Vår lille italienske mynde har brukket foten. Begge beina i forbenet knakk rett av. Det var et komplisert brudd og veterinæren brukte 3 timer på å operere han. Jeg har ikke sett benet hans uten bandasje før i dag og det var et sørgelig syn. Det er deformert i mine øyne, jeg skjønner ikke at han noensinne kan klare bruke foten igjen... Jeg visste det ikke var rett, men ikke så skjevt. Tankene tok meg med en gang. Var det riktig å operer han? Vil han få et fullverdig liv? Uff.
Det er operert inn en pinne (plate fikk ikke plass) og foten vil altså gro skjevt. Om den i det hele tatt gror. Det vil vi først se om 3 mnd.
Flere som har opplevd kompliserte benbrudd? Eller kanskje amputert benet? Vil gjerne høre noen oppløftende historier.
Vinkelen av foten på bildet er slik den er i virkeligheten.
Hun vil ikke si så mye. Må rett og slett se hvordan det utvikler seg (om det gror).
Vi er på ukentlige kontroller nå fremover. Det skjedde for snart 2 uker siden.
Stakkars! God bedring ønskes. Jeg har ingen erfaring med sånt, men har en venninne som har en katt med tre ben, og han lever helt fint med det - full fres hele dagen. :jupp:
Ser jo litt håpløst ut med såpass skjevt bein. Men om det gror og han ikke får vondt vil jeg tro han lever like fint med et skjevt bein som hvis dere hadde amputert.
Det ser jo nesten ut som om beinet kan være i veien for det andre. Se hvordan allmenntilstanden blir. Jeg såen video på en boder som bare hadde to frembein og som raste rundt i full fart. Om hunden ikke har vondt så går dette nok bra.
Han løp etter en katt, i full fart ned en skråning, og tråkket feil. Det gikk jo skikkelig gærnt også, når det først gikk gærnt. Han klarer seg fint med tre ben nå i hvert fall. Den vonde foten bruker han ikke, bortsett fra ett par ganger han har glemt seg bort - og det høres godt for å si det sånn.
Heldigvis roer han seg fint i bur, han skal jo være i ro nesten hele tiden.
Han holder benet mer opp uten bandasjen. Den er ganske tung på en så liten og lett hund. Men den fæle vinkelen er jo fortsatt der. I dag har han ikke hatt det godt. Tok på å skifte på foten. Men han logrer litt nå i kveld igjen, så det er jo et godt tegn. Før i dag var han ganske "borte" og pep en del.
Det er det vel bare hunden selv og tiden som kan svare på.
Iom at dere har valgt å prøve, bør dere vel gi det mer tid. Og evt smertestillende om ikke han får det allerede.
Så ,å dere jo bare kjnne på om dere synes livskvaliteten er ok på sikt eller ikke.
Det er jo en liten og lett rase så livet på tre bein vil kanskje gå fint.
Slik vinkelen på foten ser ut på bildet, så tenker jeg at den vil komme i veien for den andre foten, om han kommer til å bruke det.
Blir foten til hindring for han, så ville jeg vurdert amputasjon. Mange hunder klarer seg veldig bra med bare tre bein, og det vil være bedre det enn å plages med et ben som bare er i veien og ute av drift.
Men ta tiden til hjelp og se hvordan det blir. Hunden vil nok vise dere hva som er best. Og lytt til veterinæren. De har kunnskap på dette.
Takk! Vi skal gi det tid ja, om 3 mnd tid vet vi mere.
Han står på smertestillende til faste tidspunkt.
Man kunne jo ikke vite hvordan foren ble før operasjon og veterinæren mente det var verdt et forsøk, så da gjorde vi det. Denne uka han har vært hjemme (han lå innlagt en uke) har det tross alt gått veldig bra. Han er en veldig glad og god hund. Det er nok det synet av foten tidligere i dag som gjorde at jeh fikk så vondt i magen, jeg visste ikke at det så så ille ut. Han er mer handikapet i dag. Tror kanskje det er måten bandasjen er satt på. I tillegg har han mer vondt og har fått noen stygge gnagsår...
Foten er ikke gipset. Det er bandasje. Det er en spesialist som har operert han og jeg tviler ikke på at hun har gjort en god/riktig jobb. Hun konfererte også med en spesialistkollega. Disse to holder til i to forskjellige byer (med 4 timer imellom), så vi følges nå opp av spesielt nr.2 som er i vår by. Vinkelen blir nok noe overdrevet med den tykke bandasjen, men man ser jo likevel hvordan det ligger an. På kontroll i går virket ikke røntgenapparstet, så hun har brukt vinkelskive som hun sammenlignet med bilder fra opereasjonen, og det har ikke sklidd ut. Om en uke skal vi ta nye bilder igjen.
