Kirsebær sa for 9år siden:

Fantastisk overskrift. :stolt: :knegg:

Vi har fått oss slike kjempehyggelige, koselige naboer, som kommer over med kake, snop, grillrester, matrester, som mer enn gjerne hjelper til hvis det er noe de ser vi knoter med ute.
De har sagt at der de bodde før de kom til nabohuset, var det slik at naboer var som brødre og søstre, og de må man jo selvsagt ta vare på. :jupp:

I går var de ute og fisket og kom hjem med tusen millioner kilo fersk makrell til oss.

Jeg er kjempehyggelig og sosial og snill og slikt, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gjengjelde dette. Vi baker aldri, fisker bare for kos (vi får aldri fisk), når vi lager mat lager vi stort sett akkurat nok, og alt slikt. Vi er vant med naboer vi hilser på, og thats it. Jeg kan ikke grunnreglene til et slikt naboskap, rett og slett.

Skal jeg begynne å bake og lage mat til dem? Skal jeg be de over? Skal jeg bare takke og være glad?
Jeg kan fint takke og være glad, jeg har ikke sånn kjempebehov for å gjengjelde hyggelige gester i seg selv, men hvis de føler at jeg avviser dem ved å ikke gjøre det de gjør, så blir det jo helt feil.

Señora sa for 9år siden:

:knegg: Jeg føler meg rådvill. Hjelp, hadde jeg tenkt.

Filifjonka sa for 9år siden:

Det hadde jeg nesten syntes var bittelitt vanskelig og too much, tror jeg - men jeg har aldri ønsket meg at naboer skal være som brødre og søstre heller. :)
Syns definitivt ikke du trenger å begynne å bake og lage mat til dem, eller fiske, men be dem over på kaffe eller middag er jo hyggelig.

Inagh sa for 9år siden:

Jeg hadde fått angst og tenkt hjelp! :skremt:

Veldig hjelpsomt svar, dømt ut fra at jeg bor i rekkehus og sier "hei" til naboene vegg i vegg om vi tilfeldigvis sees, men ikke føler for å bli nærmere kjent. :knegg:

Darth sa for 9år siden:

Jeg syns du kan bare takke og være glad, du trenger ikke å gjøre gjengjeld. Jeg tipper aktiviteten demper seg dersom du ikke holder liv i den ved å kaste deg over kjøkken, grill og fiskeutstyr. Inviter dem inn på kaffe en gang i blant når de kommer med noe, det holder.

Kirsebær sa for 9år siden:

Det føles veldig unaturlig å be de over, men det er kanskje det som er det riktige å gjøre. :gruble:

Jeg vil jo at de skal trives og tenke at de har kommet til et bra sted, men dette er liksom forbi min komfortsone. :knegg:

Fintdethei! sa for 9år siden:

Gi matrester til naboen, altså?

Bokormen sa for 9år siden:

Hoho, vi hadde en gang en slik nabo. Minus kakene og hjelpen. Hun kunne lukte at vi listet oss ut på terassen, da hang hun over leveggen og skravlet. Og stadig nevnte hun hvor mye moro de hadde hatt med de vi kjøpte huset av, de hadde alltid vært masse sammen, grillet og hatt spillekvelder og vært sammen flere kvelder i uka. (:skremt:) Åååååja, det var sikkert hyggelig... ble vår faste respons. :o

Kirsebær sa for 9år siden:

Ja, ikke en halvspist kotelett, altså. :knegg:
Men de lager tydeligvis alltid masse mat. Fantastisk god mat også.

Isolde sa for 9år siden:

Svigermor er en sånn som baker, sylter, safter osv og deler til alle. Både naboer og min familie. Hun forventer ingen ting tilbake. Tror heller ikke hun forstår at ikke alle blir luke glad, eller at ikke alle liker det hun deler ut. Men hun forventer ikke noe tilbake.

Kirsebær sa for 9år siden:

Vi både liker og blir glad, vi begynner bare å syns det er litt kleint. Fordi vi føler at vi selv framstår som kalde, utrivelige mennesker som ikke helt klarer å leve opp til deres gavmildhet eller noe.
Vi prater med dem og er hyggelige og skryter av de flinke ungene deres da. :knegg: Det er jo noe.

