Ferdig snakka, både fordi jeg har rett, og fordi jeg ikke gidder å diskutere med deg når du (forhåpentligvis) gjør deg dummere enn du er og later som om du ikke skjønner ka det går i.
Jeg har forresten ikke skrevet et eneste sted at man bør la være å gi gaver fordi andre kan bli piss-sure. Det bryr meg midt i ryggen om voksne blir sure av at andre ikke tar samme valg som de selv gjør, men jeg bryr meg ganske mye om å ikke bidra til økt press for ungdom som har nok å stri med fra før.
Gratulerer med å bo på det eneste stedet i Norge der penger ikke er et samtaleemne etter konfirmasjonshelgen, forresten. Det er såpass spektakulært at dere burde søke om å få blir med i Norge Rundt eller noe sånt. (Gitt at jeg skal ta ditt ord for at du vet om alt som rører seg i ungdomsmiljøet der du bor, men det gjør jeg selvsagt ikke.)
Ja, jeg tror vi er ferdig snakka, i og med at du er så utrolig lite saklig og bruker latterlig mange hersketeknikker mens du snakker mot deg selv og gjemmer deg bak sårbare ungdommer. :stuart:
Her er det et enormt bunadspress, og helst av den sjeldne sorten. "Vanlig" bunad fra Fana, Askøy og Masfjorden er ikke nok, her er vinterbunaden fra Hardanger den store slageren. Tror den koster vel 50 lapper på Husfliden.
Som sagt konfirmerte alle jentene på skolen seg i bunad i fjor.
Ja, dette handler helt klart om at jeg er sur for at jeg ikke har råd til å gi 10.000 kr til konfirmanten min, og så bruker jeg konfirmasjonspengepress (som er en problemstilling jeg selvsagt har tatt rett ut av løse luften :nemlig:) som unnskyldning.
Snakk om å være usaklig. Det handler ikke om at jeg er sur eller gjemmer meg bak noe som helst. Det handler om at du nekter å ta innover deg at det du velger å gjøre (og selvsagt har lov til å gjøre, vi bor i et fritt land) slett ikke er uproblematisk sett i den store sammenhengen. Jeg vil heller påstå at det er du som gjemmer deg bak utsagn du neppe tror helt på selv som: "her hos oss er vi mer opptatt av reiser, blomsterenger og hester og sånn, og ingen snakker om penger". Makan til sprøyt.
Dere kan krangle videre, litt usaklige begge to. Jeg ville bare si at dette synes jeg var et bra innlegg. Jeg tror også dessverre at mange foreldre er redde for å ikke gi nok. Det er ikke bare i penger, men også i form av andre gaver og bunader. Festene skal også være fine, og pyntes dokumenteres og spres på sosiale medier. Vi foreldre er definitivt med å øke presset.
I gjengen til jentungen ble det ikke snakk om hvor mye hver enkelt hadde fått til konfirmasjonen før jeg spurte om de hadde fått noe fint. :flau: Hun hadde ikke hørt noen andre som pratet om det i klassen heller. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke bor i nærheten av 007. :knegg:
"Bunadspress" er nok mer utbredt her i området, de som ikke har det skiller seg ganske så mye ut.
Jeg syns det er galskap at ungdom får så mye penger til konfirmasjonen og skjønner hva rine mener, samtidig som jeg mener at hver enkelt får gjøre det som passer for dem.
Ingenting av det vi gjør er uproblematisk, uansett om det gjelder iphone til bursdagen, PS4 til jul, K2-ski til skidagen eller penger til konfirmasjonen. Uten at jeg lar alle disse tingene legge føringer for eget forbruk.
At pengebeløp knapt ble nevnt er ikke det samme som at ingen snakket om det. Og selv om enkelte miljøer har veldig fokus på pengegaver (du hadde vel selv konfirmant i vår?), så er det ikke slik at det samme gjelder for alle.
Spar barnetrygden ett åt, så har du 10 000,- til konfirmasjonsgave. :)
Jeg syns det er helt sprøtt å gi 10 000 i konf.gave til egne unger, og det irriterer meg grønn at guttenes pappa gir 15000, men han er jevnt over en fjott, og han bruker ikke et rødt øre på dem resten av livene dems, så da gir jeg heller en ok standard til ungene opp gjennom livet. :knegg:
Bunadspress er det helt klart. Her hvor vi bor er det helt ville priser for de "vanligste" bunadene. Beltestakk og Telemarksvariantene. 50 000 for en Vest-Telemarksbunad av det mer nøkterne slaget. Uten sølv og sko. Jeg tør ikke tenke på hvor dyre beltestakkene er, med skjorter i silke/lin og lange, brede håndvevede belter. Jeg tar meg ofte i å lure på hvordan så mange kan bruke 50 000 og oppover på bunad til konfirmanten, i TILLEGG til lokaler, blomster, catering og gjerne en pen gave(sum) på toppen av det hele.
