Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Har dere sett kampanjen som er sparket igang for å bedre kvinneandelen i forbindelse med kommunevalget?
Det er en oppfordring til å stemme på det partiet man vil, men å i tillegg kumulere kandidater som er kvinner, yngre/eldre eller annerledes enn den vanlige mannen som stiller til valg.
Jeg må innrømme at jeg de gangene jeg har stemt har vært usikker på hvordan kumulering fungerer og vært redd for å gjøre noe feil.
Jeg tenker at det er viktigere at det er personer som er engasjerte og ønsker å være i politikken som kommer inn, kvinner eller menn, enn at kvinner fra langt ned på lista gis stemmetillegg og dermed kommer inn (og egentlig hadde sett for seg en varaplass, i verste fall).
Det heter ikke kummulering lenger, men stemmetillegg. Det gir du ganske enkelt ved å sette et kryss i firkanten ved siden av navnet til kandidaten du ønsker å gi stemmetillegg. Du kan også sette kandidater fra andre lister inn på din stemmeseddel, da får de også stemmetillegg. Det er avsatt plass til det på stemmeseddelen.
Selv står jeg på 8.plass på en liste, en ganske sikker plass. Likevel ville jeg sette stor pris på stemmetillegg som sikrer meg plass i kommunestyret. Så å gi stemmetillegg til kvinner høyt opp på lista er jeg veldig for. De har uansett et ønske om virkelig å være lokalpolitiker, ellers ville de ikke stått så høyt oppe.
Eg har og lagt merke til kampanjen og reagerer litt på same måte som Engasjert over her. Eg kan godt gi stemmetillegg til ei kvinne på 6. plass fordi eg veit at vedkommande er ein engasjert person som verkeleg har lyst til å bidra. Men eg er litt usikker på typiske listefyll-kandidatar og er redd for å stemme fram kvinner som står langt nede på listene, fordi dei er kvinner. Viss eg veit at vedkommande har noko viktig og positivt å bidra med er det noko heilt anna.
Eg skjønner poenget med utjamning og likestilling, men er likevel skeptisk til denne kampanjen.
Jeg vil ha flere kvinner (svarte, grønne, blå, barnløse og flyktninger) inn i politikk. Så lenge navnet er på en liste, har man sagt ja til å velges. At bare 22% av ordførere i Norge er kvinner er jeg mer skeptisk til....
Jeg sitter tett på lokalpolitikken, og det er plenty av folk høyt oppe på lister som er helt imbesille (men ikke alle selvsagt). Også finnes det dugandes folk lenger nede. Mye tradisjon og "alltid vært sånn".
Hvorfor skal kvinner være skeptiske til å gi stemmetillegg til kvinner, når mannfolk gir mannfolk stemmetillegg over en lav sko?
Jeg ser selvsagt "problemet" med å gi stemmetillegg til den som står nr 70 på lista, men det gjelder både for menn og kvinner.
Det viktigste er vel å gi stemmetillegg til de damene som står langt oppe på lista og har lyst, men som lett blir forbigått av mannfolka lengre ned fordi de lettere får stemmetillegg.
det er rimelig god sjanse for at stemmetillegg gir virkelige forandringer
Man bestemmer liksom litt "mer" enn ved stortingsvalg, på et vis... :glis:
Jeg har alltid gjort endringer på lista. Ofte til kvinner jeg vet er dugandes. Fordi - sorry - gamle gubber har uforholdsmessig mye innflytelse - også i nominasjonsprosesser (og garantert i alle partier, uavhengig av ev. kvoteringsregler). Det er også sånn at de som selv er i posisjon passer litt på posisjonen sin (de driver vel med politikk fordi de liker å ha innflytelse, det er liksom selve poenget. Og innflytelse er et knapt gode).
Hva mener de egentlig med "kvalifikasjoner" til å være folkevalgt?? De skal representere oss, liksom. Er de flinke, fornuftige damer, gjør de sikkert en god jobb. Det er ikke sånn nødvendigvis at de havner nede på lista fordi de er udugelige eller ikke "vil". Kanskje har de ikke de rette forbindelsene, kanskje er de ferske og noen av gubbene synes de får vente på.... "tur".