Katta sa for 9år siden:

Er de norske? Vi hadde sånne naboer en gang, det var flyktninger fra Vietnam. Det var litt vanskelig for mamma å forholde seg til husker jeg, fordi det var hyggeli, men la føringer for en form for naboskap vi slett ikke var vant til. Jeg tenker du bare takker og er hyggelig. Og kanskje tar opp nettopp dette med dem at du ikke kan gjøre tilsvarende i retur. Be nye naboer over er uansett hyggelig.

Kirsebær sa for 9år siden:

De er krigsflyktninger fra Syria. Så kulturforskjellene er ganske store. Men de er overraskende tilpasningsvillige og raske til å se forskjellene og prate om dem.

Harriet Vane sa for 9år siden:

Jeg er norsk og forer på naboene våre hele tiden. De får kakerester, middagsrester og blomsterløk. De tar posten vår, passer huset og vanner.
Vi har et vennlig halvdistansert forhold, de er mye mye eldre enn oss og vi vet at de (særlig hun) ikke orker å lage seg mat alltid. Jeg forventer ingen retur, vi har funnet vår balanse. Jeg vil absolutt ikke ha det sånn at vi går inn og uthus hverandre, men vi slår av en prat i hagen, byr på en kaffekopp om vi alle har jobbet ute hele dagen og sånn.

Jeg ville ha bedt på kaffe og vafler, eller noe sånt, evt en middag en gang, og prøvd å holde en passe distansert vennlig nabolagsomgang.

Filifjonka sa for 9år siden:

Jeg ville absolutt invitert en vennligsinnet flyktningfamile på kaffe i det minste.

Pebbles sa for 9år siden:

Jeg ville bedt dem over på en kopp kaffe en gang i blant (benytte anledningen når man har kakerester etter en bursdag f.eks.) og ellers kanskje stukket innom med påskeliljer til påske og en boks pepperkaker til jul, eller noe. Jeg ville altså benyttet en anledning i ny og ne til å gi oppmerksomhet og gjengjelde vennligheten, men ikke lagt meg på samme nivå.

Jeg tenker at dere aldri vil bli sett på som uvennlige eller noe så lenge dere tar dere tid til et smil og en prat. :nikker:

(Naboen vår ble stresset over at hun hadde kommet innom for å låne sukker to ganger og vi enda ikke hadde vært over for å låne noe av dem - heeelt ubalansert! :knegg: )

Pebbles sa for 9år siden:

Også kjenner jeg at jeg blir nysgjerrig på hvorfor sosialt uredde og svært omgjengelige Kirsebær (som jeg oppfatter deg gjennom nettet) synes det er "veldig unaturlig" å be dem over på en kopp kaffe? Er det noen jeg kan se for meg invitere hvem som helst når som helst, så må det jo være deg!

~TM~ sa for 9år siden:

:ja: Noe som jeg synes er hyggelig er å lage en stor porsjon vaffelrøre som stekes ute. Da kan naboer og nabounger komme bortom og voksne som vil kan sette seg og få en kopp kaffe også.

Albertine sa for 9år siden:

Så herlig at de er så kontaktsøkende! Dette er en familie som sannsynligvis vil bli godt integrert i det norske samfunn etterhvert, for de følger de rådene de sikkert har fått ved ankomst til landet; å ta kontakt med mennesker i lokalsamfunnet for å lære språket og kulturen i Norge. De forventer nok ikke at du gjør det samme som dem med mat og sånt, men de vil nok være svært takknemlige om du inviterer dem over innimellom og spør dem om hverdagen deres og om de trenger hjelp til å forstå oss rare nordmenn. Ikke vær redd, tenk så mye du kan lære om dem og den kulturen de kommer fra! Og maten... :nam:

Zulu sa for 9år siden:

Dette ville jeg gjort.

Og dette.

