Pøblis sa for 9år siden:

Jeg er medlem i statskirken. Jeg synger i kor. Vi deltar på gudstjenester som forsangere i salmesang og i den liturgiske sangen. Jeg synes det er gøy og veldig fint å synge dette, og det er vakkert å høre på.
Jeg er ikke personlig kristen og går ikke i kirken vanligvis. Jeg deltar jo ganske aktivt i de liturgiske handlingene siden jeg jo altså synger, men det er altså ikke utfra overbevisning jeg gjør det. Er det greit å være med for det?

Syrinx sa for 9år siden:

Dersom du er komfortabel med det er det vel helt greit?

Pøblis sa for 9år siden:

Jeg elsker estetikken i kirkelige handlinger - jeg går gjerne på katolske messer bare for å høre på sangen, og jeg liker religiøs knust også, og samler på rosenkranser og bønnekort.

Så jeg synes det er helt greit selv.

Guava sa for 9år siden:

Ja det er selvsagt greit.

shute sa for 9år siden:

Det bestemmer du jo selv.

Jeg synes det er veldig underlig å være medlem i den norske kirke uten å ha en gudstro, men det blir jo ditt valg.

Myria sa for 9år siden:

Enig med Syrinx, her er det bare hva du selv synes som teller tenker jeg. Jeg synes personlig det er litt merkelig å være medlem av statskirken når man ikke er kristen, men det er bare min mening.

Guava sa for 9år siden:

Det er merkelig dersom man har et veldig pietistisk syn på religion. Ikke så merkelig om man har et syn på religion som ikke er like preget av pietisme.

Hva er tro forresten? I perioder har jeg tvilt ganske mye. Er man da innenfor eller utenfor?

Aktiv avstandstaken blir noe annet. Da blir det rart.

Pøblis sa for 9år siden:

Dette er jeg enig i. jeg er ikke bekjennende kristen, men er ikke ateist (bortsett fra av og til). Jeg liker som sagt estetikken og det meditative og synes det gir meg mye glede og åndelig påfyll både å synge og å være i kirkerommet.

Jeg kjenner mange som i perioder tviler mye, men som har en god og tett tilknytning til kirken likevel. Jeg tenker at det må være rom for slik.

Og JEG synes ikke det er rart at jeg er aktivt med i gudstjenesten, atlså. Men jeg setter stor pris på at dere forteller meg hva dere synes. :ja:

Tussa sa for 9år siden:

For meg er det nesten en del av mitt kristne livssyn å av og til tvile. Når eg er i kirka er eg ofte veldig variabel i humør og tilknytning til mi tru. Til dømes er det variabelt om eg føler det er rett å gå til nattverd. Av og til kjenne eg det er godt og gir meg noko, av og til er det feil, då sitte eg igjen i benken for meg sjølv. Eg variere mellom å be inderlig til Gud når eg kjenne det er rett til å banne som en tyrk og problematisere om Gud finns.

Med andre ord, eg syns kirka har plass til det meste, også som deg som er der av det estetiske.

Milfrid sa for 9år siden:

Da må det vel være greit? Jeg vurderer selv å melde meg ut av kirka selv da jeg i tillegg til å ikke anse meg som religiøs, heller ikke finner noe glede i noe som innebærer arrangementer i kirka. Tvert I mot irriterer jeg meg oftest over ting som blir sagt. Så da føler jeg meg ekstremt respektløs de gangen jeg deltar (selv om jeg selvfølgelig ikke gir uttrykk for det).

Jeg kjenner et par prester, og har stor respekt for at andre tror. Jeg bare tror ikke selv.

polarjenta sa for 9år siden:

Dette. :nikker:

rine sa for 9år siden:

Religion har ingen stor plass i mitt liv, og jeg kan ikke kalle meg personlig kristen. Men jeg er medlem av statskirken og har døpt barna mine, og det er vel litt der det ligger. Jeg har et behov for at noen/noe tar seg av de høytidelige ting i livet som dåp og begravelse, kall det gjerne at jeg har behov for litt "estetikk" rundt disse hendelsene, og når alternativet (som jeg etter alle solemerker burde ha gått for :innser: ) som er Hef, gir meg nevroser, vel, da blir det kirken, da. :nemlig: Jeg synes ikke det er kjemperart å synge i kirkekor når man ikke er personlig kristen, men personlig hadde jeg nok valgt et annet kor.

Albertine sa for 9år siden:

Jeg sang i et fantastisk kirkekor da jeg bodde i Østerrike, og der var det katolsk messe hver søndag. Hadde ingen problemer med å delta.

