Jeg lurer veldig på en ting. Nå ser jeg stadig vekk flere og flere med sånn oppsvulmet overleppe, og da begynner jeg å tenke på om det kanskje er meningen at det skal se uekte ut? Litt som leppestift og øyeskygge? Eller er det meningen at det ikke skal være tydelig at det er falskt? :gruble:
Jeg har lurt på det samme... Søstra mi driver en klinikk som blant annet holder på med slik, og de "etter"-bildene hun deler på fb og som reklame til stadighet treffer ikke akkurat meg, for å si det sånn... :sparke:
Men jeg har lurt på det samme. Det henger jo ofte sammen med en look som generelt ikke ser ut til å fremheve "ekte" som av særlig betydning. Fake tan, superblondt hår som er helt i utakt med hudfarge, pupper som lever sitt eget ekstravagante liv, etc. :vetikke:
Jeg får litt sånn derre "se på meg - jeg er rik nok til å se billig ut-vibber" av slike lepper, jeg - spesielt i kombinasjon med de andre ytre atributter som Polyanna nevner. :sparke:
Nå lurte jeg også et øyeblikk på om du vurderte å ta det selv. :skremt:
Det er jo mulig at det fins noen med fyll i leppa som ser så naturlige ut at en ikke skjønner det, men resten ser jo ut som de er godt på vei inn i et anafylaktisk sjokk.
Jeg kjenner folk som driver med slikt :sjokk:, og jeg tror en del begynner forsiktig, for så å øke på. Litt som de som en gang i tiden var lyse i håret, og har gått fra å stripe litt til å være ensfarget platinablond. :skremt:
Ja, jeg tror definitivt normaliteten forskyver seg, på samme måte som med vippeextentions. Som også ser ganske grotesk ut, egentlig, hvis man ikke er vant til det?
Men jeg vet om folk som har tatt det og sett helt fine ut, altså, bare med lepper som er et hakk mer fyldige enn de de ellers har. :) Men det ser man jo ikke på samme måten, da.
Anafylaktisk look, ja. Det må være den beste beskrivelsen.
Jeg har en bekjent som gikk ned mange kg og deretter fant ut at leppene skulle innta samme str som tidligere. Jeg tror definitivt det er der uttrykket "duckface" kommer fra.
For hun ser ut som om hun har nebb!
For ordenens skyld: Det er godt mulig at andre jeg kjenner også har fylt opp litt, men da er det slik at det passer ansiktet.
Jeg har ei bekjent som skulle ha implantat i puppene, og jeg ble litt skeptisk. Men hun gikk fra str vrengt baklomme til en A/B cup, så det syntes egentlig ikke så veldig (om man ikke visste det).
Så det kommer nok an på hvor mye som fylles i her og der, tenker jeg.
Det er en annen estetikk, på en måte. Et eget univers eller et slags bakvendtland, der grønt er rødt, pent er stygt og harry er lekkert.
Jeg har en venninne som driver med dette i litt mindre skala, og hun har en uke hver tredje måned der hun ser ut som hun har spist noe hun ikke tåler og/eller fått en på tygga. Etter min mening kunne hun spart seg de kronene, for hun er helt fin uten.
Det gjør jeg også, og det var langt fra duck face eller anafylaktisk look. Men det er jo ikke de vi legger merke til, det er de som ikke vet å begrense seg som man merker.
Jeg blir mer og mer sikker på at noe av "poenget" med de verste anafylaktiske leppene er at det skal være åpenbart at det er plastikkfyll, fordi det gir en underlig form for status.
Og så prøver jeg å la være å "dytte" egen overleppe ut mens jeg stirrer fascinert. :nemlig:
Det må være noe med normalen som forskyver seg. Jeg så et bilde av en av årets PH deltakere og hun som egentlig er en pen dame så helt grotesk ut med verdens lengste vipper, ekstremt store sminkede øyne og fyll i både lepper og pupper. Og småjenter applauderer på Insta. Og smågutter sikler. Det kan ikke være bra.
