Vi er med i en forening for hjertesykebarn. De arrangerer årlig ulike turer. I år er det en hyttetur. Foreningen dekker opphold på felles storhytte, mat og aktiviteter. Egenandel på 250kr pr voksne, barn gratis.
Jeg har møtt noen av de andre medlemmene en gang.
Mannen er bortreist den helgen dette er, og jeg tenkte at det kunne være moro for meg og gutta og dra. Til jeg pratet med svigerinnen min, som utbrøt: "tørr du det??? Hyttetur med helt fremmede mennesker???? Alene?!?"
Jeg er ikke helt sikker på om jeg hadde hatt lyst til å dra på en slik tur, men hadde lysten vært der, hadde jeg ikke nølt. Det høres ut som din svigerinne mener det er potensielt farlig? Den tanken hadde ikke falt meg inn, og blir det kjedelig, er det jo, som nevnt over, bare å dra tidligere hjem.
Ja, klart! Voksne folk klarer da som regel å finne noe å snakke om, og dere har jo noe åpenbart felles ifht barna. Om det blir stusselig, så kos deg med bok og slapp av
Med din innstilling: Helt klart! Jeg kunne sagt noe slikt som svigerinnen din sa, rett og slett fordi jeg ikke liker å bo for tett på fremmede mennesker. Men det er jo meg, og du ikke har samme innstilling: Klart du må dra!
Jeg var faktisk med mamma på et treff for folk med stomi. Vi bodde på hotell en uke, og var med på utflukter. Sosialt og koselig, vi kjente kun hverandre på forhånd.
Så aboslutt, ja jeg hadde reist. Det betyr så utrolig mye å bli kjent med, og danne et nettverk med, folk som er i samme båt som en selv når en har barn med ymse spesielle behov.
Jeg hadde reist hvis jeg hadde overskudd. Det blir sikkert hyggelig, men det er også både slitsomt og intenst å forholde seg tett på mange fremmede over tid.
Jeg hadde reist hvis jeg hadde hatt lyst. Jeg hadde nok ikke hatt lyst, men det er fordi jeg er veldig introvert og ganske sliten for tiden og det holder egentlig med alt annet jeg ikke kan velge bort.
Men altså - hadde jeg hatt lyst hadde jeg dratt. Og synes ikke folk som reiser alene på slike turer er gærne.
Jeg ser ikke helt hvordan dette skal være stort skumlere enn å f.eks være med ungene som ledsager på en fotballcup, korpstur, turnstevne e.l., der du ikke kjenner de andre foreldrene/lederne. Og sånt gjør da folk stadig vekk. Forskjellen er vel bare at man sover på en hytte i stedet for på luftmadrass på en skole?
Liker man ikke de andre får man bare sette seg for seg selv med en god bok, som du sier. Det er bare snakk om ei helg, er det ikke?
Nei JEG hadde nok ikke gjort det, men det er jo fordi jeg ikke har lyst, fordi sånt ikke appellerer til meg (ikke fordi jeg er ei pingle, jeg er utadvendt og blir fort kjent med folk, jeg bare liker ikke hytteturer med fremmede). Men du har jo lyst så da hadde jeg ikke nølt, engang. Svigerinnen din bør ta seg ei pære og tenke på at folk er forskjellige. Selv om HUN ikke hadde turt det er det heldigvis ikke sånn at alle er livredde for å treffe nye folk. Teit reaksjon. Reis og kos dere. :)
Da har jeg meldt meg på.
Ja, det kan selvsagt bli kjedelig. Men det er snakk om 2 dager hvor jeg likevel er alene med ungene. Blir vi hjemme uten å finne på noe, så blir jeg gal. Så jeg vil tro at ungene synes det er moro med hyttetur sammen med andre barn.
Og i og med at dette er en fellestur med hjertebarn-foreningen er det vel ingen av de andre familiene som tenker at dette er en intim familietur, dette er en annen type tur?
God beslutning fra din side, håper dere får en trivelig helg! :)
Selv jeg som er over middels skeptisk til flere aspekter ved en sånn tur ville ha reist. Utbyttet for ungene tror jeg hadde veid opp for det meste, og om alt annet skulle vise seg å kjennes feil ut så er det ikke verre enn å si takk for seg å så dra hjem igjen.
Hvis du har lyst og tror dette blir fint for deg og ungene, som det høres ut til i HI, så synes jeg absolutt du skal dra. :jupp: Jeg ville ikke dratt, men det er fordi jeg ikke tror at jeg/vi ville satt pris på en sånn tur, så det er jo irrelevant for hva du bør gjøre. Hvis det var et opplegg jeg trodde jeg, eller særlig sønnen min, ville ha glede av, ville det ikke plaget meg å reise sammen med fremmede.
Jeg er også ekstremt introvert, men jeg hadde gjort det likevel, fordi jeg har sett (i andre sammenhenger) hvor verdifullt kontakt med andre barn som er i samme situasjon som ham er for sønnen min. Og også for meg. Dessuten er det veldig, veldig viktig for meg å ikke være en sånn som er avhengig av partneren min til noe som helst. Det er jo sikkert lettere å tenke sånn når man uansett er aleneforsørger, men likevel...
På en slik type foreningstur, så hadde jeg absolutt, men jeg hadde ikke reist på en "happy-bli-kjent" hyttetur med alle foreldre og barn i nytt klassetrinn. Jeg er selektiv på type hytteturer.
Lag, forening og for å møte tilnærmet likesinnede er supert syntes jeg, men tvangssosialisering på andre nivåer jeg litt mer skeptisk til ja.
Jepp, jeg hadde dratt og brukt fokuset på ungene den helgen, og håpt at bonuser ble at jeg ble kjent med noen hyggelige voksenpersoner i tillegg.
Hadde vært mye skumlere å dratt på fp-treff. :knegg:
Jeg har jo tenkt å søke om sommerleir i en uke for familier som har barn med min datters diagnose neste år. Så jeg hadde lett dratt på en sånn tur ja. For meg har det vært gull verdt å komme i kontakt med andre foreldre, det er så utrolig mye forståelse og kunnskap man kan få fra dem. Og lett å få kontakt siden man har noe til felles.
Jeg lever i en familie og et ekteskap hvor jeg er alene om alt i fast 2/4 turnus, og for meg så har det gjennom årene med små og mellomstore barn vært særdeles viktig å gjøre ting selv om pappa er borte. Jeg kan da jeg også, og jeg vil, selv om jeg er alene.
Hadde aldri i verden droppet en slik tur som her fordi at mannen ikke var hjemme.
Om man liker hytter og folk, så ser jeg ikke problemet.
Jeg derimot er ikke tilhenger av noen av delene, og hadde aldri vurdert noe sånt en gang. Men da handler det jo om meg og hva jeg oppsøker, og ikke om mistro til andre.
A-sosiale, med sosial angst meg, dro på en ukes leir sammen med 10 andre familier med autisme-diagnose. Og dro på tur til familiepark sammen med tre andre familier. Alene med ungene.
Jeg drar på lignende støtt og stadig både dags og helge arrangement. Hvor det er kun eller stor overvekt av mødre. Jeg er kanskje den som tar en kaffe ekstra å sparer litt på praten men hyggelig hver gang allikevel.
.jpg)
