En språknerdete kollega har omtrent dette uttrykket :what: når jeg sier allmenning med tjukk L. Det skal nesten ikke gå an, ifølge reglene for tjukk L.
Her hvor jeg bor er det, etter min mening, helt normalt. Jeg ville dra det så langt som at enhver som ville finne på å kalle allmenningsbutikken allmenninga med tynn L (eller enda verre: det faktiske navnet) ville bli møtt med en holdning om at de var innflyttere, garantert, og derfor aldri hadde holdt i en hammer. :skuffet:
Så, dere som bruker tjukk L og ikke refererer til noe i Bergen, hva sier dere?
Jeg sier almenning med tynn l. Eller rettere sagt, det er slik jeg leser det inne i hodet mitt. Jeg tror aldri jeg har uttalt ordet høyt før. Jeg er fra Trondheim.
(som barn ønsket jeg for øvrig å kunne skifte navn til Annike Smith Almenning, for det var det kuleste navnet EVER i mitt hode. :knegg: )
Der jeg kommer fra heter det ´æ:Lmenning, det er dessuten hunkjønn. De mest gjenstridige dølene palataliserer l'en og n'en og uttaler ´æ/l/me/n/ing.
Jeg sier allmenning selv, med tynn L.
Jepp - samme i den hedmarksbygda mannen min er fra, 'æLmenning. Tjukk L her i kombinasjon med a-uttale er helt umulig i mitt hode, og jeg har ellers tjukke l-er omtrent overalt hvor det går. (Dette er for øvrig et ord jeg omtrent aldri har brukt.) Sier du 'aLmenn også? Dette er like umulig for meg, og helt parallelt slik jeg ser det.
De breieste her sier nok også allmenning med æ. :knegg: Men det er nok de som sier såksa for saksa og bron for brun, og itte og vøri.
Jeg bruker altså a, og det er et hunkjønnsord for meg også. Grunnen til at jeg spør, er at jeg oppfatter det å legge inn tjukk L der er et bygda-fenomen. Jeg snakker ikke spesielt bredt, etter 15 år med Oslo-påvirkning.
Jeg er fra Oslo, men har velutviklede tjukke l-er. I «allmenning» (og alle de beslektede ordene) har jeg imidlertid tynn l. Jeg har trua på Bluens æ-hypotese.
Jeg bruker det ikke så ofte, men jeg bruker jo ordet allmen litt oftere og det er samme uttale. Jeg tror allmenning bare blir brukt i omtale av den store plassen i Bergen.
Niks, ingen sier 'aLmenn, nei. De bruker ikke ordet i det hele tatt. Da sier man vanlig.
Almenning er et ord man bruker, ja. Det er fellesområder for skogsdrift, jakt eller beite. Eller i byen, som de åpne plassene/fellesområdene mellom husrekkene i Bergen.
Eh, ja. Men jeg omtaler dem ikke som det, i motsetning til Torgallmenningen som jeg snakker om relativt ofte og som heter det. Spørsmålet var jo når vi bruker ordet.
Jeg er jo opprinnelig fra Lørenskog, og der er jo tjukk l et fenomen, men det ville aldri falle meg inn å bruke tjukk l i allmenning - det går jo ikke. Så jeg ser litt ut som kollegaen din akkurat nå.
Med æ - kan jeg skjønne at det muligens kan gå an.
Jeg har ikke tjukk L i dialekten min (vi ligger nesten på den nordre grensa, som går over Hamarøy, og jeg snakker bymål), så jeg ville selvsagt brukt tynn l.
Tynn l. Jeg er fra en liten by. Men jeg sier ikke allmenning om noe som helst, da, bare Torgallmenningen i Bergen. Det er helt utenkelig å skulle si det med tjukk l. Derimot kunne jeg kanskje sagt aLm om tresorten alm. Kanskje. Jeg ser i allefall for meg det.
