Jeg ser at Den engelske pasienten er en gjenganger i filmer-jeg-ble-skuffet-over-tråden. Selv elsker jeg den – Ralph Fiennes, glødende kjærlighet, ørken og greier, what’s not to like? Så konklusjonen må være at man elsker eller hater den filmen.
Derfor: Offentlig spørris, bare to valg. Elsker eller hater du Den engelske pasienten? (Lunkne eller likegyldige folk får ikke lov til å svare.)
Jeg elsker den - antakelig må det ha vært en av de få gangene jeg var nær ved å gråte i en kinosal. (Det skal dog sies at dette var før jeg ble gammel og kynisk.)
Du får styke meg også, Tinetoff. Jeg liker ikke filmen, selv om jeg egentlig ikke kan uttale meg for jeg kjedet meg gjennom halve og fant ut at jeg ikke orket pine meg gjennom resten og sovnet.
Jeg elsker filmen og har sett den flere ganger. Syntes Ralph Fiennes og motspillerdamen (har helt glemt navnet hennes) spiller så fantastiskt sammen. Det er sjeldent skuespillere får frem en kjærlighet på denne måten. Avslutningen gir meg klump i halsen og tårer i øynene hver gang.Hadde det ikke vært for sykepleieren som jeg ikke liker i filmen så hadde dette vært en av mine absolutt favorittfilmer.
Jeg hatet den intenst første gang jeg så den. Men siden alle andre sa at den var så fin, så ga jeg den en sjanse til. Jeg husker jeg hatet den litt mindre andre gang. Jeg tror faktisk jeg skal gi den en sjanse til (og prøve å overse at Juliette Binoche er med i den.) Jeg har nemlig en følelse av at kanskje liker den bedre nå (uten at jeg kan forklare hvorfor).
Jeg husker ikke noe av den. Ingenting. Men siden det har vært så mye snakk om den i det siste av en eller annen grunn har jeg rett og slett kjøpt den for å se den om igjen.
Jeg elsket filmen da jeg så den første og andre gang. Men da jeg så den for et par år siden var det liksom ikke helt det samme. Antagelig er det bare meg som har blitt gammel og kynisk og uromantisk siden jeg så den første gang. :(
(Og jeg husker filmen veldig godt i alle detaljer, tror jeg).
Jeg husker at den var veldig lang. Ellers har jeg nok ikke sterke nok følelser til å delta i undersøkelsen om denne lange filmen. Men den var altså forferdelig lang, og varte lenge.
Ja, jeg mener å huske at du konsekvent refererte til den som The English Patience. :knegg: Det er en av de filmene vi har hatt mest forskjellig oppfatning av, tror jeg.
Min stemme fikk akkurat "Elsker den" til å tangere "Hater den" i pollen. :stolt:
Jeg syns filmen er nydelig, har sett den flere ganger og griner så snørr og tårer spruter hver gang. Men er enig med dere andre om at hun sykepleieren trekker ned ørlite, hun liker jeg ikke i det hele tatt.
Egentlig er jeg ganske likegyldig til den, men ok da, alternativ 2. Jeg irriterer meg alltid grønn over at han inderen som hadde hovedrollen i "Buddha of Suburbia" alltid må snakke gebrokkent engelsk på film og tv. Det er grunn nok for meg.
Jeg er nok også mer lunken enn hatefull overfor filmen, men jeg elsker den definitivt ikke. Husker jeg så den og alle snakket så vanvittig positivt om den, men jeg skjønte ikke hvilken film det var de hadde sett.
Nei, vakker holder så langtfra ikke. Jeg ser jo for eksempel at Ringenes Herre-filmene er vakre, men for meg er de bare "three movies about people walking" som de sier i Clerks 2.
Jeg fikk ikke en gang lov til å stemme på denne pollen. Jeg synes hater er et sterkt ord. Jeg har sett filmen, og syntes bare den var sånn middelmådig. Men tror at jeg hadde for høye forventninger i utgangspunktet, og det ødelegger ofte filmer for meg.
Jeg elsker den :hjerter: Og tar fortsatt vare på VHS kasetten, selv om videomaskinen forlengst har kapitulert. Får jo sett den hos svigers som fortsatt har video :nemlig:
Jeg griner i bøtter og spann både på Broene i Madison County og Stekte Grønne Tomater. På Broene begynner jeg riktignok ikke å gråte før på slutten, når hun sitter i bilen og vurderer å hoppe ut for æ være sammen med sin sjels elskede. :hylgrine:
På Stekte Grønne Tomater begynner jeg å grine sånn ca to minutter ut i filmen, når de trod Buddy (?) har blitt drept av toget.
Sann apropos: fins det nokon andre enn meg som likar Kristin Laveransdatter? Eg har elska den filmen sidan eg var 14, men har aldri møtt anna enn spott og spe!
Jeg måtte bare ha mer etter å ha sett filmen, og gikk løs på boka (vanligvis er det omvendt; boka først og så filmen). Og måtte gråte en skvett igjen da jeg kom til huleepisoden.
Fantastiske skuespillere, utrolig sterk handling, spesiell stemning - en av mine desiderte filmfavoritter.
Jeg blir helt ødelagt av å se at Clint Eastwood (som regissør) har valgt seg selv til en rolle han er altfor gammel til!! :knegg: Jeg leste boka etter å ha sett filmen, bare for å se om den var bedre. I boka er det veldig liten aldersforskjell på hovedrolleinnehaverne, mellom Meryl Streep og Clint Eastwood er det ca. 20 år.
Jeg vet ikke om jeg hadde klart å leve meg inn i historien uansett, men for meg blir det litt sånn "Herregud, er hun SÅ desperat at hun forelsker seg i en søttiåring som tilfeldigvis kjører forbi ....jaja." Hadde det ikke vært for aldersforskjellen og at jeg liksom ikke ser noe kjemi med Clintern, så kunne det sikkert vært en historie jeg kunne levd meg inn i.
Kristin Lavransdatter og Åndenes hus: Dårlige filmer basert på bra bøker.
Jeg syns han passet perfekt jeg. Og han var absolutt mye mer spiselig enn i boka. Jeg minns at jeg syntes forfatteren hadde et ganske selvforherligende syn på seg selv (hvis man går ut i fra at den er sånn semi-selvbiografisk).