Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Kort sagt: Regjeringen har endra kompetansekravene for lærere, slik at de som ikke har utdanning i et fag ikke får undervise i det, selv om de kanskje har gjort nettopp det i tiår.
Jeg reagerer på at Utdanningsforbundet går imot en slik ordning (og er selvsagt glad for at jeg har meldt meg ut av et forbund som åpenbart tar mer hensyn til enkeltlæreres evt. såre følelser enn til det å skape en god skole) og tenker at det ikke dreier seg om at man mister retten til å være lærer, man mister bare retten til å undervise i fag man ikke har kompetanse i. (Noe man selvsagt ikke burde ha gjort i utgangspunktet.)
Uten å ha satt meg veldig inn i saken, synes jeg det høres ut som en svært god idé å kreve at en lærer har formell kompetanse i et fag for å kunne undervise i det. Og det er da ingen grunn til at dette ikke skal gjelde folk som tidligere har undervist i fag de ikke har formell kompetanse i.
Som "menig" mener jeg at det er selvsagt at man skal ha en utdanning i det man underviser i. Problematikk rundt at lærere mister rett til å undervise i fag de har undervist i i årevis må man søke å løse ved å gi dem mulighet til å oppnå rett kompetanse innen faget.
Jeg jobber i en bransje der man må være sertifisert for å gjøre jobben sin, både teknikerne våre og firmaet. Det må fornyes hele tiden, sånn er det bare. I motsetning til skoler og lærere så kan vi fakturere kundene for det da.
Jeg syns det i utgangspunktet burde være innlysende at man skal ha utdannelse innen det man underviser i. Så slipper man lærere i kunst og håndverksfag som ikke aner hvordan man bruker en keramikkovn, en symaskin eller proklamerer høyt at han eller hun ikke er så flink til å tegne så derfor kan han eller hun egentlig ikke hjelpe til noe særlig. :snill:
Men jeg skjønte ikke helt dette med etterutdanningen, er det en privat etterutdanning siden den koster såpass mye? Hvor mange lærere er det snakk om? Er det slik at ingen skoleeiere vil sponse etterutdannelsen, eller varierer det?
Jeg tenker at det av praktiske årsaker kunne vært fornuftig å ikke gi dette tilbakevirkende kraft.
Jeg tenker da ikke på læreres såre følelser primært, men på den situasjonen man i realiteten sitter med mange steder hvor man er fullstendig avhengige av disse.
Eventuelt må det dispenseres over en lav sko.
Det er vel heller ikke bare snakk om å miste rett til å undervise i fag man ikke har kompetanse i, men hvor man heller ikke oppfyller hele kravet.
Det bør tilbys veldig gode muligheter for å kvalifisere seg i alle fall.
Ellers tenker jeg at det er bra at kompetansekrav økes.
Det er sant. Hos oss må folk signere på at de er villig til å bli sendt på nødvendige kurser, ellers blir de ikke ansatt. Men firmaet betaler selvsagt, enten kurset er her eller i utlandet.
Enig med de over. Det er godt at kompetansekravene økes. Men de som allerede er utdannet etter tidligere krav må få en god mulighet til å skaffe seg kompetansen.
Jeg har for øvrig en datter som i tre år knapt har hatt kunst og håndverk fordi læreren hennes "ikke liker det". Jeg tviler også på om han har noe særlig kompetanse i det.
Banana: Ja, det kan selvsagt slå uheldig ut for lærere som bare underviser i fag de ikke har kompetanse i, (Finnes de? Jeg håper ikke det...:skremt: ) men mest sannsynlig har man jo kompetanse i noen av fagene og må da undervise mer i disse. Skolen bør selvsagt tilby utdanning i fagene om de har mulighet til det, men jeg synes ikke det skal være en "rett" man har, i alle fall ikke om det skal gå på bekostning av andre og viktigere ting i skolen, noe det helt sikkert vil gjøre.
Hvis jeg har forstått det rett så har man dispensasjon frem til 2025, og har derfor ti år på seg å skaffe seg den formelle kompetansen man trenger for å undervise i spesifikke fag. Så det er ikke som om dette er noe som kommer til å ha så veldig påvirkning umiddelbart. Det eneste problemet er lærere som vil bytte jobb, og som ikke har den formelle utdannelsen på plass, for enkelte skoler vil nå ikke ansette lærere uten formell kompetanse i enkeltfag, og når man ikke er i et ansettelsesforhold vil man måtte betale denne videreutdanningen selv. Det er jo dumt at det kan slå sånn ut på enkeltindividnivå, men jeg synes ikke man skal la det stoppe noe som ser ut som en veldig god ting på generelt nivå.
Det finnes noen på min arbeidsplass som på død og liv ikke vil ta kurs og etterutdanning. Jeg er ikke deres nærmeste leder, men å ikke ville holde seg oppdatert bør lede til advarsel og evt. oppsigelse, mener jeg.
Vi er mange som har kostet utdanningen vår selv i stor grad og som betaler flittig ned på studielånet. Hvorfor skal ikke lærere uten kompetanse gjøre det samme?
Jeg er lei av at så mange fag lider av lærere uten kompetanse. Mattelærere uten mattekompetanse, språklærere uten språkkompetanse, mat og helse, gym, kunst og håndverk og musikk er stadig salderingsposter som blir undervist av lærere helt uten kompetanse.
Nettopp, og det er det som irriterer meg med Utdanningsforbundet. De lar enkeltlæreres sutring overdøve det som virkelig er viktig og betyr noe på sikt, en kompetent og god skole.
