Jeg har hatt førerkortet siden 1988. Fra 2001 til 2012 kjørte jeg mye, og ble en kløpper til å kjøre i Oslo sentrum og andre steder hvor andre synes det var litt ubehagelig å kjøre. Jeg har aldri vært noen selvsikker sjåfør, men det gikk nå bra. Jeg har dog aldri lært meg å rygge eller lukeparkere (til tross for at Juste her inne iherdig prøvde å lære meg det for noen år siden).
Nå kjører jeg lite i hverdagen, og når både mannen min og jeg skal et sted, så er det som regel han som kjører. Det har gjort at jeg har blitt mer usikker, og vegrer meg plutselig for den minste ting i trafikken.
Jeg har også lest tråder her inne om trafikksikkerhet/kjørevaner osv., som gjør at jeg plutselig er blitt usikker på om jeg har huller i kunnskapen.
Jeg har ei venninne som nå tar oppfriskningstimer hos kjørelærer, så jeg har begynt å vurdere om jeg skal gjøre det samme.
Hva tror dere? Høres det lurt ut? Eller er det bare å skjerpe seg og heller kjøre mer og bli tøffere i trafikken? Jeg kommer aldri selv til å dra ut en kveld og øve meg på rygging og lukeparkering. Det har jeg sagt i 15 år, men det bare skjer ikke.
Ta bilen og kjør ut aleine. Ikke ha med "kommentator" i bilen, det blir lett stress av det. Og så begynner du etterhvert å ta førersetet når familien skal noe sted.
Øvelse gjør mester og det er helt sant. Tut tut! :digger:
Jeg har lyst til å bestille meg lukeparkeringstimer. Dette lærte jeg aldri av kjøreskolen da jeg gikk der og har aldri hatt grunnlaget på plass for å bli god. Utover det tror jeg ikke jeg har så store huller og ser ikke helt hva jeg skulle fått ut av undervisning. Greier man seg godt i storbyer tror jeg man er rimelig oppegående, vanskelig for en kjørelærer å finne noe å ta opp hvis man ikke har noe klart fokus tenker jeg?
Jeg har ikke samsyn, så jeg har problemer med å bedømme avstander. Det gjør at jeg sikkert ikke utnytter luker i trafikken godt nok. Det er også noe jeg sikkert bør jobbe med.
Jeg har inntrykk av at du er flink å "tvinge" deg selv på trening. Denne egenskapen kan du sikkert benytte også når det gjelder bilkjøring? Evt kombinere de to, ta bilen og kjør til treningstimene så slår du to fluer i én smekk.
Det er ikke slik at jeg ikke kjører alene, altså. Det gjør jeg ofte. Men jeg liker å ha med "kommentator". Føler at det er greit med en "sanity check" når jeg begynner å stresse.
Å lære seg lukeparkering alene kan jo være bittelitt vanskelig, så om det var noe jeg virkelig trengte så hadde jeg nok bestilt et par oppfriskningstimer. Jeg kan ikke lenger gire, så om vi plutselig skulle skaffe oss girbil tar nok jeg noen oppfriskningstimer på akkurat det. Greit å ikke legge til seg noen uvaner, tenker jeg.
Selv jeg som er en erfaren sjåfør merker at jeg kan bli mer nervøs/stressa/uoppmerksom med å ha noen i passasjersetet. Kommer selvsagt an på hvilken person som sitter der også, men jeg merker at jeg kjører aller mest avslappet når jeg er helt aleine i bilen.
Derfor jeg mener at du skal ut i trafikken på øvingstimer helt aleine.
Oslo sentrum prøvekjørte jeg forresten først på en søndag for å bli litt kjent med gatenettet før jeg tok turen inn på en hverdag. Selv om jeg var godt kjent som gående og kollektivbruker fra før.
Jeg så det andre innlegget ditt nå. Det kan jo være verdt et forsøk, men jeg hadde gjort litt research før valg av kjørelærer, det er viktig at han kan håndtere det med samsynsproblematikken på en fornuftig måte. Det er ikke sikkert du kan utnytte alle luker max heller, det kan være du trenger litt mer margin når du ikke har dybdesynet helt på plass.
Lukeparkering kan man dessuten fint greie seg uten. Jeg har aldri vært noen kløpper på det. Men det ble mye lettere når jeg fikk automatgir, av en eller annen grunn. Nå tar jeg lett en lukeparkeringsplass, i motsetning til før da jeg kjørte videre for å finne "et større sted" å parkere.