Jeg bruker det forresten til å forklare slektskap, i tillegg til den mer tradisjonelle (fellesområde med skog/fjell). Da gjerne med æ først. en æLmenning er en du er i slekt med litt lenger ut enn tremenning, der du for lengst har mistet oversikten over slektskapet. :nemlig:
Men, jeg lurer på en ting. Jeg bruker tre l-lyder i min østlandsdialekt, jeg, men det ser ikke ut som jeg kaller dem det samme som dere:
1: Retrofleks l, som i soła
2: Tjukk l, som i ballen
3: Tynn l, som i pilen
Det betyr at om jeg skulle si allmenning med tynn l, så vil jeg høres ut som en haldenser. Jeg bruker altså l nr. 2 i lista over. Kalles denne egentlig tynn l? Og hva kalles Halden-l-en, da? Syltynn l? :stuart:
Takket være denne tråden har jeg forstått hvorfor det heter "Torgallmenningen".
Hva er egentlig tjukk L. Er det som i "Oschlo"? Det er kanskje tjukk S det?
Nei nå er jeg forvirret. Er det som å uttale dobbeltkonsonanten?
Jeg sier det med tynn l, men jeg har ikke stedets dialekt.
Jeg kjenner også at jeg rett og slett blir litt skremt over at så mange ikke ANER hva en allmenning er. Ikke minst at det ikke virker som det nesten er litt kult å ikke vite hva det er. Da har vi flyttet oss langt unna drift og forvaltning av naturressursene vi har og som vi må ta vare på.
Her er definisjonen på ordet fra ordboken:
allmenning m1 (norr. almenning(r))
1 skog, beite, fjellvidder som stat, kommune eller private eier, men der de enkelte gardene har bruksrett
bygdea-, statsa-
2 bred gate, plass i en by (til vern mot at brann sprer seg)
Almenning med tynn l. Jeg sier det ofte, på jobben blir fellesområdene i hver etasje omtalt som almenningene. Brukte ikke mye flr jeg ble lokalisert indette bygget. Nå er det et helt hverdagslig ord. :nemlig:
Mens jeg tenker at du er ganske naiv om du trengte denne diskusjonen for å oppdage at vi har flyttet oss langt unna drift og forvaltning av naturressurser.
Tynn l, bydialekt som er tynnet ut med trondhjemsdialekt. Jeg sitter nå og prøver å si det med tykk l og det får jeg ikke til. Det blir omtrent krøll på tunga og det høres mildt sagt pussig ut :knegg:. Jeg tror ikke jeg har hørt noen si det ordet med tykk l heller.
Den førstnevnte har ikke noe fastlagt navn, tror jeg - Halden-L, Østfold-L og tungespiss-L er brukt, blant flere andre termer. Denne l-lyden tror jeg for øvrig at vi bruker omtrent alle sammen, også vi som ikke sier "ball" på østfoldvis. Det er den samme lyden som kommer i begynnelsen av ordet "liker", om jeg ikke tar helt feil. Det er altså plasseringen i ordet som er ny.
Jeg synes IKKE det er kult å ikke vite hva det er. Jeg synes det er DRITPINLIG. Jeg skal liksom være språkmenneske, og så VET jeg ikke sånt. Eller rettere sagt, jeg visste om det i betydningen "plass i byrom", men trevarehandel og slektskap var helt nytt for meg.
Ikke bare spøk da. Jeg kan finne på å omtale en eller annen fjern (dvs. litt ut over søskenbarn) som æLmenning. Moren min kommer som regel ilende til og tar en lengre utlegning om slektskap og slektsforhold (inkl. sykdomshistorie) tilbake til viktingetiden som får både Snorres kongesagaer og mosebøkene til å blekne.
Min svigerfar bruker æLmenninger på samme måte, og det er jo en slags spøk, da. Ja, det indikerer et fjernt slektskap, men uttrykket er jo valgt for å være litt morsom - som et slags "x-menninger".
