Som nevnt i en annen tråd, er de fleste partier flinke til å gi lovnader om hva de vil tilføre samfunnet. Men jeg synes de i for liten grad sier noe om hvordan de vil skaffe midlene.
Mulige kutt er jo også ofte skjult for den gjengse borger, siden de færreste har god overikt over kommunebudsjetter og mulige pengesluk. I tillegg er det ofte slik at det er rådmannen som skal komme opp med forslag til kutt, så velger de blant forslagene (etter valg, så de kan ikke si noe om det i valgkampen), eller de pålegger rådmannen å spare feks 800.000 i skolesektoren, så blir det rådmannens problem hvordan dette gjøres. På godt og vondt, rådmannen kan jo også vite hvor skoen trykker.
I min kommune synes jeg deler av kulturmidlene ikke forvaltes særlig bra, noe kommunerevisjonen også har påpekt. Enkelte får kastet midler etter seg fordi de fikk i fjor, uten å søke på nytt i år og uten å levere inn regsnap fra året før. Ergo betaler kommunen for arrangementer og foreninger som ikke nødvendigvis har livets rett/engasjement.
Jeg synes det er for mange administrative ledd i kommunen, det er 8 - ÅTTE ledd fra førstelinje til rådmann. Hvor mange direktører trenger man egentlig, og hvem skal utføre all jobben som alle planene disse lager krever? Her kunne en del vært kuttet.
Vi har en del doble helsetjenester, for eksempel har flyktningehelse opparbeidet seg en struktur som gjør at en del arbeid gjøres to steder, det er lite effektivt.
Men så vet jeg liksom ikke så mye mer om kutt og hvor man kan spare inn en haug med penger. Og ingen politikere vil snakke om kutt, bortsett fra noen som mumler om eiendomsskatt, avgift på bibliotek osv.
Jeg stiller for et parti som vil øke skattetrykket, heller enn å kutte. evt kutte i ting som å bygge flere parkeringsplasser og ting som egentlig ikke trengs. Vi har også er program som åpner for offentlig-privat samarbeid på finansiering.
Jeg skulle likt å sett en oversikt som viser at å innføre nye skatter, som eiendomsskatt, faktisk medfører økt velferd. :skeptisk: Jeg har en følelse av at det som oftest medfører et par nye direktørstillinger og noen nye utvalg.
En ting som ville monnet er om politikere tenkte et par ekstra ganger før de satte i gang nye ideer som vil krever sinnsykt mye byråkrati å administrere. Som det med fravær i osloskolen. Jeg har sett noe av arbeidsmengden dette har medført. På skolene, selvsagt, både i innføringen med all oppfølgingen det krever. Men i tillegg skal dette følges opp fra kommunens side. Det er tilsyn, oppfølgning av tilsyn, de gjennomgår teksten i skolenes brev til foreldre om svar på fraværssøknader, de melder inn avvik dersom det for eksempel manger en halv setning i en fotnote, og så må dette avviket følges opp. Og så videre og så videre.
Og så, etter et år med protester så snur man nesten tilbake til utgangspunktet, man har ca samme regler som før, bortsett fra at alt byråkratiet man innførte består. :dåne:
Jeg er motstander av signalbygg. Sett av skikkelig med midler til drift og vedlikehold, men dropp nye rådhus, fancy kulturhus og multimediabiblioteker.
Det er generelt mye å spare på å ikke spare seg til fant. La fagfolka i kommunen få rom til å gjøre en skikkelig jobb, istedenfor å privatisere. Nok folk på jobb får ned antallet sykemeldinger. Skikkelig opplegg for barn, eldre og funksjonshemma gjør at deres familie kan være i jobb og betale skatt.
Privatisering og konkurranseutsetting fører til at private har fortjeneste på kommunale/offentlige tjenester. Det er ikke riktig, overskuddet bør gå tilbake til kommunen, ikke til private. Jeg tror også at dersom fagfolka får tid og gode arbeidsforhold, så senker man sykefraværet og de blir mer effektive.