Jeg har liksom tenkt at vi "må" gi ungene en liten formue i tillegg til selskapet og alt. Begge gutta har litt penger på bok som vi sparer til de. Men det er jo mange måter å gi det til de utenom konfirmasjon.
Her diskuteres selskapet ned til minste detalje hos jentene og litt mer overfladisk av guttene. De er opptatt av mat, kaker (guttene vil ofte ha kule kaker) og antall gjester. Jeg får vondt av de med liten familie eller de som "bare" skal ha et lite selskap hjemme - her vi bor skal det Feires med stor F. Overraskelsesgaver gir også status, helst noe ingen andre får. Penger gir ikke samme statusen her som de kule, spesielle gavene.
Eldste , konfirmert i år, fikk ikke pengegaven av oss. Han fikk ny sykkel til ca 6000. iten familie gjorde at han var blant dem som fikk minst i venneflokken.
Neste år er det jenten sin tur. Hun får bundad. Det blir en deling hvor vi betaler omtrent halvparten og pengebeløpene hun vil få fra besteforeldre går til bunad. Sølvet ønskes til jul og bursdag. hun vil nok ikke få mye penger utenom.
På reisefronten: Fotballturer, storbyferier, språkreise til USA, rideleir, fotballskole i England/Italia/Spania
Av fritidsaktiviteter: moped eller lettmotorsykkel, scooter, kjøredress/hjelm/sko, hest, rideutstyr, båt med motor som helst skal gå fort, paintballutstyr, firhjuling, crosser
Annet: Mac med div. fotoprogrammer, speilreflekskamera, merkevesker, merkeklokker, gaming PC, div. telefoner/ipad og for høstkonfirmantene: dyr dunjakke.
Hm. Jeg bor i en annen del av landet skjønner jeg. :knegg: Men jeg har vært i konfirmasjoner med overraskelsesgaver og svære pengegaver + bunad og reise fra foreldre også i forrige århundre. Så det er strengt tatt ikke noe nytt.
Vondt av de som har lite selskap hjemme? :tullerdu:
Jøss. Vi har fint mulighet til å ha selskap på hotell eller i et leid lokale. Heldigvis kan vi ha det hjemme hos besteforeldre med nokså stor plass. Jeg synes det er MYE kjekkere enn i et leid lokale eller restaurant. De aller kjekkeste konfirmasjonene jeg har vært i har vært i private hjem.
Min datter har allerede uttrykt bittelitt misnøye med at selskapet blir lite og hjemme. Har overhodet ikke vondt av henne. :hehehe: Det er en ren fornøyelse å dra henne ned på jorda når det kommer til sånne opphausa, liksomviktige greier.
Ja. Fordi det ikke er "fint nok" og ikke gir nok status for mange. Ikke fordi jeg mener at det er noe galt med det. :rolleyes: Vi kunne fint hatt konfirmasjonene hjemme om vi hadde hatt plass.
Storesøster ville gjerne hatt det hjemme, og servert flesk og duppe :knegg:
Vi blir for mange til at det går an, men jeg er glad for at hun egentlig ikke forventer så mange saker og ting - det er vel mer jeg som må senke kravene. Er det bare meg, eller er liksom konfirmasjon selve lakmustesten på om man funker som vertinne. Det vaskes ned og pusses opp, folk (mødre) tar fri i ukesvis i forveien for å bake og pynte, og det stresses og mases...
min venninne pusser opp stue, gang og bad, og tok ferie uken før konfirmasjonen. Fullstendig galskap.
Hos oss ville utfordringen vært plassmangel og at vi måtte fått tak i bord og stoler. Jeg ser for meg at det hadde blitt trangt, rotete og stressende, så jeg er glad vi har kunne leid lokale til 2000 kr.
Jeg bør ikke uttale meg her, for jeg ypper jo i følge rine opp til galskapen.
Jeg tror ikke bare denne ene dagen sier alt om foreldregenerasjonen, men oppdragelsen generelt. Jeg har fått høre at jeg er en kjip mor som gir barna ski og sykler til jul, som kun bidrar med 1000 kr i bursdaggave til en mobiltelefon og som krever at de må spleise om de vil ha dyre fotballsko, jakker eller andre klær. I tillegg har våre to eldste jobbet på butikk i helgene fra de var 16, og det er jo reine galskapen.
:nemlig: Våre kommer ikke til å få lappevis til konfirmasjonen (hvis de velger å konfirmeres), de får heller hjelp og støtte til lappen, skolegang og studier.
Jeg begynner å lure på om jeg bor på en annen planet enn mange her.
Pusse opp før konfirmasjonen? Jeg har ikke hørt om noen som har gjort det eller tatt ferie i forkant. En dag fri kan jeg skjønne hvis man har konfirmasjon på en lørdag, men jeg har ikke hørt om noen som har gjort det heller.
