Jeg har lest tråden om hvor mye søvn folk trenger, og jeg kjenner at jeg blir skikkelig misunnelig på de som kan klare seg på bare 5 timers søvn. Nå har ungene blitt større, og det er helt slutt på alenetiden med mannen min om kvelden siden jeg legger meg like etter ungene har sluknet (rundt kl 23). Ungene legges før, men de sovner jo aldri og dermed har veggene våre ører.
Men altså: Er det noen som har positiv erfaring med å øve kroppen på å klare seg på mindre søvn?
Det er egentlig en helt absurd tanke, for jeg har slitt med søvn lenge. Nå ser jeg ut til å funnet løsningen å problemet og burde egentlig være overlykkelig over at kroppen klarer å sove 6-7 timer hver natt. Men tida er så knapp, og det føles egentlig så unødvendig å bruke så mye av den på å sove. :svimmel:
Jeg tror ikke jeg skjønner problemstillingen sånn rent personlig. Jeg ELSKER å sove, og ser nesten på det som en verdifull hobby. Så å øve meg på å sove mindre er uaktuelt.
Det er en del tips her (og mange andre steder). Jeg har aldri testet noen av dem. Men det virker jo logisk at man kan sove litt mindre dersom man klarer å forbedre søvnkvaliteten.
Jeg er også veldig glad i å sove, men jeg føler at søvnbehovet mitt går ut over muligheten til å være sosial. Jeg orker nesten ikke å gå på kino, fordi jeg er så trøtt at det gjør vondt når klokka nærmer seg 23, og sene kvelder med øl/vin og venner kan jeg bare glemme, for om jeg får i meg litt alkohol kommer den smertefulle trøttheten klokken 21 i stedet.
Før jeg fikk barn var jeg av den oppfatning om at jeg trengte mye søvn for å fungere, og jeg sov mye men kvaliteten på søvnen var heller dårlig, etter jeg fikk barn har jeg kuttet kraftig ned på søvn og allikevel er det ikke nødvendigvis timene med søvn som er avgjørende for om jeg føler meg uthvilt. For min del henger søvnbehov veldig tett sammen med kvalitet på søvnen. Fem timers uavbrutt søvn =uthvilt og happy vs. åtte timers avbrutt søvn/dårlig søvn = trøtt og sur.
Du kan ikke flytte på søvnen da, om du ønsker mer alenetid?
Jeg elsker også å sove, det er rett og slett fantastisk. Likevel fungerer jeg ikke optimalt når jeg ikke får nok søvn og selv om jeg ikke ønsker å sove mindre hadde det definitivt hjulpet å finne måter å klare seg bedre med det jeg får. Så jeg kan godt forstå Tjorvens spørsmål.
I motsetning til Serena kan ikke søvnkvaliteten erstatte mengden for meg. Jeg sover uavbrutt og godt hver natt, men jeg trenger likevel flere timer for å føle meg skikkelig uthvilt.
Er det ikke individuelt hvor mye søvn man klarer seg med, da? Jeg sover i gjennomsnitt 6.5 timer om hverdagene, men gjør ikke noe spesielt for å klare meg med så lite. (Hvis det i det hele tatt er lite.) Jeg "klarer meg", som i kommer gjennom en arbeidsdag på et vis, de få nettene jeg ufrivillig bare sover 4 timer også, men jeg har ikke noe ønske om lære å klare meg med så lite søvn. Jeg får hodepine, lav frustrasjonsterskel og konsentrasjonsproblemer når nattesøvnen havner under 5 timer, og det synes jeg ikke der behagelig å leve med.
Hørte på radio for et par uker siden at hvor mye søvn en trenger er genetisk betinget, i følge ny forskning. Det samme gjelder til en viss grad også overskudd. :bidrar:
Utifra hva jeg har lest, virker det også som om søvnbehov er genetisk betinget og kan variere mye fra person til person. Det virker derimot sannsynlig at man kan klare seg med noe mindre tid i senga om man har dårlig søvnkvalitet og får forbedret den.
Skulle gjerne klart meg med mindre søvn, men har innsett at jeg trenger 7-8 (helst 8) timer for å fungere bra.
Jeg tror heller jeg hadde jobbet med å snu barna, blant annet ved å dra dem opp i helgen, hvis de sover lenge. Det gjorde vi i sommer, og det "reddet" voksentimene på kvelden. Vi har fortsatt etter ferien, og det gjør mandagen lettere for dem.
For meg funker det fint å sove 5 timer om natten, også heller sove litt på ettermiddagen. God, gammeldags ettermiddagslur, rett og slett. Jeg er sikker på at det er noe man kan venne seg til, med trening.
Det blir ellers en vane å sove mindre når man har gått uten søvn hver eneste natt i tre år, men jeg er lunken til å anbefale den metoden til andre. Da vil jeg før anbefale slag av våte håndklær under fotsålene for å holde seg våken en time lenger. :gal:
Jeg lærte meg å endre søvnmønster som 18-årig, enslig mor med nattevaktsarbeid, baby og egenstudier.
Det var rett og slett ikke rom for mye søvn og jeg mener bestemt at jeg da avprogrammerte meg selv fra å ha et 7-8 timers søvnbehov til å greie meg med ujevn og lite søvn.
Dette har jeg holdt fast ved siden, og jeg greier hverdagen helt fint med 3 timers god søvn pr. døgn. Det er helt likegyldig når på døgnet denne søvnen foregår.
Jeg kan ikke sove eller hvile på ettermiddagen,- da blir jeg både sliten og sur og går da derfor heller på tur eller trener.
