Det er helt sikkert flere enn meg som leste Marte Michelets kronikk "Finn deg en flyktning" i Dagbladet her om dagen. Jeg får dessverre ikke til å linke, siden jeg sitter på mobilen. :flau:
Uansett - jeg tok henne på ordet og tastet meg inn på Røde Kors' nettsider, og har meldt meg som frivillig, med hovedønske om å bidra med leksehjelp, norskopplæringshjelp, nettverksbygging og besøk.
Og slike ting er det helt sikkert andre som også har lyst til å bidra med! Det er også supernyttig å gi penger til organisasjonene som er i førstelinja og redder liv.
Veldig god idé! Vet du om man må melde seg fast eller om det er fleksibelt? Jeg kunne også tenke meg at Herremannen kunne bli aktiv for jeg vet de har noe opplegg for tennåringer (Herremannen er nå 12, så kanskje han må vente noe). Da er det sikkert enklere om han gjør det sammen med en kamerat.
På onsdag skal jeg kjøre klær til Refstad (ikke så langt fra Sinsen) der mottaket er for flyktinger. De er bare der noen dager før de reiser til asylmottak. Jeg har med meg skor, klær og noen leker.
Aner ikke, Pelen, jeg venter på å bli kontaktet. :jupp:
Skal også kjøre klær og utstyr til mottak på onsdag, det er bransjeinnsamling på Youngstorget. :jupp: Tenkte å handle med noen poser bind og bleier i tillegg til klær, og så lurer jeg på om farger og fargebøker og tegneblokker til barna kunne vært noe?
Vi gjør dette uten at det er organisert på noen måte. Vi tar fast med oss en gutt i klassen til 11-åringen på fotballkamper. Sender med lapp på skolen om hvilke dager det er kamp, hvor vi skal, når han blir hentet hjemme og når vi er hjemme igjen. De setter veldig stor pris på det så han kommer seg på kampene og at de slipper å organisere skyss selv for de har ikke bil og kjenner ikke så mange som har.
Forresten; her er det jo flest damer. Da vil jeg oppfordre dere til å oppfordre mennene deres til å engasjere seg! Røde Kors har mangel på mannlige flykningeguider. Mange flyktninger er nettopp (unge), enslige menn, og Røde Kors prøver å sette sammen guide og flyktning i samme demografiske bås.
For de som bor i Oslo kan kanskje Facebookgruppen "Kom inn - lær norsk rundt middagsbordet" være noe. Det er et initiativ hvor asylsøkere (stort sett rekruttert fra voksenopplæringa på Skullerud) matches med norskspråklige som inviterer på middag. Intensjonen er norsktrening, men selvsagt også nettverksbygging.
Det er også mangel på verger for enslige mindreårige asylsøkere, siden det har kommet langt flere enn man hadde regnet med i år.
Redd Barna oppfordrer til å si i fra hvis man har ledig hybel eller lignende. Er det interessant med et gammelt hus på landet uten dusj/do, mon tro? Og går det på kommune?
Shute: jeg var interessert i dette med verger, jeg hørte om det på Salongen i forrige uke. Vet du hvem jeg tar kontakt med og hvilke kvalifikasjoner man må ha?
Nei, det må jeg jo også finne ut. :sparke: Men det må jo være å gå inn i den rollen som foreldre spiller overfor alle valg og offentlige instanser. Søknader og skoler og sånn.
Trondheim kommune har et program for mindreårige asylsøkere, som ikke lenger skal bo på mottak, men som ikke er klare for å kaste seg ut i det åpne boligmarkedet. Vi har vært såkalte husverter i tre omganger, med to afghanere og en fra Sri Lanka. Kort fortalt har vi tilbudt hybel, men har også tatt med ungdommene på jevnlige middager, skogturer, svømmehall, kino og heftig FIFA-spilling på PS4. VI har fungert som foreldre, der vi har hjulpet til med lekser, tatt dem med i butikken og forklart at vi ikke tar ut alle brødene og klemmer på dem, hvilke klær som skal vaskes sammen, hvordan vi oppfører oss i ulike sammenhenger, og høydepunktet hvert år er jo pepperkakebaking. De har vært hos oss på julaften og deltatt på linje med alle i familien.
Det har vært rimelig fantastisk å tenke på at vi har bidratt til integrering av tre flotte ungdommer, og de har fått en plass i hjertene våre. Jeg har fått blomster på morsdagen og sånt. :hjerter:
Anbefaler virkelig å bli med på et sånt program, det gir så utrolig mye tilbake også.