Ingen av mine unger som har blitt konfirmert har snakket om andres selskap og ikke har mine så store forventninger til dagen. Enten har jeg lykkes med oppdragelsen, eller så bor vi et sted hvor dette ikke er vanlig å prate så mye om.
Selv de av kollegaene mine som er minst dillete i forhold til hus, hjem og selskap har tatt ferie og organisert ganske mye i forkant av konfirmasjon. Så jeg er forberedt på at det kommer et virus til meg også om et års tid. Men foreløbig er jeg også fascinert.
Jeg kjenner mange som pusser opp før konfirmasjonen, tar gjerne hele hagen i samme slengen. Tror det er ganske vanlig, faktisk? Nødvendig er det neppe, men det er en annen sak.
Pøsh. Det er ikke mye i denne tråden som er annerledes enn da jeg var konfirmant. Fokuset var på gaver og det var flere på mitt trinn som fikk pengesummer mellom 30-100000. Hest var det iallfall to som fikk, båt var det et par i min klasse som fikk. Flere fikk språkreiser, noen fikk moped og "alle" jentene fikk bunad og gutta dress. Vi var rundt 80 stk og året var 1996. Selskapet ble ikke sett på som en del av gaven, for å si det mildt :knegg:. Jeg fikk ikke store summen og kjøpte stereoanlegg for grunkene. Det var masse prat om hva man fikk, hvor mye penger man kunne sløse på 2.dagen (dagen etter konfirmasjonen- man fikk (får?) fri fra skolen for å bruke konfpengene etter gammel tradisjon i min hjemby).
Jeg tenker her, som mange andre steder, at livet ikke er rettferdig og at det må man bare leve med. Til og med som fjortis. Som den som sikkert fikk minst i min vennekrets, var jeg uansett fornøyd og tenkte fint lite over at det skulle være noe kjipt for meg at andre fikk mer.
For egne unger har jeg ikke tenkt så mye på dette enda, eldstemann er jo bare sju, men jeg tenker at de sikkert får gave i tillegg til klær og fest ja.
Siden du siterte meg, så føler jeg jo at du myntet dette innlegget på meg :knegg:
Og som du ser i innlegget mitt, så har ikke vi noen umiddelbare planer om å gi penger. Men jeg vet at det er ganske vanlig å motta penger fra gjestene, og det er disse pengene jeg skriver skal i banken. Jeg synes det er en fin anledning å gi penger, så skal spares opp til man flytter ut e.l. De vil jo selvsagt ikke motta pengegaver eller andre gaver i den forbindelse når det skjer av andre enn oss foreldre og kanskje litt fra besteforeldre. Så jeg ser ikke argumentet ditt med at penger er fyfy selv om det spares.
Kjenner jeg min datter rett så hadde hun blitt både skeptisk og negativ til at hun skulle motta penger av oss i konfirmasjonsgave, når vi gir henne fest og omsying av bunad. Hun er opptatt av at vi ikke skal bruke for mye penger generelt uten at vi har gitt henne grunn til å fokusere på det, annet enn lærdom at alle burde ha et fornuftig forhold til sitt forbruk.
Der hvor jeg er oppvokst var bunad svært vanlig, og nesten samtlige hadde det. Her vi bor nå, så har jeg ikke inntrykk av at det er så vanlig.
Jeg håper vi får til å ha selskap hjemme, men da må vi leie partytelt og det aner jeg ikke hvor mye koster :sparke:
Jeg husker også det var noen som fikk titusenvis av kroner fra besteforeldre og slikt, og noen fikk båt. Når det er sagt så føler jeg at vi lever i et større overflod- og forbrukssamfunn i dag enn da jeg vokste opp. Det er ikke bare gavepresset ved konfirmasjon, men all year round synes jeg. Men jeg føler ikke at vi har kastet oss på den balletten der. Heldigvis. Det er verdier jeg ikke kan stå for.
Personlig så husker jeg at jeg ba mamma innstendig om å si til de som spurte hva jeg ønsket meg at jeg ikke ønsket meg smykker. Da (og muligens nå) så var det det jentene fikk - smykker. Jeg brukte knapt det, og synes det var så trist at fine gaver skulle bli liggende ubrukt.
Vi har/hadde ikke spesielt stor familie, så jeg mottok ikke tusenvis av kroner eller andre fancy gaver. Men jeg følte ikke noe på det egentlig. Husker jeg fikk kamera av min tante, og det var jeg veldig, veldig glad for :)
Jeg fikk en del penger som en gammel tante av mamma hadde spart på bankbok :knirk: til meg, totalt fikk jeg vel 9000,- til konfirmasjonen. Jeg brukte ingenting på klær eller musikkanlegg. Det meste av pengene ble brukt til å finansiere div. utenlandsturer (kombinert med lønnen jeg fikk fra ekstrajobben), og siste rest brukte jeg til bryllupet vårt. :knegg:
De som pusser opp til konfirmasjon - tar de hele greia på nytt om to-tre år når nummer to skal konfirmeres?
