rine sa for 9år siden:

Det bør jo være en smal ting å tilpasse. Hvis målet er å finne ut om den enkelte lærere har den riktige fagkompetansen, burde det være enkelt å lage et studium der man f. eks bare skriver en oppgave og tar en eksamen. Lærere som føler seg trygge på at de kan faget, tar bare eksamen, de andre følger forelesninger.

Katta sa for 9år siden:

Jeg vet ikke om jeg er enig i at man nødvendigvis skal teste de som faktisk HAR matetmatikk fra lærerskolen. Man bør da heller se på om man fortsatt synes den utdanningen er god nok. Og om så er bør det godkjennes uten noe mer mikk. De som ikke har noe relevant utdanning i faget blir noe helt annet, dette er snakk om de som har en utdanning som har vært vurdert som god og relevant for de yngste elevene frem til nå. Og som kanskje til og med er MER relevant og nyttig enn 30 vekttall i et gitt fag. Da blir det dustete å tenke på et vekttall og vedta det. Det virker for lettvint.

007 sa for 9år siden:

Jeg får også fri med lønn til samlinger, totalt sju dager pr semester + tre dager til eksamen. Så 10. klassingene mine har 10 skoledager pr semester med tilfeldige (og ofte ufaglærte) vikarer, noe som ikke er optimalt siste året, nei.

polarjenta sa for 9år siden:

For meg ville det være økonomisk vanskelig, det finnes ingen videreutdanning jeg kan ta her, så i tillegg til fri uten lønn måtte jeg også betalt fly og hotell for samlingene. I tillegg er det praktisk vanskelig, jeg er alene med to unger som jeg ikke kan etterlate alene. Hadde jeg bodd i en by, hadde det ikke vært noe problem.

Guava sa for 9år siden:

Tar man det over fire semester holder det med 3-4 dager i semesteret, noen oppgaver og eksamen. Det er overkommelig for de fleste vil jeg tro, samt at ved stort behov er det vanlig at høgskoler og universiteter strekker seg langt for å skreddersy. Er det snakk om grupper på 10-20 deltakere kan det til og med hende at forelesere reiser ut i stedet for at studenter reiser inn. Det det står på er økonomi. Der bør de som vedtar dette gå inn med tilstrekkelige midler synes jeg.

polarjenta sa for 9år siden:

Men erfaringsmessig så skjer ikke det.

Katta sa for 9år siden:

Men hvis det er mange som mangler både matematikk, engelsk og norsk blir det et ganske heftig løft, spesielt i distriktene. Det bør tenkes nøye gjennom gjennomføring.

M@M sa for 9år siden:

Ja, jeg synes du fjaser. Jeg har tross alt 5 år med studielån som jeg fortsatt betaler på, og så skal familien min droppe ferie i neste år (vi hadde forresten ikke ferie i år heller pga min manns økonomi), fordi staten plutselig har bestemt at mine mattepoeng ikke er gode nok (etter 16 år med undervisning).

Og som jeg sa tidligere, jeg tar gjerne flere studiepoeng i matte og andre fag, men det må organiseres godt. Tror kanskje ikke førsteklasseforeldre ville vært superfornøyd hvis deres barn må ha mange ulike lærere i løpet av skoleuka fordi kontaktlærer, og de andre lærerne, må studere. Og for de som har noen studiepoeng i mange fag, vil det ikke bare bli ett fag man må videreutdannes i. Ingen jeg jobber med sutrer over dette. Ingen er negative til å lære mer. Men vi blir slitne når dette alltid skal komme i tillegg til alt annet vi skal gjøre. (Og husk at ikke alle bor i en høyskoleby med de fagtilbudene man trenger.

Og jeg mener absolutt ikke at jeg ikke utvikler meg faglig. Jeg har deltatt på dagskurs (som er det man får i barneskolen uten å ta et fag på høyskolen), vi leser forskning, setter oss inn i nye måter å undervise på, leser lærebøker. Diskuterer og utvikler oss på team og storteam.

Enig med deg. Matematikkfaget har jeg jo, selv om jeg ikke har nok. Og har undervist mye i det.
Engelskfaget har jeg overhodet ikke, og forsøker alltid å få til at en annen lærer tar det. Vi har faglærere i dette også i 1. Jeg synes det er helt riktig at ikke jeg skal undervise i dette, - i hvert fall fra 3. klasse og oppover.