Så jeg setter stemmetillegg på damer jeg har tro på. Og noen ganger bare fordi gubben som står over dem er en jeg IKKE har tror på, og fordi det er et signal også at damene lengre ned på lista gjør det bedre enn ham (ja, jeg likte gamle dager bedre da vi kunne stryke folk, men dette er same, same but different).
Så kryss kvinner inn uansett parti, og stem ved alle valgene du kan (kommunestyre, fylkesting - og evt kirkevalg).
Det er det same eg reagerer på kvar gong det er snakk om kvotering og feminisme og slikt - og eg veit vel strengt tatt allereie at eg er ueinig med FP-folk flest på akkurat dette området. Eg meiner likevel at det blir eit for einsidig fokus på kjønn/ minoritetstilknytning i slike kampanjer. Det som er viktig for meg, når det gjeld likestilling, er at ein skal ha like rettar uavhening av kjønn eller gruppetilhøyrigheit. Og når det då blir snakk om å stemme på folk fordi dei er kvinner , reagerer eg med at dette er like mykje diskriminering som å stemme på folk fordi dei er menn. Eg synest likestilling er veldig viktig, men eg opplever tidvis den veldig sterke retorikken rundt kjønn som det motsette.
Når det gjeld kyrkjevalet synest eg den kampanjen som Åpen kirkegruppe har hatt i år er veldig mykje betre. For fire år sidan laga dei ein oversikt over synspunkt på homofili hos alle kandidatane. Nå har dei laga alternative lister. Det er altså ei liste over kandidatar som er nominert av den tradisjonelle nominasjonskomiteen og ei liste over kandidatar som er nominert av Åpen kirkegruppe, som er kandidatar som har sagt at dei ønsker å jobbe aktivt for homofile sine rettar i kyrkja.
#kvinnerinn-kampanjen framstår som ei hakket mindre gjennomarbeida og impulsiv greie frå Susanne Kalzua, som nærmast tenkte høgt i eit blogginnlegg. Eg vil gjerne stemme inn kvinner, men ikkje fordi dei er kvinner (eller invandrarar, unge, homofile eller what not). Eg vil stemme inn personar som vil jobbe for saker som eg opplever som viktige. Og eg er skeptisk til at kjønn blir ein avgjerande faktor.
Alle vil vel ha personer som vil jobbe for det en syns er viktig. Det er vel like mye en kampanje for å få folk til å tenke anderledes og faktisk sette seg inn i lista til partiet sitt. Det er jo ikke slik at det er hårreisende store forskjeller innad i et parti, akkurat. Jeg syns det alltid blir konstruert opp en rekke mer eller mindre kredible problemstillinger når det blir snakk om å få kvinner og folk med innvandrerbakgrunn inn i verv. Ting endrer seg ikke om man ALLTID må nevne at vi må velge den beste når noen hinter om at kanskje man skal tenke på dem med litt annen bakgrunn enn det tradisjonelle. Det kan faktisk hende at de nettopp er den beste, men det finner man ikke ut om de aldri får lov til å prøve seg. Og feile et par ganger og lære av det.
Det er ingen som nevner at man må velge rett person, uavhengig av kjønn når man snakker om å få flere menn inn i tradisjonelle omsorgsyrker. Fordi man regner med at mennene som tar en slik utdannelse og har gode referanser faktisk er gode. Jeg skulle ønske at man tenkte slik om kvinner også.
Jeg er også helt enig med nokon. Det har ingen verdi for meg i seg selv at den som sitter i kommunestyret har pupper, det er slett ingen garanti for hverken vett eller samme meninger som meg om noe som helst.
Jeg hadde imidlertid kunne stått bak en kampanje som oppfordret folk til å stemme og engasjere seg, og for den del gi stemmetillegg. Kampen for å få de rette menneskene inn, er selvsagt viktig. Selv om den hovedsakelig burde pågått under nominasjonen.
I min gamle kommune brukte jeg mye tid på å sette meg inn i personene, og strøk og kumulerte mye. I Oslo må jeg innrømme at det føles mindre fruktbart bare utfra størrelsen.
Ja, det er ein av dei andre tinga eg stusser over, at dette kjem nå, like før valet. Og det er ein av dei tinga som får meg til å tenke at dette verkar litt impulsivt og lite gjennomarbeida.
