Har arbeidskrav i høst som går på å skrive om en bok i Bibelen. Oppgaven går på helt andre ting enn hvorfor man liker den altså, så jeg prøver ikke jukse - men de jeg umiddelbart tenker på er de vanlige, de jeg har lest mest. Hvor er den lille juvelen jeg har glemt eller oversett i farta? :)
Hvis jeg må velge en bok så må det være johannesevangeliet. Det skiller seg ut blant evangeliene. Prologen er nydelig og språklig stiller dette evangeliet i en egen klasse.
Fra GT er deuterojesaja fascinerende, men ikke de to andre delene av jesajaboken.
Den forteller en historie om lojalitet, trofasthet, tillitt, og det å strekke seg langt for hverandre, og mot mange odds, så ender Rut med å bli bestemor til kong David
Rut er fin, ja. Men jeg er nok aller mest begeistret for kongebøkene og samuelsbøkene. Masse underholdning gjennom mange timer på møter! Josva! Jeriko! Rakel!
I voksen alder har jeg satt pris på Korinterne og Åpenbaringen.
Min favoritt blant evangeliene er Markus, litt av motsatt grunn :knegg:. Jeg liker at den er så enkel og jordnær i språket, at narrativet er så streit og at det er lite mystisisme i den. Og så synes jeg at Markus har den vakreste Getsemane-scenen, som jeg synes er evangelienes fineste, mest poetiske og mest menneskelige øyeblikk.
Hvis du vil ha høyt blodtrykk anbefales jesaja. Ellers er johannesevangeliet finest synes jeg. Og så har jeg litt sansen for noen brev. Filemon er kort, håndterbart og morsomt.
Velge én? Ooh. Salmene tror jeg faktisk. Hjerteskjærende smerte, fullstendig tillit, yr lykke, poesi, visdomsord...jeg finner alltid en salme som passer humør eller livssituasjon.
… og min favoritt-Getsemane-referanse, nemlig Boris Pasternaks «Hamlet». (Ikke perfekt oversatt, men akkurat sitatlinjen fra Markus er rytmisk perfekt, og jeg elsker den.)
Åh nei. Berre ei? Salmane då, kanskje. Men er svært svak for johannesevangeliet. Og ruts bok (som me hadde som tekst til bryllupstalen vår). Ikkje heile boka da, hehe. Og første mosebok og urhistorien ned dei store mytane er flott.
Takk for link, den var fin - det er obligatorisk med ett hebraiskkyndige i bacheloren, men jeg tar ikke det i høst. Dog har jeg plukket opp fra foreleser at vår oversettelse av de første ordene er feil - endingen ~im i elohim og hashamayim, er flertall. Mer korrekt ville da visstnok være "I en begynnelse formet gudene himlene og jorden." Jeg liiiiker dette faget!! :hyper: :D
Det er jo riktig at -im er en flertallsendelse, men Gud opptrer konsekvent som elohim, så det er jo ikke sånn å forstå at dette liksom er en polyteistisk historie. Det er bare en stivnet form.
Ellers er det gøy å merke seg at bestemt artikkel er ha-: ha-shamayim, ha-aretz osv. :hyper: Og ve-/va- er «og»: ve-ha-aretz, va-vohu osv.
Det er slike ting som gjør det så spennende å gå i dybden på det - Genesis frem til 2.4 snakker jo bare om Elohim (gudene, oversatt til Gud i norsk versjon), mens fra 2.4 og videre brukes Elohim Jahve, oversatt til norsk som Herren Gud. Leser man disse, ser man at det i realiteten er to skapelsesberetninger, og deri ligger også forklaringen på forskjellen i benevnelse, det er forskjellige kilder som ligger til grunn. Utrolig interessant!! :hyper:
Bibelen leste jeg første gang for mange år siden, men da uten å ha forutsetningene for å gå i dybden i den, gikk vel kanskje på ungdomsskolen da. Men det er en fascinerende bok, uavhengig av hvorfor man leser den. Betydningen den har hatt og har gjør den jo også ganske unik, kanskje bare sammenlignbar med andre religiøse bøker. Religion er egentlig både veldig interessant og veldig skremmende, samtidig som vår kultur har vært og er så preget av religion at det ville være vanskelig å forholde seg totalt likegyldig til religion og religiøse referanser. Gleder meg til neste runde med forelesninger allerede! :)
For en stund siden kjøpte jeg en reader som tar for seg kvinneskikkelsen i den hebraiske bibelen, og jeg dras litt mot å velge en av bøkene som tar for seg en kvinne. Samtidig har jeg ikke lyst til å velge en "typisk" bok som "alle andre" velger (vi har to bøker som skal gjennomgås i løpet av semesteret i detalj, men kan velge hva vi vil i Bibelen).
Jeg har lest bibelen fra perm til perm, og i gamle dager kunne jeg huske hva som var hva og kunne sitere nyttige utsagn i en hver opphetet religionsdiskusjon. :knegg:
Nå husker jeg ikke noe som helst, og er over imponert over kunnskapen her inne. Det er jo ikke noe nytt da. Jeg er ofte imponert og litt sånn "starstruck" når det er diskusjoner her inne.
Det er i hvert fall all grunn til å gå til kildetekstene. Jeg kan ikke si hvor mye jeg himler med øynene når folk kommer trekkende med skriftlærd-argumentasjon basert på oversettelse av høyst diskutable passasjer i gresken eller hebraisken.
(Føler som vanlig for å presisere at jeg på ingen måte er teolog, bare språkhistoriker. :knegg:)
Jeg synes Esters bok er fantastisk. En foreldreløs jente som ble dronning av Persia, og med fare for sitt eget liv fikk kongen til å droppe sin plan om å utrydde jødene (han visste ikke at hun selv var jøde).
Har lest hele Bibelen, absolutt å anbefale. Mange spennende historier, men også fordi det er mange referanser der som er en del av norsk språk og kultur. Bortsett fra slektsstavlene i Mosebøkene, de hoppet jeg over. Men orket ikke fortalen og alle diktene i Tolkien, heller... :blånn: Og av og til kan man briefe litt med kunnskapene sine. :glis:
Jeg tror også jeg ville skrevet om Jobs bok. Den har veldig mange lag, og er på et nivå en helt ubegripelig fortelling om en likegyldig og nesten ondskapsfull gud...
:nemlig: Job.
Den skulle eg og foreslå. Eg har strengt tatt skrive litterære samanlikningsoppgåver om denne to gonger (Job og Kafka og Job og Ett drömspel) allereie og det er etter mi meining den litterært sterkaste boka i Bibelen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.