Blånn sa for 9år siden:

Ja, jeg er veldig spent på hvordan man kommer til å løse det slik at lærerne får mulighet til å få den kompetansen som etterspørres. Og det blir viktig i ansettelsesprosesser heretter å være nøye på fagkombinasjonene. Siden lærerutdanningene så langt ikke har vært lagt opp slik at man automatisk får 30 stp i norsk, matematikk og engelsk frykter jeg det vil bli vanskelig å ansette lærere framover. Men det vil være et krav fra meg at de har denne kompetansen i norsk og matematikk slik jeg ønkser å organisere undervisningen. Så får kompetanse i andre fag vike noe.

Isolde sa for 9år siden:

Lærerene har jo allerde supre muligheter for videreutdanning. De kan søke og få fri deler av stillingen betalt hver uke selv om undervisning ikke er hver uke. Vi som er førskolelærere irriterer oss over å ta videreutdanning sammen med lærerne fordi veldig mange av de har fått fri 2 dager hver uke betalt mens vi tar samme utdanningen men få til nød fri undervisningen fra vår arbeidsgiver. Det gjør det utrolig mye lettere for de å klare seg bedre og være bedre forberedt. Bare misunnelse fra vår side men frustrerende like vel.

Utdanningsdirektoratet har gitt lærere mange muligheter de siste årene.

I år tar ei venninne 60sp og er blitt frikjøpt 60% av stillingen sin i småskolen for å ta det.

Jeg er helt for at lærere skal ha kompetansen. Men det er også viktig at de har pedagogikken. At man faktisk evner å ta i mot barn med spesielle behov både store og små. Hjelper ikke med doktorgrad i matte om man ikke evner å se at barne ikke lærer på samme måte som alle andre.

Blånn sa for 9år siden:

40 dager med vikar i semesteret planlagt x 3 fag = 120 dager i semesteret. Det betyr at minimum en lærer er planlagt borte hver dag hele semesteret over 2 skoleår. Og det er bare på min avdeling som er småskolen. Så kommer også lærerne på mellomtrinnet og skal være borte. På ungdomstrinnet har vi i stor grad den kompetansen som etterspørres, så der er det ikke fullt så kritisk hos oss.

Pøblis sa for 9år siden:

Det kommer vel store statlige tilskudd/overføringer til dette?

Anne C sa for 9år siden:

Det kan man aldri vite. Jeg har ikke fått med meg noen signaler om det. Ikke ut over det de allerede gjør.

Pøblis sa for 9år siden:

Pebbles sa for 9år siden:

Jeg synes dette er positivt på flere måter, gitt at det settes av tilstrekkelig ressurser og gode praktiske ordninger både for elevene som har lærere som skal etterutdanne seg og for lærerne selv.

Men det jeg har tenkt på i forbindelse med at det har tilbakevirkende kraft - har dette noengang skjedd med andre yrkesgrupper? Sykepleiere? Ingeniører? Politi? Mannen min har 20 år gammel ingeniørutdannelse, og den har blitt både lengre og annerledes på disse årene - mens han samtidig har videreutviklet seg og tatt opp ny læring både på egenhånd og i form av kurs hele veien, akkurat som lærerkona hans har gjort, men ikke på noe tidspunkt har han blitt bedt om å reise tilbake til ingeniørhøyskolen for å ta flere vekttall innen fagområder for å få lov til å fortsette å jobbe som ingeniør?

Nå gjelder ikke denne ordningen meg personlig da jeg fremdeles er kvalifistert til å undervise som jeg gjør i dag, men jeg kan se for meg at et massivt tilbud om videreutdanning kunne gitt skolen et faglig løft i seg selv, uten at avskiltingstrusselen fulgte med på lasset.

Så av nysgjerrighet - har noe slikt noengang skjedd med andre yrkesgrupper?

polarjenta sa for 9år siden:

Jeg er enig i at også førskolelærerne burde hatt en likedan ordning, men iallefall her så er det ikke sånn at så veldig mange får denne ordningen, i år er det 2 på vår skole, og jeg vet at det var flere som søkte,

Anne C sa for 9år siden:

Selv om det står i statsbudsjettet betyr det ikke at kommunene prioriterer det dessverre.

Guava sa for 9år siden:

Ja det bør det, men ved desentralisert undervisning bør det ikke være uoverkommelig.

Guava sa for 9år siden:

Hvis det finnes midler nok klarer man da vel å gjøre dette uten at det går ut over undervisning?
Å ta tre fag parallellt vil uansett være for mye samtidig. Her har man 10 år på å gjennomføre og fordelt ut over 10 år kan det da ikke være så uoverkommelig?

