Jeg har meldt meg på et terrengløp neste uke. Ikke en event som er viktig for meg per se, men jeg tenkte at det ville være greit å få med seg sånn rent treningsmessig. Det er bindende påmelding, men jeg har ennå ikke betalt de 345 kronene deltakelsen koster.
Men – nå viser det seg at det samme kveld er første foreldremøte for åttendeklassingene på ungdomsskolen. Jeg har hele tiden tenkt at jeg ikke skal gå i passiv-fella fra barneskolen, men nå prøve å være litt mer frampå og kanskje prøve å bli litt mer kjent med foreldre og klassemiljø nå som sønnen min har startet på ungdomsskolen. Vi har dessuten blitt enig med læreren om at de skal snakke om autismediagnosen til sønnen min, og jeg kunne tenke meg å være til stede da. Mannen min sier at det er ikke noe problem for han å gå på foreldremøtet alene, men jeg føler likevel at jeg ikke bare burde, men også for egen del har behov for å, gå på møtet.
Dette er i det store og det hele en fillesak, men jeg har hengt meg helt opp i dette dilemmaet, så jeg trenger litt innspill sånn for å se ting litt utenfra. Hva ville dere ha valgt? Det burde jo holde at mannen min stiller, men jeg vil nok føle at jeg går glipp av noe. På den annen side, vil dette i så fall være det andre løpet jeg betaler for og ikke stiller på i år (første gang var jeg veldig syk), så det er mye penger ut vinduet.
En annen faktor er at jeg skal på koloskopi dagen før. Det innebærer tømmeregime og faste i 1,5 døgn, så jeg er usikker på om jeg vil ha så mye energi på løpsdagen. De på koloskopiklinikken mener dog at det ikke burde være noe problem.
Jeg hadde reist på foreldremøte, mest fordi jeg synes det er nyttig å få med seg. Kanskje spesielt når diagnoser omtales. Jeg hadde dog aldri meldt meg på et løp i utgangspunktet, så for meg er det ikke rare problemstillingen. :knegg:
Jeg har aldri vært spesielt utslitt etter koloskopi, så energimessig tror jeg det går helt fint.
Jeg ville gjort prioriteringsøvelsen min for dette dilemmaet; Må du gjøre det? Har du lyst å gjøre det? Hvis man må, så må man. Hvis man ikke må, men har lyst - gode greier. Hvis man ikke må og ikke har lyst - ferdig arbeid.
Alternativ 2: Se det an. Er du i finfin form etter koloskopien løper du løpet. Er formen halvsjaber kan du gå på møtet.
Jeg får fnatt av at halve befolkningen mellom 35 og 60 løper rundt med pulsklokker og kompresjonstights som om de skulle hatt fanden sjøl i hælene. Med mindre det er jobben din å løpe/ holde deg i form ( slik det er for Northug og andre toppidrettsutøvere) innfinner du deg på første foreldremøte på ungdomsskolen. :streng:
Ja, jeg har vurdert denne løsningen. Men skal jeg løpe, må jeg kjøpe meg terrengsko og jeg må planlegge en del logistikk, så egentlig føler jeg at jeg ønsker å ta et endelig valg ganske snart.
Ut fra det du skriver høres ut som om foreldremøtet er viktigst for deg. Jeg tror jeg ville prioritert det selv, særlig siden autismediagnosen til sønnen din kommer opp. Min antakelse er at dere vil oppleve positive tilbakemeldinger og støtte rundt dette fra foreldregruppen, og det kan i seg selv være fint å ta med seg.
Men Ru, dah. :fnis: Du vet vel at jeg ikke akkurat er desperat etter å være med på det løpet. Men det er grei trening og jeg liker ikke å kaste penger ut vinduet. Men det er ikke halvmaraton. Det er et mye viktigere løp for meg som det skulle mye til før jeg droppet.