Også ville jeg generelt strukket meg lengre utenfor komfortsonen og tatt mer initiativ overfor en flyktningfamilie, eller andre jeg hadde inntrykk av hadde lite nettverk.

him sa for 9år siden:

Får litt dårlig samvittighet - jeg kan være litt slik som naboene dine ... Jeg skjønner at det kan føles kleint for mottakeren altså. Til gjengjeld kan jeg være skikkelig dårlig på å være hyggelig med folk jeg burde være hyggelig med ... så både for mye og for lite - i samme person! :humre:

Matilda sa for 9år siden:

W

Jepp. Sånn omtrent er det i området jeg har vokst opp også, samme sted som jeg bor nå. Man deler når man har noe til overs, låner utstyr av hverandre, tar inn post og forer katt og låner en kopp sukker nå og da. Man er ikke omgangsvenner, kontakta strekker seg til en prat over hagegjerdet eller i høyden en kopp kaffe. Den nærmeste naboen har kanskje nøkkel sånn i tilfelle noe skjer. Femtenåringen til naboen kommer innom og låner en fastnøkkel, naboen til foreldrene mine på andre siden av feltet ringer når bikkja mi har stikki av dit (igjen), jeg sender en salat eller noen redikker over gjerdet til femtenåringens mormor, vi har stående tilbud om å låne kano, bytter konfekt mot blomst til jul og sånt noe. Ingen er noengang inne hos hverandre. Jeg elsker det. Det er trygt og hyggelig uten å være påtrengende.

Dine naboer hørtes litt vel ivrige ut, Kirsebær, jeg hadde sikkert bare fortsatt i samme spor. Vær hyggelig og hold dem så nære som det føles naturlig for dere, men ikke føl på noen forpliktelse. Det skal ikke være stress og jobb med en sånn relasjon, tenker nå jeg, man deler av overskuddet.

Kirsebær sa for 9år siden:

Jeg er svært imøtekommende og sosial, og innlemmer alle i min verden, men jeg liker ikke å ha folk hjemme hos meg. :flau: Sånn helt seriøst, så gruer jeg meg i flere dager før familien min skal komme på kaffe, eller ei venninne sier hun skal stikke innom.
Jeg eier ikke det hus og hjem-genet, så jeg tror det er derfor. Til og med håndverkeren som var innom la merke til at det var et upersonlig hjem, og hadde frekkheten til å nevne det også. Mine foreldre og søstre er helt supre på det der "gjøre et hus om til et hjem", mens jeg bare vil ha en seng og et tak, og klarer ikke se hva som mangler eller hvordan det kan bli hyggelig her, liksom.

:sukk:

Ja, det var lurt. Jeg elsker sånn uhøytidelig, vaffelprat ute. Vi må bare få et par dager til med sommer nå, så skal jeg gjøre det, tror jeg. :jupp: (Trøndersommeren hittill i år har ikke akkurat oppmuntret til uteaktivitet og utespising. :mumle: )

Matilda sa for 9år siden:

Og så dette. Det er bra å ha et nettverk, og om man kan være det for noen som har tynt nettverk fra før, så er jo det strålende! Det betyr jo ikke at man skal ses hele tida eller legge opp til noen voldsomme greier. Fem minutter her og ti minutter der en gang i blant gjør mye.

polarjenta sa for 9år siden:

Jeg hadde vel fått angst og vært like rådvill som du. Men når det er sagt så tror jeg det hadde vært enklere om det var en flyktningefamilie, så jeg ville nok invitert på kaffe og vafler en dag, og tatt det fra der.

Filifjonka sa for 9år siden:

Kaffe i hagen eller på terrassen kan kanskje funke? Ellers så har jeg vært hjemme hos ganske mange flyktningfamilier, de kan ofte ha det ganske upersonlig hjemme selv, så det er absolutt ikke de jeg ville hatt mest prestasjonsangst for sånn interiørmessig. :)

Retz sa for 9år siden:

Umiddelbar reaksjon: Rosemary's Baby.

Pebbles sa for 9år siden:

Det er jo bare vi nordmenn som tenker at vi må ha det så koselig hjemme! Så naboene dine vil helt sikkert ikke henge seg opp i akkurat det.