Takk! Det er skikkelig vondt å se hver gang vi skifter på han. Jeg blir så lei meg! Uff. Foten vil aldri bli rett, det vet vi. Om den gror og han om noen mnd kan belaste foten vil han nok tråkke på yttersiden. Pelsen er borte nå og han har noen stygge gnagsår, så nå er bandasjen av. Det er skummelt, for bandasjen støttet jo opp veldig. Han har ikke muskler igjen i benet og tanken er at foten beveges litt mer uten bandasje (med bandasje var jo foten helt stiv). Bare å ta tiden til hjelp fortsatt, men at han aldri vil bli helt bra det ser jeg jo.
Enig! Jeg tror jeg må ta det opp neste uke. For OM vi skal gjøre det er det kanskje best å bare gjøre det med en gang? Ikke vente 3 mnd, så få lang tid med nytt sår og masse styr etterpå slik vi har nå...
Huff! Jeg er selv hundeeier og kjenner godt til fortvilelsen når de er syk eller skadet. Likevel må jeg spørre: Er amputasjon virkelig det rette å gjøre? Jeg persolig ville ikke at min hund skulle levd med tre bein, helt uten hjelpemidler som krykker, rullestol eller protese...
:klemme:
Jeg vet ikke. Han er liten og lett han her, veier 5 kg, så han har alle forutsetninger for å klare seg på tre ben. Han gjør jo det i dag... Det skada foten er ikke i nærheten av bakken.
Men det er jo disse tingene jeg må føle på. Ikke bare for hans del, men vår egen også. Det ER mye styr dette her. Bare det å gå ut på do. Foten må pakkes inn, ikke noe kan bli vått. Han må passes på hele tiden, så han ikke hopper opp og ned på ting, ikke slikker for mye på sår, ikke er for aktiv og løper osv osv. Det er mye jobb - i lang tid. Og så kjenner jeg at jeg blir irritert på alle velmenende råd fra kjente. Gi det tid, dette blir bra. Vår hund hadde brist i hofta og ble heeeelt fin igjen. :snill: Dette er ikke et lite brudd eller en brist dette her. Det er et svært komplisert brudd som aldri vil bli helt bra...
Huffameg. :(
Det ser ikke bra ut nei.
Hva sa veterinæren om bruken av foten når alt har grodd da?
Og hvordan fungerer han på tre ben? Dere får jo litt inntrykk av det nå?
Har han vondt enda?
Huff, det der så jo ikke bra ut i det hele tatt. Vil foten mest trolig se like bøyd ut når/om det hele er grodd sammen? I såfall ville jeg nok tatt samtalen med veterinæren om amputasjon så fort som mulig, for den foten vil jo hunden aldri få til å bruke.
Nå har jeg ikke personlig erfaring, men jeg har sett mengder av hunder på tv som lever et like godt liv med 3 som med 4 ben. Det virker ikke som de merker forskjellen selv.
Så hadde det vært min hund, så hadde amputasjon vært det eneste alternativet med mindre foten grodde og ble brukbar for hunden.
Et vennepar av oss har en hund som måtte amputere ene foten pga. en svulst (ikke kreft). Den hunden fungerer veldig fint med bare 3 bein. Hun kan ikke bli med på de lange turene lenger, men hun er med med på kortere turer og ser ikke ut til å plages med det.
Foten blir litt rettere når den strekkes ut (når vi "drar" den ned mot gulvet). Men han vil uansett aldri klare trå ned på hele foten. Musklene i benet er allerede borte, så de må jo trenes opp igjen også. Nå er hele han skjev, men det er jo ikke så rart. På morgenen må jeg hjelpe han opp, for da er han helt stiv etter natta. Han er veeeeldig forsiktig og ikke særlig glad i kveld. Han merker nok at all beskyttelse er borte. Den skada foten dirrer/rister mye, sikkert fordi han nå må bruke mer kraft på å holde den oppe. Tidligere holdt jo bandasjen foten fast i en posisjon. Det er meningen han skal måtte "jobbe" litt nå, så ikke foten dør helt. Jeg vet ikke om han har vondt nå, men han er veldig stille. Ikke får han smertestillende lenger heller, så ikke han glemmer seg og belaster foten. Stakkars liten.
Vi har ikke snakket amputasjon enda. Hun som opererte han nevnte noe om det, men det var før operasjon og sagt at kunne være en konsekvens.