I og med at sønnen din får en rolle på foreldremøtet, så hadde jeg dratt selv om mannen min også skulle. Fordi det er kjekt å vite selv hva som blir sagt rett og slett. Ellers så er jeg vel av den formening at det stort sett er helt kurant at en av foreldrene møter på foreldremøter.
Når det skal opplyses om diagnose på møtet, ville jeg valgt å være tilstede. Min mann husker aldri detaljer (om noe som helst, egentlig :gal:), og jeg ville ønsket å få svart på spørsmål, fått med meg kommentarer (hvis det kommer noen), samt møtt de andre foreldrene og nye lærere fra første stund.
Nå tror jeg ikke det skal gis en avhandling om diagnosen, altså. Men de skal kort informere på fellesdelen at det er barn med ulike spesielle behov på trinnet og så skal de si litt mer når vi blir delt inn klassevis.
Men når andre foreldre skal informeres om sønnens diagnose, blir det jo ikke som et hvilket som helst annet foreldremøte. Sånn til vanlig, hadde jeg vært veldig lykkelig om jeg kunne sendt faren til ungen på foreldremøter og sluppet selv.
Jeg hadde heller ikke latt ethvert foreldremøte gå foran sånt, men akkurat første møte på ungdomsskolen og særlig når det skal snakkes om sønnen så hadde unødvendige og lett bortprioriterbare fritidsaktiviteter måtte vike.
Et helt vanlig foreldremøte ville jeg lett droppet om mannen stilte, men dette er både første gang på ny skole og det skal tas opp spesifikke ting rundt HI's sønn.
Pappaen er på møtet, og kan både representere og gjenfortelle det som blir sagt?
Da kunne jeg godt gått på løpet, men det er fordi vi stort sett aldri har gått sammen på foreldremøter i utgangspunktet. For min egen del ville jeg nok sikkert gjerne ha vært med på møtet, men jeg ville ikke ha tenkt noe om hva andre gjør.
Jeg ville gått på foreldremøtet. Første gang på ungdomsskolen er det et poeng å treffe de andre foreldrene, så om det i det hele tatt var mulig så ville vi gått begge to.
Jeg ville valgt foreldremøtet i denne settingen. Fordi det er første møtet på nye skole der det er fint å kunne vite litt mer om foreldregruppa og fordi det skal informeres om sønnen deres.
Ikke kjøp terrengsko, i alle fall. Det tror jeg ikke du trenger. Da blir dt litt enklere å ta enavgjørelse i site liten også. (b.m. Ubruke terrengsko i skapet i 5 år. :sparke: )
Foreldremøte. Det blir gjennomgang av mange nye ting, du får møte lærerne og du får møte de andre foreldrene. Selv om mannen skal gå så er det mye du vil miste om du bare får referat fra ham. Tenk på det som en investering i sønnen din sitt nye skoleliv.
For meg ville det vært veldig viktig å høre akkurat hva slags informasjon som ble gitt om sønnen min, og hvilke reaksjoner og/eller spørsmål som kom fra de andre foreldrene, så jeg ville helt klart gått på foreldremøtet. (Men hvis du synes det holder å få referat fra mannen din, synes jeg det er helt "innafor" å løpe i stedet, altså, det er ikke ment som et krav til hva jeg synes du må gjøre.)
Skjønner det med løp også godt, du har virkelig jobbet (og jobber) hardt for å holde motivasjonen oppe og å nå målene dine. Det er ikke bare "for gøy" det heller. :klemme: Men dette møte synes jeg høres viktigere ut.
Da hadde jeg hvertfall valgt å være der, selv om mannen skal. Med mindre løpet er skikkelig, skikkelig viktig for deg og det sier du jo at det ikke er.
Jepp. Jeg hadde gått og som ungdomsskolelærer hadde jeg satt pris på at du kom.
Jeg må innrømme at jeg hadde stusset på prioriteringen din selv om far stilte. På slike møter der man skal etablere en relasjom til andre foreldre i klassen + at det kort skal informeres om eget barn synes jeg begge foreldre bør stille.