Hvorfor får jeg pes når jeg undrer meg over folk tre svarte hår på haka mens Maverick slipper unna med å undre seg over folk med kronisk trutmunn. Begge deler er selvvalgt, faktisk.
Jeg kjenner damer som har fylt litt her og løftet litt der uten at det synes noe særlig. De ser bare litt freshere ut, som om de har sovet veldig godt og hatt lang ferie. Og så ser jeg at noen putter litt (mye) ekstra inn i puppene og leppene for å få det digert. Og digert antar jeg at de vet synes godt, så da er det vel meningen at det skal synes for all verden. i.dailymail.co.uk/i/pix/2011/11/23/article-2065107-0EE99D1B00000578-838_306x423.jpg
Jeg har ikke tid til å diskutere mer nå, men jeg må bare få si at jeg er rungende uenig. Overvekt er f. eks også selvpåført i 99 % av tilfellene. Er det av den grunn greit å lure på hvorfor folk går rundt med magen hengende utenfor buksa?
Begge deler handler om at noen går på tvers av det man regner som "pent" og så lurer på hvorfor de velger å gjøre det.
Jeg er på ingen måte snurt over responsen i den "svarte hår"- tråden som sikkert er et halvt år gammel, men jeg mener oppriktig at begge deler handler om å undre seg over andres utseende.
Dette, f.eks (: peker ned: ) er det en OK ting å si om noen utseende? Jeg er for så vidt enig, men så har jeg heller aldri utgitt meg være særdeles påpasselig med å aldri omtale mine medsøstres utseende i negative vendinger. (For det er som regel damer det er snakk om, er det ikke?)
Vel, jeg synes det er forskjell å slite med ansiktshår (ja, det er jo ikke en gang sikkert at man sliter med det, men jeg hadde slitt med det og kommer antageligvis til å få det pga medisiner snart) og bevisst påføre leppene sine så mye fillere at det ser ut som de skal sprekke hvert øyeblikk.
Hvis man har tydelig bart (som i mange hår) sliter man med ansiktshår. Hvis man har tre lange hår og er glatt ellers, vil jeg ikke si at det er hårveksten i seg selv som er et problem. I den grad det er et problem at folk har lange enkelthår i ansiktet, og det er det ikke sikkert at det er. Jeg forstår spørsmålet til Maverick, og jeg har lurt på det samme selv siden jeg har vanskelig for å skjønne at noen kan synes det er fint med sånn oppsvulmet munn, men jeg vet ikke svaret. :niks:
Haha, to dager etter den hårtråden din så fant jeg et halvannet cm langt hår på overleppa. Det var helt lyst og tynt, men jeg hadde ikke sett det. Dvs. jeg så av og til en vag skygge når jeg så nedover neseryggen, men fant aldri noe hår når jeg så etter. :knegg: Det kan godt hende mange andre, som tross alt ser meg i en annen vinkel og mer varierende lys enn jeg ser meg selv, hadde sett det lenge.
Jeg har et lyst et midt på ene kinnet som dukker opp innimellom. Jeg hadde aldri lagt merke til det, det var min yngste datter som kommenterte det. Men nå følger jeg med og plukker det når jeg ser det.
Kan det være slik at den moralske forskjellen i å lure på hvorfor noen vil se ut som den skjeggete damen og å lure på hvorfor noen vil se ut som oppblåsbare Barbara er at det ene kan tolkes som en langfinger til skjønnhetstyranniet, mens det andre er et synlig tegn på total underkastelse av skjønnhetstyranniet?
Nei, jeg tror den store forskjellen er at vi (på FP/vår aldersgruppe/insert whatever) synes det er litt moralsk forkastelig med plastikkirurgi, og likevel føler at det er mer å sparke oppover enn nedover - siden det er noe som tilhører høyinntektsegment og en spesiell gruppe. :)
Tja. Jeg tror det kan ha sammenheng med at hår på haka er noe du naturlig har og bare ikke velger å fjerne, mens ekstralepper er noe du påfører fordi du åpenbart synes det er pent. Jeg synes altså ikke at sammenligningen treffer helt. Dersom noen hadde satt hårimplantater i haka kunne man sammenlignet det, lissom.