Jeg var blant de som fikk minst til min konfirmasjon i gamle dager, kan ikke huske at det var noen krise. Jeg fikk vel rundt 10000, en gullring (som jeg hadde sagt med store bokstaver at jeg absolutt ikke ønsket meg), og løfte om moped når jeg ble gammel nok. En av vennene mine fikk aksjer for 150 000 husker jeg, og alle syns familien hans var gærne.
Mine, stakkars, får nok selskap hjemme og lite gaver. Men de får altså lappen fra meg. Fordi jeg hadde betalt uansett.
Jeg hadde ikke tenkt på dette med gave fra meg til konfirmantene (selv om jeg fikk gave fra foreldrene mine da jeg ble konfirmert, så jeg burde jo ha hatt det i bakhodet), så jeg fikk litt hetta da en kollega fortalte at de ga sønnen 20.000. :sjokk:
Etter at sjokket la seg litt har jeg tenkt en del og funnet ut at de nok får en pengegave fra meg på ca 5.000. Bunad til Frøkna har vi, så det blir bare utgifter til omsying på den; Herremannen skal ha dress. Vi er to som deler på selskapet, og vi har gratis lokale. Det kjennes derfor helt greit ut å gi en gave av den størrelsen. Siden jeg ikke finnes sentimental eller opptatt av smykker og slike ting selv kommer jeg ikke til å gi en ting for enhver pris, men hvis det dukker opp konkrete ønsker som passer før konfirmasjonen til våren blir det nok det i stedet for penger.
Jeg vet ikke hva faren har tenkt ang. gave, men regner ikke med at det blir de enorme summene ellers, og jeg må innrømme at selv om jeg er helt enig i at man bør roe ned pengegaloppen knyttet til konfirmasjonen, har jeg ikke lyst til at mine to skal skille seg sterkt ut etterpå.
Venninnene til fjorårets konfirmant her i huset syntes det var skikkelig eksotisk at vi skulle ha selskapet hjemme. :knegg: Vi har plass, det er derfor vi velger det. Enkelt og greit.
Jeg er selvsagt enig i at man burde være bevisst hva slags signaler gaver sender til andre ungdommer. Vi har dog en stor familie, datter ville ikke ha bunad og ufattelig mange naboer ga penger. Da blir det jo en stor sum på konfirmanten, men de har aldri diskutert særlig åpent hvor mye den enkelte fikk. Vi hadde heller aldri gitt kontanter i tillegg til gave hvis vi visste at hun ville brukt det på senteret uka etter. Det er stor forskjell på modenhetsnivå på ungdommer og det tar vi med i betraktning. Neste års konfirmant vil få et nedskalert selskap, men det er pga form - ikke vilje.
Min bror kjøpte båt for konfirmasjonspengene sine for snart 30 år siden, og det er jommen de best anvendte konfirmasjonspengene EVER. Den er fortsatt i bruk og har gledet to hele generasjoner med barn.
Jeg er enig i at konfirmasjon alltid har vært en stor ting, og foreldregenerasjonene før oss var ikke bedre. Husker selv kjøkkenet ble pusset opp da søsteren min ble konfirmert. Akkurat det med oppussing tror jeg de fleste gjør fordi det er på tide og greit å henge det på noe, enn at de gjør det for konfirmanten sin del.
Det som er endret fra vår tid er vår generasjons mulighet til og ønske om å dele alt på sosiale medier. Det er ganske mange som deler bilder av bordpynt, gjester, fine bunader, flotte kaker, bugnende gavebord osv. Mens vi i vår tid snakket om dette på skolen blir det i dag behørig dokumentert for alle. Det skaper et større press. Vi klarer å bygge opp festen som et statussymbol også, alt skal være så himla vellykket hele tiden.
Gutten min ville nok også aller helst ha selskapet hjemme.
Men vi har endret til å leie et sted via mannen sin jobb. Vi har fått bra pris og jeg har regnet litt på det + alt stresset det ville blir for meg pluss at venninnen min med familie skal bo hos oss så det ville blitt kaotisk. Vi måtte ha flyttet sofaen ut på terrassen og dekket bordet på fredagen så det hadde blitt trangt.
Vi har leid lokale med kokk som lager 3retters til samme pris som koldtbord ink. serveringspersonale og dekking av bord så det eneste vi trenger å ta med er bordkort og blomsterpynt. Og så kan vi ha lokalet utover kvelden så lenge vi vil. Projektor og alt tilgjengelig. Må kjøpe drikkevarer der da.
Vi har ikke så mange å spørre som kan lage kaker så jeg må lage mange av de så nå slipper jeg unna stresset med hus og mat og kan konsentrere meg mer om gjester og kakene.
Det blir ikke så voldsomme summer i pengegave her som min gutt vil få i gave. Vi har snakket litt om det allerede og sagt at pengesummen nok blir nærmere 20 tusen enn 50.