Jeg føler at det er veldig vanskelig å parkere noe som helst sted, siden jeg ikke kan lukeparkere. Så det er virkelig noe jeg ønsker å lære. Og jeg får panikk ved tanken på å bli beordret til å ryggeparkere, for det har jeg aldri lært. Jeg fikk det på oppkjøringen, men mislyktes helt. Men sensor bare lo av meg og sa at det var noe jeg heller kunne øve på selv, men det ble aldri gjort.
Ja, jeg vet bare om et par steder i byen hvor man IKKE trenger å lukeparkere. Det er ved festningen og en liten parkeringsplass ved Birkelunden. Er det noen flere steder?
Trondheim og Oslo kan ikke sammenlignes. I Trondheim er det mange flere muligheter til "vanlig" parkering enn i Oslo. Jeg tror det er derfor kjørelæreren min brukte ca. to minutter på lukeparkering. Det var unødvendig i Trondheim. Jeg lærte ikke å følge skilt heller. I Trondheim på den tiden fokuserte kjørelærerne på at man skulle VITE hvilken vei man skulle kjøre og hvilken fil man skulle ligge hvis man skulle dig og dit.
Jeg er enig i at man er henvist til parkeringshus i Oslo dersom man ikke vil lukeparkere. :knegg: Trondheim er enklere. Der har man et par store parkeringsplasser i det minste. Men når byen er full som den ofte er, er det lukeplassene som står igjen. Merkelig nok. :knegg: Men Oslo er en rimelig grei by å kjøre i tross alt.
Men seriøst - vite hvor man skulle? :knegg: Hvordan man plasserer seg på veien når man skal av et sted er ikke irrelevant i Oslo heller da. Det beste er jo å ligge feilplassert i de store rundkjøringene på kontinentet og ende med å måtte kjøre en ekstra runde fordi man ikke kommer seg ut der man skal. :p
Man kan alltids si at det bare er å skjerpe seg, men det hjelper jo fint lite når man ikke gjør det likevel. Jeg synes det høres lurt ut å ta noen timer for å bli tryggere og for å få noen kvalifiserte tilbakemeldinger. Det viktige må vel være at du blir bedre på det, og ikke hvordan du blir det.
Personlig ville jeg fått mer utav å øvelseskjøre med meg selv tror jeg, enn at noen skulle tjate på meg. Kom an på hvor usikker jeg var på egne ferdigheter. Lukeparkering kan du øve på med markører på bakken (pinner/plastremser/noe slikt)
Men det er klart, hvis du er overbevist om at du ikke kommer deg ut alene, og mens du faktisk kommer deg ut hvis du betaler 1000,- timen eller hva det er for å kjøre med kjørelærer er det som må til da :vetikke:
Parkeringsplassen ved Saga/Klingenberg, parkeringsplassen bak rådhuset (den runde), flere steder på Grunerløkka ("byen" er jo stor), ved Frognerparken, etc. Flere av dem.
Jeg synes det er lettere å lukeparkere nå som jeg har bil med ryggekamera :jupp:
Jeg ville brutt 15 års uvane og begynt å trene med en venn eller mann eller hva som helst, og bare øvd og øvd på lukeparkering (finn en tom plass feks på et kjøpesenter etter stengetid, og ta med to bruskasser eller noe sånt som kan markere bil foran og bak "luken"). Og så når det sitter, så ville jeg brukt 5 * kjørelærertimepris og kjøpt noe gøy eller fint i stedet.
Jeg tror det er poengløst å øve rygging og lukeparkering på nattetid, all den tid det er stresset med å ha biler rundt meg som gjør at jeg ikke får det til. Det er for øvrig feil å si at jeg ikke kan lukeparkere, jeg kunne det en stund, men jeg klarer ikke å tenke når jeg sperrer trafikken, så det var så få ganger jeg fikk praktisert det i fred og ro.
Mannen min kan lukeparkere, men han kan ikke hjelpe meg, sier han, for han bare gjør det på gefühlen og kan ikke beskrive teknikken.