Og så er det viktig å ha litt penger på bufferkonto, sette av penger i fond, til uforutsette utgifter, f.eks pensjonsforpliktelser som ikke alltid er like godt å beregne. Da kan man unngå ubehagelige overraskelser.
Min kommune brukte 200.000 på flagg som skulle henge over en gate for å feire en festval som kommunen betaler for. Jeg synes slike disposisjoner er way over hva som er ok kostnadsnivå, når folk på sykehjem jobber helsa av seg og min jobb holder stengt i resepsjonen en gang i uka pga kutt i lønnsmidler.
Samtidig - øker man ikke skattene kan man sette en del mer penger inn i økonomien. Vi betaler 25 % moms på varer og tjenester. Leverandører av varer og tjenester sysselsetter, betaler skatt av overskudd, lønner ansatte som betaler skatt osv. En del av dette vil da også være lokalt.
Forskjellen mellom å øke skatt og ikke trenger da i praksis ikke være så stor egentlig når man ser hele det økonomiske syklusen.
Dette!
Og i tillegg at man bruker folk i egne rekker i steden for å leie inn konsulenter i millionklassen. Hvem vet vel mer om problematikken enn de som jobber med den til daglig.
Ja til mindre jåleri!
Det er forskjell på konsulenter og konsulenter. Da jeg jobbet i bygge- og eiendomsavdelingen i vår kommune brukte vi i stor grad rådgivende ingeniører som konsulenter på våre byggeprosjekter. Hvis vi skulle gjort all denne jobben selv måtte det ansettes et titalls nye ingeniører (og hvor finner man alle dem som vil inn i kommunen?). Det var hensiktsmessig på alle måter å leie inn denne hjelpen. Sikkert også billigere enn å ansette. Samtidig så opplevde vi at våre lokalpolitikere ikke stolte på kalkylene våre og leide inn eksterne konsulenter for å gå oss i sømmene. Deres konklusjon var at hvis det var noe feil på jobben vi hadde gjort så var det at vi fikk arbeidet gjort veldig billig, ikke aaaltfor dyrt som politikerne var overbeviste om. Så det var jo sånn sett penger ut av vinduet med den konsulentbruken. :knegg:
Signalbyggene som nevnes her er jeg helt enig i. Virkelig! Det er patetisk å se politikere som har nektet år etter år å heve vedlikeholdsbudsjettene logre som vilt når de får sjansen til å rive ned et av disse dårlig vedlikeholdte byggene og erstatte det med et nytt. For da blir det snorklipping og taler og aviser og alt som er moro! :skuffet:
For øvrig ville mye kunne spares ved at kommunen fikk lov til å holde kortene litt tettere til brystet i byggeprosjektene sine. Hvis tallene kunne offentliggjøres etter at anbudene var hentet inn tror jeg store summer kunne vært spart. :kjepphest:
Å kutte ned på statlig byråkrati (vekk med alle supperåd!) ville også spare penger for kommunene. Det sitter alt for mange i statlige organer og pålegger kommunene en masse jobb som ikke kommer kommunes innbyggere til gode i det hele tatt. De oppfyller muligens noen krav fra EU, men ofte er det vel like gjerne en eller annen statlig byråkrat som skal rettferdiggjøre å ha en jobb og som dermed finner opp nye rapporteringspunkter og annet moro som kommunene må forholde seg til.
Jeg kjenner meg i grunnen ikke igjen i at det er så mange nivåer.
Er du helt sikker på det? Så lenge man må forholde seg til offentlig forvaltning med alle de krav om dokumentasjon som regner ned over kommunen skal det mange hender til for å få det til å gå rundt.
Jeg har, med ett unntak, aldri jobbet mer intenst i mitt liv enn jeg gjorde de årene jeg var i kommunen. Ekstrem nøyaktighet måtte til for å sikre at kommunen ikke ble trukket inn for KOFA eller domstolene.