Dere kan lese om representant/-vergeordningen for enslige, mindreårige her.
Man behøver ikke spesiell kompetanse utover en viss evne til å orientere seg i offentlige systemer, samt mulighet til å stille opp i vanlig arbeidstid en og annen gang (ifbm intervjuer hos UDI f.eks).
Vet du noe om hvor mye tid det tar? Og i hvor stor grad man kan styre selv når man må møte opp på dagtid?
Jeg har en jobb som i utgangspunktet er ganske fri, men dersom en dag først er låst, så er den helt låst og som oftest er jeg ikke en gang her i byen da. Så jeg er ikke alltid veldig fleksibel.
Min kone - som jobber med EMA-er - sier at man som representant for de nyankomne i søknadsprosessen, bør kunne møte på de samtalene barnet blir innkalt til hos UDI. Det er vel et par ganger gjerne, og ikke veldig fleksibelt. Men de får vite om det en god stund på forhånd.
Når man er verge for de som har fått opphold, vil det være mye mer fleksibelt. Dette blir jo også en mer langvarig relasjon gjerne, avhengig av alderen til EMA-en.
Vergene blir nok bare tildelt barn. Det er primært en juridisk rolle.
Besøksfamilier vil helt sikkert variere fra sted til sted. I Oslo har vi, så vidt jeg kjenner til, ikke noen slik ordning. Men det er generelt behov for hybelfamilier og fosterhjem for enslige mindreårige asylsøkere. Men om noen kan tenke seg å være en slags støttekontakt/besøksfamilie her, ville jeg tatt kontakt med Bymif som bl.a drifter gruppefosterhjem for EMA-er.
Og så har de visst en slags besøksordning i Bærum, hvor det bor en del EMA-er i gruppeboliger. Disse er underlagt barneverntjenesten der.
Om du er Flyktning-guide i regi av Røde Kors prøver de å sette sammen folk som kan passe sammen. Når det er sagt er det snakk om en fellesaktivitet to ganger i måneden, så jeg tenker at man bør være litt ekstra åpen og ikke legge for mye vekt på at kjemien skal være på plass med en gang.
Jeg fant ut at jeg skulle begynne med noe jeg var tryggere på, så jeg har meldt meg inn i Røde Kors og skal bli flyktningeguide i stedet. Men jeg er veldig interessert i å høre fra noen som er verge, for jeg vurderer det fortløpende.
Nei, det er behov over hele landet. Behovet er ikke bare akutt, men de som er plassert ut på asylmottak rundt om i landet trenger uliik form for hjelp. Gjennom Røde Kors kan du bli flyktningeguide, du kan bistå med leksehjelp o.l. De ulike asylmottakene har også ulike tiltak som kan være alt fra å bli med på lekegrupper, vennskapsgrupper etc.
Du kan levere på Tøyen i kveld og i morgen. De trenger i all hovedsak varme klær, sanitærutstyr og undertøy. Men så er det stopp for en stund, de har ikke kapasitet til å håndtere mer. Jeg tenker det er greit å sitte litt på det en har, også vil behovet melde seg igjen utover høsten.
Ellers har Hvalstad mottak for enslige mindreårige behov for klær til ungdom. På FB finnes det mange lokale grupper nå, Refugees welcome Oslo/Asker osv.
Så vidt jeg forstår trengs det endel på mottakene lenger ut i landet enn Oslo, hamar f.eks. Flyktningene har ikke mer enn det de har på seg.
De samler inn bæreseler til Lesvos der flyktningene må gå 70 km over øyen med barna i armene. Det er tungt, fryktelig tungt. Har du barneseler gå inn der for mer informasjon.
Norge er ikke stort. Den som organiserer det jeg skrev om over her ser ut å være en dame jeg har hatt mye kontakt med på meldinger på FB ettersom vi er på samme hønsesider. Vi skaffet høns samtidig så vi har gitt hverandre råd osv. Jeg har spurt henne direkte om det er noe annet som trengs.
Bransjeinnsamlingen i dag var veldig vellykket! Den store Sprinteren ble fylt opp tre ganger, masse klær, hygieneartikler, leker, engelske bøker, snop, frukt, i det hele tatt. Tommel opp!
Bra Mave! Jeg rakk ikke innom, vær, jobb og alt hindret meg. Jeg sparer det jeg har funnet frem, plusser på med vintertøyet som ble for lite til Hiawata i fjor og setter det klart til et run litt senere i høst.