Nei, stakkars liten. Det der såg hjerteskjærande vondt ut.
Eg ville nok snakka godt og grundig med ein dyktig fagperson om kva som er best for hunden framover. At hunden er liten og lett er nok ein stor fordel i dette tilfelle, men dei må vel snart kunne sjå kva som er det beste de kan håpe på vs det verste, med tanke på funksjonalitet og livskvalitet?
Nå er problemstillingen høyst aktuell. Etter å ha sett foten hans uten bandasje i to dager fikk jeg i kveld en følelse av at dette her det er ikke riktig. Så jeg bestilte en akuttime hos dyrlege. Foten nedfor bruddet bare dinglet når han hoppet rundt på tre bein.
Magefølelsen min stemte. Foten har vridd seg mer og bruddet er fortsatt helt åpent. Det vil aldri gro slik det er nå. På mandag skal jeg til en ortopedekspert i Oslo med han. Det var snakk om ny operasjon hvor de setter inn plate i stede for pinne, men det som var greia er jo at det er ikke plass til plate. Jeg tror en ny operasjon bare forlenger hele denne kjipe prosessen. Så da er vi tilbake til amputasjon igjen da. Eller avlivning...
Nå snakker jeg ut fra min personlige mening, og hva jeg hadde villet gjort. Hvis hunden er relativt ung, og ellers frisk og rask, så ville jeg ikke vurdert avliving. En hund som er frisk og rask klarer seg fint med 3 ben.
Men når det er sagt, så ville jeg jo også selvfølgelig rådført meg med både en og to veterinærer vedrørende dette, da de tross alt ikke snakker og handler ut fra følelser, men erfaringer. Hadde de vurdert hundens tilstand og utsiktene for fremtiden som så dårlige at det ikke er et hundeliv verdig, så hadde jeg nok lyttet til det.
Han er ikke to år en gang. I dag følte jeg endelig at jeg møtte en dyrlege som var ærlig. Det første hun sa var "Oi, dette her ser ikke bra ut". Det var før hun tok bilder. Bildene bare bekreftet at dette ikke er bra.
Hun jeg var hos i dag mener han vil klare seg fint på tre ben, for han er så smidig og lett. Får høre hva eksperten sier på mandag også. Hun aller første, som opererte han, hun snakket jo også om amputasjon og mener det ikke vil være noe problem for han. Mynder er jo løpehunder. Han vil sikkert aldri kunne løpe fort igjen. Men hva gjør det egentlig? Tidligere i dag hadde jeg han en liten tur ute i gata. Han var sååå lykkelig over å få snuse litt i gresset og se litt folk igjen. Så mye livsglede! Kjipt å skulle ta fra han det.
Si ikke det, at han ikke vil kunne løpe fort igjen. Er sikkert individuelt hvordan de kommer seg etter en amputasjon, men se på denne karen her. Ikke mangel på fart der i gården:)
Alle involverte er på saken her nå, selv på en fredags kveld hvor de ikke jobber, og på mandag skal hun som opererte og hun som følger opp se på bildene som ble tatt i dag og komme med sine anbefalinger ut fra det de ser. Snakk om engasjement! Blir mange kokker, men sånn går det når han skader seg 4 timer fra der vi bor og dermed måtte opereres i den byen. I tillegg var dyreklinikken i byen vår, der vi får oppfølging, stengt i stad. Dermed ble en tredje klinikk blandet inn. Denne klinikken har samme eier og journalsystem som den vi får oppfølging på.
Satser på at vi får gode råd på mandag. Hun som kjenner bruddet og hunden beste er hun som opererte. Hunden vår bodde en uke hjemme hos henne privat etter operasjon. Hun er ikke i tvil om at han vil klare seg utmerket på tre ben!
Huff, dette er vanskelig.
Jeg er så veldig glad i hunden vår, men selv om hun kunne levd med tre bein, så hadde vi nok valgt at hun ikke skulle gjort det... Jeg tenker at en hund skal leve et hundeliv på hundens premisser, ikke leve et liv fordi vi mennesker synes det er vanskelig å leve uten dem.
Hva er hundens premisser da? Er det virkelig riktig av oss å avlive et dyr pga at det mangler et ben, men ellers er frisk og rask, og ikke plages av mangelen?
Det finnes faktisk ville dyr ute i naturen som også klarer seg perfekt med et ben satt ut av drift, så fremt at skaden får leges uten komplikasjoner som hemmer dyret. Og det er dyr som ikke får hjelp til å fjerne det benet som er satt ut av drift. De klarer seg, fordi de tilpasser seg!