Oi. Jeg er visst ikke enig med "alle andre". Så lenge mannen din stiller, så tenker jeg at det hadde vært greit for deg å dra på løp. Mannen din kan jo gi deg referat og han svarer helt sikkert greit på det de andre foreldrene kanskje spør ham om.
Vi stiller alltid på foreldremøte, men bare en av oss. (Som regel er det meg, men mannen min klarer helt fint å oppsummere for meg.)
Jepp. Jeg hadde valgt foreldremøte, uten tvil. Det er noe med å være tilstede, kunne svare på spørsmål og danne en relasjon til de andre foreldrene med en gang. Da vil det være lettere å snakke sammen om situasjoner skulle oppstå.
Det er jo ikke så selvfølgelig når den andre forelderen tross alt skal gå? Vi må ihvertfall ofte dele oss på slike møter. Men jeg hadde nok valgt foreldremøte.
Jeg tror jeg hadde angret meg om jeg ikke hadde valgt foreldremøte i akkurat det tilfellet her.
Vi drar slettes ikke ofte begge på foreldremøte her altså. (Har en unge som ofte har leggetid midt i foreldremøtet og det er ikke alltid like lett med barnevakt.)
Jeg er kanskje farget av at vi ikke har hatt mulighet til avlastning på ettermiddager og kvelder, dermed har vi kun vært en forelder på hvert eneste foreldremøte siden storebror begynte på skolen for seks år siden.
Vi går som regel også bare en forelder, men jeg syns første møte på ny skole er annerledes. Det handler om å treffe lærere, andre foreldre, bli kjent. Og når i tillegg ens eget barn er på agaendaen... Jeg hadde ikke vært i tvil om prioriteringen i alle fall, så lenge det er praktisk mulig å få det til så begge kan gå.
Jeg er helt enige med Tallulah, men jeg skjønner at det er et dilemma. Det er særlig det med å møte andre foreldre som jeg synes er viktig på det første foreldremøtet på ny skole. Spesielt siden du sier at du ikke vil gå i passiv-fella fra barneskolen tenker jeg at du kan angre på at du ikke var med på dette møtet.
Energimessig å løpe dagen etter koloskopi tror jeg ikke er noe problem (jeg har tatt koloskopi 4 ganger).
Jeg hadde nok valgt foreldremøte med tanke på at det er ny skole, ellers hadde jeg latt mannen gå alene. Å andre siden så er det mange foreldre der bare en kommer, men har begge mulighet så syns jeg det er greit å gå i et tilfelle som dette. Ny skole, nye foreldre og et barn som krever litt mer.
Her må du bare lytte på deg selv og komme frem til hva som føles mest riktig for deg.
Jo, for meg er det det, når settingen er som den er. Og her er jo ikke barnepass til yngre søsken eller barnet som skal begynne på uskolen noe tema. Om ikke begge foreldrene har mulighet til å delta av ymse grunner, er noe annet enn at foreldrene velger å ikke delta.
Fordi det er viktig for deg, fordi man får mye informasjon, du kan bli kjent med andre foreldre.
Men også fordi det ikke virker som at dette løpet er noe du virkelig brenner for å gjennomføre - og så sparer du penger om du lar være å kjøpe de skoene.
Vi stiller også som regel alltid bare en på foreldremøter, men det er pga jobb.
Jeg synes det er greit på vanlige foreldemøter, men jeg syntes ikke det var greit i vår på "overgangmøtet" barne/ungdomsskole og jeg håper virkelig vi kan få til å gå begge på møtet som kommer nå i høst.
For 2 og 5-klassingen synes jeg det er helt greit å stille bare en.
På ungdomsskolen er det ofte veldig mye nytt.
Om klassen er ny er det også den arenaen man har for å treffe andre foreldre. På barnehage og barneskole er det flere møtepunkter.