De som organiserer på Tøyen har bedt om at man ikke leverer mer akkurat nå, men venter noen uker dersom man har muligheten til det. Det kom inn så mye i går at det begynner å bli fullt på det de har av lagringskapasitet.
De tar i mot om man ikke har mulighet til å vente, da.
(jf. Facebookgruppene Refugees Welcome to Norway/Oslo).
Tror du at folk betaler inn mer om vi skaper en konto som så overføres samlet? Vi kan betale inn direkte til f.eks. dråpen i havet 1208.19.03636. Jeg har konto som ikke brukes om vi skal gjøre noe i fellesskap.
Jeg syns det er kjempefint med aksjoner som dråpen i havet, men om det er snakk om å donere penger så er de store hjelpeorganisasjonene ofte mye mer effektive, og får mer ut av hver krone. Jeg har donert ekstra til Flyktninghjelpen.
Ja, de er jo uten tvil mye mer profesjonelle, men det er kanskje flere som får lønn der. Jeg er med uansett, men vet ikke om vi bør gjøre noe i felleskap eller ikke.
Jeg tenker det viktigste nå er at vi både donerer penger til ulike hjelpeorganisasjoner og hjelper til der vi kan ellers. Jeg har ikke behov for en ekstra innsamlingsaksjon på FP, men syns godt vi kan gjøre som vi pleier før jul. Det ble jo litt halvveis i fjor, men kanskje dette kan få opp motivasjonen.
Mange små frivillige grasrot-NGO'er veltes når de blir for store. Jeg har mest tro til de store, de favner bredt, langt og effektivt. Har delt pengene mine mellom Redd Barna, Røde Kors og Dråpen.
(Digresjon: når jeg leser på de mange frivillige sidene vedrørende situasjonen her i landet nå for tiden, er de i en viss grad preget av gode tanker og god vilje, men innholdet preges også av manglende kunnskap, dobbelt-arbeid og overkjøring av tilbud som eksisterer allerede. Man trenger ikke finne opp hjulet på nytt heller)
Her har vi en god del klær, vintersko, fotballsko, vinterklær osv, så nå skal jeg gå skikkelig grundig gjennom, sortere og merke og så vente på klarsignal på at man klarer å håndtere mer.
Jeg meldte meg som flyktningeguide i dag. Jeg skal gå gjennom alt av tøy, spesielt mannens klær og sko.
Jeg bare tenker på hva jeg hadde trengt når jeg sto der med barna og absolutt ingenting annet: bleier, stellekrem, våtservietter, skiftetøy, flasker, bæretøy...Stakkars mammaer, stakkars pappaer, stakkars barn! Og stakkars, ynkelige oss, om vi ikke gjør det vi kan.
Jeg gir mer til Røde Kors enn jeg pleier, behovet er så akutt.
Jeg støtter Dråpen i havet med å gi dem stæsj de trenger, de gjør en kjempejobb med å skaffe bæretøy til flyktningene. Jeg skal få kjørt ut til asylmottaket med tøy og sko. Spesielt regntøy og vintertøy antar jeg de trenger. De får jo ingenting og man kan ikke gå i sommertøy og slippers i havgapet om vinteren.
Min svigermor skal ta en runde til noen butikker og spørr hva de kunne avse, alt etter vareutvalg. Våtservietter, bleier, T-skjorter, osv.
Kjenner dere noen i Budapest, så kan man kjøpe bæreposer med bleier, våtservietter, vannflasker, kjeks, frukt og T-skjorter i ulike str. og levere på jernbanestasjonen der.
Jeg har tatt en runde nå å gitt til ulike organisasjoner. Jeg klarte ikke bestemme meg for hvem, så da ga jeg heller litt til flere. Jeg velger å gi til de store, selv om de mange små også gjør en formidabel innsats.
Ser folk reiser nedover for å hjelpe, jeg forstår dem så godt. Det er like før jeg pakker snippsekken selv, men hva skulle det være godt for. Jeg har laget en eske med babyting til min søster som venter barn, men nå har jeg endret adresse på den. Den får heller gå til noen som trenger den mer.
Jeg skal rydde i helgen og se hva vi kan avse, helt sikkert endel. Har en venninne som reiser nedover for å hjelpe i morgen, men rekker nok ikke å sende det med henne men har funnet en lokal avd på facebook som skal ta i mot.
