Nevøen vår (min manns kjødelige nevø) skal konfirmeres i september. Ettersom han kommer fra en totalt ukristelig familie, men har valgt kirkelig konfirmasjon, må han døpes noen uker i forkant. Her har jeg (som den eneste i mils omkrets som faktisk står i statskirka) fått det ærefulle fadderoppdraget.
Hvordan blir det naturlig å gjøre dette? Vi skal jo troppe opp i kirken, men det er vel ikke påkrevd bunad og full mundur ved en slik anledning? Det er tenkt en helt uformell lunsj etterpå, trolig på kafé og neppe med hele slekta til stede. Penkjole på meg burde vel holde lenge? Og hva gjør vi med gave? Det er jo konfen som er hovedanledningen, så hovedgaven må vel komme da, men en liten oppmerksomhet er vel på sin plass? Noen som har ideer? (Jeg tror salmebok utgår, selv om det kunne vært fristende. :humre: )
Storebror døpte seg i fjor. Siden han hadde navnedag når han var liten gjorde vi det enkelt med kaffe og kake for familie og faddere hjemme. Han fikk ikke gaver, det fikk han jo til navnedagen og senere til selve konfirmasjonen.
Det var veldig høytidelig i kirken, flere faddere hadde bunad.
Jeg har vært fadder til mine to nevøer på samme vis.
De døpte seg i en kveldsgudstjeneste uten andre enn dem til stede. - OG tidenes mest rørte prest :knegg: - Jeg hadde på meg penklær. De fikk ingen gaver i forbindelse med dåpen, men om jeg har måttet gi noe, så har jeg enten gått for kjipesen kjipest og gitt noe i gata "kjøp en geit"/noe fra kirkens bymisjon, ellers så har jeg gått for noe praktisk.
Jeg tenker vel egentlig at dette kan du høre med i forkant til foreldrene. Om det er en forventing om gave eller ikke.
(og så lurer jeg på om man kan nekte barna sine å døpe seg - akkurat det kjenner jeg at jeg kommer til å bli fristet til....:sparke: )
Jeg har vært tilstede i ungdomsdåp, og det var ganske høytidelig. Når det er sagt holder en pen sommerkjole altså. Dåp foregår jo under vanlig gudstjeneste, og så lenge det ikke er lagt opp til formelle greier etterpå kan du droppe bunaden. Jeg hadde pen kjole, fadderen var den ene presten og derfor kledd i hvit kappe, tror jeg, og foreldre i drakt og dress. I konfirmasjonen noen uker senere kjørte vi bunad.
Jeg har vært i flere slike, og her er det egen gudstjeneste enten på ettermiddag/kveld eller lørdag; altså ikke på ordinær søndagsgudtjeneste. Det pleier å være veldig fine gudstjenester, høytidelig og intim på en gang. Med innlagt fnising fra dåpsbarna. :knegg:
Penkjole holder, og en bitteliten ting er vel ikke feil? Det er jo et valg han har tatt selv og aktivt, jeg hadde nok kjøpt et lite kors eller noe. Men jeg er kristen selv, all den tid der skulle ha noe å si.
Dåp av ungdommer kan skje både i egen dåpsgudstjeneste, alene eller sammen med andre ungdommer eller det kan skje i en vanlig gudstjeneste.
Enkel kjole er ok som antrekk uansett. Bunad kan lett bli too much, men det er litt avhengig av familie.
Jeg ble døpt i et nittitallsantrekk som sikkert var ganske pent den gangen.
Jeg ble døpt noen uker før konfirmasjonen. Det var en egen gudstjeneste på en lørdag, vi hadde alle bunad og så var det middag hjemme etterpå. Så stakk vi i skiheisen.
Jeg husker jeg fikk mye fint til dåpen, sovepose og telt blant annet. Tror dette nok bunner i at morssiden min av slekta følte seg snytt for dåp når jeg var liten. :knegg:
Jeg døpte meg i konfirmasjonsgudstjenesten. Sånn rett før jeg ble konfirmert liksom. S jeg hadde bunad under den hvite kjortelen, eller hva det nå heter.
Det blir vel meir og meir vanleg å ha det i vanlege gudstjenester. Ei god bok eller oppbyggelig litteratur som du så lyrisk kaller det, er sikkert ein god ide. Og så skal du vel vere med fram til døpefonten? Sommarkjole er bra. Eller ein av dei andre fine kjolane som eg innbiller meg at du har mange av :knegg:
Ja, jeg kommer nok ikke til å trekke i olabukse for andre gang i år i anledning dåpen, altså. :knegg: Min hverdagsuniform kan på de mest utspjåka dagene minne om bryllupsklær for andre, så det er nok ingen stor fare. :knegg:
Du er nok kurant kledd uansett du, men forhør deg med familien hva de tenker om klær?
Også tenker jeg at om man ga gave ved type navnedag eller sånn når de var små, så gir man jo ikke en gang til nå, og gave får han til konformasjonen uansett, så det ville nok bare blitt en liten oppmerksomhet tipper jeg. Om det aldri var avholdt navnedag eller denslags har de fleste jeg kjenner da gitt gaven mer i forbindelse med fødsel. (i min fmilie gir noen ved fødsel og noen ved dåp, altså av slekta. De nørmeste gir jo til begge)
Jeg ville nok heller gitt en bok om humanisme, eller alle verdens religioner, filosofi eller noe sånt. Men så er det vel en grunn til at jeg er utmeldt av DNK. :knegg:
Hvorfor skal man gjøre så mye mindre stas på en som selv velger dåp enn en som foreldrene velger det for?
