Vi står fortsatt og veier frem og tilbake om det er dvergschnauzer er havanais som er riktige hunden for vår del.
Og jeg blir sprø av å gå slik å gruble, så jeg må få tatt en avgjørelse, og bare legge vekk det ene alternativet.
Har dere hundefolk noen synspunkter på dette?
Felles for begge typen hunder er at de røyter lite/ingenting, men må nappes/klippes. De ansees som "allergivennlige" om man kan kalle noen hunder det. De er smarte, sosiale hunder, som både kan gå småturer og være fornøyd, eller være med på fjellet på dagsturer om man ønsker det. Noe mental trening må påregnes.
Familiehunder som trives best sammen med flokken sin.
Her kommer litt om hver rase. Dette er ting jeg har lest, så mulig noen av opplysningene er typiske bokfakta, og ikke stemmer overens med virkeligheten.
DvergSchnauzer: (DS)
DS er som en stor hund i en liten kropp. Psyken og reaksjonsmønster er som hos store hunder. I Midtnorge er det et stort miljø for DS, altså mye kunnskap samlet i umiddelbar nærhet. Det er en sterk klubb, med mye tilbud om kurs, foredrag og sosiale happenings om man har beov for det. Eller da bare rett og slett en base av kunnskap som er kjekt å ha til disp om man er førstegangs hundeeier. Det er flere oppdrettere å velge mellom i midtnorge, og man vil kunne besøke/se hundene før man både skal kjøpe og før man skal ha med seg en valp hjem.
Hunden er tøffere og kulere enn andre småhunder, på et vis. Både i lynne og utseende. Litt mer storhundfølelse over dem, og ikke noen jålehund. Krever litt mer av den mentale treningen, og krever en stødigere leder. Sta og sterk i viljen. De kan være litt bjeffete, de har gjerne behov for å bruke stemmen sin mer. Dette kan i noen tilfeller trenes bort.
Pelsen er striere. Litt sånn stålull.
Kan fint trenes opp til å være hjemme alene en hel arbeidsdag, selv om de selvsagt helst bør slippe akkurat det.
Mankehøyde: 33 til 36 cm høy og veier 5,0 til 8,2 kg
Bichon Havanais: (BH)
Ingen oppdretter i midt-norge så vidt jeg har klart å lese meg til. Vi må altså kjøpe av oppdretter som er ganske langt unna oss, noe som gjør at vi mest sannsynlig ikke får besøkt valpen før vi kan ta den med oss hjem, og får ikke besøkt flere oppdrettere for å sjekke at de har et bra hundehold, osv. Men vi kan jo ha kontakt med flere pr mail og tlf. Ikke noe stort miljø for den type hund i nærheten, men vil jo tro at kunnskap om småhunder generelt også gjelder denne typen. Og småhundekunnskap er det mye av i trondheimsområdet.
Søt, attraktiv og myk i linjene.
Myk pels som er god å kose med, og om man ikke klipper den har den laaangt hår som må settes opp i spenner og dilles med. Vi skal ikke bruke hunden i utstilling, og kommer til å holde den forholdsvis kortklipt.
Veldig lojal, og svært lettlært, ansees som klok og tilpasningsdyktig, og mer hengiven enn DS. Litt misforstått rase, fordi den er liten og ser så nusselig ut, men er egentlig tøffere og mer livlig enn andre småhunder. Bjeffer mindre enn DS. Men kan bli i overkant beskyttende over hjemmet/flokken sin hvis man ikke sosialiserer og trener dem nok. Disse hundene kan også trenes til å være hjemme alene en stund, men de bør ikke være hjemme alene en hel arbeidsdag. De kan fort bli nervøse om de må være for mye alene.
Mankehøyde: 23-28 cm. Vekt: 4-6 kg
Jeg vil innerst inne ha en havanais. Jeg liker at den er liten og søt og myk, men likevel sprek og lettlært.
Men schnausern er jo tøffere og kulere. Og enklere å få kjøpt av oppdrettere vi kan kvalitetssjekke på forånd.
Det er jeg som må ta denne avgjørelsen, men resten av familien, som kun har ønsker ut i fra hvordan hundene ser ut, fordeler seg likt. Altså heller vi damene mer over mot havanaisen, og gutta heller mer over mot DS.
Jeg kjenner to DS'er og de er morsomme hunder, og jeg har såvidt hilst på en havanais. Uten å kjenne sistnevnte likte jeg den best, jeg oppfattet den som roligere og jeg synes den er mye penere.