Jo. Det er folk som snakker om riktig person uavhengig av kjønn når det er snakk om menn i omsorgsyrker og. Stadig fleire, heldigvis.
Eg synest det er viktig å velje folk med anna bakgrunn enn den tradisjonelle. Og det er heilt klart at nyutdanna og ferske folk bør få litt tid til å prøve og feile. Men eg ser ein tendens til det motsette i vår bydel. Vi har ein bydelsadministrasjon som er veldig opptatt av at dei tilsette i offentlege instansar skal gjenspeile befolkninga. Det har resultert i at ein møter veldig mange innvandrarar med varierande språkferdigheiter i tenestar underlagt bydelen. Eg har strevd med å gjere meg forstått både på NAV, helsestasjonen og når eg ein periode var så sjuk at eg trengde heimesjukepleie. Eg kjenner på frustrasjonen over å bu i ein bydel kor administrasjonen er meir opptatt av å tilsette minoritetar enn av å ha tilsette som klarer å kommunisere med brukarane. Og i slike tilfeller tipper det over - då er det ikkje likestilling lenger. Ein må kunne halde fast at det er ferdigheiter og kvalifikasjonar som er viktigast, ikkje gruppetilhøyrigheit. Og det går an å halde fast i dette utan å automatisk meine at ein må vere mann over 50 for å vere ordførar.
I prinsippet er jeg enig med deg, nokon. Men ikke i praksis. Kommunestyrer rundt omkring i Norge har blitt gubbevelder. De legger vekt på saker de selv er mest opptatt av. Det er ikke nødvendigvis det samme som resten av samfunnet er opptatt av. DERFOR trenger vi mangfold. Ikke bare når selve beslutningen tas, mens i stor grad i forhold til hvilke saker som blir prioritert.
Jeg kommer til å skrive opp engasjerte kvinner fra andre lister på min egen stemmeseddel. Ikke alle, men de jeg vet ønsker å få til noe, uavhengig av partitilhørighet.
Hadde alle velgere satt seg inn i både hvor stor vekt det har å sette ekstrastemmer i lokalvalget, OG satt seg inn i hva kandidatene sto for, så hadde vi ikke trengt sånne kampanjer.
Problemet er at mange tror at dersom de legger lista i urnen slik den er, så støtter man partiets prioriteringer. Men det som i virkeligheten da skjer, er at de andre som endrer på stemmesedlene faktisk bestemmer mer enn du som legger stemmeseddelen i urnen uten å gjøre noe. De som da får ekstrastemme er kun de som står forhåndsuthevet (tidligere kalt kummulert). Og siden undersøkelser viser at det ofte er eldre menn som benytter seg av denne muligheten, så består mange kommune- og bystyrer av mange gubber. Mulig de har lang erfaring, men de representerer ikke befolkningen, noe som er veldig viktig fordi man faktisk tar beslutninger som har mye å si for alle i kommunen.
De få kvinnene som kommer inn i kommunestyrer drives det i tillegg rådrift på, fordi i utvalg, som formannskap og planutvalg osv sier loven at det skal være likestilling. Dermed må kvinnene sitte i flere utvalg, og blir etter fire år helt utslitt, og orker ikke stille til gjenvalg. Og da må man få nye mer ukjente kvinner inn, som ikke har rukket å gjøre seg bemerket.
Du har mange gode poenger, ja, LaBanga, men ingen av dem får meg til å støtte en generell kampanje for kvinner inn. Selv i mitt eget parti er det kvinner jeg er så rivende uenig med at det ville vært en katastrofe om de kom inn. Men det øker lysten til å engasjere meg i bydelspartigruppen nok en gang, da.
Da kan du vel stemme frem andre kvinner, Candy? Du kan jo til og med skrive opp kvinner fra andre partier som kan være en motvekt til dem i eget parti.
Jeg mener heller ikke at man skal stemme på kvinner kun fordi de er kvinner. Jeg er selv kandidat til kommunevalget i år, og har jobbet aktivt med å snakke om hva jeg faktisk engasjerer meg i, både ved å skrive leserinnlegg, snakke med folk jeg treffer, enten privat eller på husbesøk/stand, og ikke minst å bli godt kjent i eget parti.