Jeg fant masse beskyttelsesfrakker her på jobb som hadde blitt tatt ut som vareprøver og som vi ikke trenger. De kan jeg trolig sende til et sykehus på Kreta.
Her i Tromsø er det også et stort engasjement. Skal levere inn tøy og sko til et oppsamlingssted nå i helgen, og da tenkte jeg at jeg skulle kjøpe en pose med hygieneartikler også. Det er en overvekt av (unge) menn på mottakene her i Troms, men det er også endel kvinner og familier.
Har bidratt med pengestøtte til Røde Kors og Redd Barna, men synes det er vanskelig å skulle velge ut en organisasjon.
Jeg og mannen har snakket om å bli verge for en mindreårig asylsøker, men har ikke fått satt oss ordentlig inn i det enda. Dersom alle bidrar med litt, så hjelper det mye!
Den ene naboen min skulle organisere innsamling av klær, og da ble jeg veldig glad, for jeg har en del jeg gjerne gir bort, men litt trøbbel med å få levert det noe sted selv.
Men, hva skal jeg egentlig gi? Har en del ulltøy som er blitt for smått, og det er jo greit, men hva med yttertøy? Vinterdresser, cherox, vintersko osv? Klær og yttertøy til voksne?
Tenker alt det, ja. I første omgang er vel ullundertøy det viktigste, men de vil jo trenge vintertøy også etterhvert.
Jeg har pakket ullundertøy (lett og tar lite plass), bleier, hygieneprodukter, paracet, buffer og sko med sokker oppi. Dette skal til Budapest, en som kjører nedover neste uke. Dette er hva de ønsket dit.
Så har jeg pakket småbiler, vintersko, tykkere ullgensere, tykke ullsokker og andre klær som leveres til lokal avdeling av Refugees welcome to Norway. Noe går kanskje til mottak, noe til utlandet, jeg vet ikke. Det viktigste er at det kan brukes.
Kommer til å ta en ny runde gjennom bod og loft i løpet av høsten, for jeg er sikker på at vi har mer vi kan gi.
Her skal det også være loppemarked til inntekt for Røde Kors og flyktningen, så jeg har funnet frem masse til det.
Fra og med mandag setter vi opp lagerplass i Torggata, og gjør slik at man sender mail til kontoret, evt pm til meg om man vil droppe av noe (ferdigsortert i poser), så kjører jeg ut til der det evt trengs i Osloområdet, eller noe utenfor, (Ikke noe stress med noen timers tur hver vei.), jevnlig, minst en gang i mnd, eller oftere hvis behov.
Dette fortsetter vi med utover vinter og vår og så lenge vi kan, egentlig.
Flott tiltak, Maverick! Kanskje jeg kan sende mannen innom der etter jobb, om jeg ikke finner noe nærmere. Vi skal rydde boden nå, så regner med å finne både yttertøy i voksenstørrelser og ulltøy til barn.
Jeg har også gitt noe ekstra til blant annet Røde Kors, og så har jeg rota meg til å gjøre noe jeg har tenkt på lenge, nemlig å sette opp fasttrekk til Leger uten grenser. Det hjelper ikke flyktningene i Europa, men det hjelper jo forhåpentligvis de som fortsatt er i områder med konflikt, enten det er i Syria eller andre steder. Vurderer å støtte enda en organisasjon til fast.
Mannen og jeg har blitt enige om å øke fastrekket vårt til Leger uten grenser. Det var en "enkel start", på en måte. Vi vil så gjerne hjelpe, men blir helt overveldet nå, og jeg ikke hvem vi bør gi penger til og hvem som trenger klær og utstyr og hvem som trenger frivillige. Vi er litt øre, og ser ikke skogen for bare trær. Og det er så dumt, for vi vil så gjerne være til nytte.
Så bra! Jeg hadde støtta dem uansett, som sagt har jeg tenkt på det lenge, men da er det jo til nytte for flyktningene også. Uansett er det nok av andre i verden som trenger hjelp. Dessverre. :sukk:
Jeg kjenner litt på at jeg burde gjøre noe mer, liksom, men jeg ser heller ikke helt hva eller hvordan. Da får det bli penger. Og å bevisstgjøre ungene, så de forstår at med den rikdommen de er født til følger også et ansvar.
Jeg leverte lokalt i dag og spurte henne om hva de ønsket. Her ønsket de helst ull og varme klær, så "vanlige" klær gir jeg til annen gruppe som samler inn til mottak.