I vårt tilfelle er for øvrig ordet flittig brukt, da alle er i slekt med sin ektefelle: svigermor og svigerfar er femmenninger, Blåmann og jeg seksmenninger og svoger og kona sjumenninger. :knegg: Typiske æLmenninger der, altså.
Tja, jeg syns ikke det er kult å ikke ha et forhold til ordet, jeg er nok ganske nøytral i forhold til min uvitenhet på dette området. Utifra selve ordet har jeg gått ut i fra at det er noe som beskriver noe som er for alle, som en offentlig plass. Og det er jo ikke helt fjernt. Men det er jo ingenting i selve ordet som gir noe hint om at det dreier seg om naturressurser eller brannvern. Som oppvokst i Oslo har jeg lite forhold til beite, gårders bruksrett eller torgallmenningen i Bergen. Jeg har dog et ganske stort kebabnorskvokabular jeg tipper du ikke har. :)
Jeg synes et bedre eksempel enn kebabnorskvokabular er ord som "sameie", "borettslag", "festetomt" og "selveiertomt" osv. som sier noe om forvaltning og eierskap i bystrøk i Norge. Jeg lærte forskjellen på sameie og borettslag lenge før det var aktuelt for meg å kjøpe en leilighet i Oslo.
Det er jo muligens sammenliknbare eksempler, det er vanskelig å bedømme, siden jeg har et forhold til de ordene, men ikke et forhold til allmenning. Men nå finnes det både sameier, borettslag, festetomter og selveiertomter utenfor de store byene også. Det finnes svært få allmenne beiteområder i Oslo by. Det er vel også temmelig mye mer vanlig å ha et visst forhold til boform enn skogsdrift.
Ja, men i Oslo er det ikke et utbredt begrep som brukes i dagligtale. Det er ingen store, kjente plasser som heter det, slik som Torgallmenningen i Bergen. Vi kommer til å få en Operaallmenning, men siden den ligger ved sjøen tipper jeg den ikke har mye å si for evt. brannspredning. Om det ikke begynner å brenne i operaen da. Og Barcode ikke hadde vært så himla diger at når flammene blåser over enhver allmenning, så tar de uansett.
[url="http://www.foreldreportalen.no//www.pinterest.com/pin/create/extension/"][/url]
Jeg syns også det er rart at allmenning er et ukjent ord for så mange. Jeg husker at vi lærte om det på skolen. Antakelig i historietimene på videregående - muligens enda tidligere, men jeg vet iallefall godt hva det er selv om jeg ikke bruker det i dagligtale eller har en allmenning i nærheten av oppvekststedet.
Nå må dere ikke gå bananas da. Inkludert meg, som skjønner hva ordet betyr, selv om jeg ikke knytter det til beite og trelast, er vi fem stykker som ikke har et utpreget forhold til det. :knegg: Det er ikke så veldig mange, akkurat.
Jeg var over tredve før jeg visste hva "gjenboer" "gjennomgående leilighet" og "oppsitter" var også, men sånn er det vel alltid. Det finnes vel flust av ord man har hørt x antall ganger, men som man kanskje ikke helt kan definere sånn 100 %. Og jeg måtte google nå for å se om jeg hadde forstått "festet tomt" riktig. Mulig jeg dermed er lettere imbesil, men det får så være.
Jeg har bodd ett sted på bøgda, der tjukk L brukes både i allmenning og annet. Allmenning er da utmarksområder der alle har bruksrett og kan f.eks plukke bær (men ikke umodne multer, da blir du drept). Langmorkje aLmenning.
Jeg bor nå i by, hvor det brukes tjukk L, men ikke i allmenning. Allmenning her er, som i Bergen, åpne byrom til allment bruk mellom husene i bryggerekka. Jomfrugateallmenningen.
Jeg har også bodd et sted på bøgda hvor man ikke har tjukk L i dialekta. Der fantes det knapt nok allmenninger, hadde inntrykk av at det meste av utmark var privat eid, og multe kunne kun plukkes for å spises der og da, men ikke tas med hjem, uansett farge.