Nå skal det sies at jeg ikke er veldig tilhenger av at lærere på småtrinnet skal måtte fylle opp både norsk, matte og engelsk. At det finnes tilstrekkelig pedagogisk kompetanse, også innenfor spesped anser jeg som viktigere.

007 sa for 9år siden:

Jeg tror distriktene kommer til å slite veldig med både å etterutdanne lærere og å få kvalifiserte søkere til stillinger.

polarjenta sa for 9år siden:

Det tror jeg også.

Katta sa for 9år siden:

Nei, men jeg tenker at man bør være sikker på at det virkelig er nødvendig før man kjører igang med krav som overgår vanlig fordypning på lærerskolen, igjen tenker jeg på de yngste elevene. For det kommer til å bli utfordrende mange steder med mye vikarbruk for å få lærerne gjennom mens de aktuelle kursene går.

Nasse sa for 9år siden:

Ja, det er riktig at lærere kan få videre- eller etterutdanne seg gjennom noe som kalles vikarordning (lærer betaler 20%, kommune/fylkeskommune 40 og staten resten av tida) eller stipendordning (jobber full tid, men får penger i stedet for tid). Dette kalles lærerløftet. Les mer her: www.udir.no/Utvikling/Videreutdanning/Larere/ Dette har eksistert i en god del år allerede. Det er vanskelig å komme inn under ordninga. Det er som regel mange som ønsker å ta utdanning, men veldig få som får ( i hvert fall i forhold til hvor mange som ønsker). Fylkeskommuner/kommuner velger områder/fag de prioriterer i tillegg til at staten ønsker at flest mulig skal ta matematikk eller naturfag. Ønsker du noe annet er det liten mulighet til å få noe. Er du i tillegg på VGS er det få fag som du kan ta. Liten sjanse for å fordype deg i noe selv om du skulle ønske å ta flere studiepoeng i et fag du har f.eks. 60 studiepoeng i allerede.

Når regjeringen øker kravene vil det ikke komme noe ekstra utover lærerløftet, altså må alle de som ikke har 60 studiepoeng, men bare 30 eller hva nå de har søke om å ta videre- og etterutdanning innenfor det samme systemet. Ergo kan det bli vanskelig å få til idealet om at du skal ha god nok kompetanse i et fag.

En må skille mellom utdanning en ØNSKER å ta bare for å ville ta det av personlige grunner og det en MÅ ta fordi kravene endres eller av andre grunner. Når man ønsker å ta etterutdanning, men ikke må, må en ta kostnadene selv. Derimot når det kommer krav, som i dette tilfellet, så må en kunne forvente at kommunen/fylkeskommunen/staten tar regninga.

Det er ingen som jeg vet om som er i mot å ha kompetanse i et fag, men en må også ha fagdidaktikk og pedagogikk for å kunne undervise. Ei er det noen som er i mot de økte kravene, bare at det skal være tilbakevirkende.

gajamor sa for 9år siden:

Både rine og katta har omtalt muligheten for å dokumentere realkompetansen, eller oversette opprinnelig utdannelse til dagens krav. Det må da være en mye billigere og raskere løsning enn å sende alle på ny utdanning? Da vil man få en mye mer realistisk oversikt over hvem som faktisk ikke kan det de underviser i, og hvem som bare ikke har moderne papirer. De som så faktisk ikke har nødvendig fagkunnskap, dem kan man kreve etterutdanning av. Eller si opp.

Et annet problem det snakkes lite om, er at etterhvert som utdannelsesnivået stiger, så vil flere og flere kunne kreve å få lønn som adjunkt, adjunkt med tillegg, lektor eller lektor med tillegg. Det blir dyrt for kommunene; opptil 150 000 i lønnsforskjell pr pers.

Høst sa for 9år siden:

Er det mulig å gjennomføre nødvendig etter/videreutdanning gjennom såkalte MOOCs, over nett?

Anne C sa for 9år siden:

Det burde jo gå. Jeg har tatt ett kurs med kjemi nå i høst. Det ble litt i overkant mye med det i tillegg til 30 stp og full jobb, men det var veldig bra. Man har da mulighet til å ta eksamen til jul. Den sammenfaller med min egen eksamen så jeg droppet det i år. Men er tilbudet der neste år så kjører jeg på. Jeg vet at man kan ta matte for 1-7. trinn der. Men jeg har ikke satt meg inn i stp og sånt der.