Jeg leste nettopp en sak som gikk ut på det samme. En lærer som hadde undervist i norsk på u.trinnet i noen år (noe hun ikke var kvalifisert til) og som ville bytte skole/hadde flyttet (noe sånt?) og som derfor ikke fikk jobb på ungdomsskole nå. Hun var kvalifisert til å jobbe på barnetrinnet, men hun ville heller "stå på krava" og forlangte å få undervise på ungdomstrinnet siden det var det hun "likte" best. :skeptisk:
Mon tro om jeg kan kreve å få undervise på universitetet hvis jeg finner ut at jeg liker det best? :gruble: Jeg mener, det er skikkelig urettfeigt at jeg ikke skal få undervise i spansk på universitetet hvis jeg snakket det ganske bra og tross alt har vært i Spania opptil flere ganger.
Fordi kravene har endret seg siden de tok utdanningen sin. I andre bransjer er det da firmaet som betaler ekstra kurs man må ha for å tjene kundene sine. Hvilke leger eller sykepleiere betaler kursene sine selv? Hvilke arkitekter eller designere betaler selv? Sånn kan vi fortsette gjennom yrkesgrupper.
Ja og det gjør jeg også, men jeg synes ikke det er sammenlignbart.
Hvilke premisser man er ansatt på betyr noe i denne sammenhengen mener jeg og i denne sammenhengen mener jeg at det vil være urimelig at det kreves at lærere betaler selv, og tar ulønnet permisjon for å kvalifisere seg for jobben de er ansatt i.
Jeg tenker at det i utgangspunktet er veldig lurt å få noe sånt på plass, det legger hovedsaklig press på arbeidsgiver og det er på høy tid. Men det må jo pragmatiske overgangsordninger på plass og muligheter for å søke dispensasjon. Det er vel innlysende når man tenker over det at man kan ha kompetanse til å undervise i et fag selv om man ikke har fomelle vekttall i akkurat dette faget, og da må det være mulig å få godkjenning på et eller annet vis. Jeg tenker da på realkompetanse i språk eller andre relevante utdannelser/yrkesbakgrunner hvor man har skiftet beite.
Kravene til utdannelse har jo alltid vært der, det er jo skoleledelsen som har gjort det enkelt for seg og ansatt den "første og beste" og ikke brydd seg så mye om vedkommende hadde kompetanse eller ikke.
Jeg har betalt mye etterutdannelse selv (fordi jeg så at noen av fagene jeg hadde ikke var relevant nok, og fordi jeg underveis fant ut at et annet fag, som jeg opprinnelig ikke hadde kompetanse i, virket veldig interessant. Dersom jeg hadde bodd i Finnmark, er det godt mulig at skolen burde ha betalt for å få en person med rett kvalifikasjon, men i de store byene er det ofte mange å velge mellom. Da er det rart (og unødvendig) om skolen skal betale for at rine får spanskutdannelse, når de har Truls, Trine og Kari som allerede er godt kvalifiserte spansklærere.
Det vil jo også garantert komme ansettelser av typen "må ta x vekttall i fag y innen 2 år" i kontraktene, men det er jo sammenlignbart med andre grupper og helt greit.
Jeg (som lærer) synes det er på høy tid at denne ordningen kommer. At det har vært et krav til kompetanse ved tilsetting, men i praksis ingen kontroll etter dette (og i stor timeplan-avhengig hva man har undervist i) gagner hvertfall ikke elevene. Jeg kan skjønne at lærere som har undervist i norsk i 11 år nå plutselig ikke kan det mer (uten å studere), men jeg mener det kommer skolen til gode.
Det har jo de aktuelle lærerne gjort også, de har bare fordypning i andre fag enn de underviser i. Så de har nok studielån på samme måte som alle andre som har lang utdannelse.
Stemmer det at det er fagene norsk, matte og engelsk disse nye kravene gjelder? Det er jo utrolig viktig at man faktisk kan disse fagene for å undervise i dem, synes jeg. Skulle egentlig ønske det gjaldt enda flere fag, vi har veldig god erfaring med å bruke faglærere på flere fag jo høyere man kommer på barneskolen.
Det har vært kompetansekrav i norsk, engelsk og matte lenge (60 studiepoeng i ungdomsskolen). Nå utvides dette kravet til å gjelde alle fag utenom valgfagene, dog bare med 30 studiepoeng.
Tja, antagelig ikke, jeg vet ikke. Kanskje (forhåpentligvis) ved nyansettelser, men neppe ved at Per (52) med 30 studiepoeng og 30 års undervisningserfaring ikke lenger får undervise i norsk. Og det er jo akkurat her problemet oppstår når regler blir tilbakevirkende sånn som nå. Er det en bra ting å avskilte Per uten bruk av skjønn? Jeg er ikke helt overbevist. Skolen har lærermangel allerede, det hjelper ikke å sette foten i rævva på de som allerede er der, og som tross alt er lærerutdannet (etter datidens krav).
Hvem skal betale for det? Skal Per gjøre det på fritiden, er det et rimelig krav når man går fra å være kvalifisert en dag til å ikke være det den neste?
