Ja, fest og høytid er kanskje ikke helt dekkende for dette, men fant ikke noe skikk og bruk-underforum.
Jeg skal i begravelse (ungene også), og jeg har heldigvis svært sjelden vært i begravelser. Jeg har vært der som "gjest", eller hva jeg skal kalle det, og da har jeg bare tatt på noe anonymt og litt pyntet, denne gangen er det som pårørende, må man vel kunne si.
Antar at dette kanskje spiller en rolle for bekledningen?
Jeg vet at svart ikke er nødvendig lenger. Men jeg leser noen steder at man bør kle seg dempet og ihvertfall ikke veldig fargerike klær, mens min venninne som jobber i begravelsesbyrå sier at man fint kan ha sommerkjole og sandaler. :undrer:
Ungene er 11 (gutt, dress?) og 13 (jente).
Jeg regner med å få ulike svar på dette, men det er egentlig bare fint.
Vi var nylig i begravelse til barnas oldemor, og det var mye forskjellig å se der. Jeg hadde svart kjole, og Liv valgte også svarte klær (lånte et skjørt av meg). Mann og sønn hadde dress - dvs. sønnen hadde faktisk svart olabukse og dressjakke. Barna ellers hadde alskens farger, men mest "dempede" klær. Sommerkjole og sandaler ville ikke jeg ha valgt i en begravelse.
Jeg velger alltid noe mørkt og dempet, og ville absolutt ikke følt meg vel i sommerkjole og sandaler. Ikke ville jeg kledd barna mine i det heller. Jeg ville valgt pent, enkelt og mørkt. Dress/jakke og bukse eller ev mørk bukse og mørk skjorte med vest/genser til gutt og sort/mørk blå/grå enkel kjole/skjørt til jente.
Jeg synes andre skal velge det de føler er riktig for dem, og har lagt merke til at mange flere velger lyse eller fargerike klær nå enn for f.eks 25 år siden, jeg synes ikke det er galt, bare registrerer at tidene forandres og at jeg begynner å bli gammel og overraskende konservativ.
Svarene her overrasker meg veldig. Men jeg er ingen ekspert. Min nærmeste venninne (begravelsesagent) skrev dette til meg i dag:
"Du kan gå i hva du vil. Trenger ikke være svart. Er fint om en er velkledd og ikke shabby. Men sett litt forskjellig. Kommer litt an på været og. Er det varmt kan en fint ha sommerkjole, skjørt og sandaler."
Selv ville jeg faktisk foretrukket glade farger og pynt. Jeg er sikkert rar. Men jeg synes på absolutt ingen måte at glade farger betyr at man er glad for at noen er død. Tvert imot oppfatter jeg glade farger som tegn på at man var glad i personen som levde. Jeg ville ha oppfattet slik, men jeg antar at hele verden er uenig med meg, så jeg kommer nok ikke til å ta på meg min knallgule kjole som jeg elsker og ville brukt hvis jeg kunne bestemme helt uten påvirkning fra andre. Jeg synes sort er nitrist og bruker det uhyre sjelden. En begravelse kan selvsagt være nitrist, og den er jo alltid trist, men jeg sykes likevel ikke man trenger å ha nitriste klær.. :sparke:
Jeg tenker ikke at glade farger = glad personen er død. Mer "fokuset" på en måte, at det ikke skal være på noe annet enn historien om den døde, og de nærmeste. :vetikke:
Joda, men mormor var en fargerik og glad person. Og jeg er jo blant de nærmeste, føler jeg. Men jeg kommer likevel ikke til å gå i kanarigulkjolen min.
Jeg var akkurat i begravelse til en 80-åring, og da var jeg en av de mest fargerike, i mørkegønt skjørt. De fleste hadde svart eller mørk blå dress eller svart kjole/svart skjørt/svart jakke. Jeg velger nok svart neste gang.
Det er jo sikkert like mange meninger om dette som det finnes folk, omtrent. Nå er ikke jeg en som trekker i de mest sprelske og lyseste gladfargene til hverdags, så det koster meg lite å velge en av de svarte/mørkeblå/mørkegrønne kjolene ved en slik anledning. Det passer til meg, og får meg til å føle meg vel. Er du ikke redd for å vekke oppsikt, velger du den gule. :jupp:
Tusen takk. Og min mor og tante er tidenes mest tolerante personer som bryr seg lite om hva folk mener, så jeg er ikke redd for hva familien synes. Men jeg innrømmer gjerne at jeg bryr meg om hva "alle andre" tenker. Om de Tenker Sitt. Pussig at dette kommer fra min munn. Jeg bryr meg vanligvis lite om sånt. Bare ikke i begravelser, tydeligvis.
Jeg var i en begravelse for et halvt aars tid siden. Jeg hadde mörkeblaa kjole. Alle - virkelig ALLE - de andre hadde sorte klaer. Jeg tar aldri i verden paa meg noe annet enn sort neste gang. Jeg fölte det som om kjolen min var neongul. Dette var riktignok i Tyskland, men dog.