Jeg tenker vel mer at en hund som Avatar sin her har rett på å leve, selv med en fot i minus, i stedet for å måtte dø fordi at vi mennesker ikke orker ha et dyr med et handicap. (Så lenge den foten i minus er det eneste problemet så klart.)
Dette er et veldig vanskelig spørsmål, og jeg hadde slitt veldig on jeg hadde vært i den situasjonen at jeg hadde måtte ta drn avgjørelsen. Men ja; vi hadde nok heller valgt å avlive hunden vår enn å amputere den ene foten hennes.
Ja, det er fryktelig vanskelig. Jeg hadde ikke avlivd pga dette. Igjen; om manglende ben var det eneste. Komplikasjoner pga dette blir en helt annen sak.
To ben derimot, da hadde jeg avlivd, uten å nøle. Ser videoer og tv-program med hunder som bruker rullestol, men der går grensa mi. Da snakker vi egoisme fra eiere som ikke ser hundens premisser.
Men dette er jo noe den enkelte hundeier må vurdere, og jeg dømmer aldeles ikke de som velger en annen løsning enn hva jeg ville valgt.
Jeg la frem dilemmaet for mannen min, som er langt fra like dyrekjær som meg. Han ville gått for amputasjon. Vi hadde nok slitt om dette hadde rammet oss og vår hund.
Jeg er helt enig i at det er vanskelig og jeg tror ikke det som er rett for en hund nødvendigvis er rett for en annen. Whippeten vår f.eks., hsn hadde garantert ikke taklet det. Jeg tror ikke han hadde taklet brudd en gang faktisk. Men han her, han er helt anderledes. Han har en vilje og en livsglede som er sinnsykt stor. Jeg er helt sikker på at han ikke lar seg hemme av ett ben mindre. Det store spørsmålet er egentlig om de kan garantere for at ny operasjon går bra. Hadde de kunne det ville vi operert. Men det kan de ikke, sjansene er minimale. Avlivning er ikke aktuelt pr i dag. Og det er ikke av hensyn til oss. Hvordan kan man avlive en hund som er sååå glad i livet?! (Og ja, han viser tydelig smerte også. De to dagene uten bandasje lå han bare stille. I dag, med bandasje på plass igjen som stabiliserer er det full fart på han igjen. Selv med brudd som er ute av stilling...)
Høres ut som en hund som kvalifiserer til å leve med et handicap, uten at det faktisk blir et handicap.
Ang en ny operasjon, så støtter jeg tankene dine. Hvis sjansene er små, så ville jeg nok ikke utsatt hunden for den påkjenningen det er med både inngrep, tiden etter og en høy sannsynlighet for at det er bortkastet. Da hadde jeg heller valgt inngrep for å amputere, og så la hunden leve lykkelig vurdere derfra, uten komplikasjoner og smerter.
Høres ut som en livsglad hund som vil klare seg godt med bare tre ben. Tror jeg ville gått for amputasjon her siden det er veldig usikkert om ny operasjon vil være en suksess. Vanskelig er det uansett. Masse lykke til. :klemme:
Dette har vært en av de vanskeligste dagene i mitt liv tror jeg. Jeg har grått så mye at jeg er helt utladet. Kort fortalt: Timen hos spesialist ga meg ingen trygghet eller garanti. Jeg var om mulig enda mer usikker enn før da jeg kjørte derfra. I ettermiddag har jeg hatt en lang samtale med annen vet. Snakket om alle muligheter, komplikasjoner osv osv. Det spant i hodet mitt en periode.
Vi sjekket til slutt foten uten bandasje igjen. Den står ca 90 grader i feil vinkel, stålpinnen er på vei ut huden og han har veldig vondt. Det ble satt på en god bandasje og han fikk en god sprøyte med smertestillende og i morgen går foten. Mulig jeg skriver om hele dagen i dag senere, akkurat nå orker jeg ikke. Men jeg er lettet og trygg på at dette er riktig - det er det viktigste. Det blir nok noen tøffe dager for oss alle, til det går seg til dette her. Men vi er ved godt mot og tar en dag av gangen. :)
:klemme:
Så fælt! At dyr har det vondt er utrolig fælt.
Men jeg er helt hundre prosent sikker på at krabaten din kommer til å får det fantastisk bra på tre ben. Husk at han er en lettbeint sak med få kilo å drasse rundt på. Nå har han hatt tydelig vondt, og allikevel vært glad livet. Tenk så glad han blir i livet når smertene er borte! Tror ikke han kommer til å savne foten sin jeg. Han savner nok heller nå å kunne bevege seg fritt uten å ha vondt.