Input sa for 9år siden:

For meg blir det rart, men selvfølgelig greit. Jeg er jo ikke i en posisjon til å fortelle deg hva som er greit eller ikke. Eller, sånn jeg oppfatter deg er du "en tviler" mer enn en "ikke-troer", og da blir det litt annerledes enn om jeg selv skulle være en aktiv del av kirken. 99% av tiden har jeg en helt klar overbevisning om at alle trosamfunn som baserer seg på gud(er) tar feil. Da hadde det vært litt rart å synge sanger som lovpriser den samme guden, f.eks.

Tallulah sa for 9år siden:

Næsj, om du er comfy med det så er det selvsagt helt okei. Jeg er jo uttalt ateist, og hadde ikke følt meg vel med det, men det er meg.

Katta sa for 9år siden:

Jeg synes det er greit så lenge man ikke aktivt tar avstand fra det man er med på ellers. Det tåles godt, og jeg synes ikke det er bra å sette standarder for mengde tro og overbevisning for å få delta som en del av menigheten. Ofte er det også de dagene man føler seg lengst borte man trenger det mest.

Hadde du imidlertid spurt meg om jeg synes det hadde vært lurt av deg å overta lederansvar for musikken i kirka hadde jeg vært mer i tvil.

Pøblis sa for 9år siden:

Jeg er nesten-comfy. :sparke:

Er det annerledes å synge for eksempel Juleoriatoriet eller Händels Messias enn å delta i den liturgiske sangen?

Katta sa for 9år siden:

Klart det er forskjell, men begge deler er langt innafor etter min vurdering.

Pøblis sa for 9år siden:

Jeg synes det selv også. :ja: Og så er det utrolig gøy! :hyper:

Tallulah sa for 9år siden:

Om du synger i et kor har du jo en viss "profesjonell" distanse, tenker jeg. Nesten som en skuespiller. Det er noe annet enn å gå i kirken og synge. Ikke at jeg syns det er noe galt i det heller, whatever floats your boat. Jeg synger med jeg også når jeg er i kirken, selv om jeg syns tekstene er teite.

Pøblis sa for 9år siden:

:knegg: Det er joe egentlig et ustrakt problem, det der med teite sangtekster. :ja:

Tallulah sa for 9år siden:

:nemlig: Jeg er ikke en sanger, og syns det er kleit å synge sammen med andre, nesten uansett hvor det er.

Marla Singer sa for 9år siden:

Jeg synes det er helt uproblematisk.

Katta sa for 9år siden:

Det er jo to sider her, hva som er greit for en selv og hva som er greit for andre. Det siste tror jeg stort sett er et ikke-tema, det første må man kjenne på selv. Jeg synes ikke man trenger være for streng med seg selv.

Input sa for 9år siden:

Å synge salmer er egentlig det eneste jeg savner fra tiden som aktiv kirkegjenger. Om man overser teksten er de jo ganske finne.

Inagh sa for 9år siden:

Om du finner glede i å delta aktivt i en gudstjeneste via sang, til tross for et ateistisk livssyn, så hvorfor ikke, mener nå jeg. Det er jo så mange nydelige salmer! :jupp:

(Og jeg er faktisk litt snurt på min svigerfar som blånekter å høre det vakre i Sigvart Dagsland sin tolkning av ymse salmer, nettopp fordi det er religiøs musikk. Altså - han avfeier det kun, ene og alene, fordi det er salmer. Da har du mista noe verdifult på veien, syns nå jeg.)

Fakse sa for 9år siden:

Ja, på generell basis er det jo mange sangtekster som er håpløse, også noen få som er flotte og dypsindige.

Einhyrningur sa for 9år siden:

Jeg tror ikke på noen spesiell religion og bruker heller ikke kirken til religiøse handlinger som dåp eller konfirmasjon. Jeg kan likevel delta i babysang i regi av kirken. For ikke å glemme da jeg gikk på videregående og hang med indremisjonen på torsdager for å få gratis vafler.

Jeg synes kor er helt innenfor.

Hondacrv sa for 9år siden:

Det må då vere heilt greit? Det er jo noko med at det gir deg noko, at du set pris på å vere med i kor og synge messer og liturgi. Eg synest det er totalt og fullstendig innafor.

Kva er teite tekstar på salmer da? Eg syns veldig mange av salmene er flotte, men no har eg eit innanfrå-perspektiv, da.

celebelen sa for 9år siden:

Når koret mitt er med på gudstjenester (ikke at det er så ofte, men minst en gang i året), synger jeg både høyt og tydelig med på all liturgien som skal synges - jeg tenker at det er derfor vi er der. Trosbekjennelsen og bønnen pleier jeg å droppe, da, jeg er utmeldt av statskirka.