Klart det er forskjell på å la være å nappe bort ansiktshår og å ta restylane i leppene.
Synes for øvrig det er helt teit å diskutere andres kulemage, slappe pupper, hår på haka eller rynkepanne. Synes også det er rimelig teit å disse damer som tar striper i håret eller permanent eller leppefillere eller øyelokkplastikk eller napper bryn.
Man kan jo lure og undre, for all del. Jeg, for eksempel, undrer meg litt over at andre undrer og himler og tenker sitt og er så opptatt av andres lepper.
Det er klart det er mange forskjeller mellom disse to tingene (pris, "naturlighet", resultat, hvor lettvindt/praktisk det er, hvor enkelt det er, hvem som gjør det, hva det symboliserer), MEN det er en ting som er sammenlignbart og det er frivilligheten. Det er like enkelt for meg å nappe et hår vekk fra fjeset som det er å bruke leppefillere, så graden av frivillighet tenker jeg er sammenlignbart.
Maveric: Tror det er flere ting som spiller inn: Noen blir "blinde" for eget utseende, andre er i et miljø hvor dette er normalen, andre synes det er stas å vise at man har råd og noen har rett og slett gått til en dårlig fagperson.
Det er absolutt ikke oppover man sparker når man kritiserer plastikk-moten. (Altfor brun, ltfor bleket eller altfor svart hår, altfor store øyenbryn, altfor store lepper, altfor store pupper) Det er en lavklassemarkør.
Subtil forbedring finner du vel stort sett fra middelklassen og opp. Venninnen min som holder på med dette slik at det synes hvert kvartal er frisør.
Jeg synes jo det er forskjell på å uttrykke at man ikke liker så godt noe folk gjør for å se pene ut (eller i alle fall for å se ut på en bestemt måte) og å uttrykke at man synes spesifikke personer ikke ser bra ut "i seg selv". Det er forskjell på å si at man ikke skjønner at noen vil ha tatoveringer og å si at man ikke skjønner at noen vil la magen henge over buksekanten. Synes altså jeg.
Men når det er sagt, har jeg ikke noe spesielt til overs for å rakke ned på utseendet til folk, så jeg synes godt man kan passe formuleringene sine litt i offentligheten, særlig når man snakker om spesifikke enkeltpersoner - selv om det man snakker om er selvvalgt. (Jeg har sikkert gjort akkurat det selv også, det er fort gjort å la seg rive med.)
Men det er jo det også. Det er jo ikke slik at hvis noe eksisterer på gruppenivå i ett miljø, samfunnslag eller klasse, så er det totalt fraværende i en annen. Det er en del markører som brukes i miljøer med både høy og lav valutakapital. Bare se på engelske chavs, f.eks. De skårer ekstremt lavt på både kulturell kapital, inntekt og utdannelse, men de ELSKER dyre merkeklær som (tidligere) har vært forbeholdt overklassen. Felles er kanskje lav kulturell og akademisk kapital? Veien fra Nora Helmer til Unge Mødre er forbausende kort, verdimessig.
[url="http://www.foreldreportalen.no//www.pinterest.com/pin/create/extension/"][/url]
Den største andelen av personer som benytter seg av kosmetisk kirurgi er fremdeles velstående, modne kvinner, og der er ikke målet å se ut som en oppblåsbar barbara. De fleste av dem vil man antagelig ikke se ha gjort noe ved første øyekast, hvis de har en god lege (og det har de fleste av disse). Ingen mangel på hverken økonomisk, kulturell eller akademisk kapital. Dette har jeg sett en god del data på, uten at jeg kan vise dem offentlig, så da får man enten tro det eller la være. :knegg:
Det jeg er enig i, er at det synes å være et økende marked for billig(ere) plastikk, altså fillers og injeksjoner hos hudpleiere utenfor klinikker, som ser ut til å ha en annen og yngre målgruppe, og med et annet ... estetisk mål.
