Luftslottet sa for 9år siden:

Jeg skjønner at jeg nok snakker for menigheten her, altså, men jeg digger Marta Breen ekstra mye i dag, etter denne kronikken:
nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread313981/#post_313981

Særlig dette syns jeg er godt sagt:

Hvordan har du det med egen kropp?
Er den styrende for hvor bra du føler deg, sånn rent utover helsa?

Tallulah sa for 9år siden:

Jeg likte også den godt. Jeg tenker at det er et mål å føle seg vel med egen kropp, men at det ikke er så himla nødvendig å være stolt av den. Også er jeg lei av at kropp skal bekjempes med kropp. Fir hver eneste superperfekte fotoshoppa kropp kommer ti med med strekkmerker og arr. Kan ikke kropp bare være der?

Jeg har det ganske greit med kroppen min. Det jeg er misfornøyd med er mest funksjon. Selvfølgelig har jeg (mange) dager hvor jeg føler meg stygg, feit, ufiks og deigete, men da ber jeg meg selv skjerpe meg. Jeg har et morsomt liv og en kropp som funker til det, og det er fint.

Pøblis sa for 9år siden:

Jeg tenker jo at det er ganske trist at jenter utsettes for stadig mer kroppspress, og at det å være pen virker å være mye viktigere enn å være både flink og kul og grei og smart og klok. Jeg synes det er nitrist at unge jenter bruker lengre tid til å sminke seg enn til å gjøre lekser.

Det er klart at helse er viktig, men overvekt og helseproblemer er ikke et stort problem blant norske tenåringsjenter, og de fleste vil nok profittere på å bekymre seg mindre om hvorvidt de er tynne og pene nok og heller gi bittelitt mer f.

G jeg er vanvittig lei av disse unge, pene jentene som kjører på og synes det er en god ide å eksponere kroppen sin for å vise at de er så himla frie og stolte. Slik som i septemberutgaven av det nye, hvor Fotballfrua posere med stumpen bar, og budskapet var "slik har du aldri sett henne før". Meh. Slik har jeg jo ALLTID sett henne; poserende, sminket, stylet, airbrushet og plettfri. Så himla synd at jenter som får masse mediedekning og blir hørt når de blogger eller uttaler seg til pressen, at bruker den oppmerksomheten til å vise frem mest mulig naken hud.

Nelly Nickers sa for 9år siden:

Takk for link, jeg likte teksten veldig godt.

Serena sa for 9år siden:

Jeg kunne ikke vært mer enig. Det er så mye perfekt kropp og uperfekt kropp og "jeg har lov å ha veltrent kropp og vise den frem" og "jeg har lov å være stolt av min deigmage".

Kropp som fungerer er mye viktigere enn kropp som ser ut på en spesiell måte.

Polyanna sa for 9år siden:

Jeg er også drittlei at det skal være nakne (dame)kropper over føkkings alt, hele føkkings tiden. Om de er tynne eller tykke eller enpuppete eller gamle eller hva det er, hvorfor må absolutt ALT illustreres med det?! Foreløbig højdare er den Glava-reklamen som illustreres med et bakfra minibikinibilde i stort format. Det eneste du ser er rumpe. For en glavareklame. :gal:

Og om de er tykke eller tynne så er de jo like airbrushet alle sammen, så de er jo inntil det latterlige glatte, cellulittfrie, glødende og symmetriske uansett, så om det bidrar til bedre kroppsbilde for oss som kan stå litt mismodig og se på en skrukkete, humpete, flassende, dels hårete og grålig/blålig vinter-/morgenkropp i speilet, er jo heller tvilsomt...

Til spørsmålet om hvordan jeg har det med egen kropp? Tja, veldig fint egentlig. Utseendemessig er det få dager jeg ser mismodig på en kropp jeg syns ser ut som en halvtom potetsekk. Den er både fin og frisk, stort sett. Men "stolt" føles ikke veldig beskrivende for forholdet mitt til den, nei. Jeg liker den godt, jeg syns den er både pen og velfungerende. Og den ER der jo hele tiden, jeg bor i den, liksom, så man preges jo av kroppens tilstand, om det nå er sånn eller sånn. Jeg er veldig takknemlig også, og tar det ikke for gitt at den er så sunn og frisk og sprek som den er.

I den grad jeg er "stolt" så er det tidvis over egen innsats når det gjelder å få kroppen til å gjøre noe vanskelig, men da er det det jeg har gjort jeg et stolt av, ikke kroppen. Den samarbeider jo bare sånn passe med "løpe fort"-prosjektet mitt, siden den av natur er både langsom og lat. Så at jeg får den til å løpe noenlunde raskt av gårde krever mye innsats, og det er noe jeg er stolt av.