Men jeg tror allikevel at man er relativt innafor dersom man gir ekstrakryss på de øverste kvinnelige kandidatene dersom man stoler på at partiet faktisk har satt de mest engasjerte øverst.
En merkelig ting mange velgere gjør er nemlig at de krysser på kandidater nederst på stemmeseddelen fordi de synes synd på dem, og fordi de tror at de øverst på lista (under de forhåndsuthevede) er sikret plass. Det er de derimot ikke. Flere av de gamle gubbene i mitt parti, gjerne med gode kontakter i losjer og diverse, synes faktisk det er kulere å stå på siste plass, for da vet de at de får ekstra stemmer av det, i tillegg til de de vet kommer til å stemme dem inn. Og så er det ekstra kult å si at man sto på siste plass og allikevel kom inn. :truestory:
DN har laga ein slags oversikt kor ein kan gå inn på einskildkandiatar og sjå kva dei står for. Den likte eg. www.dn.no/valg2015/#!kommune/301/Oslo Det er riktignok bare listetoppane som er inne i dette systemet, men det er likevel ein anledning til å sette seg inn i kva kandidatar står for og gjere val derifrå.
Eg skjønner argumenta for utjamning og avgubbing. Men eg trur framleis det er viktig at folk gjer gjennomtenkte val, uansett kven dei krysser inn. Og eg meiner framleis at denne prosessen høyrer til i nominasjonsprosessen og ikkje i valkampen.
Det er eg einig i. Og eg har ingen skrupler med å bruke kvoteringstankegang for å krysse inn minoritetar av ulike slag dersom dei allereie står høgt på lista.
Åhh, nå har jeg lest kvinne rinn, og ikke skjønt bære.:knegg: Kvinner inn ja. Jeg skal stemme på det partiet i kommunen som har kvinnelig ordførerkandidat, så får jeg se om det er noen flere kvinner jeg vil ha inn, jeg har ikke sjekket listene ordentlig enda.
Ja, får man fler unge inn, så senker man gjennomsnittsalderen i kommunestyrene også. Men den aldersgruppen det kan være vanskeligst å få folk på listene fra er faktisk de fra 30-40 år, fordi de har aktive liv med jobb/barn osv. Men det er gjerne nominasjonskomiteene som sliter her.
Eg gir ekstrastemmer til kvinner eg har tru på og som eg virkelig har lyst til å ha inn i bystyret. Men eg nektar å gi ekstrastemmer til kvinner eg ikkje veit kven er eller som eg ikkje likar, berre fordi dei er kvinner.
Også er det også eit par menn eg kjem til å gi ekstrastemmer til.
Eg vil gjerne ha inn flinke personar frå eigen bydel, uavhengig av kjønn.
Jeg gir ekstrastemmer til kvinner jeg tror på, og det har jeg egentlig gjort i alle år. Jeg mener helt oppriktig at det er viktig å backe flinke kvinner, ikke fordi de er kvinner, men fordi kvinner rett og slett må jobbe ganske mye hardere for å komme i samme posisjon som menn. Og da trenger flinke kvinner den drahjelpen de kan få. Gutta er superflinke til å dra hverandre med, opp og frem, og jeg mener at vi kvinner godt kan lære litt av det, og tenke på samme måten. Har man kommet seg forbi glasstaket, så må man dra flinke medsøstre med seg, fremfor å lukke igjen luken med ett smell, mens man hevder at det bare er "tull" at flinke kvinner må jobbe hardere enn flinke menn.
(Men jeg stemmer ikke på en kvinne, bare fordi hun er en kvinne, altså. Det må være fordi det er en person jeg tror på. Jeg merker meg samtidig at partiet mitt har kvinnelig listetopp, men det er jammen et lite hopp ned til neste kvinne. Og det er ikke så dumt å tenke at man bør ha "annenhver", bare fordi det er så "lett" å tenke at en mann sikkert er best egnet, for slik har det jo alltid vært.)
Jeg skjønner ikke dette behovet for å understreke at man stemmer på kvinner man tror på og er enig med, det er da helt innlysende. Jeg ville jo aldri skrevet opp Anita Appelthum Sæle bare fordi vi har samme kjønn. På samme måte ville jeg heller aldri skrevet opp mannen hennes heller.