Ja, det var jo det som var utgangspunktet for tråden. Er det faktisk ønsket at det SKAL synes at en del av disse leppene er plastikk? Er det kanskje et statussymbol?
Jeg håper jo det, nesten. For hvis ikke, da er det ikke lenger noe normalt i det som ses på som normalt.
Jeg tror deg på resten, men er til dels uenig i dette. Det vil ikke si at jeg mener alle går for den overdrevne duckface-looken, men jeg syns ofte det er lett å se at noe er bittelitt "off", uten at man helt greier å sette fingeren på akkurat hva det er. Men siden det dermed ikke er noe man snakker om, eller spør om, så vil det nok lett oppfattes som om det ikke er merkbart. I tillegg har parametrene for hva vi oppfatter som et "normalt ansikt" flyttet seg, nettopp fordi plastisk kirurgi har blitt mer vanlig i noen kretser. Og det er absolutt en trend med overdreven plastisk kirurgi blant de rike også. Bare se på Fredriksen-søstrene, for eksempel.
Fellesnevneren er å undre seg over andres utseende og å hevde sin rett til å påpeke det man selv finner underlig. På FP har det også blitt diskutert hvorfor "alle" må kommentere tatoveringer, si at de er stygge osv. Det er helt identisk med å undre seg over andres behov for å fylle på leppene sine. Det er påført. De svarte hårene i ansiktet er ikke selvpåført, men de er lette å ta bort. Derfor undringen på hvorfor de får være der. Når det kommer til endringer som er mer krevende (som å slanke seg) har de fleste lært seg å ikke si det høyt.
Dette synes jeg er veldig generaliserende. Det du gjør er å ta de meste ekstreme og si at det er de som er driverene for plastikk-moten. Nei, de er ikke det. De har tatt det over i sin egen greie. Mange av dem er nok fullstendig klar over hvilke signaler de sender ut.
Driverne for plasikk-moten er nok fremdeles den øvre klassen som har råd til å endre på sitt eget utseende ved å betale noen for å gjøre det.
Jeg syns for øvrig hårtråden er "motsatt", og kan derfor ikke sammenliknes. I den ene spør man hvorfor man ikke gjør en spesiell ting for å endre utseende. I den andre spør man hvorfor man gjør det.
Om det er bedre eller verre å undres om det ene eller det andre ligger vel kanskje i det også, uansett om man mener man sparker oppover eller nedover eller bortover eller whatever. Jeg syns det er synd at hva man aksepterer som ok er så smalt, enten det nå gjelder å fjerne hår eller at naturen går sin gang og gjør leppene smalere eller rynkene mer fremtredende. Jeg skulle ønske man kunne embrace mangfoldet.
Det var noe slikt jeg prøvde å få frem også. Det er veldig smalt hva vi synes er innenfor normalen og ikke mener oss berettiget til å ytre oss om. At man registrerer andre utseende og undrer seg er en helt annen ting. Det er når man velger å dele sin undring med mange (f.eks. på et forum som dette), men snevrer inn normalen.
Ja, det var det jeg mente - at de to situasjonene er veldig parallelle. :nikker: Det er påført, fordi man ønsker å oppnå et bestemt utseende - og andre, som ikke deler ens egen smak, kan komme til å undre seg over hvorfor man med vitende og vilje gjør noe sånt.
Jeg mener fremdeles det er forskjell på å diskutere/undre seg over denne typen valg og å diskutere/undre seg over hvorfor folk ikke fikser på utseendet sitt. Det betyr ikke at jeg synes det ene er hårreisende og det andre totalt uproblematisk, men det er forskjell.
Ja, det var det jeg også mente, med at hårtråden ikke var sammenliknbar.