Jeg er veldig positiv til dette, men samtidig går jeg ikke rundt med noen illusjoner om at jeg (som til sammen har 90 studiepoeng fra høyskole og universitet) er bedre rustet til å undervise i norsk enn en lærer som ikke har studiepoeng i norsk, men allerede har undervist i faget i 15 år. På samme måte som at hvis du har undervist i matematikk i 15 år og faktisk lærer noe nytt når du tar 60 studiepoeng ved høyskolen, da ligger problemet hos deg. Og jeg er nok dessverre farget av at jeg sitter med en opplevelse av å ha lært ekstremt lite konkret fagdidaktikk. Det jeg sitter igjen med er "Vi må stille autentiske spørsmål" (i norskfaget). Ok, men hvordan gjør man det? Og "jenter sliter med elektrisitetslære mer enn gutter". Ok, men hva kan jeg som lærer gjøre for å endre det? I går fikk jeg, etter snart 2,5 år som lærerstudent, det første konkrete eksempelet på undervisning med autentiske spørsmål. Og det var ikke i regi av skolen min, dessverre.
Ja, det gjorde rine. :nemlig: Per må bare la være å reise på ferie det året og gå litt sjeldnere på kino og restaurant (det gjorde også rine) 30 studiepoeng er tross alt ikke så mye, og tar ikke så lang tid. Evt. kan Per undervise i de fagene han har kompetanse i, hvis han ikke har lyst til å studere.
Veldig enig. Det har vært krav om 60 studiepoeng i basisfagene i videregående lenge, så det er ikke herfra motstanden kommer. Jeg er glad for at det blir ryddet i dette også i ungdomsskolen. (det vil også være unntak for noen yrkesfag, hvor f.eks fag-/svennebrev gir uttelling som studiepoeng). Det ser jeg på som positivt, det er veldig viktig å ha bransjefolk i yrkesfagene.
Jeg skjønner ikke at det kan komme protester på dette en gang når det er blitt lovet at de som ønsker kompetanse skal få tid på seg til å få det på plass.
Men er det krav fra omverdenen (myndigheter og dermed kunder) om at firmaet eller firmaets ansatte må ha en spesifikk kompetanse?
Det er det hos oss. Uten DNV-godkjenning får vi ikke ta de serviceoppdragene.
Ja, og jeg tror at det er det som gjør meg...ja...en blanding av skuffet og irritert, tror jeg?
Så flott at noen tar tatt tak i en av de tingene som har ødelagt aller mest for yrkesgruppen vår (og statusen til yrkesgruppen) nemlig det at "hvemsomhelst" i praksis gjøre vår jobb, underforstått at utdanningen vår egentlig ikke er så viktig!
Jeg kan for så vidt skjønne at en lærer som har undervist i 10 år med 30 studiepoeng i et fag sikkert kan være flinkere i faget (eller som lærer i faget) enn en helt nyutdannet med 60 studiepoeng, og dermed kjenne på at det er litt urettfeigt (noe det kanskje også er?) men hva med alle lærerne som ikke har noen utdanning i faget de underviser i? Jeg vil jo anta at disse nærmest er "tvunget" til å ta faget, og jeg for min del ville følt en enorm lettelse hvis jeg slapp å gjøre en jobb jeg ikke var kvalifisert til. Jeg hadde i utgangspunktet aldri drømt om å undervise i et fag jeg ikke har kompetanse i, og synes egentlig det er rart at såpass mange synes det er OK, ja til og med nærmest ler av det på foreldremøtene: "Jeg har ikke engelskutdanning, men det er visst jeg som skal ha engelsk i år..." Tror man virkelig at noen av foreldrene som hører på synes det er særlig morsomt? Ville man godtatt om en bussjåfør fniste av at han ikke hadde lappen i det du steg om bord, eller om kirurgen sa at han aldri hadde operert før i det du døste av i narkose? Jeg tror ikke det...
Helt klart, dette er nærmest et ikke-eksisterende problem i videregående skole, heldigvis. Men jeg har barn i grunnskolen, og jeg setter særdeles liten pris på at de har lærere (for de har de, og har hatt) som ikke har utdannelse i fagene de underviser i.
Men det ER jo mulig å lage et system for å godkjenne realkompetanse. Det vil jo løse alle slike problemer. Litt ala systemet for utenlandske leger der man må søke for å få godkjent praksis og utdanning fra utlandet og hvor det da blir vurdert om det holder mål. Men det med kompetansekrav må da være utelukkende positivt også for lærere. Det kan innføres på en god eller dårlig måte, og er man smarte er det en viss smidighet her med gode overgangsordninger.
Der satte du fingeren på noe som jeg også har fundert en del på. Det er dritviktig at man har utdannelse i noe man skal lære fra seg og at det er noe som er anerkjent blant "folk flest".
Digresjon: Mattelæreren min på ungdomsskolen hadde ikke nok kompetanse i matematikk og var virkelig helt redselsfullt dårlig på å videreformidle det. Hun kunne akkurat "nett nok" for å presentere det som stod i læreboken, men spurte man spørsmål som gikk bittelitt videre eller dypere så var hun fullstendig blank. Det var greit nok for de flinkeste av oss, for vi klarte alltids å finne mer informasjon på egenhånd, men det var en total katastrofe for de som slet med faget og som kunne trengt en annen innfallsvinkel for å få forklart noe og dermed kanskje ha en mulighet til å gå videre i faget. Tre år med henne var ikke en høydare, for å si det sånn.
Mens min mattelærer hadde mer kompetanse enn nødvendig, den dårligste læreren jeg har hatt noensinne. Også digresjon.
Syns det er helt greit at de tar tak i dette, men det største problemet er jo mangelen på lærere. Jeg er rimelig sikker på at det på vår skole ikke vil bli noe enklere å få lærere som har nok kompetanse, desverre.