Når det er sagt er jeg ikke spesielt vant til småhunder, jeg er vant til store. (Jeg hater flexi-liner og blir snål om jeg må gå tur med en hund som ikke kan gå ordentlig i bånd. Jeg har tilgode å møte en liten hund som kan det, og hadde jeg skullet ha en liten hund ville jeg nok trent den som om den skulle vært stor.)
Vi hentet vår valp i Danmark, kjørte to timer, båt i 4 timer, og kjørte i 1-2 timer igjen. INGEN problem, hundene er så tilpasningsdyktige.
Jeg ville ikke lagt vekt på at oppdretter ikke bor like i nærheten av dere, dere får vel til å dra å besøke oppdrettere selv om de ikke bor i samme fylke?
Ville valgt den rasen jeg hadde best magefølelse på. Tror schnauzer er jo tøffere og staere, havanais mer lett og munter, på en måte.
Jeg har virkelig ikke peiling på hund, og er egentlig litt redd hunder, men ei venninne har en sånn DvergSchnauzer, og den er jeg ikke redd. Syns den er både morsom og søt.:)
Har du sett alle mine instagrammer om toppturer med min havaneser i sommer? Jeg anbefaler rasen helt uten forbehold. De er tøffe, sterke spreke og friske. Vi har nesten helt pels på vår, og hun må gres ig så har hun strikk i panneluggen. Ikke noe dill med det. :ja:
Det er en flott rase med bra gemytt, og vår klarer å være alene hele dagen uten problem. Jeg kan spørre min oppdretter om hun kjenner neon oppe hos dere som driver oppdrett/planlegger kull.
Jepp. Det var nemlig da jeg møtte en typisk "litenhund" som var blitt oppdratt skikkelig at jeg skjønte at det var mulig å ha hund for oss også. Vi skal oppdra hunden som en hund, rett og slett.
Jeg tror vi må til Oslo/østlands området for å kjøpe havanais. Muligens til vestlandet. Det er tungvint syns jeg. Oslo er en svipptur, Vestlandet er knotete. Vi kan selvsagt ta en dag å besøke oppdrettere selv om vi bruker en helg på å få det til da. Jeg ser den.
DS er som du sier staere og tøffere. Jeg syns det er sjarmerende trekk ved en hund. Hvis vi hadde vært i en litt annen situasjon enn vi er i i dag, skulle vi mest sannsynlig hatt schâferhund eller rottweiler, så vi liker de sterke og tøffe.
Men når vi nå har endt med å skulle ha en liten rase, så kjenner jeg at jeg heller mer mot den søte, myke og muntre, altså. Jeg gjør det.
TM, det med liten hund og bånd er helt opp til eieren. Man bør oppdra en liten hund som om den er stor, syns jeg. Jeg liker ikke heller flexiliner, man oppdrar hunden til å trekke.
Jeg hr hatt Havanais og min far har DS. For min del er Havanais betydelig mer allergivennlige om det er viktig. den Pelsen syns jeg ikke er stålullaktig, stålullaktig er jo nesten ekkelt å ta på. Det er mer styr med Havanaispelsen enn hos DSen.
Jeg har kjøpt hund uten å møte hverken hund eller oppdretter først og det gikk veldig bra, men det gjelder å kommunisere mye med oppdretter for å få et inntrykk og høre seg rundt. I vårt tilfelle så valgte Oppdretteren valp til oss utifra våre ønsker. Det viktigste for meg var en trygg valp.
Dette var jo ikke til stor hjelp. :knegg:
Velg fra hjertet og gå for Havanais, syns jeg. Vår Havanais var blidere enn den Ds jeg kjenner. Det var som om han smilte hele tiden, men det kan jo være mer individuelt.
Ja? Kan du sjekke med henne? Hvor holder din oppdretter til da? Planlegger hun noen kull i framtiden? Føles egentlig tryggere å kjøpe valp av en oppdretter som har solgt til noen jeg kjenner før.
Ja? Sånn merkbart?
For det er litt viktig. Hunden skal være med på "Hybel'n på Fjellet" og det rommet leier vi ut til andre. Da er det litt viktig at hunden er så allergivennlig som det er mulig å få den.
Vår oppderetter holder til i indre Østfold, en liten time fra Oslo. Jeg sender henne en mail, så hører du fra meg, også prikker jeg webadressen hennes.