10-12 dager med helt ro, så gradvis opptrening. Muskelen i det friske forbenet er også svekket, etter så lang tid i ro, men kjenner jeg han her rett er han fit for fight ganske fort.
Takk dere! Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å slutte tenke "hvis om atte, dersom atte" og bare stole på meg selv. Det er fortsatt skikkelig vanskelig, men magefølelsen min bare skriker nei til å utsette han for ny operasjon og tiden etterpå. Jeg sa allerede dagen han fikk bruddet, da jeg fikk vite hvor komplisert det var, at det blir bare en operasjon og enten så går det eller så går det ikke. Det samme gjelder jo nå. Får han noen som helst plager etter amputasjon, så går livet. Han vil bli så ulykkelig av å holdes i ro så lenge. Jeg er så sikker på at dette går bra, samtidig som jeg føler meg som en dårlig hundeeier som ikke opererer flere ganger... Utrolig kjipt! Jeg ønsker ikke at han skal ha smerter lenger enn nødvendig. Hadde jeg bare skulle tenke på meg selv hadde jeg avlivet han fra første stund. For dette har vært skikkelig vondt og jeg håper virkelig IKKE jeg havner i en lignende situasjon igjen.
Jeg tenker du absolutt ikke er en dårlig hundeeier fordi du ikke prøver flere operasjoner.
Du er en god hundeeier som tar riktige valg slik situasjonene er.
Jeg kan tenke meg det er tøft, amputasjon er endelig. Slik situasjonen er nå tror jeg det er det rette, hva om man prøver å operere noe som har stor risiko og mulighetene for å lykkes er små, så er sjansen stor for at hunden må amputere etterpå.
Jeg mener det riktige i denne situasjonen er amputasjon. hunden er liten og lett og klarer seg fint på tre bein.
Dette skjønner jeg må være veldig vanskelig :( Jeg tror også du gjør det rette nå. Håper inderlig det går bra, ikke minst med opptrening etterpå :klemme:
Slik som det benet ser ut så tror jeg det skal mye til å få det helt smertefritt og riktig for hunden. Amputasjon virker virkelig som det beste alternativet. Jeg mener at du gjør et helt riktig valg.
Det med smerter i ettertid er et veldig viktig argument. Det er jo ikke uvanlig å få vondt i tidligere brudd når det er kaldt f.eks. Nei, dette blir bra!! Jeg håper og tror han hopper rundt igjen om noen dager!
Jeg har ingen erfaring selv med hunder og beinbrudd, men etter det jeg har sett på Animal Planet, er det ingenting i veien for at hunden får et langt og lykkelig liv uten det ene beinet. Så jeg er helt sikker på at du om noen dager har en lykkelig tass som spretter ivei igjen! :hjerter: Lykke, lykke til idag! :klemme:
Jeg tror og håper han får et fantastisk liv på tre ben. Virker som en hund med masse livsglede. Så jeg tror dette kommer til å gå bra. Tenk så mye god oppmerksomhet han kommer til å få. Jeg hadde hvertfall blitt som smør om jeg hadde møtt en så vakker trebent skapning. :elsker:
Takk! Foten er nok borte nå, men jeg har ikke hørt noe enda...
Jeg har skjønt dette vil bli vondt noen dager, så jeg er utrolig spent på om smertelindringen funker bra eller om det blir noen vonde dager for oss alle.
Han er ferdig nå og alt har gått fint uten komplikasjoner.
Skal ikke hente han før i ettermiddag da jeg selv har en sykehustime. Det blir greit kjenner jeg, at han får noen timer ekstra på klinikken.
Lykke til og god bedring til lille fine hunden. Du tok en vanskelig, men - tror jeg - riktig avgjörelse. Jeg har mött flere hunder med bare tre bein som lever veldig bra. Stor klem til deg.
Så godt å høre at det går bra foreløpig :klemme: Ikke det samme men katta vår amputerte halen for ca. 8 år siden og er verdens lykkeligste og rareste pus :hjerter: Det har ikke virket som hun har hatt vondt etter operasjonen, tvert i mot hadde hun kjempevondt før amputasjonen og virket helt lettet og smertefri etterpå. En pussig ting var at hun uten protester tok smertestillende og penicillin før amputasjonen mens etterpå var det helt umulig å få det i henne. Det virket som om hun ikke skjønte hvorfor hun skulle ha medisin når hun var frisk :D Så ville bare gi deg en liten solskinnshistorie og en klem :klem:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