Jeg er enig i at det er en digresjon, og ikke minst et unntak. Det er mange som tar en utdannelse de senere finner ut at de ikke passet helt til. Noen finner det ut av seg selv og skifter jobb, andre må få litt hjelp til å finne det ut. Atter andre mangler selvinnsikt, og blir i jobben livet ut, dessverre, med mindre de får masse klager /gjør alvorlige feil. Dette er ikke spesielt for læreryrket. Det at det finnes utdannede lærere som ikke er flinke i jobben sin, er ikke på noe som helst måte et argument for at man ikke bør ha et minstekrav til utdannelse hos lærere.
Krav om at man faktisk må kunne noe for å bli lærer, tror jeg på sikt vil heve statusen til yrket. Det vil også føre til at flere vil bli lærere, og dermed altså bøte på lærermangelen. (Som små steder sliter med, i mindre grad større steder og byer.)
Videre digresjon: Jeg var en av dem som slet med faget og gikk på en skole der snittet ikke var veldig høyt. Vår mattelærer var vel egentlig sløydlærer, tror jeg, og var helt klar på at han ikke hadde kompetanse nok til å lære oss det vanskeligste, vi kom ikke igjennom pensum og alle krysset fingre for at vi ikke skulle komme opp til eksamen.
Selvsagt kan folk med mattekompetanse være dårlige pedagoger, men det er et sidespor, syns jeg.
Men dette kompetansekravet rammer vel i stor grad eldre lærere, ikke nyutdannede? I estetiske fag er det veldig mange utdannede som ikke får jobb, fordi skolen heller vil ha allround-lærere, enn faglærere. Spesielt i småskolen. For å undervise i estetiske fag og mat og helse trenger man jo som kjent bare å ha vært på en kunstutstilling og være glad i mat.
Jo, men da er man avhengig av å ha en grei måte å teste på. Det er ikke gitt for meg at en skal måtte ta en ordinær universitetsgrad for å undervise i sitt eget morsmål som fremmedspråk for eksempel. For helsepersonell er det jo en god del krav til både utdanning og praksis, og det er ikke alt som passer like godt sammen med det norske systemet. Man må imidlertid dokumentere at man har tilsvarende erfaring som det er krav om i Norge. Det hadde ikke vært mulig å lage en test som tar høyde for dette. For lærere er det hakket enklere å bare si at man må skilte med vekttall og at det er alt som teller, men jeg er ikke helt overbevist om at det er hensiktsmessig.
Dette er selvfølgelig en kjepphest, men jeg mener at du bør ha formell utdannelse (om det nå er fra høyskole eller universitet) i minst ett språkfag for å kunne undervise i ditt eget morsmål som fremmedspråk. Det trenger etter min mening ikke være morsmålet, men jeg synes ikke det er greit å gjøre det uten noen form for språkvitenskapelig skolering. De må kunne tenke i hvert fall litt prinsipielt om språk.
Støtter også at lærere bør ha relevant kompetanse. Det skulle da bare mangle. (Kompetanse er dog også realkompetanse.)
Det jeg oppfatter som verdt å reagere på er at denne lovendringen skal plikte lærere til å heve egen kompetanse, men plikten følges ikke opp av rettighet (ikke synlig i statsbudsjettet, i alle fall).
For at dette ikke skal bli "urettfeigt" er det på sin plass lærerne får dekket nødvendig kompetanseheving av staten. Kommunene vil ikke ha råd til dette (uten strengt øremerkede midler), noe som gjør at de som ikke har tilstrekkelig kompetanse vil "bli avskiltet" idet de søker seg jobb et annet sted.
Jeg har ikke lest hele tråden.
Jeg synes kravet er helt greit, og tenker at det gis tid til å skaffe seg kompetansen. Jeg ser at det kan falle uheldig ut for lærere som akkurat nå bytter jobb, men det tror jeg faktisk man må leve med.
Det provoserer meg, og jeg blir flau på vegne av egen yrkesgruppe, når leder i Utdanningsforbundet uttaler at "i alle andre jobber er det mulig å ta etterutdanningen som en del av jobben, men lærere vil måtte ta den ved siden av". Nok et tilfelle av at man fremstår som om lærere ikke aner hvordan det foregår i andre yrker og nok et tilfelle av "vi jobber mest av alle og det er så synd på oss". Jeg får fnatt kjenner jeg, det bidrar til å flytte fokus i skolen bort fra det som er viktig.
Selvsagt vil etterutdanning i de fleste jobber i stor grad måtte gjøres på fritiden og medføre masse merarbeid.
Nei, jeg mente selvsagt ikke det. Jeg ønsker selvsagt kompetente lærere. Jeg er en av de som jobber i skolen uten rett kompetanse, men jeg mener at så lenge vi ikke får utdannede lærere så er det bedre at jeg jobber der som faktisk har pedagogisk bakgrunn i stedet for andre som har ingenting.
Det jeg synes blandes her nå er det med disse andre som tar etterutdanning som del av jobben.
Vi er mange som betaler dyrt for etterutdanning for å heve vår egen kompetanse. Det er i grunnen helt fair.
Jeg synes ikke det er like selvsagt at man skal betale for å kvalifisere seg i en jobb man allerede sitte i og som endrer kompetansekravene.
Om jeg hadde fått krav på meg om en annen master enn den jeg har for å kunne utføre jobben som jeg allerede har ville jeg opplevd det som urimelig å måtte betale en halv mill for å få det til.
Når man trenger nye sertifiseringer i industri eller helsevesen som er påkrevd for å utføre en jobb man allerede har er det heller ikke vanlig at man må koste det selv. Er det derimot noe man gjør uten at det er påkrevd blir det noe annet.