Men å invitere hjem til seg er jo slett ikke nødvendig - en kaffe på terrassen om været tillater det, smil og prat over gjerdet eller stikke over med pose Twist eller noe lavterskel gjør samme nytten - da viser du vennlighet og oppmerksomhet på en måte som er lavstress for deg selv også. :nikker:

Kirsebær sa for 9år siden:

Vi prater med dem og henger ute forran huset når vi treffes og slikt, altså. Vi har gitt to av barna sykler, ungene der pleier å komme å hoppe på trampolina vår, og vi holder dem informert om praktiske saker i forhold til velforening og ting som skjer. De låner gressklipperen ... Vi har et typisk "vanlig" naboforhold på det viset. Så vi er ikke helt avvisende og redd dem og slikt. :knegg:

Veldig hyggelige, trivelige, interessante folk som bare er hakket mer hyggelig enn oss igjen. :knegg:

Jeg er veldig glad og litt imponert over ønsket deres om å ha et godt og nært norskt nettverk. De har et forholdsvis greit nettverk fra før, da de både har slekt og venner i byen her. Og i og med at de er praktiserende muslimer har de et greit nettverk i forhold til religionen sin også. Mannen der var den eneste i familien som snakket engelsk da de kom rundt påsketider. Ungene har snappet opp norsk fortere enn svosj, og nå begynner mannen også å prøve seg på en del norske ord og vendinger. Mor i huset er ikke så veldg på banen enda, men nå hilser hun og smiler til både meg og mannen min i hvertfall, så det går framover det også. Jeg tipper at de kanskje ikke er så vant til at kvinner skal snakke med fremmede menn og slikt? Men altså de tilpasser seg veldig, og prater omforskjellene de legger merke til.

Vi har pratet mye om at jeg er dame og likevel kan jeg skifte dekk og drikke øl med den andre naboen, foreksempel. :knegg:

millact sa for 9år siden:

Jeg tenker at kaffe og vafler ute i hagen eller på terrassen kan funke fint sånn i første omgang. Uformelt, men hyggelig.

Nå leste jeg siste innlegget ditt og ser jo at dere gjør ting for dem også. Det trenger ikke være likt synes jeg, det ville jeg ikke tenkt på.

Kirsebær sa for 9år siden:

Jeg tror det føles "skjevt" fordi de til stadighet gir oss noe, mens vi bare gir dem informasjon og naboprat, på et vis.

Men ja, vafler ute på terrassen, eller en kaffekopp neste gang det passer sånn er sikkert greit.
Alle er enige i at jeg ikke trenger å begynne å bake til dem eller gi dem resten av sushien min, eller be de over når vi har familieselskap. :nemlig:

Pebbles sa for 9år siden:

Nåh, den halve brunostbrødskiva som blir igjen etter frokosten kan du nå unne dem, synes jeg. :nemlig:

Ine sa for 9år siden:

Jeg synes det høres ut som dere er ganske hyggelige også, jeg!

IOA sa for 9år siden:

Helt ærlig, bare ved å gi dem informasjon og naboprat, og være noen norske de kan forholde seg til, tror jeg dere gir dem masse. De kan lære mye av dere om hvordan ting er i Norge, bare gjennom helt normalt kontakt. Nå vet jeg ikke hvor stort "norsk" nettverk de har fra før, men de som kommer fra et annet land og en annen kultur er det mye læring i å bare vite hvordan dere har det, og hvordan dere gjør ting. Når man kommer helt ny til et land er det sikkert også hyggelig å føle seg til nytte og føle at man kan gjøre noe hyggelig for noen helt fra starten, uten å måtte kunne så mye norsk. Så jeg ville invitert på kaffe og vafler, tatt tiden til litt prat innimellom og tenkt at det var greit.

him sa for 9år siden:

Trixie sa for 9år siden:

Som de andre, kaffe og vafler ute en dag det passer.
jJg er heller ikke så glad i å ha folk hjemme, så det skjønner jeg godt.

Robyn sa for 9år siden:

Du skal ikke se bort ifra at dere gjør såpass mye at de faktisk selv sitter med en følelse at de bare gjør gjengjeld. :jupp:

Fortsett som dere gjør og gjør det som føles naturlig. Det er bare dumt å presse forholdet inn i en form som ikke passer dere.

