Den blir veldig tykk og luftig, fordi det er vanskelig å kjevle den ut tynt. Bakepapiret "snurper bunnen sammen".
Å kjevle direkte på benken og løfte over går som regel dårlig. Deigen sitter fast.
Dumt å være så gammel som meg og ha et sånt banalt problem. Men lager dere pizzabunndeigen veldig fast? Og hvordan kan en kjevle den ut uten at den trekker seg sammen igjen? Tykk pizzabunn er fint noen ganger, men ikke alltid. Jeg vil helst ikke kjevle rett på stekeplata.
Lager deigen like fast som andre gjærdeiger - og nokså seig, mulig det er derfor den er lett å jobbe med. Kjevler den tynn, på benken, og har vanligvis ikke hatt problemer med å løfte den over på bakepapiret etterpå. Bruk godt med mel på benken. Evt. kjevler jeg litt videre når den har kommet over på bakepapiret. (Dette var veldig hjelpsomt, ser jeg. :knegg: )
Jeg kjevler alltid på benken først (med nok mel til at deigen ikke setter seg fast), løfter over på bakepapir og kjevler så litt til siden det å flytte på deigen gjerne gjør at den trekker seg litt sammen igjen. Siden jeg har kjevlet det meste på forhånd snurper ikke deigen seg sammen på bakepapiret når jeg kjevler det lille ekstra. Det gir i allefall tynn og god bunn. Jeg lager ikke fast deig, den er myk og god å jobbe med.
Hvis bare løftingen er problemet, kan du kjøpe bakespade i kjøkkenbutikker. Vi har en slik. Den er også hendig ifht måten vi steker på - lager tynn deig, lar ovnen bli glovarm (høyeste temperatur) med pizzastein, skyfler ferdig pizza over på bakespade og inn i ovnen i en flyende fart, steker ca 5 min. Deigen glir lettere av spaden med litt durumhvetemel under, da "ruller" den på de små kornene.
Lager pizzadeig omtrent på samme måte som gjærdeig til eltefritt brød. Én stor bunn (tynn) = 300 gram mel / 2,4-2,5 dl vann.
Når jeg kjevler gjør jeg det på samme måte som Bluen. Den trekker seg litt sammen når jeg kjevler videre på bakepapiret, men ikke mye. Normalt sett kjevler jeg imidlertid ikke, men strekker deigen utover. Jeg synes det gir en bedre bunn; tynn og seig-sprø men litt luftigere. If that makes any sense. :knegg:
Pizzamel tipo 0 gir (dessverre) mye bedre og seigere deig. Dessverre, fordi den er tøysete mye dyrere.
Jeg kjevler ut på bordet og drar over på matpapir, og kjevler litt ekstra. Vi steker også på pizzasten, men lar den ligge på bakepapir de første minuttene før vi napper det ut.
2 dl hvetemel
2 dl sammalt hvete fin
2 ss olivenolje
25 g tørrgjær
1,5 dl lunket vann
1 ts salt
Løser opp gjær i vann, har i oljen, blander alt i melet+salt. Elter til alt henger sammen, hever i 15-30 min, kjevler ut på bakepapir med nok mel, steker på 225 grader i 10 min. Blir veldig god, tynn og sprø.
350 gr hvetemel
2 dl vann
3 ss olje
2 ts gjær
1 ts salt
Knøttelite hvetemel på arbeidsbordet, kjevler, noen gang oppå bakepapiret, og drar bunnen over på langpannen, kjevler litt til for å dekke hele langpannen. 270 grader, 13 min. Har gjort det slik i snart ti år.
Bruk ordentlig pizzamel, Tipo 0 eller 00. Fås kjøpt hos godt utstyrte dagligvarebutikker alla Meny. Ikke et must, men det hjelper.
Jeg lager deigen litt mer klissete enn annen gjærbakst, og bruker godt med olje når jeg kjevler den ut. Eller mel, men da blir den full av mel under, og det er ekkelt. :knegg: Kjevle, strekk, snu, kjevle strekk snu, og gjenta til den er så stor som du vil ha den. Gjør det så en gang til! Når den så trekker seg litt sammen på vei over til panna, så gjør det ingenting. Så kan du evt kutte litt av om den går over kanten på brettet. :jupp:
Pizzamel med annen malingsgrad er tingen ja, det har jeg alltid brukt. Min deig blir seig, men alikevel ikke. Den lar seg kjevle supertynn og er bløt, uten å være klissete og sitte fast i underlaget. Jeg trenger ikke å bruke noen ting for å få kjevlet den ut, men den er samtidig veldig stretchy. Man skal forresten ikke elte eller kna pizzadeig noe særlig, da blir den "ødelagt". Når man først har startet med å kjevle den utover, kan man ikke starte på nytt er min erfaring.
Jeg bruker tipo 0 eller 00, og så kjevler jeg ikke. Jeg trykker og drar den ut til ønsket størrelse med fingrene. Mye enklere enn å kjevle, og den blir tynn og fin.
Jeg lager deig ut fra en basis på 3 dl vann. Det, og en pakke tørrgjær, er det eneste faste målet. Litt mel, litt salt og en pakke gjær blandes. Ha i vannet og en dæsj olje. Bland til en klissete, men ikke våt, deig. Når den er ferdigheva har jeg i mer mel. Også bruker jeg ikke kjevle, men skviser deigen ut på en bakepapirkledd plate med hendene.
:highfive: Skal ta til meg alle råd neste gang det blir pizza!
Tror jeg bør begynne med å ha mer mel når jeg kjevler ut. Jeg er vant til å spare på mel i gjærbakst, ellers blir det tørt og seigt. Men tynn pizza bunn bør jo være seig for å holde på fyllet. Det hadde jeg ikke tenkt på.
Når jeg lager langpannepizza så bruker jeg ikke oppskrift, men jeg lager den ganske fast og har ikke noen problemer med å kjevle den og løfte den over på bakepapiret.
Når det er sagt, så synes jeg at sånne løse deiger som skissert her kanskje blir bedre. Min X-svigermor på 80-tallet lagde veldig løs deig og klappet den ut med en slikkepott.
Jeg trodde pizzamel bare var en snobbete greie, helt til jeg prøvde det selv. Deigen blir bare så UTROLIG mye lettere og smidigere! Jeg bruker matprat sin oppskrift, og oljen hjelper også på smidigheten.