Jo, jeg er redd for å vekke oppsikt, så jeg skulle ønske alle andre også trakk i knallgult og sjokkrosa. :knegg: Jeg virkelig mistrives i mørke farger, særlig svart.
Ungene da? Jentungen, som faktisk er blitt høyere enn moren, men som likevel er et barn, har absolutt ingen triste kjoler.
Guttungen ble i går eier av en nydelig mellomblå dress som Filifjonkas gutt har hatt. Han kan sikkert fint bruke den.
Eg har gått i brun ullkjole i fleire gravferder. Det er då innafor. Men sommer kjole er jo så masse, eg har f eks ein mørk blå med små små kvite blomar. Den kunne eg gått i i gravferd ein varm sommerdag.
I de siste begravelsene jeg har vært i har det vært en del grått og svart ja, men også blått i hvert fall. I pappa sin hadde vi voksne mørke klær, men ungene hadde hver sin fine, hvite sommerkjole med cardigan. Vi syntes det var litt fint med lyse klær på de små midt i tristheten. Men jeg ville nok holdt meg til grått eller svart.
I tillegg: Sort er safe. Sort er aldri feil i begravelse dersom det ikke er spesifikt önsket noe annet. Hvorfor eksperimentere, liksom? Greit at man KAN ha paa seg noe annet, men naar det finnes en "aldri-feil"-lösning, er det jo helt greit aa gaa for den. (Og hvorfor tenkte jeg ikke paa det för jeg tok den mörkeblaa kjolen sist? :rolleravsegselv: )
Jeg tror slike ting er litt familieavhengig. Min familie er ikke så god på etikette, så sommerkjole for en gammel bestefar hadde vært helt fint her. I min manns familie ville det samme aldri skjedd.
Kommer an på. Svigermor ønsket eksplisitt farger i sin begravelse, og fargerikt ble det -til gangs. Passet helt fint til hennes minnedag.
Da svigerfar døde var det mer tradisjonelt mørke dempede klær. Men jentene, som da var 9 og 11, var kledd i hvitt fra topp til tå. Det funket også fint.
Jeg ser sjeldent begravelser med kun mørke klær. Farger er definitivt vanlig, men det kommer veldig an på familien.
Det virker også på meg som om det er mer sort og mørkt i byer/bynære strøk enn på bygda det flere generelt møter opp, gjerne i en litt utvidet lunsjpause.
Personlig tenker jeg at en begravelse er ikke stedet jeg ønsker å skille meg ut, eller eksperimentere med andres toleransegrense, så derfor stiller jeg i mørkt tøy. I de begravelsene jeg har vært så stiller nok 70% i mørkt tøy, resten litt ulikt. Så lenge du er relativt anstendig kledd tror jeg ingen reagerer nevneverdig.
Mørkt tøy er trygt. Uavhengig av om "alle andre" bruker sort. Om alle andre faktisk bruker sort, og du har mørk grønn, er det nok ingen som tenker over det en gang.
Guava, hva slags type fargerike klær ser du? Er det påfallende fargerikt eller bare mer faegerikt enn svart? Er en knallgul kjole normalt? Mønster? Stormønstret?
Jeg ønsker heller ikke å eksperimentere eller skille meg ut i en begravelse. Det er bare det at jeg mistrives i mørke klær og ikke eier særlig av sånt. Pluss at jeg liker farger.
Da må du jo bare veie de to ukomfy greiene opp mot hverandre: fare for å skille seg ut, eller bruke mørke klær. Om de mørke klærne aldri vil bli brukt igjen hadde jeg tatt noe jeg hadde. Ikke akkurat spaghettistraps kanskje, men en relativt neddempet kjole.
Jeg har vel egentlig sett alt mulig, men for å velge knallgult eller det mest fargerike fra Desigual ville jeg nok ha sørget for å være trygg på at dette var "ønsket" om du skjønner.
Unger i blomstret sommerkjole ville jeg tatt sjansen på nesten uansett.
Samme type klær som når jeg pynter meg ellers. :) Ja, ikke akkurat glitter og glam og giga-kløft, men det går jeg uansett ikke i. Men vanlige kjoler som jeg liker, trives i og får komplimenter for. Fordi jeg føler at jeg kler dem. Og fordi jeg synes det er så nitrist med en samling folk kun i svart. Men jeg vil likevel ikke være den eneste i knallfarger, altså.
Jeg har sorte drakter, sorte kjoler i ulike tykkelser og svarte pumps. Det ville jeg tatt på meg. Jeg hadde ikke følt meg vel i begravelse i noe annet, om ikke det kom en helt spesiell kleskode fra de pårørende. Barna hadde gått i svarte/mørke kjoler og dress/dressbukse og kortermet skjorte.
Jeg har vært i mange begravelser, og har alltid hatt på meg svarte klær. Gjerne svart bukse (liker ikke skjørt/kjoler). Men om jeg brukte skjørt/kjole, ville jeg også hatt strømpebukse/strømper på. Jeg syns det er rart med nakne ben i en begravelse.
Ungene har blitt kledt opp i det mørkeste vi har, vanligvis sort bukse og sort genser. Men der syns jeg ikke det er like viktig.
:klem: til både Hyacinth og dharma.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.