Men jeg tenker mye mer på veldig mange andre ting enn jeg tenker på kroppen min. Boka jeg leser, en diskusjon på FP, ungenes viderverdigheter, når jeg får lønn, hvor det e best å kjøpe frokostkaffebollen min, neste ferie, hva vi skal gjøre i helgen, når jeg skal få til å treffe Fine Folk jeg ser for sjelden, om vi skal klippe plenen en gang til før vinteren, om jeg skal bake en eplekake til eldstemann, for da blir han så glad, kanskje jeg skal ha et glass rødvin? Bare for å ta et sammendrag av de siste 10 minuttene. :p

Luftslottet sa for 9år siden:

Jeg er også inderlig lei kroppsdyrkingen. Det er rett og slett ikke så interessant, verken med egen eller andres kropper, unntatt akkurat i helse- eller, eh, fornøyelsessammenheng. Hvorfor kropp, liksom, når man kan prate, skrive, lese, fotografere, engasjere seg i og tenke på så mye annet som er både mer spennende og nyttig?

Selvsagt syns jeg at min egen kropp tar for mye plass både fysisk og mentalt, men jeg øver meg på å tenke at det er viktigere ting her i livet. Jeg vil mye heller være sympatisk, interessant, smart, hardtarbeidende, snill og kreativ enn veltrent og fjong. Faktisk. Og det gjelder for alle jeg omgås også.

Pebbles sa for 9år siden:

Love it!

Det er så uendelig mye jeg er mer opptatt av enn egen og andres kropp. Jeg blir alltid overrasket når voksne folk snakker med stort alvor om egen kropp eller, gud forby, andres kropper. Eller utseende. Jeg gremmer meg og blir litt flau samtidig. Jeg snakker aldri om verken egen eller andres kropp, og det eneste jeg er opptatt av når det gjelder egen kropp er at den skal være i balanse, for da føler jeg meg så bra, og da er jeg friere til å bruke tiden min på ting jeg liker godt fordi jeg har mer energi.

Jeg synes alle vi voksne damer skal være gode forbilder for tenåringsjentene ved å for guds skyld slutte å snakke så mye om kropp. Alt annet er mer inreressant.

Appelsin sa for 9år siden:

Mange fine innspill her. Jeg tror ikke at jeg snakker særlig mye kropp, men jeg tenker altfor mye kropp (= min egen). Og jeg hater det.
Hvis jeg føler meg deigete og tjukk, har jeg en dårlig dag. Ikke bare dét heller, jeg føler meg utrolig verdiløs i tillegg. Altså verdiløs når det kommer til ting som ikke har noe med kroppen å gjøre, som jobben min, hvordan jeg er som mamma og kone, venn, datter, søster.
Dette er tydeligvis en slags indre defekt som oppsto i meg for lenge, lenge siden,
og det er utrolig frustrerende. Det føles på en måte barnslig. I hvert fall trist.

Jeg er helt enig i at det er viktig å være gode forbilder ved å slutte å snakke om kropp. Vi prøver så godt vi kan, å ikke snakke om kropp. Og vi har ikke tilgang til TV-reklame. Vi har ingen ukeblader eller aviser heller, men jeg regner selvfølgelig med at barna snapper opp lettkledde damer hist og pist likevel.

I jobben min har jeg jo verdens mest akademiske, saklige og systematiske tilnærming til kropp (anatomi/patologi). Det er jo helt hinsides toskete at jeg bruker så mye mental kapasitet på å tenke på min egen helt ordinære kropp.
:gal:

Harriet Vane sa for 9år siden:

Jeg er velsignet heldig, for kroppen min bare er. Jeg liker den, den virker, den er nesten alltid smertefri, den har båret og næret tre barn, den gir meg mye moro, den er sterk og utfører det meste jeg ber den om.

Jeg synes det er idiotisk med alt maset om kropp. Det tar oppmerksomhet fra viktigere ting. Det er et tankefengsel. Det er en måte å fange folk, og spesielt damer, på, gjøre dem ufrie, hindre dem i å tenke mer spennende tanker, være kreative, kunstneriske, opprørske eller morsomme.

Hvis jeg skulle ha holdt et folk i sjakk, så ville jeg sagt at de burde bruke tid på å følge sære dietter, trene i timesvis, holde seg sykelig tynne eller vilt muskuløse, konstant skamme seg over hvordan de så ut og heller bruke tid og penger på cellulitter, rynker og valker, enn å endre samfunnet rundt seg, gjøre ting som gjør dem glad eller bruke tid på sanselige ting som ser pent, ut, lukter godt eller smaker deilig.