Selv har jeg tjukk L i mi "dialekt", som ikke hører hjemme noe sted jeg har bodd, men bruker det ikke i ordet allmenning.
Jeg sier allmenning med tynn l. Jeg er fra Oslo, og har tjukk l i enkelte ord (som ælva). Hadde jeg brukt æ i stedet for a hadde jeg antagelig brukt tjukk l. Dersom jeg snakker om en allmenning befinner den seg i Ringsaker, men jeg har tydeligvis ikke hørt lokalbefolkningen uttale det med tjukk l nok til at det har festa seg.
Jeg vet faktisk ikke hva jeg sier. Høres like rett ut med både tykk og tynn L.
Men jeg plukker jo ord, uttrykk og uttaler fra her og der som det passer meg. :knegg:
Jeg ville nok sagt allmenning med tynn L, med unntak av på besøk i hjembygda, da blir det allmenning med tykk L.
Jeg måtte forøvrig tenke lenge og vel på hvordan allmenning kunne ha tjukk L, men så kom jeg på uttalen av alv på henholdsvis bymål og dialekta mi, og kom på at ordet, med tjukk L, er mye brukt i bygda mi.
Du har helt rett. Lurte meg selv med sch-lyden i Oslo, men l'en er jo ikke påvirket. Riktig, jeg ikke Oslo med skarp s. Synes det er få som gjør det, dog min tante fra Oslo vest gjør det :humre: Er det en generasjonsgreie, mon tro? :vetikke:
Min vestlendingspappa sier det med tynn l og skarp s. Men han får ikke til noe annet. :knegg: Ellers tror jeg det er i ferd med å dø ut i Oslo. Sammen med Fjongnej-ejjene. Lars Lillo-Stenberg er vel den siste.
Slik ja. Jeg har en dialekt mange ler av og som er vanlig i humor, tykke L inkludert. Men allmenning med tykk L hadde blitt vanskelig og ekstra morsomt.
Ja, det er upresist å kalle trevarehandler flest for allmenning. Akkurat vår selger trevirke, ved og annet fra allmenningsskogen, den som bønder og andre med allmenningsrett har tilgang på. Vi har selvsagt også "saga", men der selger de jo ikke noe. Her brukes også "mølla" om Felleskjøpet-butikken.
Morsomt å se at det engasjerer. :knegg:
Jeg opplever, som sagt, at det å snakke bredt er kode for å signalisere at man tilhører Slekta som kjenner Josef. Jeg opplever at servicenivået veksler kraftig etter sånne parametre, på steder som aLmenninga, mølla og hos frisøren, etter hvor mye eller lite byfis/innfLytter man er.
Jeg syns det er omtrent like rart som å ikke vite hva Obos er og å ha gått glipp av allmenningsprinsipspet. Jeg kjenner nok folk i begge leire.
Joda, jeg bruker tjukk l i kombinasjon med a rett som det er, men ikke i dette ordet. Da måtte jeg ha brukt æ og hedmarksdialekt, ælmenning. Halm med tjukk l, ja. :jupp:
Jeg uttaler det med samme trykk og tonelag som "tremenning". Eller "nordlending", for den del. Men jeg er jo nordlending, og har oppdaget før at jeg har samme tonelag på masse ting som folk lengre sørfra skiller på, så det er ikke sikkert det er lurt å høre på meg. :knegg:
Jeg har trykk på første stavelse og "motsatt" tonem. Det første ordet som slo meg som har samme trykk og tonem er "fredagspils". :knegg: : onetrackmind :
Som både tremenning, nordlending og fredagspils - kan nesten ikke se for meg at en annen uttale er mulig. :vetikke: Trykk på første stavelse og tonem 2, som Skilp skriver. (Noen kan nok uttale fredagspils annerledes enn meg, da, med tonem 1 - som "ompapa".)