Hmmm, jeg vet ikke, jeg. Det er jo snakk om mye penger, men samtidig så tenker jeg at det kan være greit at en profesjonell bedømmer kjøringa mi litt. Er den grei? Helt ræva? Jeg synes det er veldig vanskelig å bedømme meg selv. Jeg vet bare at jeg er en som ikke tar sjanser. Jeg kjører ikke fort, snakker ikke i mobilen eller andre ting, men det betyr jo ikke at jeg ikke gjør ting som er suboptimale. For det gjør jeg helt sikkert, men uten å vite det selv.
Når det kommer til parkering og rygging, så tenker jeg egentlig at det ikke er så viktig. Det er dumt å rygge på andre biler, men trafikkfarlig er det sjelden.
Filskifter, derimot, synes jeg det er viktig å føle seg sikker på.
Dette er essensen, tenker jeg. Kanskje du må øve på å ikke la deg stresse opp selv om andre må vente fordi bilen din er i veien en liten stund?
Hva tenker du selv som sjåfør hvis du blir stående og vente mens biler foran deg parkerer eller gjør noe annet som hindrer trafikkflyten en liten stund?
Det er jo helt normalt at dette skjer, tenker jeg. De får bare vente litt, det er ikke snakk om timesvis heller.
Et problem ved å lære lukeparkering med en kjørelærer at man da som regel bruker kjørelærerens bil, og da blir det litt annerledes med din egen bil. Selv kan/tør jeg kun lukeparkere med min egen bil (men det er til gjengjeld helt ok). Jeg ville også kjørt rundt og øvd på vanskelige situasjoner uten publikum. Og sperret trafikken hvis det var det jeg måtte øve på.
Det første som slår meg er at du må ut å kjøre. Masse. Bli trygg på deg selv bak rattet, og øv på de tingene du synes er vanskelig.
Hvordan du skal gjøre dette er helt opp til deg. Oppfriskningstimer er sikkert en fin ting, men det koster.
Er mannen din en god sjåfør og lærer? Om han er, så tar du med deg han og ber han lære deg. Om jeg hadde vært i din situasjon, så hadde mannen min vært den jeg hadde tatt med. Han er en god sjåfør, og han kan å lære bort, uten å bli masete.
I tillegg til dette så må du også ut å kjøre alene. Sett deg selv i den situasjonen at du bare må få det til. Learning by doing.
Jeg ville gjort det om ingen andre kan lære deg å lukeparkere. Jeg er enig i at man må kunne det i Oslo. Mannen min lærte meg det. Det er ingen stor kunst, og så må man bare øve. Store luker først.
Hvis du vil øve på lukeparkering, så gjør det på Vålerenga. Der er det såpass lite trafikk at du får fred og ro til å komme deg på plass. Og trangt nok om parkeringsplassene til at du får øvelse.
Lukeparkering er en helt egen teknikk, og krever bare nok øvelse. Jeg har bodd på Vålerenga, og er ganske god på det.
Altså, du må kunne rygge. Det er en trafikksikkerhetssak. Det er førstepri. Hvis du ikke klarer å lære deg det selv, må du ta den kostnaden med lærer, tenker jeg.
Å ikke kunne lukeparkere, er en skikkelig ulempe i Oslo, men det går tross alt bare ut over deg selv; da må du betale for dyre plasser i hus i stedet. Men rygging skal man være trygg på.
Dette er en sånn greie jeg ikke hadde giddet å bruke penger på, men det er kanskje enkelt for meg å si som ikke syns det er noe problem å bare ta seg en kjøretur for å gjøre det.
Og så syns jeg du bør kjøre mer jevnlig da, dersom du blir usikker og vegrer deg i trafikken fordi du kjører for lite er det kanskje lurt om dere gjør det til en vane at du kjører når dere skal noe sammen også?
Sikkert enkelt for meg å si da, her er det nemlig jeg som kjører, og sånn har det alltid vært. Jeg trives rett og slett ikke som passasjer, og har heldigvis en mann som syns det er godt å slippe å kjøre når han ikke må, men hadde han trengt det for å ikke bli usikker hadde han selvfølgelig sluppet til.
Lukeparkering skjønner jeg at det går an å klare seg uten, men hvordan går det an å ikke kunne rygge? Du må da oppleve situasjoner der det er nødvendig?
Rygging er ikke noe vanskelig å lære selv, det er egentlig bare å gjøre det mange nok ganger. Rygg litt rundt på en parkeringsplass. Men jeg er også litt forundret over at du greier deg uten? Jeg har jo vr hos deg, og man man kommer vel ikke ut med bilen uten å rygge?
