Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Da tittet du deg ikke særlig godt om i klassen til han som ble kjæresten din i Trondheim. Ca 1/3 av jentene der (dvs omtrent 5 stykker) var godt utstyrt på bamsetørklefronten. Inkludert meg selv. Det var gjerne ledsaget av skjorter type Jean Paul ja. Det var nok en slags Oslo vest/Bærumsstil, men bergenserne var også representert, samt en enslig trønder (hun bor i Bergen nå, så det er nok derfor :nemlig: ).
Jeg gikk også i vaffelrutete marineblå vest med rutete Jean Paul skjorte og mulig cordbukse.
Håret var var en slags halvlang bob som var rettet ut og stram sideskill.
:knegg: Der må jeg nok ha lukket øynene, ja. Kan jo enkelt se for meg et par av de andre kandidatene, gitt. Og så husker jeg nå at jeg hadde bamsesokker, innkjøpt til kr 10 på Rema 1000 Moholt. Det er ikke mange årene siden jeg kasta dem.
Jeg flyttet fra Trondheim til Bærum for å studere i 1992, ikke rart jeg fikk med meg bamsene. Diesel boot cut med lavt liv begynte jeg med noen år senere.
Jeg har greid å holde sokkene mine fri for både bamser og Hello Kitty. :nikker:
Du er for ung. :nemlig: Stilen med Buffalosko og Miss Sixty-bukser kom vel en stund etter bamsehelvetet. Den stilen var jeg i alle fall alt for gammel til. Det var sånt som kidsa brukte. De som hørte på Backstreet Boys og hadde alt for mye sminke. :knegg:
Bamsene tror jeg var noenlunde parallelt med sykkelshortsene (altså de sykkelshortsene med dressjakke eller tunika og penstrømpebukser til, og som aldri var i nærheten av en sykkel) og jazzbuksene. De som hørte på Ace of Base og Doctor Alban. :skremt: Ja, eventuelt militærjakker, lange skjørt, hennahår og palestinaskjerf, for dem som var i andre enden av skalaen. De som hørte på Greenday og Cypress Hill. Og det var vel første halvdel av nittitallet.
Buffalo-miss-sixty-perioden var vel mot slutten av nittitallet.
Sykkelshorts og dressjakke var tidlig nittitall, typ 91-92. Buffalo og miss sixty var fra 95-96-ish. Tidligere i tråden ble bamsestilen beskrevet som midten/sent-nittitall?
Jeg gikk på handelsgym i 91, og jeg husker ingen bamser bare 501, seilersko med grov såle, rutete skjorte og tørkle i halsen. På både gutter og jenter.
Green Day hadde sitt store gjennombrudd i 1994. Ryktet sier at de spilte på Blitz på tidlig nittitall. Ace of Base hadde sin storhetstid et par år tidligere.
Ja, det går vel litt i surr, begynner å bli lenge sida ... Kanskje 95 har blitt "tidlig nittitall" i mitt hode. :gruble: Jeg begynte på universitetet i 92, og da var det i alle fall mange sykkelshortser ute og vrikket seg til Ace of Base. Men Green Day og Cypress Hill var kanskje ikke på banen før nærmere 95 nei, du har rett i det.
Men Buffalo og miss sixty tilhørte i alle fall en annen aldersgruppe enn bamsene, hvis jeg ikke husker helt feil nå, selv om periodene overlappet. Det var vel få over 18 som gikk med Buffalosko, og få under 18 som gikk med bamsevester.
Har bilde av meg selv meg sykkelbukse i 92. Bamseskjerf må ha vært i 95, for jeg fikk et i bursdagsgave av nåværende svigermor husker jeg. Hadde også sånn røkejakke med skinnlapper på armene og brun skinnvest i den perioden.
Lille*My, du er kanskje eldre enn meg? Jeg hadde en idé om å studere, men endte opp med arrangere raves i stedet. :knegg: Jeg er egentlig i den yngre generasjonen clubbere, jeg var ikke blant de første.
Jeg tror bamser vs. buffalos handler mest om ulike miljøer. Jeg hadde veldig lite med rødvin/student/flinkpike/siv.ing-miljøer på nittitallet. Det var mest DJs, graffitimiljøet, headon, jazzfolk og folk med afrikanske trommer. :humre:
Jeg er født i 73, men kanskje av typen som var "født gammel" (jeg har trolig blitt yngre med årene). Noe sier meg at vi vanket i litt ulike miljø ja. Her var det mer turjakke, fjellsko, whisky og gitarspill ved bålet, enn DJs og headon (som jeg ikke vet hva betyr :flau: ). Det var nok flere som spilte fele enn som spilte afrikanske trommer blant mine geografi-, biologi-og turvenner. :knegg:
Men konservativ bamsestil var vel like langt unna oss begge vil jeg tro.