Der setter du ord på det jeg også mener, Guava. Jeg driver jo stadig og studerer, fordi jeg har lyst til det selv, blant annet for å utvide undervisningskompetansen til enda flere fag. Det er noe helt annet enn å måtte kvalifisere seg for en jobb man har, og som man er kvalifisert til, men som endrer kompetansekravene. At jeg på egenhånd finner ut at nå vil jeg jammen ta geografi, er noe helt annet enn at noen plutselig sier at nå må du ha 90 studiepoeng for å undervise i religion (i stedet for 60 som i dag). I sistnevnte tilfelle forventer jeg at arbeidsgiver tilrettelegger for kompetansekravet med fullstendig frikjøp og dekning av alle utgifter. I førstnevnte tilfelle har ikke arbeidsgiver noen særskilte plikter i det hele tatt.
Helt greit krav. Jeg tenker at jeg bare blir letta over å slippe å undervise i fag jeg ikke har kompetanse i, noe som faktisk dessverre skjer i varierende grad. :nemlig: Jeg har 90 stp i matematikk og 60 stp i naturfag, og både i fjor og i år har jeg fått ha bare de fagene. (I tillegg til valgfag.) Det er veldig deilig. :jupp:
Det er jeg ikke enig i, jeg tror det er de som jobber i barneskolen. Jeg har ikke hørt et pip om dette på min skole for eksempel, rett og slett fordi dette ikke gjelder noen av oss. Skolen min har i mange år vært veldig nøye på å kun ansette folk med den kompetansen de ønsker, og som har nok stp i det de skal undervise i. (Det er selvsagt ett og annet unntak nå og da i en krisesituasjon, men ikke noe som er fast.)
Ja, og det er vanskelig å se for seg at det skal være mulig med massiv oppgradering av lærerstaben på kort tid. Mange ute i heltidsstudier samtidig for eksempel. Derfor tror jeg det er lurt å ikke vedta tilbakevirkende kraft.
Jeg var eneste mattelærer på en relativt stor bynær ungdomsskole som hadde nok vekttall til å oppfylle kravet (jeg hadde forresten bare nok hvis du så litt stort på saken og regnet med noen rare geofysikkurs). Resten var allmennlærere eller hadde 30 vekttall. Så hvis man ser realistisk på det det, så blir dette fryktelig vanskelig å gjennomføre i praksis, med mindre man finner et greit system for å godkjenne realkompetanse. Gjerne gjennom testing. Plukk ut noen universitetskurs e.l., som man kan kjøre intensivkursing på og kjapt få mange lærere gjennom.
Angående hvem som skal betale, så mener jeg å huske at det er dekket ganske greit i noe slags lovverk/tariffavtaler, og det går nettopp på det skillet som er nevnt over: hvis du er ansatt og arbeidsgiver i ettertid krever annen/høyere kompetanse, så skal arbeidsgiver betale. Hvis du søker ny jobb, eller du har lyst på mer/annen kompetanse, så må du betale selv.
Hvordan rammer dette de som ikke er utdannet lærere, men som er tidligere førskolelærere og nå jobber i skolen? Her er jeg grønn, det er vel en eller annen form for videreutdanning som kreves for å jobbe i 1-4 trinn, men hvordan er dette mht de ulike fagene?
På trinnet til sønnen min er det faktisk ingen av lærerne som er "fullblods" lærere, og det er jo litt spesielt.
Hvordan vil dette slå ut i barneskolen, jeg tenker særlig på småskoletrinnet. Vil elever i førstetrinn få en faglærer i hvert fag? Jeg vet ikke om det gavner en fersk førsteklassing.
Lurer også på hvordan dette blir for spesialpedagoger. Folk med hovedfag/mastergrad i spesialpedagogikk, som underviser elever med store utfordringer. Må de ta 60 studiepoeng i norsk i tillegg?
Jeg er enig i at en lærer bør ha kompetanse i fag han skal undervise i. Det som blir problemet er om kommunene har råd til å gi alle som underviser i fag de ikke har kompetanse i, den videreutdanningen de trenger.
Jeg har i fire år hatt musikken på mellomtrinnet, og har bedt iherdig om å slippe for jeg har ikke kompetanse til å undervise i musikk. Å kunne synge er ikke kompetanse. Derimot har jeg kompetanse i K&H, men dette er det ei som ikke har kompetanse som har...
Jeg ser jo for meg at det kommer til å føre til litt andre prioriteringer på sikt nedover i klassene også. De blir jo nødt til å tenke litt mer som på vgs - at de ansetter lærere som har de fagene man mangler.
Nei, det er derfor jeg bare nevner ungdomsskolen. For meg som forelder er det viktigere at læreren til førsteklassingen har sosial kompetanse enn mange studiepoeng i norsk.
Nei det trenger ikke å bety deltidsstillinger mer enn det gjør på VGS. Men det blir nok litt mer fokus på fagkrets også på ungdomsskolenivå. De med bredde vil helt sikkert ha et fortrinn ved ansettelser.
Klart det vil. Med mindre man skal ha samme leseplikt på barneskolen som på vgs. En religionslærer på vgs har full stilling med mye færre undervisningstimer enn en religionslærer på barneskolen. Det er svært få barneskoler hvor man kan fylle opp en hel stilling med ett eller to fag.
Bredde er alltid en fordel. Men 60 SP pr fag er ganske mye; ett studieår pr undervisningsfag. Bachelor- og masteroppgaver må man ha en del i bunn før man kan ta, så den tiden kommer i tillegg. Pluss ped, eller er ikke det så nøye?