Lukeparkering er sånn jeg hadde brukt én kjøretime på, fordi det er så mange lure triks som er relativt universelle. De syns jeg det er vanskeligere å huske på selv, men jeg fikk skikkelig god teken på det da jeg tok lappen, både på egen bil, og på kjærelærerbilen. Det er liksom en metode, og så snart du har fått den forklart, øvd et par ganger så kan du fortsette å øve selv.
Filskifte er jo også viktig å kunne, ved siden av å rygge, men der er det kanskje mer en mental sperre fordi det er skummelt? Det er det for meg i allefall. Jeg liker ikke å ligge i venstre fil, og syns det er stress å kjøre på fra påkjøringsfeltet. Men man må jo bare gjøre det.
Jeg hater også filskifte og påkjøringsfelt, og burde tatt noen timer på det tror jeg. Da jeg tok lappen var det som regel full vikeplikt når man skulle inn på motorvei.
Hvis du mot formodning skal øve på å lukeparkere er det lurt å velge seg en parkeringsplass mot et butikkvindu/glassvindu slik at du kan speile bilen og se når du er nær de andre bilene. Ellers lærte jeg et veldig enkelt knep for lukeparkering (men kan hende du har hørt det før); kjør bilen din opp på siden så nærme den fremste bilen som mulig og stopp når streken mellom fordøren og bakdøren din er på linje med hekken til denne bilen. Da vrir du rattet og rygger skrått inn i luka di så langt bak mot fortauet du kommer før du vrir på rattet til den andre siden mens du fortsetter å rygge så langt bak du kommer mot bilen bak. Deretter er det bare å benke opp bilen ved å kjøre/svinge litt frem og tilbake.
Fant denne tegningen:
..men som sagt vet du nok dette allerede.
Dersom du vet at du ikke kommer til å øve på dette selv hadde jeg tatt en kjøretime eller to, men passet på å holde det vedlike etterpå. Slik jeg kjenner deg tror jeg egentlig at du kan dette veldig godt allerede, og at du bare må øve på å hevde din rett i trafikken og puste med magen selv om det kommer biler rundt. De fleste klarer å vente litt på at bilen foran skal parkere (og de som ikke klarer det har kanskje ikke så mye i trafikken å gjøre og det er ikke ditt problem).
Jeg var markør da mamma skulle lære seg å kjøre bil, lillebroren min og jeg sto stille og mamma rygget. Mange ganger på en stor parkeringsplass rett ved der vi bodde. Hun ble en kløpper til å rygge og å lukeparkere.
Nå kjører hun ikke så mye bil lenger og jeg merker at hun er usikker.
Jeg kjører mye, også med Far som passasjer selv om jeg egentlig liker å sitte på.
Øvelse gjør mester.
Etter at jeg, som relativ fersk sjåfør, opplevde at et tre hoppet ut fra plassen sin og bulket sida på bilen min da jeg skulle rygge inn på en parkeringsplass ( :sparke: ), så tok min far meg med på et øde industriområde, en solblank søndag uten trafikk. Der satte vi opp to store pappesker, og så øvde jeg noen timer på rygging og lukeparkering. Etter det ble jeg en racer på begge deler, og fikk i årene etter følgende anerkjennende komplimenter fra min gamle, konservative, far: "du rygger-/parkerer-/kjører som en mann!" :nemlig:
:knegg:
Men seriøst, jeg kan virkelig anbefale det - finn et stille, utrafikkert sted, sett opp pappesker og øv, det er ikke så mye som skal til før det sitter. Og det må vedlikeholdes. Da jeg bodde relativt sentralt i Oslo, kunne jeg lukeparkere hvor det måtte være. Etter å ha flytta ut av byen, trenger jeg nesten aldri lukeparkere lenger, og jeg merker jeg knøler noe aldeles pinlig når det må til.
Du trenger selvtillit og trygghet mer enn kjøretimer, tror jeg.
Men hvis du tenker at timer med kjørelærer kan gi deg det, så er jo kjøretimer supert.
Jeg ville anbefalt mengdetrening, altså mye kjøring, og "detalj-trening" på parkeringsplass.
Jeg bare ser for meg at en kjørelærer blir litt som en PT. Du føler deg underlegen. Og det er jo sjelden en god måte å jobbe opp selvtillit på.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