Ja, det er mye som er fornuftig, og både båt og hest kan absolutt være god bruk av pengene. Fiolin også, for den saks skyld. Jeg vet forresten om en gutt som ble konfirmert i fjor, som kjøpte to kviger for konfirmasjonspengene sine. :knegg: Det synes jeg er tøft.
Her blir det selskap hjemme.
Får stort soverom i det nye huset, så da regner jeg med at sofaen plasseres der og
stuen forvandles til selskapslokale, den er ganske grei i formen sånn.
Oppussing blir det uansett nå i løpet av året, så den er grei.
Enda 2,5 år igjen, men jo mere jeg hører, jo mer stressa blir jeg.:knegg:
Vi vil få konfirmasjon to år på rad, så da regner jeg med at yngstemann sin går på skinner.
Men jeg tenker at det er den totale summen, ikke konfirmasjonen, som velter lasset i dag. Det er ikke bare flotte gaver til bursdag og jul, de får ofte velge på øverste hylle etter behov. Der vi fikk "jakke" og "sko" når vi trengte det også, så får dagens ungdommer "ekstra dyr jakke" og "superfancy sko" også får de mac til jul og londontur til bursdagen. Og det synes jeg er langt mer problematisk enn at det tar av til konfirmasjonen.
Selvfølgelig er det det, og verken du eller jeg er vel helt uskyldsrene der heller. Det kan vi også tenke på, i stedet for å bruke det som en unnskyldning. Jeg syns for øvrig det er ganske selvklart at de store merkedagene som så godt som alle går igjennom og snakker om får et ekstra fokus. Det blir ekstra synlig om noen svarer "3000 og et sølvarmbånd" og andre "50.000 og shoppingtur til New York" på spørsmål om hva de fikk til konfirmasjonen, særlig når det er summer og gaver i 5-siffer-klassen som er normen.
Nei. Jeg er ikke iallfall ikke uskyldsren der og prøvde ikke å bruke det som en unnskyldning for meg selv. Jeg er tenkte mer på at forskjellene er store hele året nå, mens da jeg konfirmerte meg var forskjellen stor akkurat den dagen og at det selvsagt bidrar til at man kanskje har et større ansvar mtp. måtehold.
Jeg går ut fra at dette økonomitipset kom fordi du fremdeles insisterer på at det er misunnelse og manglende mulighet til å gi dyr pengegave selv som er den egentlige grunnen til at jeg er imot store pengegaver til konfirmasjonen? I så fall kan jeg informere om at vi har spart barnetrygd i femten år, og kunne sikkert "gruset" både Lise og Per i klassen til femtenåringen vår når det gjaldt pengegave til konfirmasjonen vi holdt i vår. Det valgte vi likevel å ikke gjøre det, selv om pengene altså var der. :sjokk:
Mitt inntrykk er at de fleste har god kontroll på hvem som fikk hva, spesielt når det gjelder penger. Jeg har ikke fått inntrykk av at det er mer stilig å ha festen utenfor hjemmet enn i et leid lokale. De fleste som leier lokale, gjør det jo nettopp fordi de ikke har stort nok hus.
Ok, rine og 007 og evt andre som kjenner mange ungdommer: Hva vil dere si er en gjennomsnittlig pengesum til konfirmasjonen i 2015? Noen formening? Finnes det statistikk på dette, forresten?
Vet ikke om det finnes statistikk og jeg tror det varierer veldig fra sted til sted.
I vår hørte jeg summer fra 17-60 000 kr. Jeg har inntrykk av at mange fikk på 20-tallet og at de med skilte foreldre fikk mest.
Jeg kan ikke se for meg at våre barn får slike summer :niks: Men jeg sover virkelig godt på natten allikevel, og kommer ikke til å spe på just because.
I know, men som sagt så kommer nok våre betydelig under det. Og vi er vel ikke akkurat vant til å havne der på skalaen in general, uten at det betyr noe i bunn og grunn.
Det gjør nok våre også, og de har neppe vondt av å oppleve hva det vil si å få færre materielle goder enn snittet, for en gangs skyld. Faktisk tror jeg det er helt greit, når jeg tenker meg om.
Sant nok. Det tenkte jeg ikke på. Jeg var rask til å tenke at det var kontanter, men det står jo gaver og da vil jeg jo tro at bunad tas med der.
Det er usikkert om eldste skal ta over min bunad eller ha den hun har arvet fra sin oldemor, men begge koster over kr 40.000,- uten sølv, jakke og sko ser jeg. Dog er jo det bunader vi har, så det blir ikke en kostnad på toppen av noe for vår del, annet enn omsying.
Bunad koster mye penger - men den "må" jo ikke være nysydd til konfirmanten. Har arvet bunad selv, og er happy med det, og som nevnt over får konfirmanten min gamle.