Jeg syns lokalpolitikk er vanskelig. Det er mye vanskeligere å skaffe seg oversikt over hva som trengs, og det blir jo ofte til at man ser/er opptatt av det som foregår veldig lokalt, og ikke ser resten av kommunen - som tross alt er større enn det nærmeste nabolaget som regel.
Jeg er sikkert preget av at jeg bor i et av kommunens fokusområder - jeg er stort sett veldig fornøyd, og syns kommunen gjør gode prioriteringer - blant annet når det gjelder oppvekst og miljø. Samtidig vet jeg jo fint lite om hvordan det står til med eldreomsorgen, desverre. Jeg har tatt en sånn valgtest i lokalavisen, men spørsmålene var litt teite, og alle partiene var stort sett enige om svarene bortsett fra Frp.
Når det gjelder signalbygg er jeg litt delt. Min kommune har et forholdsvis nytt (10-12 år gammelt) og fint kulturhus. Det er absolutt ikke i signalbyggklassen, men det kostet jo veldig mye likevel, da det er kjempestort. Men det er et flott samlingspunkt, og kommunen er veldig flinke til å bruke kulturhuset til mange forskjellige arrangementer, biblioteket er kjempepopulært, og lokalene brukes også av kulturskolen. Jeg tror det er viktig å ha et slikt samlingssted. Men det er klart, det trenger jo ikke være tegnet av snøhetta, et helt vanlig godt vedlikeholdt bygg holder fint.
I min kommune er det slik:
saksbehandler-avdelingsleder-tjenesteleder-seksjonsleder-kommunalsjef-direktør-rådmann - ordfører
Når jeg skriver en sak (jeg er saksbehandler) skal alle disse lese denne, før den skal igjennom politisk administrasjon og 1-3 politiske utvalg. Flere av de øverste nivåene har også egne rådgivere som skal lese saken og ha meninger. Om et fagområde jeg er ekspert på.
OK. Det høres voldsomt ut. Den gang jeg skrev saker var det meg-avdelingsleder-kommunalsjef-rådmann. Det hendte ofte jeg diskuterte sakene med kommunalsjefen direkte.
Ang vedlikehold, syns jeg denne artikkelen sier det meste. To skoler bygges samtidig. Den ene har egen vaktmester og vedlikeholdsbudsjett, den andre har det ikke. Hva skjer etter 40 år? www.smp.no/nyheter/article8356447.ece
Det som fortviler meg mest med statlige supperåd, er at det sitter massevis av dyktige folk der. Men istedenfor å gjøre én oppgave godt og på en måte som kommunene faktisk kan ha nytte av (f.eks. sørge for at det kommer statistikk og teksteksempler som man kan bruke direkte inn i ulike planer), så skal de gjøre så lite og enkelt som mulig samtidig som de dekker et størst mulig felt. Så da kommer disse rapportene på 200 sider som sier ingenting, eller en nettside der de har ramset opp linker til andre nettsider.
Jeg hadde en gang en diskusjon med en dame i kunnskapsdept eller dir. Hun satt på en pengesekk som skulle brukes til realfags- og miljøsatsinger for elever. Så jeg foreslo at hun kunne dekke transportutgiftene for skoler som ville besøke bedrifter eller realfagssentra. Nei, det ble tydeligvis for kjedelig. Så der ble det utviklet et nytt prosjekt som sikkert er gøy, men som ligger fullstendig utenfor læreplanen.
Eller de private kan være mer effektive og fleksible, slik at kommunen faktisk sparer penger - særlig der behovet er fluktuerende. Det må selvsagt stilles strenge krav til kvalitet, og tilsyn.
For meg er den der "la nå for GUDS SKYLD ingen TJENE PENGER"-greia helt uforståelig. :knegg: Det interessante er jo kostnader og kvalitet, ikke lønnsomhet (til bedrifter som holder hjulene i gang og betaler skatt og arbeidsgiveravgift og hva-har-du).