Vi har en havanais nå, og vår forrige hund var en flatcoated retriever (en diger og fantastisk hann). Den lille havanaisen vår er like mye hund som flaten, men han er betydelig enklere å ta med seg rundt omkring. Han klarer fint å være alene hjemme en arbeidsdag, og han kan også være alene hjemme i sommerhuset vårt, eller hos pappa, etc. Han er tilpasningsdyktig og trygg. Snill som dagen er lang, og veldig lettlært.
Jeg klipper pelsen selv noen ganger i året. Ikke helt kort, men "bamsekort". Å styre med strikk i panneluggen er ikke noe for oss.
Han er minst like sprek som oss, så jeg har aldri opplevd at det er hunden som setter begrensninger for hvor lang turen kan være. Det som sies om havanaisen at han er like fornøyd om han får liten eller kort tur er imidlertid ganske sant. Vi er heldige som har tre unger som er glad i å gå tur med hunden, vel - to av dem er glad i det, så han får ganske mye mosjon i grunn.
DS vet jeg lite om. Vi vurderte en liten terrier da vi skulle kjøpe hund nå sist, men jeg syns de var så stri i pelsen, og DSen er vel også litt stri? Havanaisen har myk og deilig pels. Lukter ikke. Røyter ikke. Hvis du ikke børster blir det floker, men vi børster slett ikke hver dag - og det går fint likevel (når han er bamseklipt).
Vi har havanais og det er verdens herligste rase! Jeg er egentlig allergisk mot hund, men tåler havanais. De er glade, smarte, morsomme, hengivne, kosete, lettlærte og veldig menneskekjære hunder, samtidig som de er tøffe!
Jeg kan også hjelpe med navn på god oppdretter av Havanais, om du vil!:) Hun holder til på østlandet, og er behjelpelig med å velge den i flokken som kan passe dine kriterier. Som feks vi, ønsket en hann, ikke sjefen i matfatet, roligst osv. Fikk en fantastisk fin og lærevillig fyr, som likevel er robust og god.
Vi er utrolig fornøyd med vår, har ingen erfaring med den andre rasen, men Havanais er som regel en fin førstegangshund.
Jeg er ikke fan av DS sitt utseende, selv om man ikke velger etter utseendet.
BH har mine foreldre, og maken til stabil og rolig, samtidig aktiv og livlig småhund skal du lete lenge etter.
Av små raser anbefaler jeg BH.
Men hjerte mitt er nå vunnet av rasen jaktlabrador .:hjerter:
Men den er absolutt ikke noe dere ser etter.:knegg:
Jeg synes DS er mye tøffere enn den andre, og vi var lenge på DS før vi endte opp med vår Staff. Nå var det ikke planen at vi skulle ha Staff, men det bare ble slik. Jeg er veldig glad for at det er broren min og svigerinnen min som er oppdretteren hans.
Du vet jo at jeg har en havaneser, og at jeg derfor anbefaler den :knegg: Jeg er jo egentlig overhode ikke noe hundemenenske og fikk hund litt ufrivillig, men jeg må si at når det først ble sånn Å er jeg veldig glad at det ble en havaneser. Hunden min har er vesdig behagelig lynne, den er kosete, lykkelig og lett å oppdra, selv for oss sol ikke har peiling på hunder. Til og min mot synes den er et sjarmtroll, og hun liker IKKE hunder i det hele tatt, men hunden elsker henne og har henne i sin lune hånd.
Pelsen krever arbeid om du skal ha den lang, men de er også fine når de er klippet (vår får klipp med jevne mellomrom). Om de liker deg alene eller ei er nok variernede, men vår klarer seg helt fint alene når det er påkrevd, men er overlykkelig når noen er der.
Han har masse personlighet og er fryktelig søt og utrykksfull. Og han elsker lange turer og å være ute (minus når det regner mye).
Og det er absolutt en fordel at han ikke røyter. Mange allergikere I min familie (inkludert meg selv), ingen som reagerer på ham. :nemlig:
Det tror jeg blir et godt valg (om det blir Havanais). Vår var lyst kremfarget og det hadde vært optimalt med en mørkere farge for han fikk mørkere områder ved øynene og munnen og det syntes ikke jeg var så pent. Velg derfor gjerne litt mørkere farge.
Bare vær klar over at de kan skifte farge vår var hvit og svart da vi fikk den. Nå er den 100% hvit. Alt svart er borte - vekk, og den hadde store og helt sorte partier på kroppen da den var valp.
Ja, jeg har skjønt det. :jupp:
Men vi kommer til å forsøke å styre det i retning av en valp som ikke ser ut til å bli helt hvit, men vi tar jo det i får da. :)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
Jeg elsker denne hunden!
.jpg)