Jeg var på Sparkjøp og handlet boksere og sokker. Kjøpte i tillegg dusjsåper, deodoranter, tannkrem, tannbørster og barbersaker til flyktningemottak for enslige, mindreårige flyktninger hvor det har kommet 16 gutter. I tillegg gikk S og mannen gjennom sine skap, så det ble en søppelsekk og tre par vintersko. Føles ok å bidra med mer enn bare penger.
Nå skal, omsider, også Tromsø ta imot flyktninger, så da blir det nok en ny samling!
Jeg har planer om å bidra med mer, betalte inn til Røde Kors i går kveld og tenker å kjøre med ting til mottak i Arendal når jeg vet mer om hva de faktisk trenger.
Klær etter størrelse og kjønn, og ellers ting i pose med lapp på, egentlig. Bare så vi kan se hva vi har uten å gå gjennom alt, så vi ikke kjører masse babyleker ut til mottak for enslige mindreårige.
I dag har jeg vært med på Et dagsverk for flyktninger, et initiativ fra leger i Tromsø. De som er med gir dagslønnen sin (eller en annen sum) til Flyktningehjelpen. De store organisasjonene trenger penger for å kunne drive hjelpearbeid i stor skala, så jeg oppfordrer de som har lyst og råd til å gi - gjerne en dagslønn eller mer - til en organisasjonen de stoler på. Innsamlingen til Tromsølegene har rundet millionen nå i kveld, og pengene fortsetter å strømme inn. hjelp.nrc.no/hjelp-flyktninger-paa-vei-over-middelhavet-/3-1193
Jeg er verken lege eller i Tromsø altså. :knegg: Jeg ble invitert av en legekamerat i Trondheim, og jeg syntes det var et flott initiativ, så jeg slengte meg med.
Vi arrangerer støttekonsert for Flyktningehjelpen her på bygda til uka. Mange lokale krefter som stiller opp. Håper vi får inn masse penger! Litt jobb mens det står på, men det blir bra.
Vi sitter i grupper, en norsk og 4-5 utlendinger. De blir grovt sortert inn etter nivå, slik at det ikke skal være for ulikt, men jeg opplevde nok at min gruppe sist var ganske ulik likevel. Det er ikke så lett for de som skal plassere dem.
Poenget er ikke å være en lærer, men å holde en samtale i gang og sørge for at alle får snakket og hjelpe dem med å finne ord og forme setninger. Utfordringen min var litt å holde det i gang og å finne nye temaer. Der var en del forslag til opplegg, men jeg kom litt sent og hadde dårlig tid til å forberede meg der, så jeg måtte ad-libbe ganske mye. Og så er det en utfordring å holde meg til formen og "tvinge" dem til setninger, selv om vi alle vet at det er fornuftig.
Men det var skikkelig morsomt. Vi lo masse og det hørtes det ut som om de gjorde på de andre bordene også. Det var seks grupper i samme rom, så lydnivået kunne bli litt høyt. Jeg hadde en ganske akademisk innstilt gruppe, som gjerne ville ha ord skrevet ned. Heldigvis var det papir og penn og jeg skrev masse gloser til dem og vi øvde på grønnsaker og snakket om mat. Det var forøvrig en grei ting å begynne med. Et stort ark med bilder av ulike frukter og grønnsaker og så snakket vi om hva vi likte og hvordan vi tilberedte det og ulikheter i matvaner mellom de ulike landene.
Jeg skal absolutt fortsette og synes at det er en veldig praktisk måte å være til hjelp på. Jeg har virkelig prøvd i alle år å sette meg ved ulike bord på foreldrearrangementer og prate med alle, men det er veldig ulikt hvor lyst folk har til å prate og jeg føler av og til at jeg er mer en plage enn en hjelper.:flau: Men her er det folk som virkelig har lyst til å lære og er superivrige.
Jeg meldte meg egentlig som flyktningeguide. På den opprinnelige planen sto all norsktreningen på formiddagstid og da kan jeg jo ikke. Men de har fått så mange frivillige nå, og flyktningeguider må gjennom en intervjuprosess, så det kan ta litt tid. Og så hadde de satt opp norsktreningstider etter arbeidstid, så da meldte jeg meg til det først. Og jeg ser at jeg egentlig like gjerne kan gjøre det, så jeg kommer bare til å la Røde Kors velge hva de trenger mest når den tid kommer. Jeg må være realistisk nok til å se at jeg bare kan gjøre en ting. Og så heller ha overskudd til å fortsette med den lenge.