Det er i hvert fall ingenting som tyder på at de private barnehagene i min bydel leverer dårligere tjenester enn de kommunale. :understatement:
Og sjokkerende nok er jeg også opptatt av at kommunene driver med deres kjerneoppgaver, nemlig å sørge for innbyggernes ve og vel. Det betyr selvsagt ikke at de må stå for driften egenhendig. Det kan kuttes mye i byråkrati mange steder i landet. Og ikke minst administrasjon av helt uhensiktsmessig mange kommuner.
Jeg synes problemet med privat drift er to ting hvor ingen av dem har med å tjene penger å gjøre:
Det er som regel en mulighet for å selektere hvilken del av behovet man dekker slik at det offentlige apparatet frigjøres for alt det enkle, står igjen med alt det tunge og kritiseres for at man ikke greier samme effektivtetsgrad som det private. Helsevesen spesielt.
Hvis en privat virksomhet finner ut at det ikke lønte seg likevel står de fritt til å si opp avtalen. Hvem overtar da ansvaret på veldig kort varsel? Derfor synes jeg det er for mye sjansespill å la private aktører overta store sentrale oppgaver. Selv om det i prinsippet ikke er noe galt i å la private ta deler av jobben.
Derimot mener jeg at det er urettferdig at inntektene til en kommune delvis avgjøres av hvem som har valgt å bo der. Og at et lite kommunebudsjett omtrent kan veltes av noen få med stort hjelpebehov. Men det blir ikke akkurat kommunepolitikk. :knegg:
Men det er ikke nødvendigvis riktig. Et anbud er bindende, for begge parter, hvis det ikke står spesifikt at det kan sies opp (og det vil nesten alltid være til den som kjøper tjenestens fordel). Det står jo også kommunen helt fritt å velge hva de vil sette på anbud, og det er altså ikke mange anbud innen helsevesenet som ikke har flust av ansøkere, konkurransen er beinhard (og prisene likeså). Det er f.eks. stor grad av privatisering av omsorg for de aller vanskeligste psykiatriske pasientene som skal bo hjemme, med pleiefaktor på langt over det kommunen har mulighet til å tilby.
Det fiffige er at denne blå regjeringen er den største "trusselen" mot helprivate helsetjenester, fordi den vil bruke full kapasitet på både offentlige og private sykehus helt om hverandre (i stedet for relativt små kvoter, som det har vært). Det er helseministerens klare mål at privat helseforsikring skal forsvinne, bare fordi det ikke skal være noe behov for det, i hvert fall ikke når det gjelder ventetid.
Jeg synes det er betenkelig at man først privatiserer enkelte deler av helsevesenet, slik som feks elektive ortopediske operasjoner, for så å hevde at de private er så mye mer effektive, for elegant å overse at 1) universitetssykehusene har undervisnings- og veiledningsplikt, det er stort sett friske pasienter som får utført elektiv kirurgi, mens 2) sykehus med akuttfunksjonercfår inn pasienter med skaderog eller tilleggslidelser som kompliserte både forløp og utfall. Så sammenlikner man og ser at det private sykehuset har færre infeksjoner, kortere liggetid og tenker at dæven de er så flinke det er nok fordi de er private. :gal:
Eller man setter ut sykehjemsdrift til private, de går konk eller rammes av en skandale og vips! Kommunen må overta ansvaret for å drive på ert øyeblikks varsel. Har skjedd for, vil sikkert skje igjen.