Drømmedama sa for 9år siden:

Amen.

Acsa sa for 9år siden:

Eller som SU sa det på midten av nittitallet en gang - det blir ikke revolusjon så lenge jenter bare teller kalorier.

(Rompa til venstre er for øvrig min. Det får jeg ikke lov til å si høyt når Storesøster har venner på besøk. :knegg: )

Pebbles sa for 9år siden:

Fantastisk, Acsa!

frukt sa for 9år siden:

Jeg er ikke like opptatt av kropp som jeg var for bare noen år siden, men fortsatt litt for mye. Men jeg jobber med saken.
Utseendet var i mange år omtrent det eneste jeg trodde jeg hadde, og selv ikke det var jeg fornøyd med. Men man fikk da oppmerksomhet nok fra menn i det minste. Men tomhetsfølelsen var alltid der ...
Men nå etter en nokså dramatisk slutt på forholdet til faren til jentene mine har ting virkelig endret seg til det bedre, og jeg håper jeg en dag kommer dit Harriet er. :ja:

Ellers enig i det at en kropp er liksom ikke så mye å være stolt av. Glad i, ja. Men man burde heller fokusere på å få til ting man kan være stolt av.

Benzo sa for 9år siden:

Herlig plakat, Acsa!

Filifjonka sa for 9år siden:

Kroppen er en stor del av oss, og jeg syns ikke en skal redusere den til å bare være en ubetydelig del som ikke har betydning for noe som helst. Eller som det skal være feil å snakke om på generell basis.

Men snakket om å være STOLT av kroppen sin er veldig fremmed for meg, enten det nå gjelder sixpacken eller strekkmerkene. Ideen om å vise rumpa i dameblader med en eller annen idiotisk begrunnelse likeså. Jeg er lei av å se nakne perfekte kropper og nakne uperfekte kropper, og dauer av folk som kler av seg for diverse saker og syns at det er noe en statsminister burde gjøre.

Pebbles sa for 9år siden:

Det er det vel ingen som har sagt? Hviordan kroppen fungerer har avgjørende betydning i hverdagen. Det er å føle stolthet/skam over utseendemessige detaljer som er temaet her.

Filifjonka sa for 9år siden:

Nei, det var ikke helt det du sa, men det var ditt innlegg som (for meg) gikk for langt i den retning. Kroppen er ikke bare funksjon.

Pebbles sa for 9år siden:

At vi to har ulikt blikk på kroppen og hva som er viktig med den, er vel greit?

Men jeg er også opptatt av hvordan kroppen ser ut - men mest i retning av at når kroppen er i balanse, så er den jo naturlig slank og velfungerende. Jeg ønsker meg ikke en slank kropp kun for utseendet skyld, for å si det sånn.

Men det jeg vil poengtere, er vel mest omfanget av kroppsfokuset. At man registrerer hva som funker og ikke og hvor man ønsker en endring, er én ting. Å bruke masse tid på å bekymre seg for om egen kropp er god nok, er noe annet. Det tar fokuset og energien vekk fra fine aspekter ved eget liv, men det kan også være navlebeskuende i en slik grad at det tar noe vekk fra andres liv - man kunne rett og slett brukt fokus og energi på en mer meningsfull og givende måte.

Selvfølgelig skal man ikke late som om kroppen ikke finnes og selvfølgelig er det en fin og viktig ting å føle seg vel i sin egen kropp.

Filifjonka sa for 9år siden:

Det er ikke sikkert vi er så uenige heller altså. Jeg er også veldig lei ekstremt kroppsfokus og nakenhet på utstilling og alt sammen.

m^2 sa for 9år siden:

Jeg synes faktisk det er greit å være stolt av noe man har jobbet hardt for. Om det så er sixpack, lagd en kake, bygd et hus, stått til eksamen, eller gått gjennom et svangerskap der man synes kroppen virkelig har gjort jobben sin. Det er ikke fremmed for meg å være stolt av kroppen min - deler av den, deler av det den kan, er jeg veldig stolt av - fordi jeg har jobbet hardt for å få det sånn.

Det som derimot er fremmed for meg er at det å være stolt skal bety at man må være naken og vise det fram på tv, blogger, ukeblader, på bilder. Man kan vel være stolt under klærne vel? Det er vel ikke vise seg fram som er poenget med å være stolt?