Så tenker jeg at det er slett ikke nødvendig at bunaden kommer komplett med sølv og alt. Sølv er noe som er fint å spare opp over tid eller gaveideer for flere, og man kan ønske seg til jul og bursdag. Og sølvbelte - som har vært diskutert på FP før - er et konebelte, og slett ikke noe en 15-åring burde gå med hvis bunadstradisjon betyr noe (hvis jeg hadde kjøpt konebelte som en del av en bunadspakke hadde ihvertfall ikke min 15-åring gått med det før hun var godt voksen). Fikk basic bunad og sparte til bl.a. cape selv, gjorde søsteren min også. Det var aldri noe rart med det.
Vet familier som har pusset opp til konf. men det var nok "sparket bak" - de hadde gjort det likevel. Å få jakke i konfirmasjonsgave på høsten er vel så fornuftig som det berget av sølvsmykker jentene fikk i gamle dager. Høres ut for meg som endel av de spesielle gavene som nevnes i tråden her kanskje er ting foreldrene hadde bestemt seg for å bidra med helt uavhengig av konf.
Husker en del ønsket seg og fikk både kamera, symaskin og lignende ting i min tid - og mye penger, også. Båt er det ganske vanlig her at unger får fra ca. 12 årsalder om de bor sjønært. Så det er ikke så veldig "spesielt" her, men naturligvis en flott gave (som mine ikke får). Om foreldre gir selskapet og antrekk så syns jeg det er en mer enn flott nok gave. Så får jo folk bestemme resten sjæl. Jeg gir ikke noe cash, da. Heller en økonomiinnføring med budsjett og regnskap for konfen, - kunnskap er ikke tungt å bære. :knegg:
Tror ikke de rundt her er så opptatt av om det er ute eller hjemme - her er alt fra pinnestoler i stua via telt i hagen til lokale. Vet en som hadde det i garasjen, også. Fordrer at man har garasje, naturligvis :jupp:
Alt sølvet på min bunad har en praktisk funksjon (lukke skjorten, lukke vesten, lukke mansjettene osv), så den må nok fremskaffes i komplett versjon. Jeg tror det gjelder for en hel del bunader. Ellers er jeg enig med deg i det prinsippielle.
Joda, men det må ikke være det dyreste fra starten av. Jeg levde godt med mine to barnesøljer fram til for et par år siden, faktisk. Og i stedet for mansjettknapper i sølv har jeg to kofteknapper i tinn jeg har sydd sammen. Det eneste som har en fuksjon på min bunad er halsknappen (der jeg før brukte barnesølje), og mansjettknappene (der jeg altså bruker sammensydde tinnknapper). Det er jo verdt en tanke at masse ungjenter får fullt sølvbelte nå, med alle stølene, noe som man kun så på eldre damer tidligere.
Det er et veldig godt poeng tally, men det funker ikke på bunaden min. Der jeg kommer fra er det heller ikke så vanlig at konfirmantene har bunad. Det er gjerne noe folk skaffer seg senere.
Alt av sølv har nødvendig funksjon for å binde i hop plagget. Enklere sølje hadde heller ikke funket siden det da måtte ha trengtes flere søljer for å få lukket skikkelig igjen.
Jeg syns litt av sjarmen med bunad er muligheten man har til å bruke litt gammelt og litt nytt om hverandre. I min familie går ting på rundgang, vi låner av hverandre og noe er arvet og noe er nytt. Og så syns jeg som flere nevner at det er snodig at alle ser ut til å ha sølvbelte nå for tiden. Det er liksom Konebelte med stor K for meg. Ikke syns jeg det er noe fint heller, så jeg kan ikke forstå at unge jenter vil besudle de fine bunadene sine med masse bling. :knegg:
Angående beløp så er det nok noen som drar opp snittet ganske voldsomt. Enkelte besteforeldre setter inn månedlig sparing for barnebarn og gir dette som konfirmasjonsgave. Andre gir dette ved annen anledning. De som gir dette til konfirmasjon trekker opp snittet ganske betraktelig.
Det som i alle fall er sikkert er at det ikke kommer på tale med noen kompensasjon her. Jeg møter temmelig mange konfirmanter og ser at noen selvsagt får masse, i den grad det kunngjøres. Det er slettes ikke alle som briefer høyt og tydelig med sånt. Det tror jeg faktisk var mer vanlig i mi tid. Det er også ganske mange som får "lite".
Blant konfirmanter er det også flyktninger som knapt har familie her til lands. Det er unger fra alle slags hjem og enkelte konfirmanter får heller ikke store selskap.
Jeg tenker at det er greit at det for oss er greit å heller kikke den veien enn opp mot dem som får sekssifret og gedigent selskap om vi først skal sammenligne oss med noen.
Våre unger har søskenbarn som nok får tre ganger så mye i gave. Det tenker er helt greit.