Det er ei oppfordring til å krysse kvinner inn fordi dei er kvinner. Og det er etter mi meining like meiningslaust som å nekte kvinner noko som helst fordi dei er kvinner. Å krysse inn alle med jentenavn, heilt ukritisk, er i mine auger eit like dårleg forslag som å krysse inn alle med guttenavn, ukritisk.
Dette er grunnen til at eg er negativ til dette stuntet og har behov for å framheve at det er viktig å sette seg inn i kva kandidatane står for, før ein krysser dei inn.
nokon, hun snakker jo om sin historie som velger, og noe hun har gjort. Jeg leser henne ikke som at hun mener alle andre skal krysse inn alle med jentenavn. That said, så ser jeg ikke helt den veldig store faren ved å krysse av på alle med jentenavn i eget parti, om man mener de er nogenlunde fornuftige.
Det viser jo at hun er interessert i å løfte fram hva de ulike kvinnene står for.
Og i svar til en kommentar skriver hun:
Jeg kommer til å krysse inn alle kvinnene fra mitt parti, jeg har lest nok om dem til å vite at de er flinke alle sammen. I tillegg kommer jeg til å skrive opp et par fra andre partier som jeg syns er utrolig dyktige og får til (eller har ambisjoner om å få til) mye bra.
jeg kommer til å løfte opp en mann. Jeg kjenner han og han står på 8. plass og fremstår som engasjert.
Det er 3 kvinner på lista foran han, men de har jeg ikke noe forhold til. Mulig jeg også stemmer opp 2. plassen, som virker å være en driftig og flink dame.
Vi har ellers stemt inn en kvinnelig motivert kollega som ansattrepresentant i styret på jobben. Etter aktiv valgkamp. Men altså, jeg stemmer ikke frem damer jeg ikke vet hva står for sånn helt uten videre.
Det kan man jo si, men veldig mange gjør ikke det, slik vet vi jo at det er. Jeg er ingen kløpper selv. Likefullt pleier jeg å krysse inn "minoriteter" i politikken. Jeg vet like lite om hva de står for, som jeg vet om mennene som står på listen - som partiet har plassert der.
Eg tenker eigentleg meir og meir på kor mykje makt som ligg i nominasjonsprosessen. Nå gjentar eg meg sjølv, men eg synest jobben som Åpen kirkegruppe har gjort er mykje meir konstruktiv. Er det ein insitusjon som er forgubba som er det Den norske kyrkja, likevel er det mange av kvinnene som stiller til val i DNK som er mot homofilt ekteskap, for eksempel. Då vil ikkje eg stemme på dei fordi dei er kvinner. Og det å då ha ei liste over kandidatar som bør stemmast inn på bakgrunn av synspunkt er langt meir konstruktivt enn å stemme på tilfeldige personar på bakgrunn av kjønn eller anna gruppetilhøyrigheit.
Eg er ikkje ueinig i alt du seier, Tallulah. Det er klart ein må sette seg inn i kva kandidatar står for og liknande. Men eg reagerer generelt negativt på argumentasjonen ein del feministar bruker, fordi det handler meir om kjønn enn om likestilling.
I media skrives det mest om menn og hva de gjør og mener. Fordelingen er ca 70-30% (eller 80-20, jeg skal ikke være bastant). Vi kjenner derfor til flere menn enn kvinner, og dette gjelder nok i stor grad i lokalpolitikere også. Hvem får taletid i media? Hvem blir vi best kjent med? Jeg vil ikke stemme på kvinner bare fordi de er kvinner. Men jeg synes det er et stort poeng å være seg bevisst hvor lite balansert informasjonen vi får i utgangspunktet er.
Aftenposten hadde en artikkel om kvinner i kommunestyrer forrige uke. Følgende utsagn fra en forsker ved Rokkansenteret var tankevekkende:
Heldigvis kjenner jeg mange dyktige menn i politikken som er måltrettede og opptatt av å løse konkrete saker/problemstillinger. Men hvis en har vært på et møte i et parti, eller fulgt et kommunestyremøte enten fra salen, eller via streaming som er vanlig nå, så merker en fort hvem som har noe fornuftig å komme med, og ikke bare kverulerer for diskusjonens skyld.