Jeg tenkte litt på tatoveringssammenlikningen din, og den er ganske god. Kanskje spesielt der det er snakk om overdreven plastisk kirurgi, som ikke er ment å se naturlig ut. Litt som en liten skjulbar tatovering med dyp personlig mening er anderledes enn en diger en som kun er tatt for estetikkens skyld. :knegg: Personlig så liker jeg ikke sammenlikningen, men det har mer med at jeg liker tatoveringer, men ikke er begeistret for overdreven plastisk kirurgi, enn at den ikke er god. :humre: Det er dog kanskje et aspekt i det som er veldig anderledes, og det er det seksuelle. Gigantiske pupper og lepper sender et ganske anderledes signal enn tatoveringer gjør.
Jeg syns for øvrig det er helt greit å si på nett at man ikke liker plastisk kirurgi og tatoveringer, kanskje enda mer om man begrunner det, men ikke at man sier det til en person som har gjort det. Det er virkelig ikke ok.
[url="http://www.foreldreportalen.no//www.pinterest.com/pin/create/extension/"][/url]
Joda, men om man synes det er OK eller ikke å sende den typen signaler, det er jo fremdeles et individuelt valg som jeg ikke synes andre har noe med å rakke ned på. (Ikke at jeg trodde du mente, osv.)
Ja, det er en forskjell, det er jeg enig i. Samtidig synes jeg også det er en forskjell på å uttrykke undring over at noen ikke napper tre hår midt i ansiktet (veldig liten innsats) og å undre seg over hvorfor noen ikke slanker seg mange kg (stor innsats, for noen uoverkommelig).
Her på FP er det to tråder nå. I den ene spørres det etter farge til øyebryn, i den andre vippepermanent. Begge deler er små endringer av eget utseende. Det ene er så vanlig å gjøre at mange kommer med tips til farger, men det andre er såpass nytt at svarerne er av typen WHY??. Det er en hårfin skille mellom hva som anses som greit og hva som ikke er greit. En liten tatovering på ankelen som viser hvor mange barn du har er greit, mens den store som strekker seg oppover undererarmen er for mye. Farge øyebryn er helt innenfor, ta permanent i håret er helt innenfor. Permanent på vippene? Galskap. :nemlig:
En vesentlig forskjell er vel at i HI ble det spurt om poenget var at det skal se unaturlig ut, om dette er hensikten til de som velger å gjøre det. Det er utover i tråden det kommer meninger om hva man synes om looken og de som velger det. Siste variant er etter min menig noe unødvendig.
Ja, jeg sa "ved første øyekast" med vilje, fordi jeg vet at mange her mener at de er veldig gode til å gjenkjenne den typen inngrep. :)
Jeg er ikke spesielt observant, men siden jeg har vært involvert i et prosjekt innen fagfeltet, har jeg lært hva jeg skal se etter. Personlig oppdager jeg det ofte ikke før jeg har snakket med folk over en viss tid - og det er sikkert mange jeg ikke ser, heller. Men jeg er jo som sagt ganske fjern. :knegg:
Nei, jeg syns aldri det er greit å rakke ned på valg som isolert sett bare angå en selv. Men jeg syns det er fair å diskutere det i et samfunnsperspektiv. Hva gjør den nye normalen med folk? Hvorfor kan vi ikke godta sinnarynken mellom øyenbrynene og at leppene våre blir smalere med årene? Hvorfor har man en trend hvor alle lepper, øyenbryn og vipper skal se like ut? Jeg syns også det er interessant å diskutere hvorfor man ønsker å se slik ut, for meg så er det et drastisk valg. Akkurat som for andre så er mine tatoveringer et drastisk og utenkelig valg.
Slik jeg husker den tråden så var det vel noe med tonen som ble satt av Rine i HI, og hvordan premissene for hva hun undret seg over endret seg underveis. Jeg vil tro at en annen tråd i en annen tone ville fortone seg anderledes.
Ja, det er interessant hvor grensene går, og det er også interessant hvordan de endrer seg og definerer den nye normalen. Jeg begynte å lese Caitlin Morans How to be a Woman igjen, og der er et kapittel viet intimfrisering og hvordan det blir forventet at kvinner gjør mer og mer med utseendet sitt for å holde seg innenform normalen og det som ikke er æsj. Hår på tissen er æsj, rynker er æsj, grått hår er æsj, smale lepper er ikke attraktivt, om man ikke gjør endringer på eget utseende så tar man ikke vare på seg selv osv. Det som tidligere var en kuriositet blant pornostjerner og i Hollywood er nå innenfor normalbegrepet og forventet.
