Det kan godt hende noen har skrevet det før, men jeg må anbefale dokumentaren "Datoen" fra NRK.
Mannen og jeg så oss gjennom alle episodene som har kommet (Vi går glipp av det meste på vanlig TV..), og var veldig enig i at dette var en utrolig bra produksjon. At vanlige menneskers liv er minst like spennende som kjente personers, det vet vi jo, men det å få klippet det sammen slik, ispedd litt historie, ble riktig så godt.
Jeg tok nesten til tårene når dama fra Bøler fortalte om sitt møte med venninnens familie, hvor de fikk servert skinkestek og rene pene poteter. I kontrast til hennes eget hjem hvor alt var bare fyll og bråk. Det kom litt veltene over meg, for som barn og ung i drabantbyen, så var dette noe jeg kjente så godt igjen. Så mange jeg visste om som hadde det så utrolig vondt, og en verden som var snill og god virket sikkert milevis unna for disse, selv om den i virkeligheten kunne bo i samme blokk og oppgang.
Det blir nesten banalt når man skal fortelle om det, men det er så fint å se livet til folk på denne måten som det gjengis i Datoen.
Jeg så de to første episodene igår og denne serien traff meg veldig, god serie! :hjerter: Skal tenke på den når jeg får lisensen neste gang jeg også, selv om det nok aldri kommer til å bli min favorittfaktura. :knegg:
Jeg elsker den serien. Spesielt det aspektet med at livet går opp og ned, og at ting kan snu. Det tenker jeg ofte på selv i mitt eget liv, og gjør at jeg klarer å være litt mer i nuet.
Hvilken episode er den med skinkesteken og potetene?
Altså, Magne Furuholmen! :hjerter: Kan ikke fatte at dette programmet har gått under radaren min. Han er nesten en fantasiens "love of my life" for meg, og har vært det i 35 år. At jeg faktisk har møtt ham og snakka med ham, er jo egentlig helt utrolig.
Det var et veldig fint program ellers også. De som lager denne serien er veldig flinke til å lage norgeshistorie ut av noen litt tilfeldig utvalgte personlige fortellinger.
Denne episoden var en av de sterkeste synes jeg. (Men altså, Magne. :o Herlighet for en mann!) Ut i fra det lille ikonbildet på min lille pc trodde jeg lenge det var Øystein Bache som var med, og dette ble derfor en av de siste episodene jeg så.
Det jeg liker så godt, er fokuset på at hver og en av oss mest sannsynlig har et liv som er verdt å fortelle. Ikke at alle må på tv, men alle har erfaringer som kan lære andre noe.
:knegg: Jeg har visst knapt sett programmer før sesong 3, viser det seg. Masse til gode! :hjerter: (Og for en mann, ja! Liker han bare bedre og bedre etter hver gang jeg ser eller leser intervjuer med ham.)