Headon var en legendarisk klubb i Oslo. Jeg er 1974, men ikke spesielt voksen av meg. Klær som kunne brukes til annet enn å spasere eller sitte på barkrakker i anskaffet jeg ikke før jeg fikk barn. :knegg:
Jeg har alltid vært for gammel for clubbing. :hehehe:
Jeg har vært på headon en eller to ganger og alt aldri hverken før eller senere følt meg mer out of place. Fullt av folk som så INTENST kule og selvbevisste ut, og så det bråket!? :knegg:
Tja. Det stemmer nok ganske godt på meg. Jeg har "alltid" kjørt preppy med en dose dyrisk. Da jeg var 18 var det mye skjorter, V-hals ala Jean Paul, men jeg matchet det typisk opp med vide superfemi bukser og slangeskinnsstøveletter. Også har jeg kjørt mye høy hestehale (med skotskrutet hårbånd i gamledager). Jeg har alltid vært opptatt av å bryte opp stilen litt da, for jeg føler at det er mer meg enn helt sånn skoleuniform. Så jeg går gjerne i snerpete a-formet kåpe, mørke jeans og f.eks. trailer caps på hodet :knegg:.
Jeg har aldri fulgt moter, men vært et jeans-tshirt-hoodiemenneske. På åttitallet var det litt mer utfreaket med punkelementer mens det nå er litt mer dempet med fine skjerf o.l. Jeg prøver stadig å være pen dame med kjole eller skjørt eller pene innsvingede jakker, men det er ikke helt meg, så jeg ender gjerne opp med store Doc martens, dongerikjole og hettejakke.
Og jeg er også veldig anti-merkebevisst. Jeg ler meg aldri i merkeklær der merket er synlig, og det stjerneskjerfet jeg har,- der har jeg sprettet av merket.
Ja, jeg er også "merkebevisst" på anti-måten. Har alltid syntes det har vært litt flaut å gå med noe som flasher dyrt merke, av en eller annen grunn, og aller helst vil jeg ha ukjente merker som ingen har hørt om. Det handler selvsagt akkurat like mye om image som hos de som helst vil vise fram merkeplaggene sine. Det er bare snakk om et annet image, man ønsker å signalisere ulike ting.
Jeg har ei venninne som anbefalte å skaffe det hun kalte et "signalplagg". Det vil si ett eller annet plagg som stikker seg ut og vises godt, som er et eksklusivt plagg av et kjent, dyrt merke (vesentlig at det kommer fram hvilket merke det er), som folk legger merke til. Hvis man har på seg dette så kan resten være nøytrale, billigere klær.
Jeg satt litt sånn :blinke: og hadde problemer med å forstå hva hun mente. Det fikk meg til å tenke på bunadskjorta mi. Den er stort sett rett i fasongen, men øverst er det isydd et rynket felt, i en kile, som poser seg opp over vesten, slik at det ser ut som om skjorta er veldig vid. De gjorde det visst slik i gamledager, for at det skulle se ut som om man hadde råd til masse hvitt stoff.
Jeg er mer opptatt av snitt og materialer enn merker, men fordi jeg liker en viss type snitt og helst vil ha rene naturmaterialer, finnes det ikke over alt. Finner jeg derimot noe som er i min gate og ikke er blandingsstoffer hos kjeder, kjøper jeg gjerne det også. Å flashe merker er jo ganske harry (eller trendy igjen alt etter hvilken stil man kjører. Det er jo in å flashe Calvin Klein-undertøyet sitt igjen :knegg: ), så en balanse mellom fancy og kjeder er mer min greie.
Jeg legger mye penger i yttertøy, da. Det er kombinasjonen pent, praktisk og flerbruk i tillegg til materialene som gjør dette til en post som koster.
Jeg synes skjerfet (som jeg nå ikke engang husker hvilket merke det var, men typisk populært) var veldig fint, men at merket var for synlig.
Jeg digger skjerfet, men synes det er passe kleint å vise frem merket (for det vises når man surrer det rundt halsen og lar endene henge) så derfor sprettet jeg det av.
Jeg var småbarnsmor på den tiden, sikkert derfor jeg gikk glipp av bamser på voksne. I tillegg var dette tiden jeg menget meg med FFF (fiffen fra Fana), denne perioden omtaler jeg gjerne som min mest tantete periode. Herregud, så kjedelig det er å være PK i klestilen!
Tja, noe midt i mellom kanskje. Jeg har gått i alt fra MC jakke, bomber-jakke, snakeskin boots, converse, Doc Martens, skinny rocka jeans/leggings, disse svarte boosene m/rett tupp til bamsegenser, vaffeljakke, Henry L'loyd, Levis 501, ullkåpe, seiler- og Mephisto sko. Har fremdeles MC jakken min m/alle autografene fra puddelrock-tiden hvor Stedet, Elm Street og Luca ble hyppig besøkt, men bruker den ikke. Samme tid var jeg også på Lip, Baronen & Baronessen og Tre Brødre. Er forøvrig fra det folk forbinder med vestkanten i Oslo. Kåpen jeg kjøpte når jeg var 18 har jeg enda og brukes fremdeles og den får jeg veldig mye skryt av nå som da. :knegg: Jeg bruker den til bunaden om vinteren. Så noe har jeg faktisk beholdt. Converse og Doc Martens har jeg også nå som da.
