Inspirert av campingtråden og sommerferien generelt lurer jeg på hvordan den jevne FP-er stiller seg til kortspill.
Svogeren min ble skilt i fjor, og vi mistet dermed kontakt med hans kone, som gjennom 11 år var blitt en god venninne av meg. Blant annet takket være den felles gleden over lange feriekvelder med bridge, vin og snop hadde vi det veldig moro sammen. (Dette til tross for at vi begge er så dårlige tapere at vi én gang ikke snakket til hverandre på flere dager og måtte skvære opp ved hjelp av postkort. :o )
Jeg har en mistanke om at mange anser kortspill som en både kjedelig og dum aktivitet - derav denne spørreundersøkelsen. :) Jeg tenker på kortspill med voksne eller større barn, ikke "vri åtter" for minstemanns skyld.
For å svare på spørsmålet: Ja, og jeg elsker det! Bare så synd at det blir for sjelden. Amerikaner og bridge blir jeg aldri lei (men jeg skjønner i grunnen at folk kan bli lei av å spille med meg, det gjør jeg faktisk. Det er nok ikke alltid mine mest sympatiske sider som kommer til syne. :o ) Bondebridge er også moro, og "sprøyte", men spardam har jeg fått litt overdose av. Poker spiller jeg ikke.
Svarte "annet". Anser meg selv som en "periode-kortspiller". :D Mamma og pappa er veldig glad i å spille kort, og sammen med dem hender det at jeg/vi spiller en del kort. Jeg er vel oppvokst med både camping og kortspill. :ja:
På ferietur hender det også at jeg og sambo spiller kort, på stranda, på flyet osv... I perioder er det veldig ok med kortspill og brettspill, men så kan det gå laaaaaaang tid hvor det bare er kjipt.
Som regel ikke, nei. Kan bli med på et slag i spesielle tilfeller, men jeg klarer aldri å huske spilleregler, så det blir å begynne på nytt hver eneste gang. Til og med Idiot glemmer jeg fra gang til gang.
Elin; hvordan var sprøyte igjen???? Vet jeg har spilt det for mange år siden.... Ellers har det blitt mye spardam, amerikaner, casino, romeo og bondebridge. Og en og annen runde med "idiot".
Det er et tredelt spill. Man tar av bunken etter stokking, og det kortet som vises avgjør om runden blir nulo (færrest mulig stikk), trumf eller grand. Det er tre spillere, og i første omgang får alle utdelt 12 kort. Deretter kan man bytte hhv. 7, 5 og 4 kort avhengig av plassering i forhold til den som deler ut.
Feriene i barndommen bestod i å spille kort på kveldene og ved regnvær enten vi var på seilferie eller på hytta på fjellet. Min søster og jeg ble etterhvert DET radarparet når det kom til lag-kortspill. Det gikk/går som regel i spardam, amerikaner, casino, bondebridge og noen jeg ikke husker navnet på i farten. Har nå vi voksen alder spilt ørlite poker. Artig det også men ikke favoritten.
Jeg legger også endel kabal når resten av mitt ferierende følge ikke ønsker mer kortspill.
Må innrømme at det har blitt lite kortspill etter at vi fikk barn.
Jeg leste ikke hele innlegget ditt før jeg svarte, og krysset av på "Som regel ikke, da må det være unntakstilstand". Og da mener jeg å måtte spille med barn f. eks. Å spille med voksne kunne ikke falle meg inn, jeg syns det er det kjedeligste i hele verden. Jeg kan faktisk ikke komme på en eneste ting som er kjedeligere ennå spille kort.
Å, kom igjen, da! Å ta oppvasken? Rydde? Hvis svaret faktisk er nei, øyner jeg en perfekt feriemakker her - forutsatt at forsamlingen ellers teller nok kortspillere. :D
:knegg: Nei, jeg tror faktisk jeg skulle funnet mer moro i oppvasken, faktisk. Men jeg ville nok ikke reist på ferie med en gjeng kortspillere som av den grunn ikke tok sin del.