Jeg tror den stoltheten jeg tenker på som jeg kjenner meg igjen i, er en stolthet mest ovenfor en selv liksom. Det er ikke en sånn prangende "in your face på forsida av VG"-stolthet. :gruble: Kanskje det egentlig er mer innsatsen enn resultatet jeg tenker på? :gruble: (f.eks kan jeg helt fint komme til å skryte av egen innsats i noe på facebook, fordi jeg er stolt og glad og gjerne vil vise det fram og :sparke: )

Polyanna sa for 9år siden:

Om man er stolt av sixpacken man har jobbet for hver dag i aldri så lenge, så syns jeg det er helt naturlig. Det er mer den amerikanske greia der man skal være stolt av kroppen nærmest bare fordi den finnes, liksom, jeg ikke får helt taket på.

Jeg er veldig stolt av at jeg har trent kroppen min til å løpe maraton og jeg har vært dødsstolt hver gang jeg har gjennomført en. Jeg var spesielt stolt den gangen jeg sprakk, bare ville stoppe og legge meg ned, men fullførte likevel, på en skrekkelig dårlig tid. Stolthet er en gledelig og kraftfull følelse jeg godt syns man kan unne seg når man har gjort noe man syns var vanskelig. Om det er å bake en kake, hoppe fra timeteren, stått i en vanskelig situasjon eller gjennomført en utdanning. Eller jobbet frem en sixpack.

frukt sa for 9år siden:

Enig i det. :ja:

Tallulah sa for 9år siden:

Men da er man jo stolt av arbeidet man selv har gjennomført, tenker jeg. Og det er seff helt supert. Men å bare gå rundt å være stolt av kroppen sin syns jeg virker ganske unødvendig.

Lavender sa for 9år siden:

Jeg er som jeg er, heldig fordi kroppen er frisk og sterk. Jeg kan i tilleg spise alt, ekstra heldig.

Men jeg har ingen behov for å snakke om den, eller tenke høyt om egen kropp. Jeg skulle virkelig ønske andre kvinner på min alder heller ikke snakket om kropp og kroppsidealer. For jeg liker ikke å diskutere tykk vs tynn, og sunn vs usunn mat med barna mine fra de er ca 5 år. Er sted har de hørt det, men ikke her.

Jeg og barna har tilbragt noen timer med Marit Bjørgen i dag. Herlig avslappet dame som snakker om ja takk til begge deler, og alt med måte.

Røverdatter sa for 9år siden:

For meg er dette en litt snodig tråd da jeg omtrent aldri har en eneste samtale om egen eller andres kropp IRL, mens her på FP har jeg lært og lest ting om kropp, og hvordan man skal oppfatte egen og andres kropp, som jeg aldri ville tenkt over ellers. Alt fra kvinner med hår i ansiktet og bart til slankeoperasjoner, mageplastikk, øyebrynsløft og vinkelen på tærne.

Jeg er verken stolt eller ikke stolt av kroppen min, men veldig glad og takknemlig for at den fungerer så godt og alltid er frisk, og litt lei for at den er litt småtjukk stort sett alltid. Det preger meg dog mindre og mindre ettersom årene går. :knegg:

Esme sa for 9år siden:

Nemlig. Jeg synes folk her er mye mer opptatt av utseendet enn hva jeg er vant til fra omgangskrets og kolleger. Jeg vet jo på et vis at det nok ikke er sånn at den gjengse FP-er er mye mer opptatt av utseende enn andre, men jeg må jo si at det er mye mer utseendetrøkk her enn i RL.

Følelser for kroppen min: Ingen sterke så lenge det ikke er noe som er vondt eller noe sånt. Hadde pådratt meg noen gamliskiloer for et års tid siden og gikk ned de kiloene uten noe kompliserte følelser rundt det.

Filifjonka sa for 9år siden:

Jeg tror kanskje grunnen til at det virker mer fokusert på kropp, utseende og vekt her enn IRL er at det er annerledes å diskutere det på nett med folk man mer eller mindre ikke kjenner. Veldig lite av sånt i det virkelige liv for min del også.

Lavender sa for 9år siden:

Men de som følger de populære bloggerne må bli overeksponert for slanke pene jenter som er tilsynelatende mest opptatt av å se bra ut på bildet. Jeg har i dag lest i Adressa om kusinene i Trondheim som topper sosiale media. Jeg er svært glad for ikke å være i målgruppen for de interessene.

Luftslottet sa for 9år siden:

Filifjonka: Det er da bare å kikke på blad- og avisforsider mens du står i kø på butikken?
Reklamen alle damer over 19 får på Facebook? Illustrasjonsbildene på annenhver sak i nettavisene.

Kropp, slanking, retusjering opp og ned i mente. Min mentale intimsone blir invadert av nakne kropper og meninger om andres kropper daglig.

Tror ikke det har vært diskutert noe i min omgangskrets IRL heller, men det er virkelig overalt i mediene.

Filifjonka sa for 9år siden:

Ja, jeg snakket om min omgangskrets og ikke blader og blogger osv.