Jeg synes hverken helprivate eller halvprivate helsetjenester er noe galt bare så det er sagt. Jeg bare blir sprø av at man sammenligner epler og bananer når man teller. Det sier seg selv at det går fort med 40-åringer som svinger seg opp i maskinen og kan hoppe ut igjen etter å ha fulgt nøyaktige instrukser et lite timinutt. Mens den pasienten som må inn med fullt anestesiteam og respirator tar en smule lengre tid. Likevel telles de likt når man sammenligner effektivitet. Og finner man noe litt mer enn gjennomsnitlig galt sendes cd med bilder til sykehus. Der en offentlig betalt radiolog ser på bildene i noen timer, diskuterer med folk ute i verden og samarbeider med de som skal gi behandling. Men pengene for undersøkelsen blir der den initialt ble kjørt og tok 10 minutter.
Dette er ikke galt, men politikere må lære seg at man ikke kan putte mengdesirkel rundt både epler og bananer i boka. /digresjon.
Jeg synes det er fint at man kan kjøpe private tjenester. Jeg synes ikke at det å kjøpe private tjenester er noe mål i seg selv. Det er en fin ting å gjøre når det tilfører noe.
Men det er klart at private sykehus er mer effektive, det er det da ingen offentlige ortopeder jeg kjenner som krangler på, i hvert fall? De kjører to sykestuer vegg i vegg på menisker, kirurgen går mellom mens stuen rengjøres her, det sys der, og alle tjener penger pr operasjon, ikke pr time.
Det betyr da ikke at de er bedre på alt i verden, bare at de er mye, mye kjappere på enkle rutineoperasjoner. Og det er det de eventuelt skal brukes til. Nå er jo svært mange menisker helprivate, tror jeg.
De jeg har diskutert dette med, synes også at det er utrolig mye dødtid mellom operasjonene, og selvsagt deprimerende ineffektivt rundt journalføring og adminstrasjon. De vil likevel ikke jobbe privat, fordi det er veldig mye mer faglig spennende å jobbe på et universitetssykehus. Og det skjønner jeg godt.
Vi som jobber i helsevesenet er nok litt for vant til å bli sammenlignet med en effektivitetsgrad som krever en helt annen bygningsmasse og pasientgruppe. Vi får jo betalt etter noe av samme mål. En kode er en kode. At den som sitter på byen sender det inn når det begynner å bli komplisert gjør ikke at sykehusavdelingen får mer betalt per behandling.
Ja, jeg er enig med deg i at man godt kan kjøpe tjenester når det tilfører noe. Jeg vil påstå at det ikke er så kostnadseffektivt som det ofte påstås da det for det første er bukken-til-havresekken-situasjon med undersøkelser og behandling av relativt friske pasienter og for det andre ikke er noe system for håndtering av komplikasjoner utover det offentlige mange steder. Det stikker endel dypere enn "irriterende" da et finansieringssystem som det vi har gir en systematisk nedprioritering av tunge, upopulære sykdommer, barn og eldre. Du har dog rett i at det er et systemproblem. Det er imidlertid litt lite engasjement for å påvirke dette i riktig retning, jeg vil tro delvis fordi det er ganske komplisert og gjør seg dårlig i tabloid presse. Jeg ser imidlertid frem til den politikeren som slutter å sammenligne effektivitetstall og begynner å snakke om god medisin istedenfor.
For å skifte fokus bittelitt og bli litt mer kommunal igjen synes jeg jo det kan være veldig fint å sette ut noe sånt som du beskrev isted med hjemmetjenester til psykisk syke til en bedrift som greier å ivareta dette på en utmerket måte fordi de kan gå inn mye mer fleksibelt enn et stort apparat. Men å sette ut hele sykehjemsdriften i en kommune på anbud fordi anbud synes jeg er tullerusk selv om det kunne komme inn et anbud som på papiret var endel billigere enn det kommunen greier å drive for idag. Slike store sentrale oppgaver mener jeg det er lurest at kommunen styrer. Ett sykehjem eller en skole i en by derimot kan fint være privat som et suplement. Derimot blir det idiotisk dersom det private får stikke av med inntektsgrunnlaget til det offentlige tilbudet, noe som av og til skjer i mindre kommuner.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