Eg er jo også mest glad i å undervise i fag eg har i fagkrinsen min, men ser at dette får uheldige følger nokre plassar, td. førskulelærarar med tilleggsutdanning som jobbar i skulen har ikkje halvårseining i norsk, engelsk eller matematikk i utdanninga si, og vil dermed neppe vere eigna som kontaktlærar i 1. klasse utan å kunne ha dei faga. Sjølvsagt kan dei videreutdanne seg noko på sikt, men alle kan ikkje springe avgårde å gjere dette no. Eg trur likevel at dei kan gjere ein flott jobb med dei små.
På skulen eg jobbar har vi få med engelskutdanning. Ein av lærarane har, utan utdanning, hatt faget i mange år, og har stor kompetanse. Ho er 63 år, eg synes ikkje ho skal trenge å ta ei halvt års utdanning no.
Eller, skal den eine, eller er det to, med utdanning i engelsk måtte ta KUN engelsk, i alle 14 klassene på skulen neste år, og ikkje kunne vere kontaktlærarar, som dei kanskje eignar seg svært godt til.
For all del, eg trur det fleste lærarar vil ha kompetanse i faga dei underviser i, gjerne formell. Som tillitsvald har eg saman med rektor sett på kompetansen på huset, og kva vi ønsker oss ved tilsetting av nye lærarar, men det går ikkje alltid opp, sjølv om ev jobbar i ein kommune med stor søking til lærarjobbane.
Når jeg jobbet 100% i fjor hadde jeg norsk, matte, engelsk, naturfag, rle og musikk på mellomtrinn. Dette utgjorde 24 undervisningstimer i uka. Engelsk og musikk er fag jeg ikke har formell kompetanse i, og de fagene hadde gitt meg 20 % mindre stilling. På delvis fådelte skoler har vi ikke slik luksus at en lærer har ett fag på hele trinnet.
På barnetrinnet er det kun kompetansekrav i norsk, engelsk og matematikk og ikke mer enn 30 stp. Allikevel kommer jeg til å slite framover. For meg er det at de minste elevene har faste lærere i størst mulig grad viktig. Jeg tror ikke 1.-4. trinn har godt av å ha faglærere. Det betyr at alle lærerne mine bør ha undervisningskompetanse i de overnevnte fag. Dersom jeg skal videreutdanne 9 av 10 lærere vil det både være kostbart og gå ut over elevene (vikarer når de har samlinger osv). I tillegg vil ikke to av mine desidert dyktigste lærere kunne undervise da de kun har førskolelærerutdanning med pedagogikk-tillegg.
Selv vil jeg kun kunne undervise i norsk av disse fagene selv om jeg har vært med på forskningsprosjekt i matematikk og sitter inne med mye uformell kompetanse i grunnleggende matematikk. Jeg mener også at jeg har mer enn nok kompetanse i engelsk til å undervise på barneskolen. Jeg ville dog ikke hatt problemer med å ta videreutdanning så lenge det blir lagt til rette for dette.
Kompetansekravet er en fin ting, men jeg synes ikke nødvendigvis at det skal ha tilbakevirkende kraft. Men det er mulig man kan bli kvitt en del inkompetente lærere på den måten ved at man kun tilbyr videreutdanning til de kompetente (da tenker jeg fagforeningen blir fornøyd...)?
Min andreklassing har faktisk faglærer i både norsk og matte, i tillegg til at kontaktlæreren er med i en del av disse timene da (de har høy lærerdekning tenker jeg, nå fikk jo også sklen tilført ekstra midler for å øke lærertettheten på de laveste trinnene, men de er 16 elever og i flere timer to lærere eller en lærer og en assistent. Dog minst en elev med spesielle behov da.
Hvorvidt disse faglærerene har fagene i sin utdannelse vet jeg ikke, men det er jo rart å sette en annen enn kontaktlærer som mattelærer om ikke vedkommende har mattekompetanse, vil jeg tro?
Det er absolutt utfordringer ved å ha tilbakevirkende kraft, dog vil den læreren på 63 nevnt litt lenger her oppe vel ikke ha behov for å bekymre seg for etterutdanning ettersom det er dispensasjon i ti år, og da er vel vedkommende 73 og pensjonert?
Ellers har jeg litt for lite kunnskap til å kunne delta i denne debatten, men finner den veldig spennende og interessant
Og som alle andre lærerdebatter, så tror jeg det er stor forskjell på om man jobber på vgs, u-trinnet eller småtrinnet.
Denne "avskiltingen" gjelder dessverre ikke bare eldre lærere. Det gjelder også meg og mange som tok allmennlærerutdanning for ca 15 år siden. En stor del av studiet er pedagogikk. Jeg har godkjent allemennlærerutdanning, til og med med et år ekstra (to pedagogiske fag), men har bare 5 vt(15 stp) matematikk, 5 vt Natur/samfunnsfag og 10 vt norsk (30 stp). Jeg har fordypning i musikk og krle. De som ikke har dette har kanskje engelsk, kroppsøving og K&H, som jeg ikke har. Jeg tenker at jeg utdannet meg med hovedvekt på pedagogikk fordi jeg hadde et ønske om å undervise på småskoletrinnet. Skulle jeg undervist på u-trinnet ville jeg ønsket, og valgt, en større faglig tyngde. Jeg har en god kompetanse på det å undervise og på å forstå elevene, men altså ikke nok i matematikk og engelsk i forhold til de nye kravene. For de aller minste elevene tenker jeg at den pedagogiske kompetansen er den aller viktigste, selv om jeg også setter den faglige kvaliteten høyt. Jeg har deltatt på flere kurs/kompetansehevinger i lese/skriveopplæring og matematikk, men ingen som gir studiepoeng. Hvis jeg hadde visst at utdannelsen min skulle blitt "underkjent", så ville jeg selvfølgelig valgt andre fagkombinasjoner. (Man kan ikke ha kun musikk og KRLE på småtrinnet...) Jeg tar gjerne de siste studiepoengene i matematikk som jeg mangler. Og det hadde vært spennende med mer naturfag også. Men om kravene skulle vært det samme i alle fag måtte jeg også tatt naturfag, samfunnsfag, kroppsøving, engelsk og K&H for å kunne undervise klassen min i alle fag. Da må de evt kanskje lage et eget påbyggingsstudie for oss som har denne utdanningen og magler kvartårsenheter her og der? Jeg vet at det nå bare er basisfagene, men det andre kommer kanskje etter?