Pebbles sa for 9år siden:

Jeg tenker at de er superheldige som har selveste bæret som nabo! :nikker: :hjerter:

Candy Darling sa for 9år siden:

Endelig fant jeg ut hvem Pebbles var, for min del. :knegg:

Jeg tenker også at det er viktig å ikke eskalere det til et nivå du ikke har lyst å opprettholde. Sykler og tilgang til trampoline er generøse gaver.

Filifjonka sa for 9år siden:

Enig!

Pebbles sa for 9år siden:

Artig å være omspunnet av mystikkens skjær et par dager. :humre: Det skjer ikke ofte!

Lykken sa for 9år siden:

Er ikke mat og kaker en måte å si takk på? For sykler, trampolinebruk, sosial omgang. Mine svigers fikk kontakt med nyinnflyttet og nyankommet familie fra Pakistan og de kommer stadig med mat, kaker og matvarer fra butikken mannen jobber i, svigers har tatt inn ungene deres fra første stund og hjelper datteren med lekser på fast basis.

him sa for 9år siden:

m^2 sa for 9år siden:

Kunne du tatt dem/ungene med på noe dere gjør som er litt sånn erkenorsk da, samtidig som det er koselig å ha dem med? Aketur, eller matpakketur til fots, eller grilling på bål elns? En tur på biblioteket? Krabbefisking fra brygga? gå en tur? Dingle fra trærne i den lokale "hemmelige" skogkrullen?

Altså hvis du har lyst til å være sosial med dem.

amo sa for 9år siden:

Vi har også kjempesnille naboer og et veldig trivelig nabolag. Jeg er heller ingen baker imotsetning til de andre. Vi hjelper hverandre med tilstelninger, klipper pleier og vanner blomster, mater katter , kjører hverandre på fest og satser på at det jevner seg ut iløpet av en tiårs periode. :knegg: noen av naboene har bodd sammen med oss i 28 år så vi kjenner hverandre godt at i store feiringer inviterer vi hverandre. Herlig og veldig fornøyd med andre ord, og en av grunnene til at vi bor her vi bor.

Chablis sa for 9år siden:

Vi har også sånn naboer, vi inviterer de over engang i blant til kveldsmat, kaffe eller sosialt samvær.

Polyanna sa for 9år siden:

Vafler på terrassen/balkongen/hagen/lekeplassen er en fin lavterskelsinvitasjon!

guttemamma sa for 9år siden:

Jeg har blitt godt kjent med en familie fra et afrikansk land.

Barna er jevngamle og de kjører ikke bil. Vi gav beskjed om at gutten selvsagt kunne sitte på med oss til fotballkamper og selskap, men at det var deres ansvar å ringe å spørre hver gang. (Ikke alltid han kan).

I tillegg vet jeg de synes det er fantastisk å ha noen å ringe til å spørre hva vanskelige ord betyr. Når de skulle på fotballcup så er det faktisk ikke alle som vet hva sovepose er (å ja soveteppet skal vi ta med).
Badehette? (Å ja badehatten, vi kan ikke svømme i bare håret), hva betyr toalettsaker?

De er trygge på oss og vet vi hjelper dem med informasjon. Hun baker og kommer med mat til oss.
De tør prøve seg på norsk, det er viktig for de fleste og kanskje det beste du kan hjelpe utenlandske med: norskøving og informasjon om ting som for oss nordmenn er selvsagt.

Jeg synes også det blir rart å invitere de hjem pga vanskelig å føre lange samtaler pga språk. Men vi inviterte dem og et par andre naboer på grilling i hagen.

I tillegg har de sagt at det å ha et kjent ansikt å stå ved siden av på fotballkamper er fantastisk. De føler litt tilhørighet, har noen å hilse på og føler det er lettere å hilse på andre foreldre.

Jeg tror ikke du skal tenke på å gi så mye materielle ting og mat osv tilbake. Kanskje en blomst på bursdagen, evt finn ut når de feirer ting og stikk innom i døren med en kake!