Kortspil er herlig.
Både jeg og Sambo er pokerspillere og spiller en god del.
På familieturer/sammenkomster går det mest i Rummy.
Kortspil er herlig syns jeg, og jeg er heler ingen dårlig taper. Sambo er både en dårlig taper og en dårlig vinner, så han tar igjen for begge to kan man si. :knegg:
Jeg krysset riktignok av for "Nei, aldri, jeg hater det!". Jeg kan heller ikke komme på en eneste ting som kjeder meg mer enn kortspill. Og det inkluderer alt av husarbeide; da kan man i det minste spille høy musikk og fyke rundt. Jeg tror faktisk heller jeg ville foretrekke å koke i olje enn å spille kort en hel kveld.
Jeg er aktiv bridgespiller i en liten lukket bridgeklubb, men spiller ikke mer enn en 15 kvelder i året.
Bridge er ett genialt spill, men aberet er at jeg ikke lenger kan spille Amerikaner eller Wist o.l. uten å stønne over hvilket talentløst bingospill det egentlig er, så det har jeg sluttet med.
Spiller heller Gin&Rummy med "ikke-bridgespillere".
Dessuten spiller vi ett veldig engasjerende tremannsspill i familien ved diverse sammenkomster.
Jeg elsket det som barn, spilte mye i skoletiden, men nå er det ekstremt sjelden. Jeg er dessuten en notorisk dårlig taper, så det er like greit. :flau:
Spardame, f.eks. Verdens mest infame spill. Det har jeg satt på aldri mer-listen min.
:hører fremdeles eksens :moahaha: i bakhodet. :catfight: )
Liker veldig godt å spille kort, men det går veldig i rykk og napp. Nå er det lenge siden vi har hatt en spille-kort-periode. (det er nok fordi vi og fam Vimsen har bodd på forskjellig sted så lenge. :nemlig: )
Men tipper vi tar med kortstokken når vi pakker feriekofferten i august. ;)
Nei det hadde vel tatt seg ut. Kortspill :sjokk: From som jeg er gjør jeg ikke sånt..
:knegg: Det er faktisk sant at jeg nesten ikke spiller kort, men det er fordi jeg synes det er kjedelig og foretrekker andre spill. Jeg husker endeløse kvelder i ungdomstida da enkelte helst ville spille amerikaner i timesvis. Jeg prøvde ofte å stemme i mot men ble ofte nedstemt. Heldigvis fikk jeg viljen min av og til. Jeg foretrakk Risk, Monopol og TP.
Spiller kort (og andre spill) i perioder. Hater å spille mot dårlige tapere med mindre de hisser seg opp når man gjør narr av dem - da økes underholdningsverdien tilsvarende. :glis:
Jeg elsker å spille kort jeg også, men det er ikke så mye som er kjekt å spille bare 2 stykker.
Jeg er forøvrig slekts-grand-idiot i Idiot. Jeg taper uansett om jeg spiller mot Knotten eller gubben. :himle:
Jeg spilte mye kort i studietiden, nå blir det ikke særlig mye til det. Jeg savner det egentlig litt.
Jeg har alltid vært glad i å spille kort. Jeg spilte Bridge en stund i en klubb og da hadde jeg fast makker. Det var veldig moro og definitivt noe jeg skal ta opp igjen når livet blir litt mindre heseblesende enn det er nå.
Ja, jeg liker veldig godt å spille kort! Men mannen min og vennene mine er dessverre ikke kortspillere, så det er en aktivitet jeg utøver sammen med familien min i julen og med søskenbarn, tanter og onkler når vi treffes.
Jeg kan spille kort om det overhodet ikke finnes noe annet fornuftig å foreta seg - og da skal jeg si jeg ikke er kresen i hva jeg kaller fornuftig...
Jeg hater å spille kort, men gjør det i unntakstilstand. :knegg:
Jeg hater å spille spill rent generelt - tror det må ha noe med å gjøre at jeg er født totalt og fullstendig fri for konkurranseinstinkt, så jeg gir blanke i om jeg vinner eller taper - og dermed blir det igrunn kjedelig - både for de jeg spiller sammen med og for meg.