Jeg er for kompetansekravene, men ikke den tilbakevirkende kraften. Og så tror jeg ikke vi må glemme verdien av allmennlærerutdanning med fokus på pedagogikk og didaktikk i forhold til de minste elevene.
Når dere snakker om kurs og etterutdanning. Har ikke dette blitt lagt opp via høgskolesystemet slik at dere kan ta studiepoeng?
Altså jeg skjønner at ikke dagskurs og sånt har det, men fordypningskurs?
Hos oss har vi ganske mange muligheter til å få faglig fordypning med studiepoeng, men det krever at arbeidsgiver har godt samarbeid med høgskole/universitet.
Å få en lærerflokk fra 30 til 60 studiepoeng i ett fag er ganske enkelt og smidig å få gjort om man får skreddersydde opplegg over litt tid. 7,5 stp i semesteret over 2 år er enkelt og greit og krever få dager permisjon, men da bør man kjøre tilpassede kurs. Med så stor yrkesgruppe kan jeg ikke se for med at det er vanskelig.
Det som M@m skriver om de med sterk pedagogisk fordypning tenker jeg også litt på. Jeg tenker at de er gull verd på barnetrinnet. Det er et sterkt behov for pedagogisk fordypning også.
Jeg tror også man bommer dersom man snur helt om og vektlegger faglig fordypning over pedagogikk for de minste. Det må være viktigere med en tilnærming som vektlegger hvordan man ivaretar små barn og lærer bort på en måte som passer deres utviklingsnivå enn faglig fordypning for de yngste. Det er også faglig fordypning, men annerledes. På mellomtrinnet begynner fagene å ta mer plass og elevene er mer modne, så det er vel naturlig at det skjer et skifte i fokus en eller annen gang der?
Jeg støtter alt det du sier M@M. Utdannet meg etter samme modell som deg og vi ble rådet til mange ulike fag for jobb i barneskolen.
Jeg har 60 stp i både norsk, engelsk og matte og har (over natta) blitt riktig så attraktiv som barneskolelærer. På et egoistisk plan føles det bra - men det er klart at en som prater engelsk godt og har mange studiepoeng pedagogikk er like godt rustet for å undervise engelsk i barneskolen.
De yngste klassene har 1 time engelsk i uka. Veldig rart om en faglærer kommer inn i 1.kl for å ta denne timen, framfor at klassestyrer tar 10-15 minutter engelsk hver dag.
Jeg tenker at det er litt feil å ikke gi det noen virkning bakover i tid også, altså jeg tenker at ingen lærer bør miste jobben som følge av dette, men at arbeidsgivere og lærere sammen bør bindes i en plan for å heve og dokumentere kompetansen over tid, kanskje spesielt på ungdomstrinnet. Hvis man bare bestemmer at det ikke skal ha tilbakevirkende kraft og ferdig med det, så vil det ta veldig mange år før dette har noen effekt.
Og du ville vært happysnappy med det hvis du var allmennlærer og hadde jobbet 20 år i barneskolen?
(Dette gjelder ikke meg, bare for å ha sagt det, jeg har mer enn nok stp i mine fag. Jeg har tatt 145 stp etter at jeg var ferdig med utdannelsen min, i tillegg til at jeg holder på med 30 stp nå.)
Jeg tror de aller fleste synes dette er bra, men det at det er tilbakevirkende er ikke greit synes jeg. Jeg synes ikke skolen har god kultur for å hjelpe til slik at det er mulig med etterutdanning. Og hvorfor er det ikke flere muligheter til å ta fag på ettermiddagen? Hadde det vært vanlig med samlinger på ettermiddagen istede for på dagen, så hadde mange fler hatt muligheten. Det er ikke bare å ta seg fri uten lønn opp mot 25 dager i året for å komme seg på samlinger. Det har i alle fall ikke jeg råd til.
Jeg syns det er veldig merkelig at det finnes folk som genuint liker jobben sin, men som ikke ønsker å videreutvikle seg faglig, så ja, jeg ville tatt i mot tilbud om større faglig fordypning med åpne armer.
Jeg har forøvrig tigget meg til å få ta 30 stp til neste år. Arbeidsgiver betaler, men jeg må ta faget ved siden av full jobb. For meg blir det derfor helt søkt å skulle lage ramaskrik om at man kanskje må ta 30 stp i løpet av en tiårsperiode.
Men jeg syns arbeidsgiver skal betale og gi fri med lønn for å delta på undervisning altså. Det syns jeg er en selvfølge.