Polyanna sa for 9år siden:

Jeg er mindre tilknyttet kirken enn deg (utmeldt og ateist), men deltar like fullt i kirkerommet når jeg er der (stort sett begravelser og dåp), liker estetikken, stemningen, lyden og av og til til og med den fine historien om ubetinget kjærlighet og tilgivelse, selv om jeg ikke tror den er sann.

Det jeg ikke gjør er å delta i trosbekjennelsen og fadervår. Og i sånn nymoderanes liturgisang, for den kan jeg ikke. :hehehe:

Tallulah sa for 9år siden:

Selvsagt finnes det fine salmer, men mange blir jo temmelig meningsløse når man ikke føler noe kjennskap til teksten, eller til og med syns den er rar, sær, eller fniseteit. Jeg kommer ikke på noen eksempler akkurat nå (jeg synger tross alt ikke så mye salmer), men det hender jeg både fnyser, fniser, himler eller snøfter når jeg leser teksten på salmene jeg må synge når jeg er i en gudstjeneste eller annen kirkelig sammenheng. Og noen ganger tenker jeg at det er en fin tekst, selvfølgelig. Særlig om de tok vekk det med gud. :humre:

Fager kveldssol smiler sang min ateistmamma til meg hver eneste kveld når jeg var liten, minus verset med kristent innhold. Den er nydelig.

IzziCreo sa for 9år siden:

Sånn er jeg også :dulte: Aldri en ferie uten kirker, messer og whatnot, men religiøs? Nei. Har også sunget i kantori, og synger for full hals når jeg en sjelden gang er i statskirken (mye fordi jeg synes det er pinlig hvor stusselig salmesangen er når knapt nok noen synger - samt for å holde meg våken :humre:).

Så jeg er som deg, synes det er helt greit.

Carrera sa for 9år siden:

HVorfor skulle ikke det være greit?

Jeg står selv i statskirken, og akter å fortsette med det, men jeg anser meg ikke som kristen, og min tro på Gud, Jesus og bibelhistorien generelt, den er vel ikke helt i tråd med det som er kristne.

Eller, jeg sier jeg ikke er kristen, men jo, jeg er vel det siden jeg velger å stå i kirken. Men jeg er ikke religiøs. Det er to begreper jeg faktisk skiller på.

Jeg deltar ikke i kirkelige handlinger ut over bryllup, dåp, konfirmasjoner og begravelser. Men i de sammenhengene går jeg mer enn gjerne, da jeg synes kirken gir en fin ramme rundt det hele.

Jeg har fulgt min datter gjennom konfirmasjonsåret, og er nå smått i gang med det samme til guttungen. Jeg elsker holdningen til kirken vi sogner til, for de respekterer ungdommen slik de er, helt uavhengig av troen deres. Storesøster sa at de på en undervisning hadde blitt spurt om hvor de sto med tanke på troen. Noen hadde svart at de trodde, andre at de tvilte, og andre igjen at de ikke trodde i det hele tatt. Og alt var greit! Ingen prøvde å presse på med at du MÅ tro, siden du har valgt kirkelig konfirmasjon. De fokuserte mer på å gi ungdommene en god innføring i god moral og en fornuftig måte å leve på, uten at Gud nødvendigvis skulle være veiviseren.

Ser frem til nok et år med de som pådrivere for en tenåring!

Drømmedama sa for 9år siden:

Selvsagt må du fortsette å gjøre det som er riktig for deg, det høres ut som om du har valgt noe som gir deg stor glede og det er vel bare fint.
For meg hadde det vært veldig, veldig feil, men så har jeg også meldt meg ut at statskirken. Jeg tror ikke på noen gud og føler meg like utilpass i en kirke som jeg ville gjort på et møte i FrP.
Jeg synes jo selve kirkebygget kan være vakkert og historie i seg selv er facinerende og det er pent med glassvinduer og sang og lys, men jeg synes det blir veldig kleint og en smule provoserende i det det tales. Eller synges(hvis jeg legger merke til teksten, vel å merke). Jeg føler meg som en hykler når jeg er der, og går kun når jeg føler at jeg må(bryllup, begravelser, dåp og konfirmasjon).
For meg har ethvert kirkebesøk egentlig fungert som en personlig bekreftelse på hvor utrolig lite kristen og religiøs jeg er.
Jeg bor på sørlandet, og her kjenner jeg mange som velger å være en aktiv del av et miljø knyttet til en kirke, f.eks kor eller aktivitetsgrupper, uten at de anser seg selv som personlig kristne.

