Jeg har i lengre tid tenkt tanken på å få et fadderbarn. Men de større organisasjonene har jeg følt har vært veldig uoversiktelige - dessuten ønsket jeg meg et "spesielt" barn, slik at man kunne følge barnet fremover...Uansett, en kollega tipset meg om www.faf.no, en relativt liten organisasjon som har India som virkested. Opplegget deres synes både seriøst og oversiktelig, og dette i tillegg til at man får et spesifikt barn, gjorde at jeg valgte disse. Holdningene og agendaen til organisasjonen (hvorfor de ønsker å konsentrere seg om India, og særskilt jenter) var selvsagt også en avgjørende grunn.
Så i går ettermiddag fikk jeg mail. Jeg har vært så heldig å få bli fadder til ei lita jente, på 6 år. Nå gleder jeg meg til å få startrapport osv. :)
Det som er så fint med www.faf.no, er at man også kan sende brev, gaver i forbindelse med høytid, bursdagsgaver eller lign. dersom man ønsker det. :)
Arbeidsplassen min hadde 5 fadderbarn gjennom sos barnebyer. Det var jeg som var kontaktpersonen på jobb, og jeg har bare gode erfaringer. Det er en seriøs organisasjon.
Jeg vil også slå et slag for SOS Barnebyer. Har vært å besøkt flere barnebyer og er så imponert over hva de får til.
Vi har et fadderbarn i Bangladesh, en jente på alder med gutta, og kommer til å få et til på alder med tredjemann etterhvert.
Synes det er en flott måte å støtte på, samt at det gir ungene en mulighet til å lære om hvordan andre barn i verden har det. Vi sender og får tegninger, og sender en pakke til jul og bursdag med tegnesaker etc.
Jeg støtter en barneby i Afrika gjennom SOS Barnebyer, og har bidratt økonomisk til oppbyggingen og driften av barnebyen. Når jeg får brev om hva som skjer der, blir jeg kjempeglad for at jeg er med på å gi mange barn et verdig liv og en utdanning.
Jeg har et fadderbarn i Rwanda gjennom SOS Barnebyer. Han nærmer seg 18 nå, og jeg får bilder og brev én eller to ganger i året. Har tenkt på å skaffe et barn til om en stund, ett som da vil være nærmere Lillegutt i alder, og så involvere ham litt i prosjektet.
Vi har et fadderbarn på 6 år gjennom Plan. Vi kan sende hilsner med bilder og pressanger, og får hilsner med tegninger tilbake.
Synes det er en super måte å lære barna våre om andre land og kulturer, og ikke minst at ikke alle har de materielle resursene som vi har.
Vi har to fadderbarn gjennon sos barnebyer, ei jente fra vietnam på alder med eldstemann og en gutt fra Nigeria som er litt eldre enn minstemann.
Vi får bilder, tegninger og oppdateringer på "våre" barn og ungene våre er med på prosessen.
Vi sender også pakker nedover fra tid til annen, er ikke så flink til å gjøre det fast men...
Vi er veldig fornøyd med opplegget til sos-barnebyer og har ingen erfaring med andre organisasjoner
I sos-barnebyer kan man også være barneby-fadder altså at bidraget går til hele byen istedet for et spesielt barn.
her er link til deres hjemmeside og der kan man registrere seg som giver
Vi har et fadderbarn i en SOS Barneby i den Dominikanske Republikk,
pluss et fadderbarn i Romania gjennom Verdens Barn.
Dessuten støtter vi barnelandet Rwanda hver måned gjennom Røde Kors, og i tillegg et barnehjem i Tanzania som drives av bl.a. en av jentene fra min første barselklubb på NM (www.moyomdogo.no/).
Vi er også faddere gjennom PLAN, og det til ei jente på 6 år. Vi har sendt henne gaver (som har kommet frem) og fått takkebrev og tegninger i retur.
Syns det er fint at ungene kan se og lære at andre barn ikke har det så godt som dem, så får de lære litt om verden utenfor huset og.
Jeg ønsker fadderbarn fra colombia, i og med at sønnen min er halvt colombiansk. Har ventet, fordi jeg har hatt en usikker økonomisk framtid. Men nå kommer den til å være stabil en stund framover, så nå skal jeg ta steget :)
Vi har ikke et fadderbarn, fordi jeg har vært/skal være student. Men jeg har en god venn fra Sierra Leone, som jeg kjenner fra jeg var der. Hans bror døde for noen år siden, og etterlot seg to små barn. Så jeg sender litt penger til dem av og til. Da vet jeg at alle pengene kommer fram, og at de blir brukt til barnas beste.
Jeg har også tenkt at vi skal få et fadderbarn. Nå har vi litt bedre økonomi enn før, og da synes jeg vi skal kunne avse litt. Kommer nok til å bruke enten SOS-barnebyer eller fadderordning i Kenya gjennom en lokal ildsjel. Plan har jeg hørt så mye rart om, og selv om jeg håper de er seriøse føles det ikke helt rett å bruke dem.
Jeg kjenner noen som driver veldig mye bra arbeid på Philippinene og som også har fadder-ordninger om det skulle være av interesse. Har møtt og vært hos disse menneskene og har sett hva de gjør og har dermed veldig stor tro på arbeidet deres! Vil også bli fadder bare jeg blir ferdig på skolen og får begynt å tjent litt penger.
Vi har et fadderbarn gjennom PLAN i Malawi. Sender brev og presanger, og får bilder, tegninger og brev tilbake. Det er veldig givende for begge parter, synes jeg. Jeg synes det er en flott anledning å lære barna mine om barn i verden som ikke har det like bra som dem selv, vi snakker om faddergutten og ser på bildene, finner informasjon og bilder om landet hans på nettet osv. Det er litt spesielt at han er fra Malawi, verdens nest fattigste land, kulturforskjellene er så enorme at det nesten ikke går an å forklare til mine barn. Men nettopp det gjør det enda viktigere.
Forøvrig er jeg veldig fornøyd med PLAN. Mange sier at de bruker altfor mye penger i adminstrasjonen osv, og det er sikkert sant også, men som fadder får man veldig god informasjon, oppfølging og hjelp.
Vi har Planfadderbarn og syns det virker som en veldig seriøs og fin måte å hjelpe et lite barn på andre siden av kloden på. Pengene vi sender hver måned går til lokalsamfunnet, men det føles litt mer personlig når vi får bilder av "vårt" lille barn.
Min tanke er at hvis alle bidrar litt globalt og litt lokalt så blir verden en bedre plass å være!
.jpg)