Svarte annet jeg. Vi spilte en del kort før, og hadde masse kjekke kvelder med dette. Men nå er det så mange år siden at jeg søren meg har glemt ut alle de kjekke spillene.
Jeg synes kortspill er kjempegøy, men har dessverre funnet meg en mann som ikke liker det. Sånn sett, så gleder jeg meg til ungene blir større, men det hjelper vel ikke noe det heller siden det er så stor avstand mellom dem. :sukk:
Jeg elsker å spille kort og de fleste andre spill, og er en fæl både vinner og taper. Bare si fra om du vil spille med meg, Elinblu. Jeg er ute av trening og sikkert lett å slå de første fem–seks gangene. :knegg:
Av 41 personer er du den eneste som har haket av for dette alternativet. Det er helt utrolig at vi er venner! :knegg:
Dere som ikke spiller: Jeg mistenker at dere ikke vet hva dere går glipp av - antakelig har dere vel ikke tatt i en kortstokk siden vri åtter-dagene. :overlegen:
Jeg krysset av for ja, sjelden og det er greit nok, men jeg elsker å spille kort, men spiller veldig sjelden. Vi spilte masse før, amerikaner og spar-dame, men nå har våre faste kortvenner flyttet. Blir sjelden kortspilling. Kan ikke rummy eller bridge.
Jeg er glad i å spille kort. De som kjenner meg best, vet at jeg kan bli skikkelig sint og frustrert hvis jeg taper. Som regel greier jeg å styre meg blant mennesker jeg ikke kjenner så alt for godt. :fnise:
Ja, maken til kortglade mennesker, da gitt. Men jeg har en forbundsfelle i glitter. :)
I tillegg til at jeg hater kortspill, synes jeg også de fleste andre spill er dørgende kjedelige. Og om jeg tvinges med på spill og lek, er jeg fullstendig likegyldig til om jeg taper eller vinner. Så her er vi forskjellige, gitt. :)
Jeg liker veldig godt å spille kort, men gjør det sjelden egentlig. Jeg elsker å spille Amerikaner (da med min familie, som har minstemelding og som tør å ta sjanser), casino og noe som heter "selbu-twist" i familien vår.
Konkurranseinstinktet er lik null her i gården. Så jeg greier bare ikke å engasjere meg i kortspill, brettspill, selskapsleker eller lignende. Blir hakket mer engasjert i konkurranser som gjelder fysiske prestasjoner eller kunnskap. Men ikke når det gjelder å få en bestemt kombinasjon av spillkort, eller å flytte brikker rundt på et brett. Det er rett og slett det gørreste jeg vet. Siden det ikke betyr noe for meg om jeg vinner eller taper gidder jeg heller ikke å legge sjela mi i å tenke strategisk, og derfor taper jeg som regel, og de som måtte ha meg med på et eventuelt lag hater meg (herregud, hvor nøye er det egentlig ... :vetikke: ).
Har gått bridge-kurs, og synes det var kjempegøy. Kom ikke igang med å spille med en gang, så har glemt mye av det. Måtte nok oppfrisket litt før jeg kunne fått noe ut av det tror jeg.
Ellers digger jeg lange sommerkvelder med amerikaner og spardame.
Dessverre er jeg omgitt av kortspillere - både i min egen familie, og i enda større grad, i svigerfamilien. Hver eneste påske bruker jeg masse tid og energi på å pønske ut nye måter å vri meg unna kortspill på. :flau: Aldri er vel en bunke utleste ukeblader mer interessante enn da kortstokken kommer på bordet.
Jeg tar faktisk mye heller oppvasken, og det sier en del, på hytta til foreldrene mine må man bære vann lange veier, og koke opp, og styre med en liten balje og greier.