[url="http://www.foreldreportalen.no//www.pinterest.com/pin/create/extension/"][/url]
Litt som forskjellen på å legge ned masse arbeid og penger i en svært slank og tonet/sterk kropp, og fitness-looken, kanskje? Jeg har svært klare preferanser på hvem av dem jeg liker, men de som liker den andre looken etterstreber jo den fordi de vil ha den, ikke fordi de egentlig vil ha den andre, men ikke får det til eller skjønner forskjellen?
Men nå snakker vel dere om to ulike grupper? Candy, du snakker om high end inngrep som ikke skal synes, mens Maverick snakker om inngrep som er så overdrevene at de skal synes?
Jeg tror også det er veldig vanskelig å skille definitivt gjennom hva som oppfattes som et rent estestisk valg, og hva som også har et innslag av status i seg. Det er garantert veldig vanskelig for den som har tatt valget å skille på det. Estetikk er jo definitivt status og klassemarkør.
Nei, jeg snakker om det som skal synes; jeg tror det er en gruppe mennesker som velger sånne lepper fordi de vil se sånn ut og synes det er fint, og fordi de identifiserer seg med rollemodeller der dette er idealet.
Veldig enig. :nikker: Og spesielt viktig å påpeke at folk ikke nødvendigvis skiller på det selv.
Det oppleves gjerne veldig nedlatende eller provoserende dersom andre påstår at man gjør ting for å oppnå høyere status, men jeg er enig med deg i at det veldig ofte er slik, bare at "status" ikke nødvendigvis betyr det folk ofte tenker på det som. (Pluss at folk, selvsagt, ofte ikke er helt bevisst sine egne beveggrunner.)
Jeg kan godt være med på at det generelt er en kobling mellom hva folk liker og trakter etter, og hva som gir status i det gjeldende miljø, så klart. Men det gjelder ikke fillers mer enn en spesiell jakke eller veske, eller en omfattende tatovering.
Ja, jeg tror også at de velger det fordi de syns det er fint, akkurat som jeg tror rike vestkantfruer utsetter aldringen bittelitt fordi de syns det er fint. Men mekanismen bak hvorfor de velger slik de gjør ligger det et mer eller minde ubevisst ønske om aksept, status og tilhørighet innen en gruppe. Jeg tror ikke at alle som gjør slikt tenker "om jeg forstørrer leppene/tar en diger tatovering/fyller bittelitt diskret i leppene/er superflink til å kildesortere så får jeg superhøy status i mitt miljø", men at estetikken og etikken vår helt klart påvirkes av hva som er kult og høystatus i vårt miljø.
Jeg tror også det, også synes jeg det er litt nedlatende å gå rundt å tro at andre som velger noe annet enn seg selv ikke har skjønt det.
I går var det en nyhetssak om kjendiskvinner som var misfornøyd etter å ha blitt stylet av Trinny & Susannah. (En sak i seg selv) Sophie Elise var en av dem som ikke likte det som skjedde og har blant annet skrevet dette i sin egen blogg:
Hun vet at hun kler seg som en "knulledukke". Hun går ikke rundt og tror at hun er sofistikert. Det er vel egentlig svar på spørsmålet i HI. Nei, det er veldig ofte ikke meningen at det skal se naturlig ut. Leppene skal være store, that's it. På samme måte som å farge håret knall rødt, eller blått eller rosa. Det ser heller ikke naturlig ut.
Jeg var i alle fall forsøksvis helt tydelig på at dette er en annen type estetikk og andre typer skjønnhetsidealer enn jeg ser i nærområdet og blant studentene der jeg jobber.
Spørsmålet i HI adresserte vel nettopp dette: Er det med vilje?