Men tremenning, nordlending og fredagspils har da ikke samme trykk og tonem? Aaah... wait a minute. Nå ser jeg det. Eller rettere sagt "hører det" inne i hodet mitt – nemlig at mange "søringer" nok har et annet tonem på "fredagspils" enn det jeg har. Jeg sier "fredagspils" med tonem 1, ja.
Trelast/sagbruksbedriften Ringsaker Almenning (RingAlm) er eid av tre almenninger og bearbeider trevirke fra disse almenningene.
Der jeg kommer fra er "lagsdrift" vanklig, enten som andelslag, der man kjøper en andel, eller andre typer fellesdrift. Det finnes skurlag (fellessagbruk), andelsmeierier, maskinlag (der man deler på dyrere maskiner og utstyr, så ikke alle må handle hver for seg og setter av penger til vedlikehold og avskrivning, så man kan kjøpe ny når den blir ødelagt.), man har seterlag, veilag for private veier, beitelag der man hjelper hverandre med å se etter sauen osv.
Å ikke vite om dette er litt rart, synes jeg, for det var en så selvsagt del av det lokalsamfunnet jeg kommer fra og den næringen jeg er født inn i.
Jeg er også vant med dette fra der jeg kommer fra. Beitelag, grunneierlag, tamreinlag, skogeierlag, sagbruk som driftes av almenning (og dermed omtales som "almenningen" på folkemunne, med kjempetjukk L) etc. Helt vanlig, men sikkert ikke like vanlig hvis man er oppvokst i by.
Jeg har bodd mer enn nok antall år på bøgda, jeg også, men har likevel ALDRI hørt ordet "almenning" brukt. Jeg har dog hørt om x antall "lag", så jeg våger meg til å nærmest INSISTERE på at "almenning" ikke er et ord det er vanlig å bruke på bøgda i Sør-Trøndelag. :trasser:
Jojo, men dere skjønner at for andre som ikke har det som en naturlig del av lokalsamfunnet sitt så er det ikke like vanlig å ha et forhold til? Jeg har jo et naturlig forhold til temmelig mye i byen som folk fra Hedmarken ikke har et forhold til, det er da ikke det minste rart.
Hun sier det vel til meg og HV vel? Men jeg er enig, synes ikke det er merkelig at det ikke er i byfolks bevissthet. Eller, nå er jo allmenning et vanlig begrep her i byen også da, men da brukt om de åpne plassene mellom bryggene (noe med allmenn tilgang til og fra elva/kanalen/sjøen for folk som ikke eier en brygge kanskje?). Så i Sør-Trøndelag er det kanskje byfolk som bruker ordet mest. :annerledesland:
Ja, som sagt, jeg kjenner til Torgallmenningen og skjønner utifra ordet at det dreier seg om noe for "allmennheten". I Oslo har vi ingen allmenninger, før vi får Operallmenningen. Så jeg syns ikke det er selvsagt å skulle skjønne at det dreier seg om noe innen skogsdrift også.
Jeg ser at vi hadde en bispeallmenning i gamlebyen en gang i tida. :nemlig: Men jeg syns det er gøy å lære nye ting om ord, jeg altså.
Men selv om jeg er fra landet, så visste jeg at det var noe som het gater, fellesvaskeri, trappevask, heis, rulletrapp, parallellklasser, trikk, skolepatrulje og fortau. Jeg visste hva det var.
For det første, det er vanligere å være sentrumsorientert enn periferiorientert. Det er vanligere å flytte mot et sentrum for å f.eks. studere, enn å flytte ut på bygda for å lære om skogsbruk. Ergo er det nok vanligere å kunne ting om byliv, framfor mer eller mindre obskur begrepsbruk om næringer på Hedmarken. For det andre, det er da en hel drøssevis jeg kan om byen som du ikke kunne i oppveksten, uten at jeg syns at du ikke har fulgt med? Jeg kan jo andre ting om jakt, fiske og jordbruk selv om jeg ikke har hørt akkurat dette ordet bli brukt på nøyaktig det feltet.