Jeg vil tro at skolen kommer opp med ordninger (i alle fall fri med lønn) til lærere som ønsker å ta vekttallene de mangler. I alle fall om det er lærere de ønsker å ha på skolen. Jeg tror veldig få skoler er tjent med å skifte ut alle, tross alt, erfarne lærere, med uerfarne, så jeg vil anta at de fleste rektorer vil være litt imøtekommende. Gjelder kravet for de som bare underviser på de laveste trinnene, forresten?
Jeg skjønner heller ikke at man ikke vil videreutvikle seg. Jeg blir jo sett rart på når jeg i sommer valgte å bruke tre uker av sommerferien på å gå på kurs på CERN. Det er noe av det kuleste jeg har gjort noen gang.
Men samtidig skjønner jeg følelsen til de som tok allmennlærerutdannlesen i god tro om at dette var en godkjent utdannelse. Og at den ville være det fremover også. Det er jo ikke gitt at de ikke har villet ta mer utdannelse opp gjennom?
På slutten av 1990-tallet fikk jeg tatt utdannelse som var på ettermiddagen. Jeg kunne fremdeles jobbe som vanlig. Det må komme flere slike tilbud igjen, da får flere muligheten. Det er ikke mange nok som får tatt utdannelse med den statlige ordningen fordi kommunene ikke har penger til å betale det, og fordi det nå er mange flere enn 5000 som trenger det hvert år i lang tid.
Der gjelder 30 stp i matematikk, engelsk og norsk.
Vi som skole vil ikke ha råd til å finansiere videreutdanning for alle. Som sagt, min kjappe telling viser at jeg kun har en lærer med matematikk og en med engelsk. Noen flere med norsk.
Hvis det hadde ligget et løfte om penger til alle som ville ta videreutdanning så hadde det jo ikke vært noe problem.
Skolen min som har rundt 45 lærere har en smertegrense på tre stykker som tar "40/60"-ordninge, de jobber altså 67.5 % eller hva det er. Dette året har vi tre som har denne ordningen, og vi er to som har stipend. Det vil si at vi får stipend for å betale vikarene våre. På mindre skolen vil man klare færre. Det vil jo si at det tar ganske lang tid å få opp alle der man vil, spesielt på barneskolen.
Jeg tar 30 stp nå, og får stipend for å dekke vikarene mine. Jeg har tre samlinger a tre dager pr semester. Jeg hadde ikke hatt økonomi til å ta ut de dagene uten lønn.
Det tenker jeg er greit om det er en frivillig videreutdanning. For mine lærere, som alle hadde godkjent utdanning og som nå må er det litt annerledes.
Nå er jeg ikke helt inne i saken, men jeg regner med det må bli litt mer enn et vedtak om hvordan det skal være. Det må jo bli en eller annen plan rundt gjennomføring, for enhver med litt omløp i toppetasjen skjønner jo at det ikke er gjort i en håndvending. Det må jo gi konsekvenser for allmennlærerutdanningens utforming også dette. Og jeg må innrømme at jeg synes det er rart hvis man ikke skuler ganske kraftig til hvordan denne er laget og ikke bare tenker at finger i lufta.... 30 vekttall, jo det høres passe ut for å undervise småbarn. Noe sier meg at gitt man har vektlagt noe matematikk i allmennlærerutdanningsløpet sitt og man også har noe som går på hvordan lære små barn matematikk vil dette være mer enn tilstrekkelig og sannsynligvis bedre enn studiepoengtelling. Jeg skjønner godt hvorfor denne gruppen lærere reagerer. For å overføre det til min egen yrkesgruppe ville det være som å si at "alle leger skal ha x antall studiepoeng i praktisk ultralyd for å kunne gjøre den typen undersøkelser". Noe som kanskje er mulig å få til, men som ingen har, man har lært gjennom helt andre kanaler som ikke gir studiepoeng. Da ender man med et stort problem både for den enkelte og på systemnivå som på ingen måte gjenspeiler noen kunnskapsbrist. Jeg synes derfor det er fornuftig å formulere krav som for eksempel "30 studiepoeng ELLER fordypning tilsvarende x poeng i allmennlærerutdanning ELLER 100 kurstimer i tema y" og ikke bare forholde seg til et system som egentlig ikke passer sammen med den utdanningen majoriteten av lærere sitter med. Man ønsker å stille krav til kunnskap, men ikke krav som ekskluderer de med kunnskap som er dokumentert på feil måte.
Jeg tar 30 stp kombinert med full jobb, og det er inn for j*#lig travelt. Redusert stilling er greit for meg økonomisk, men et kjempeproblem for skolen. Så jeg ble bønnfalt om å ikke ta permisjon, da ville timene mine bli errstattet med tilfeldige vikarer fra uke til uke.
Sykt travelt ja. Men jeg får i alle fall fri på studiesamlingene mine. Men det er på ingen måte optimalt for 10. klassingene mine, selv om jeg har faglærte folk de fleste timene.
Katta: Jeg er ikke uenig med deg i 30 vekttall ekstra i et fag (det er faktisk ikke særlig mye) er det som skiller en God lærer fra en Dårlig lærer, selvsagt ikke. Men jeg er ikke enig i at det bare handler om å godkjenne hva man har fra før. Hvem har kompetansen til å gjøre det? Jeg synes heller man burde teste om den kompetansen man har tilegnet seg gjennom tjue år som lærer i matte matcher det faglige nivået man skal være på etter de 30 vekttallene, f.eks. Hvis man mener man holder mål uten å studere, kan man vel egentlig bare melde seg opp til eksamen og la det stå til.:jupp:
.jpg)
.jpg)