Og ja, jeg tror de vil ha duckface med vilje. De vil ha den glatte "dukke"-looken (eller "knulledukke"), de syns den er fin, og at det ikke ser "naturlig" ut er ikke relevant.
Som blått eller rosa hår, ja, det var en god sammenligning.
Og jeg melder meg ellers inn i klubben for dem som ikke ser de fleste forandringer folk gjør.
Eg er sjølv i gang med å "pynte på naturen", med omfattande tannregulering, og sjølv om veldig mykje av årsaka ligg i ynskjet om å få eit bitt som faktisk fungerar, ligg det naturleg nok også eit kosmetisk aspekt inne i dette her. Som det gjer for dei som fyller leppene sine, enten det er bittelitt, str and, hjerte eller kva som helst eigentleg. Dei fleste gjer det vel fordi dei tykkjer det er fint, og så er synet på kva som er fint ulikt frå person til person/gruppe til gruppe?
Personleg har denne tråden fått meg til å lure veldig på korleis det føles å ha leppene fylt med diverse stoff. Dei mest ekstreme variantane ser då frykteleg ubehageleg ut? Blir det stramt? Hardt? Korleis fungerar det å ete, eller kysse? Mistar ein noko av følsomheten i leppen? Eg fekk nesten lyst til å prøve, berre for å finne ut av dette. :sparke: Men leppene mine er bra nok som dei er, og det blir ellers herja nok i munnområdet mitt likevel, så eg garanterar at eg lar det vere.
Jeg lurer også på det med følelsen og følsomheten.
På samme måte som jeg lurer på hvordan det er å ha silikonpupper. Hvordan er de å ta på? Hvordan føles det å ha silikon i puppene? (Og hvordan er det å ha store pupper, men det blir en annen greie.)
Jeg tror også de gjør det fordi de synes det ser pent/fint hot ut. Jeg kommer kanskje til å "måtte" løfte på øyelokkene når jeg blir eldre for jeg har "den type" øyelokk som henger litt ned allerede.
Jeg har forøvrig ingen sterke meninger om leppefillere,annet enn at jeg syns mange kvinner kanskje bruker litt vel mye tid og krefter på sånne småting som ikke betyr noe.
Men each to their own. :diplomatisk:
:knegg: Så vidt jeg minnes var det noe slikt i minst en av Jane Austens romaner også.
Men jeg må understreke at jeg syns det er ganske stor forskjell på trender som ikke gjør en varig inngripen i kroppen og på å klippe håret eller sminke seg, f.eks. Eller etterhvert ditche korsettet framfor klær man faktisk kan bevege seg i. [url="http://www.foreldreportalen.no//www.pinterest.com/pin/create/extension/"][/url]
Jeg vil bare ile inn og poengtere at jeg altså lurte på om det var meningen at dette skulle se naturlig ut eller ei.
At man undres over forskyvning av normalitetsbegrep innen utseende klarer jeg ikke se noe spesielt fordømmende i. At jeg synes det er galskap å bidra til seksualisering, utseendefiksering og håpløst kroppspress er en annen sak, men det VAR ikke et tema her i utgangspunktet.
Er det ikke rart hvordan pendelen svinger tilbake. Omtrent samme reaksjon ville en 15-16 år gammel jente fått hvis hun klipper seg kort i 2015. Alle har langt hår nå. Det er ingen variasjon.
Hehe, lillesøsteren min på 16 vurderte å klippe seg "kort" sa hun, og jeg spurte hvordan. "Rett av her" sa hun og viste med hånden omtrent på kravebenet. Jeg knegget og sa at det var vel ikke kort, og at jeg trodde hun mente minst opp til ørene. Da grøsset hun, og fikk helt sjokk. Det var helt utenkelig, for det var jo en guttefrisyre.
Det er jo ikke noe å gruble over, de som er mest trendy er jo det fordi de velger noe annet enn gjennomsnittet og normalen.
[url="http://www.foreldreportalen.no//www.pinterest.com/pin/create/extension/"][/url]
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.