Det er snakk om bunader fra et helt fylke, men så klart det er et unntak. Jeg visste ikke at det var unntak, men ser jo at enkelte bunader har konebelter og mye rart som man kan spare til i det uendelige.
Gammelt sølv et jo fantastisk om man har muligheten til det.
Jeg ser også at pris på sølv til de ulike bunadene har en enorm prisforskjell. :sjokk:
Mitt komplette kostet 5000 for 17 år siden. Nå ligger prisen på rundt 8000-9000.
Mens mitt (minus mansjettknappene) koster under 2000. Og jeg er sikker på at det går an å bruke en barnesølje på din bunad også, skulle man være så uheldig å ikke bli sjenket full sølvpakke til konfirmasjonen.
[url="http://www.foreldreportalen.no//www.pinterest.com/pin/create/extension/"][/url]
Jeg kunne brukt 3 barnesøljer for å kompensere, men det ville sett ganske rart ut og ville ikke lønnet seg mye.
Jeg synes den er åpen nok over puppene selv med storsølja. Sølja lukker skjorta over puppene og vesten er liten og veldig åpen.
Men det å låne er selvsagt en god løsning om man ikke får alt.
Vi har konfirmant til neste år og tror ikke vi blir å gi pengegaver. Jeg tror vi hadde gitt hvis hun hadde sterkt ønske om å kjøre opp til moped, men det vil hun definitivt ikke (ble påkjørt på sykkel og vil helst bli kjørt eller gå. Ønsker ikke å sykle på tråsykkel heller)
Vi betaler selskap, delvis bunad og jeg ønsker å kjøpe et minne for dagen. Muligens et pent smykke? Ville nok ha gitt en større sum hvis vi mente det var hensiktsmessig. I motsetning (?) til rine ønsker jeg og mannen og "spare opp" dyre gaver til bursdager, jul, konfirmasjon etc heller et at de skal få ting "en vanlig tirsdag". Jeg ønsker at store gaver skal være noe spesielt og vil derfor heller bruke masse penger på en dag heller enn å spre det utover. Ser dog at det skaper et allmennpress, men foretrekker det fremfor at det å få dyre ting blir en "selvfølge".
Må være den beste argumentasjonen jeg har hørt for å ikke ha selskapet hjemme.
Vi også pusser opp nå, men det er ikke direkte relatert til konfirmasjonen, men litt er det. Vi vet vi blir å bruke noe penger på konfirmasjon (dog ikke i nærheten av å pusse opp badet) så derfor ønsker vi å spre utgiftene over et større tidsrom.
Vi har hittil hatt 2 konfirmasjoner, har 2 igjen. De får middag ute med slektninger og kaffe og kaker hjemme etterpå med mange flere. De får velge om de vil ha bunad eller 20 000 kroner i kontanter. Bunaden koster mer enn dobbelt så mye som kontantbeløpet.
Storebror valgte pengene, Storesøs valgte bunad.
Vi vet ikke hva gaven blir fra oss. Det med at pengegave er veldig målbart er sant. Men eldste vår ønsker seg et skoleår i utlandet som blir nokså kostbart om det blir noe av, og da er det ikke utenkelig at vi gir en pott til dette. Vi har stor familie, men lite skikk for dyre gaver.
Bunad (min omsydde), 5000 kr og selskapet. Hun fikk 27 000 til sammen og var nesten litt flau over å få så mye penger. Hun får ikke disponere dem fritt, men fikk en sum som hun fikk disponere fritt. Resten skal spares til hun blir eldre (og klokere. :knegg: ).
Apropos sølv: Følg med på Gullsmed Rydeng på nett, der er det salg og rimelige priser innimellom. Jeg kjøper alle familiens barnesøljer der og fikk supergod pris på sølvsnor til den ene bunaden min.
Dette har jeg ikke tenkt på ennå, men jeg bør kanskje tenke på det det snart, storebror skal jo konfirmeres sånn etter hvert i alle fall.
Jeg ser ikke for meg at han får et stort kontantbeløp av oss, jeg har generelt ikke noe ønske om at han som 18-åring skal disponere en haug med penger. Jeg tipper vi spør om han vil ha bunad, men jeg tviler på om han vil. En reise kan være aktuelt å gi.
Det er liten vits i å kjøpe bunad til gutter før de er 25 - 30 år. De er rett og slett ikke ferdig bygd og utvokst. Mine brødre har fått når de ble ca 30, og det er ganske stor forskjell på skulderbredde og muskelmasse på en hengslete 14-15-åring og en voksen tømrer.
Dette kan jo være en idè.
Jeg hadde tidligere tenkt at vi skulle reist til Liverpool med han og at dette ble gaven men så ble det bestemt at fotballaget dit i høstferien nå i år så da utgår det. Og vi har betalt en klekkelig sum for det så det burde vært inngått som konfirmasjonsgave. :cool:
Broren min sin stedatter ønsket seg tur til NY så jentene i familien der skal dit nå i høstferien så de gjør det også sånn.