For min del er ville dette ikke vært et dilemma - jeg ville deltatt på foreldremøtet. Å velge bort å delta på foreldremøte på bakgrunn av et løp ville jeg sett på som helt uaktuelt.
Selvfølgelig kan jeg det. Jeg meldte meg på for å bli presset litt til å løpe langt under tidspress, og til å øve med på å ikke bli så fullstendig panisk før løp. Det skulle være en slags oppvarming til halvmaraton. Det er ikke slik at om jeg ikke får vært med på løpet, så jeg får jeg aldri trent.
Jeg skjønner godt problemstillingen (da jeg gjerne kunne funnet på å melde meg på et terrengløp). I dette tilfellet tror jeg allikevel at jeg hadde prioritert foreldremøtet og tatt en treningstur før eller etter møtet. Hadde det vært et 'vanlig' foreldremøte, hadde jeg sendt Mannen og deltatt på løp ;)
Jeg har tenkt å droppe første foreldremøte på ungdomsskolen, det fordi jeg går på et kurs akkurat den dagen og jeg kan ikke gå glipp av en kurskveld hvis jeg skal bestå eksamen senere i høst. Men pappa og stemor går på foreldremøtet, og dessuten har vi vært og "vist ansikt" siden lærerne arrangerte speed-date med alle foreldrene etter tur.
Hadde jeg hatt et barn som ville være en del av temaet, så hadde jeg valgt foreldremøtet først.
Jeg tenker forresten å se på møteinnkallingen når den kommer, om det er noe tema som jeg syns er viktig å delta på, så kan det hende jeg stikker fra kurset og innom foreldremøtet en tur.
La mannen gå han klarer vel og formidle info som blir gitt. Uansett min erfaring er att når man har barn med diagnoser så er det vel ekstra møter og sånt i tilegg. Her hos oss går bare 1 av oss pga utfordringer hjemme.
I HI synes jeg det høres ut som du helst vil være med på foreldremøtet, så da tror jeg du har tatt en god beslutning. På seg selv kjenner man noen ganger andre. :sparke:
Kjipt med bortkasted løpsavgift. Men trøst deg med at det går til en god sak (idrettsklubben!). Og hva med å bli med på KK-mila i stedet? Lørdagen samme uka! :hyper:
Vi går aldri mer enn én på foreldremøter, noe annet ville vært helt utenkelig prioritering. Nå er det riktignok alltid meg, siden jeg er voted least likely til å skape sosial katastrofe. :humre:
Å stille to foreldre på foreldremøte kunne ikke falt meg inn i måneskinn. Mobilisere barnevakt for at begge to skal lide seg gjennom "morsomme gruppearbeid der vi skal lære å stole på hverandre" eller synge barnesanger i kanon? :dåne:
Hos oss er det mannen som har størst sannsynlighet for å sitte stille og tenke på skisesongen mens de av foreldrene med mest gullforgylte egoer briljererer med hvor riktig de gjør alt. Meg, not so much.
Siden eget barn er på agendaen hadde jeg gått på møtet, men ellers hadde kun en av oss gått. Vi stiller sjelden eller aldri begge to på foreldremøter, av den enkle grunn at fram til nylig har en av oss måttet fått hurven i seng, evt kræsjer møter med turnusjobbinga mi.
Når det er på ungdomsskolen så er det mer info enn på barneskolen, så jeg ville ha møtt. Når de i tillegg skal fortelle om din sønn, da ville jeg vært der for å være sikker på at ikke noe blir sagt feil :)
Vi er sjelden mer enn en om gangen på foreldremøtene, så jeg syns at for barnet sin del er det det samme hva du gjør. Men det virker som om det er viktig for din egen del.
Og om du ikke har betalt, så send dem en melding og be om å bli tatt av listen. Skyld på medisinske grunner. Det er et lite løp, det burde gå fint. :)
Jeg har ikke engang tenkt tanken på at vi skulle gått på et slikt foreldremøte sammen, så for meg ville det vært enkeltpenkelt å velge løp, jeg ville ikke vurdert noe annet. Men det er meg, og situasjonen er ulik i ulike familier.