Madicken sa for 9år siden:

Det skal veldig mye mer til før jeg synes noe er rart, i hvert fall når valget er såpass reflektert som ditt. Jeg har vært i samme situasjon selv, og vurderer å begynne i kor igjen. I så fall kommer jeg ikke til å ha noen som helst skrupler med å synge under en gudstjeneste, selv om jeg nok ikke hadde oppsøkt den samme gudstjenesten ellers. For meg er grensene mellom kultur og religion nokså utflytende i enkelte sammenhenger.

Katta sa for 9år siden:

Hva skulle egentlig grunnen være til at det ikke var greit, gitt at man synes det er ok selv? (Jeg er klar over at det ikke er noen i tråden som sier at det ikke er greit, så hypotetisk spørsmål nesten).

Blå sa for 9år siden:

Jeg ser ingen problemer med det. Jeg har en datter som har gjort samme valg. Hun er ikke medlem av statskirken, hun kommer ikke til å konfirmere seg, men hun synger i kirkekoret og deltar i gudstjenester som en del av det.

Selv har jeg valgt å melde meg ut av statskirken. For meg er det mer et politisk standpunkt. Jeg synes at medlemstallet i statskirken brukes til å forsvare en del politiske valg jeg er veldig uenige med (som nå for eksempel den økte vektleggingen av kristendom i religionsundervisningen i skolen) og jeg vil ikke bli tatt til inntekt for det. Jeg går likevel i kirken og deltar som voksen på de arrangementene der det er naturlig på grunn av min datters engasjement. Og det har jeg ingen problemer med. :D

m^2 sa for 9år siden:

SIden jeg har begynt i samme koret som deg med det samme religiøse utgangspunktet mener jeg det må være helt greit! :knegg: :blond:

Neida, jeg har sunget i kirkekor før og gjort meg opp mange tanker. Selv om jeg ikke tror, er det mye av det som blir sagt av prest og andre som gir mening for meg allikevel. Det gir meg mening og glede å bidra med korsang i konfirmasjon, eller forsang i gudstjeneste - selv om/kanskje spesielt hvis det er få til stede. Jeg får noe helt spesielt av å være tilstede på Allehelgensmesse, og føler at jeg også kan bidra til at andre opplever en spesiell stemning da. Andre høytider det samme, egentlig.

Også er det ikke et kirkekor som sådan vi synger i heller, det er et vanlig kor som tilfeldigvis har en kantor som dirigent og dermed synger en del religiøs musikk og blir trukket inn i det som foregår i kirka fordi det er vår måte å "betale tilbake" for å få bruke deres lokaler etc til øving.
Hårfin forskjell, men dog.

mammaugla sa for 9år siden:

Jeg tror ikke, men står fortsatt i statskirken og er det man kaller "kulturelt kristen". Jeg vurderte å melde meg ut for en del år siden, men etter at jeg flyttet til et mer multikulturelt område har jeg slått fra meg den tanken. Naboene er vel ikke noe mer religiøse (andre religioner altså) enn meg, men de holder også på sine religiøse tilknytninger, så da gjør jeg også det.

Var i flere år leder for det ene barnekoret i kirken og det fungerte helt fint.

Pøblis sa for 9år siden:

Jeg har hele tiden syntes at dette er helt greit selv. jeg vet om noen som synes det er HELT feil å bruke kirken på ulikt vis (til seremonier, som tradisjon, etc.) hvis man ikke er bekjennende kristen. Dette er folk som har tatt valget om å melde seg ut selv, - unntatt en, som tilhører en menighet utenfor statskirken og som er svært aktiv i menigheten sin - hun mener at det er alt for mange liksomkristne i kirken som bare bruker den som kulisse rundt begivenheter i livene sine.

Mens de jeg kjenner som jobber i kirken og har nær tilknytning, vanligvis har en mye mer inkluderende holdning enn som så. Jeg en del folk som har nær tilknytning til Den Norske Kirken, og de mener alle at det er fint at folk bruker kirken, enten det er for det ene eller det andre formålet, så jeg vet jo at høy dør og vid port er ganske utbredt innenfor i kirken. Jeg hadde bare lyst til å høre om andre/FP var enige i dette.

Pøblis sa for 9år siden:

Det var veldig fint å bidra under konfirmasjonsgudstjenestene i helgen. jeg kjenner mange av de som var der, og har fått entusiastiske tilbakemeldinger om hvor vakkert det var med flerstemt liturgisk sang og diskant på noen av salmene. (For noen sopraner vi har i det koret! :tilber:)