Mine barn er ikke døpt og hvis noen av dem tar et så selvstendig valg at de ønsker å døpe seg så vil jeg synes at det er en skikkelig anledning til å feire. Jeg hadde blitt skuffet om familie og venner avfeide det med at hun fikk en gave for 14 år siden så det er da ingenting å gjøre noe ut av nå.
I hvor stor grad man pynter seg er litt avhengig av familien og deres valg av feiring tenker jeg.
Til det første spørsmålet: fordi det er konfirmasjonen som er greia her og dåpen et nødvendig skritt på veien, tenker jeg. Det er tre uker mellom de to begivenhetene. (Tror for øvrig han hadde en navnedagsfeiring, men jeg tenker ikke dermed at vi har "brukt opp" dåpsgaven. Det er mer det at dåpen "kun" er en forutsetning for hovedfeiringen, konfirmasjonen.) Og ja, han skal få dåpsgave også.
Guttens far melder for øvrig om at dåpen inngår i en vanlig gudstjeneste.
Litt av greien med den type dåp er vel at den stort sett kommer rett før en konfirmasjon, så feiringen kommer der? Det er jo grenser for hvor mange store selskaper en kan ha på få uker, for de fleste av oss. Vi har tre ungdommer i familien som har valgt dette, og da har de hatt en liten lunsj/middag med nærmeste familie og faddere, og kake (eller sikkert kakeR, vi snakker Sunnmøre. :knegg:). De har vel fått gave fra faddere, men ikke resten av slekten. Til konfirmasjonen har de selvsagt fått gaver både fra de som var tilstede og vi som ikke var det.
I den voksendåpen jeg var tilstede i, så hadde ikke vedkommende hatt noen navnefest som liten. Vi ga henne derfor noen øredobber, og hun fikk litt andre smykker av nær familie som var tilstede, og faddere.
Hadde hun hatt navnefest som liten, så hadde det jo blitt "dobbelt opp" på et vis. Som hos Bluen var det kort tid mellom dåp og konformasjon, og selv om vi feiret med å gå ut og spise etterpå, så var dåpen på et vis en del av konformasjonen. Det hadde blitt veldig unaturlig med to store fester så nær i tid. Og en stor økonomisk påkjenning.
Jeg hadde selvsagt planlagt for det selv om det ikke ser ut til å bli noe av og hadde feks tenkt på vennefest til dåpen og familieselskap til konfirmasjon. Jeg skjønner godt at man ikke holder to store fester med to ukers mellomrom, men når folk skriver at de ville gitt noe kjipt, eller at de har jo fått gave i forbindelse med fødselen så synes jeg at det er litt leit for en ungdom som har gjort et stort og viktig valg. Gaver trenger ikke være store og dyre for å være valgt med omtanke.
Jo. Che skrev det og foreslo i tillegg at man kunne spørre foreldrene om de forventet en gave. Som jeg ville oppfattet som et spørsmål som forventetet svaret nei. "Dere inviterer meg i et selskap for barnet deres. Forventer dere at jeg har med gave?"
OK, ser det nå. Nå syns ikke jeg en donasjon til et veldedig formal er veldg kjipt, og det var vel heller ikke snakk om et selskap, slik jeg leste det.
Tror faktisk jeg hadde gitt bedre gave til en som døpte seg rett før konfirmasjon, som følge av tro, uavhengig av tidligere navnefest/seremonier, enn et barn som ble døpt fordi foreldrene synes det er en hyggelig tradisjon. Dersom jeg skulle differensiere.
Nei, nei. Nå tror jeg du misforsto (noe som ikke er så rart, siden setningen min ble håpløst krøkkete). Jeg gir likt til barnet uavhengig av dåp eller navnefest. Men jeg synes det er veldig rart å ikke gi gave ved voksendåp fordi foreldrene valgte navnefest for 15 år siden og barnet fikk gave da. Dersom dåp er en handling som er "verdig" en gave, så burde det jo være det også 15 år senere.
Dersom jeg skulle differensiere, ville jeg gitt mest i gave til den som tok et aktivt valg om å døpe seg på bakgrunn av tro, og minst til den som ble døpt fordi det er så koselig. Men jeg differensierer ikke, så det er jo bare teoretisk.
Hadde du gitt en stor gave om barnet hadde hatt navnefest og dåp med tre ukers mellomrom? Det er jo gjerne slik det blir når man døper seg for å konfirmeres.
Jeg ga en ordentlig gave jeg altså, i den voksendåpen jeg var i, og hadde sikkert gjort det til en jeg allerede hadde gitt en navnedagsgave også, men det hadde ikke vært i "barnedåpskategorien" prismessig.
Dersom foreldrene i løpet av de tre ukene ble omvendt og fant Jesus og alt det der, så ja. Men nå argumenterte jeg ikke mot å droppe gaven fordi konfirmasjonen er tre uker senere, men å droppe gaven fordi de fikk gave som babyer.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