Litt enig i at det er tullete at han skal ha mange tusen på kontoen som ikke skal røres på mange år mens vi selv blir blakke av dette. :o
Egentlig er det tull å gi bunader til 15 år gamle jenter også. Jeg har en helt annen fasong nå enn da. Jeg var en flis da jeg var 15. Så tynn ar mor måtte ta meg med fordi sydamen nektet å tro at jeg var så smal over brystet. Det ble lagt inn mye plass å vokse i4 men ingen hadde forutsett at A-cup skulle bli HH. :knegg: Jeg har ikke brukt bunaden siden nitten pil og bue, og det føltes riktig å gi den til eldstemann (som kunne få den tilpasset uten å bytte vesten).
Men sånn egentlig burde ingen få et så dyrt plagg før de er ferdig utvokst.
Forskjellen på gutte- og jentebunader er at jentebunadene har en enklere fasong, de blir laget med veldig bredt sømmonn i livet, og mange folder i stakken, slik at de relativt enkelt kan sys ut eller inn, opp eller ned, ettersom man vokser, krymper eller bunaden går i arv. Det er ikke like lett å justere en guttebunad.
Jepp. Jeg var størrelse 32/34 da jeg konfirmerte meg, og selv om bunaden ble sydd med monn, har den ikke passet på mange år. For ikke å snakke om at både smak og hvordan drakten passet meg da slett ikke er like forenlig med 30+. Jeg ser trultete ut i den fasongen nå.
Fin unnskyldning for å ønske seg ny (og annen), da.
Mine gutter er jo små enda, men jeg kan ikke se for meg at noen av de kommer til å ønske seg bunad. Jeg synes det er kjempefint med menn i bunad, men jeg har jo en mann som bare ler av det. Men har de lyst skal de få!
Jeg håper min gutt vil ha bunad når han blir voksen. Nå er han 5 og fast bestemt på at bunad er tingen og det skal han ha. Men det spørs vel om det ikke endrer seg. :knegg: Om fysikken hans ikke forandrer seg veldig, kommer han til å bli en sånn mann som er perfekt i bunad.
Gutten min (8) har bunad og føler seg veldig fin når han har den på. Faren har også bunad, så da er de liksom tøffe og karslige sammen, når de har på seg bunadene sine, og sammenligner kniver, mansjettknapper, diskuterer hvilke knapper i klaffebuksa som må åpnes når man skal på do etc. :knegg:
Vet jo ikke om han vil ha når han blir stor da, men han får uansett ikke til konfirmasjonen. Vil han absolutt ha det på seg da får vi heller prøve å få lånt en bare for den dagen. Søstrene får, om de vil eller ikke. :knegg: Mormora har allerede kjøpt, for hun vil begynne å brodere nå, mens hun enda er flink, som hun sier (godt syn, ikke stive fingre etc). Så hun broderer nå, så monteres de når tiden kommer og man vet hvilken størrelse de trenger. Om de velger å droppe konfirmasjon får de likevel bunader, til 15- eller 16-årsdagen, eller annen anledning. Mamma vil nemlig at alle jentene hun er bestemor til skal ha (voksen-)bunad som hun har brodert. Hvis hun fortsatt er i stand til det syr hun sikkert bunader til guttebarnebarna også, når de har blitt voksne. Hvis de vil ha. Hvis ikke får de vel noe annet, tilsvarende.
Men noen er jo helt ferdig utvokst i den alderen da. Det er jo greit å se den enkelte an. :) Storesøster var ferdig utvokst da vi var og tok målene like før 13-årsdagen hennes. Det trodde ikke bunadsydamen noe på, men det eneste målet som var endret to år seinere var at hun hadde økt en cm over brystet. Ellers var alt likt. :)
Jeg har ikke vokst en centimeter siden konfirmasjonen jeg heller. Og det tok jo nesten 15 år før den var ubrukelig. Så sånn sett er det jo ikke bortkastet, jeg hadde mange fine år i den før den ble stuet bort.
Den ene datteren min fikk bunaden 1 år etter konfirmasjon. Husker jeg diskuterte det her inne og det var varierende meninger om det.
Da hun fikk den passet den perfekt. Året etter strammer den over hofter etc.
Og hun sier selv hun er glad hun ventet! Tenk hvor liten den hadde blitt etter to år om vi ikke ventet... Den eldste datteren min fikk på dagen, men hun var ferdig utvokst og den passer fortsatt (hun er nå 18 år).
For meg har alltid konfirmasjonsbunaden vært et manifest på alt jeg ikke er lenger. :knegg: Den passet frem til jeg fikk mitt første barn som 21-åring og sporadisk innimellom der. Nå har jeg kapitulert og donert den til eldste. Det har gått med mange timer til å forbanne den plankeformen det plagget har, altså.
Jeg ønsker meg ny før jeg blir 40, men det spørs nok om jeg synes det blir en for stor investering.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