Anbefaler alle å følge et møte i kommunestyret, kanskje dere rekker det før valget, hos oss er det hvertfall snart et kommunestyremøte. Da kan man hvertfall prøve å få et inntrykk av de som tar gjenvalg.
Jeg syns det blir helt meningsløst å sammenlikne det med kirkevalget. Der er det tross alt ikke ulike "partier" som stiller, før nå, med åpen folkekirke. Det hadde bare vært sammenliknbart om vi hadde ett parti i Norge, og stemte på enkeltkandidater.
Jeg syns ikke dette er så vanskelig, jeg. Om man har tid kan man sette seg inn i hva kvinnene som stiller til valg står for og mener. Har man dårlig tid kan man ta sjansen på at de kvinnene som står på lista til ens eget parti er fornuftige, og krysse frem dem. Det er jo det samme man gjør med mennene egentlig, ved å ikke krysse kvinner frem, men går ut i fra at de greier jobben.
Og nå er det nå engang sånn at vi ikke har likestilling i Norge, og kvinner er den parten som ikke er likestilt. Det er i grunn ikke så veldig rart at feminisme da dreier seg om kjønn.
Poenget mitt er at det ville gitt veldig mykje meir meining å gått inn i nominasjonsprosessen med ein slik kampanje.
Eg kjem til å sette meg inn alle kandidatane på lista, ikkje bare ein del av dei. Eg seier jo ikkje at det er feil å stemme på kvinner, men det er feil å stemme på kvinner heilt ukritisk.
På ein del områder er det kvinner som er den parten som ikkje er likestilde, men det finst områder kor menn ikkje er likestilde og. Og dei har ein tendens til å drukne fullstendig, fordi dei som kjemper for minoriteter sine rettigheitar er knytta til kjønn og ikkje likestilling.
Men som eg sa tidlegare har eg diskutert liknande problemstillingar på FP tidlegare og eg veit at eg er ueinig med ganske mange her inne, når det gjeld kva likestilling handler om. For meg har ikkje likestilling og kvotering noko med kvarandre å gjere, og eg høyrer argumenta for det motsette, men eg klarer ikkje heilt å forstå denne samanhengen.
Jeg velger vel egentlig å stole på den nominasjonsprosessen som har foregått, jeg har ikke anledning til å sette meg så innmari godt inn i alle disse navnene. Er godt fornøyd med at jeg har bestemt meg for parti.
Det er da ingen som sier at man skal stemme på kvinner helt ukritisk. Derimot har jeg såpass tro på kvinner helt generelt at jeg tror kvinner som står på listen til det partiet jeg velger, i utgangspunktet er såpass flinke og dyktige at det er helt OK om jeg stemmer dem opp.
Et kommunestyre har godt av å være så bredt sammensatt som mulig. Det betyr at hvis det er mange eldre på listene, så er det fint å stemme på de yngre. Hvis det er mange menn, så er det fint å stemme på kvinner. Hvis det er mange etnisk norske, er det fint å stemme på mennesker med en annen etnisk bakgrunn.
Jeg forstår ikke helt hvorfor dette er problematisk. Et kommunestyre bør speile bredden i befolkningen. Det er ikke tilfellet i dag. Da stemmer jeg slik at jeg er med på å jevne ut skjevheten.
Hvordan gikk det med kvinneandelen i din kommune i valget? Tror du at #kvinnerinn-kampanjen gjorde en forskjell?
I min kommune gikk kvinneandelen opp fra 28-41 %. Og jeg kom inn! :) Vi fikk også inn en 17-årig AUF-er som sto et stykke ned på lista og som kom inn på grunn av personstemmer, så vi har hele to unge jenter i gruppa vår nå, hun på 17 og en på 19! Det var tydelig at det var de jentene som jobbet for å få ekstrastemmer som kom inn. Men det var også flere menn som ble løftet opp på lista og kom inn foran andre som sto høyere. Folk med engasjement i flere miljøer. Så virket som om kampanjen hadde effekt også på menn. Men min konklusjon er hvertfall at i vår gruppe så var det de som har vist størst engasjement og som har jobbet for det som kom inn, uavhengig av kjønn. Og det er jo veldig bra. :)