Ligger nok et sted mellom de to første alternativene, men svarte nr to. Det blir sjelden fordi jeg sjelden har ro til det (skamme, skamme seg - ungene liker det kjempegodt :blush: )
Jeg må forresten til mitt forsvar si at om jeg er en dårlig taper, så er jeg en glimrende vinner. Jeg pleier å løpe til midten av gulvet og gjøre en cheer-leader-dans mens jeg synger:
I win - you loose I win - you loose Second verse goes as the first I win - you loose
[LEFT]Kort er skikkelig gøy. Jeg liker best amerikaner og poker, men gjerne idiot også. Har nå opplæring av storesøster, så vi blir flere her i huset som kan være med. Mannen min synes også kort er gøy, heldigvis:)
Pleier forresten å synge: "Jeg vant, jeg vant en elefant" høyt når jeg vinner. Denne sjarmerende oppførselen har selfølgelig storesøster adoptert:flau:[/LEFT]
Kortspill er kjempegøy!
Men vi gjør det nesten bare på hytta, glemmer det liksom til vanlig. Kanskje vi husker på det litt oftere hvis jeg henger opp en sånn parafinlampe med rutete skjerm over kjøkkenbordet..
Jeg synes kortspill er veldig morsomt, men spiller det nesten aldri. Så hver gang det skal spilles må reglene forklares på nytt...:flau:
Men jeg skulle gjerne spilt oftere altså. :jupp:
Jeg elsker å spille kort og har spilt i timesvis med venninner og masse med farfar da jeg var yngre. Vi venninnene arrangerte kortkvelder med farfar faktisk, han var en flink og nøye kortspiller og var striks på de uskrevne reglene. Oftest begynte minst en av oss jentene å grine i løpet av en sånn kveld fordi han irettesatte oss strengt når vi gjorde feil. :knegg:
Mannen min er umulig å spille kort med og det er i grunnen veldig sørgelig. Det blir sjelden jeg får spilt noe særlig nå for tiden.
Nei, jeg spiller ikke kort. Jeg ser på og noterer poengsummer og sånt når vi har gjester som spiller kort med mannen min. Liker ikke brettspill heller, da er jeg banken eller leser regler.
Jeg svarte en sjelden gang, fordi det er blitt sjeldnere med årene og det syns jeg er synd fordi jeg syns det er kjempemorsomt å spille kort. Spesielt gin rummy syns jeg er artig.
JEPP! Signerer begge to. Akkurat sånn er det! Kan innimellom bli revet med av spørrespill og denslags (TP, Fantasi), men det er jo sosiale greier og egnet for en skravlebøtte som meg.
Men Bridge og Amerikaner og denslags - herregud, man må jo følge sånn med HELE tiden, så gørr gørr kjedelig! Jeg blir alltid avsporet, og begynner å jabbe, og vips så driter jeg meg ut og alle andre stønner og "SÅ du ikke at kongen gikk i forrige runde!!!" etc. Nei, gidd det - er jeg med andre så MÅ jeg være sosial også.
Jeg elsker kortspill! 4 manns Canesta eller Amerikaner er favoritten. Jeg hadde store ambisjoner om å lære meg bridge, men det har dessverre aldri blitt noe av, og nå har jeg liten eller ingen kontakt med de vennene mine lenger...
Synes kortspill og brettspill er moro.
Nå i ferien har jeg gjordt et iherdig forsøk på å knuse sambo i Casino.
Hver kveld har vi spilt runde på runde med det resultat at jeg har blitt skikkelig grusa. :like blid:
"Møkkis" eller "idiot" er også gøy.
Jeg er veldig glad i å spille kort, selv om det ikke blir så ofte nå for tiden. Det blir mest på ferie- og hytteturer.
For noen år tilbake hadde jeg og venninner en ukentlig fiskemiddag- og gin rummykveld. Veldig artig! Jeg har også spilt spades på nett i en periode.
Jeg er forøvrig av den oppfatning at det ikke er noe som heter 'en dårlig vinner'. Jeg mener det er en vinners privilegium å kunne hovere over sine konkurrenter :)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.