Jeg har faktisk ikke noen stil når jeg tenker meg om - kler meg etter humør og anledning. Haremsbukser, Levis skinny jeans eller kort skjørt, dressjakke - alt til sin tid så lenge jeg føler meg vel. Jeg grøsser litt av tanken på bamsegenser i akryl kjenner jeg.
Det stemmer nok på meg også. Jeg har alltid vært ganske klassisk i stilen, og gikk mye i skjørt på ungdomsskolen. Kjoler var det ikke så mye av på den tiden. Og kjoler er liksom hakket mer kledelig på damekropp med litt mer mage enn jeg hadde da jeg var ung (da var jeg så smal i livet at det var kul umulig å finne bukser som satt i livet).
Jeg har heller aldri vært veldig opptatt av merker, mer opptatt av å finne kvalitet, og gjerne på salg. De mest flashete plaggene med bamser eller Disney-figurer på klær som også var in en stund, har jeg holdt meg langt unna.
Egentlig var jeg mer damete da jeg var 14-15 enn jeg er nå til tider. Hvertfall forholdsmessig. Husker jeg drømte om å bli voksen så jeg kunne gå i drakt. :knegg:
Det har lenge vært passe trendy å flashe merkeveska si i alle fall. Er liksom ikke noe poeng i ei MK-veske hvis ingen vet at det er MK. Da ser den jo bare ut som ei helt vanlig veske, og hva er poenget med å punge ut med mangfoldige tusenlapper for det liksom ...
Jeg husker det først og fremst fra butikker, ikke omgangskrets, egentlig. Det var ikke vanlig på NTH (men det var faktisk 1, fra Bærum :knegg: ).
Men ja, midten av 90-tallet var ekstremt voksen i stilen generelt, med khaki og gule skjorter og beige dressjakker, var det ikke? Jeg fant et bilde fra mannen og eksen; de var 27, men så eldre ut enn nå. :p Jeg gikk bare i jeans og bestefarskjorter og svære herreskjorter i flanell. Og midtskill på håret - ikke min beste tid der. :skeptisk:
Joda! Jeg har en skikkelig fin MK-veske kjøpt påoutlet for en billig penge og det første jeg gjorde var å fjerne det digre bling-merket for det ville jeg i hvert fall ikke ha! Nå har jeg en skikkelig fin veske i nydelig skinn og ingen ( bortsett fra dere) vet at det er MK. Det er helt greit. :)
Oilskin er jo kommet tilbake. Barbour denne gangen også. Rochermannen har hatt sin i to år nå, kjøpt på Retro som jo er übertrendybutikken her. Det er jo i den Lumbersexual-gata :knegg:.
Olabukser og genser. Islenderen er stort sett bytta ut med fleecejakker og palestinaskjerfet er byttet ut med "et jeg fant i farten". Skoene er fortsatt svarte og lite feminine. Jeg har ikke endra så mye nei. Mote har aldri fenget meg og det gjør det fortsatt ikke.
Donaldson kjøpt på Paleet i 92, skjerf og ubrukt bamse pin fått i gave av en venninne. Dere får ha meg unskyldt for krøllete klær, ligger på lager innerst og nederst. Og ja, jeg hadde en oversized Barbour oilskin, lett modell med snor i livet. Sist brukt høygravid i november 06 og kastet etterpå. Kjøpte ny i fjor.
Det stemmer nok ikke her. Jeg var en 'late bloomer' på det meste her i livet, ink. både interesse og forståelse for klær/stil. Brukte en del år på å finne ut hvem jeg var, rett og slett. Men sånn fra noen år senere stemmer antagelig bra. Da antar jeg at en del elementer begynte å falle på plass. En generell dragning mot klassiske snitt, visse typer sko, og mer bevissthet rundt hva som er "mine" farger.
Fortsatt sortkledd med solid fottøy, men renere og mindre hull, håret er ikke lengere grønt. Og nå er jeg helt innafor, også på jobb. Tror ikke det er jeg som har forandra meg så mye, men verden rundt
Jeg er for så vidt litt der, selv om jeg nok kjørte en nedtonet stil også for 20 år siden. Ikke grønt hår, men svart, knallkort og rett til værs. Piercinger og masse svart sminke.
Håret er fortsatt svart, klærne gjerne også, og smale bukser, enkle, svarte overdeler med detaljer, gjerne litt røffe sko i industriell stil (heller Dr. Martens enn El Naturalista), og piercingene er byttet ut, men jeg har beholdt hullene i ørene slik at jeg kan bruke sølvkuler eller -ringer når ånden tar meg. Stilen er nok fortsatt smårocka og androgyn selv om jeg er blitt voksen etterhvert, og om jeg kjører kjoler eller skjørt, er det samme greia.
Jeg kan ikke huske å ha sett en eneste bamse. :gruble: Jeg var 18 i 96, men husker ingen som hadde det, og jeg bodde ikke så langt fra Bærum engang. Vi hadde bukser fra C-girl, Fillippa K og Miss Sixty, sånne med strech og litt bootcut, hvite skjorter og V-genser i lammeull fra Bennetton. :nemlig:
Og poloskjorter da. Fra Ralph Lauren. Jeg husker vi kjøpte de på barneavdelingen - for da var det halv pris.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.