Med fire barn og diverse ekstrautfordringer er vi vant til å måtte stole på at ektefellen vår tar ansvar og vi orienterer hverandre alltid om det som er viktig i etterkant. Skulle vi gjort alt slikt sammen alltid ville ikke hverdagen vår gått opp, rett og slett.
Jeg mener, tydeligvis mot røkla her, at det er helt innafor å velge løp så lenge mannen din er på møtet. Og at du kan gjøre du har mest, dønn ærlig, lyst til.
Nei, jeg tror alle mener det er fint innafor å velge løp fremfor foreldremøte når mannen går, men mange ville valgt motsatt likevel fordi de ikke vil gå glipp av det første møtet på ungdomsskolen. Jeg og mannen dekker også hverandre på alle områder, men der det trengs informasjonsflyt i etterkant må jeg gå.
Næsj, det er vel nesten ingen som mener at det er utafor, men gitt det Divine skriver i HI så er det liksom ikke bare et hvilket som helst foreldremøte, og det er egentlig ingenting som hindrer henne å være med.
Sønnen hennes sin diagnose skal være ett av temaene på møtet, og Divine sier at hun ønsker i større grad å danne en relasjon til de andre foreldrene enn hun har hatt på barneskolen. På ungdomskolen er det ikke like mange kontaktpunkter mellom foreldrene, og jeg mener at det derfor er svært fornuftig å velge å være på foreldremøtene, og det første i sær, for å få til dette.
Jeg synes helt klart at skolene, når de planlegger foreldremøter og annet, i langt større grad burde tatt hensyn til når viktige ting som Birken og Norsemann går av stabelen, med tanke på hvor mange av dagens foreldre som driver med toppidrett på si.
Jeg er lærer selv, men jeg føler generelt sett ikke behov for at vi møter to foreldre til alle foreldremøter. Vi gjør det ofte likevel, særlig foreldremøtene til minstemann, fordi de er hyggelige og sosiale, men hvis en av oss skal noe annet så setter vi ikke jord og himmel i bevegelse for å avlyse. Til konferansetimer med læreren møter vi aldri mer enn en.
Vi har også pleid å møte bare en på foreldremøter. Men for meg er det første møtet på en ny skole litt annerledes. Jeg var ikke på første møtet på ungdomsskolen selv fordi jeg var på jobb og jeg synes at det var litt dumt. Det er dessuten mange færre treffpunkter med de andre foreldrene på ungdomsskolen, så jeg vil gjerne ha med meg alle mulighetene for å treffe de andre foreldrene som jeg får.
På konferansetimer møter vi alltid begge to om det i det hele tatt går an. Og vi går ganske langt for å få tilpasset tid slik at vi får det til.
Jeg ville jo aldri meldt meg på et løp, og ville følgelig dratt på foreldremøte. Nå er jo jeg alene så jeg må jo stille selv, men om jeg hadde vært sammen med barnefar så hadde jeg ikke stolt på at han fikk med seg alt.
Åjada, jeg fikk klager på at vi alltid la foreldrenmøtene på onsdager, for da var det jo champions league. Vi hadde jo hele et foreldremøte i året.
I know. Og mitt noe ironiske utsagn i forrige innlegg var ikke ment som en latterliggjøring av Divine, det var nok mer en generell oppgitthet fordi jeg har _en_del i omgangskretsen som prioriterer trening til diverse løp og ritt høyere enn det meste annet og blir oppriktig overrasket over at andre ikke forstår at det er nødvendig å trene 10 timer i uka.
Mannen sier nei. Dette er det tredje løpet jeg ikke får vært med på i år, hvorav to av disse har jeg betalt for. Han er ikke kjempeivrig på at vi bruker mer penger på dette akkurat i år. Hadde jeg på død og liv villet, hadde han ikke nektet meg, men jeg ser poenget hans.
.jpg)
.jpg)
