Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Nylig hørte jeg på radioen en påstand som jeg har hørt før, nemlig at man aldri helt forandrer den stilen man likte som 18 åring. For å moderer dette litt så betyr det selvsagt ikke at man lar vær å følge moten, fornye noe osv.
Men altså, det man likte, i hovedtrekk, å ha på seg som 18 åring, det er det man trives best med gjennom hele livet. Det kan faktisk stemme på en del når det gjelder meg. For mannen min stemte det så mye at vi måtte nesten le. Men er det bare tilfeldig?
Det stemmer ganske godt. Den store forskjellen er kjolene; kjole til hverdags i 18-års alderen var utenkelig. Nå dominerer kjolene, jeg har nesten ikke bukser.
Det stemmer veldig bra - både fargene og grunnsnittene på klærne er omtrent de samme da som nå. :jupp: (Hadde de sagt "da du var 13", derimot! :knegg: rosa barn av 80-tallet)
Dere som er glad i kjoler nå, var dere glad i kjole om det var en anledning for det i 18 års alderen også? (Alderstilpasset selvsagt)
Jeg var ikke glad i kjoler da, og er det ikke nå heller, uansett anledning. Men jeg gir aldri opp å håpe at jeg skal like det, jeg synes det er så lekkert alle andre.
Det er uansett ganske snedig da, at man danner en slags grunnmur klesmessig i den alderen! :jupp: Men kanskje ikke så rart heller, det er jo mye annet som befester seg rundt omkring da.
Ja, i tillegg til noen grusomme buksedrakter som var på moten den gangen, med vide bein, pastellfarger og gjerne blondekrage. :skremt: (Det kan ikke sies for ofte: 80-tallet varte til langt inn på 90-tallet. :knegg: Etter at 80-tallspastellene ga seg helt da jeg var 17 eller noe, har jeg klesmessig vært den samme. Bortsett fra at jeg en gang rundt -97 hadde oransje ytterjakke. :skremt: )
Haha, jeg har vitterlig en del outfits på minnet som du aldri i verden hadde fått se meg i nå. Men som du sier, snittet, og mange av grunnfargene, de er de samme i dag.
Jeg har hatt samme type stil, elsker jeans, dressjakker, converse, boots, smale skjorter, enkle kjoler, bruker sjelden farger og er veldig enkel i stilen.
Jeg har vært et litt tankeløst og hjelpeløst offer for diverse moteretninger opp igjennom, men det er en grunnstamme der som aldri har forandret seg mye.
Fargene jeg skrek meg til på rommet mitt på 80-tallet har dominert alle hus der jeg har bodd i: Rent hvitt og litt grått.
Jeg har aldri likt mønstrete klær, for eksempel. Alltid likt smale jeans og høye støvletter.
Fasongen min har ikke endret seg SÅ voldsomt, det har kanskje noe å si?
Stemmer ikke for min del.
Jeg vanket i mc-miljø da jeg var 18, var svart fra topp til tå, kreppet hår og blodharry. :o Jeg blir litt trist når jeg ser at det er noen fra den tiden som fortsatt er der. Det viktigste er å finne en fest til helga og det legges ut på FB. :(
Favorittfargen min har vært rød siden jeg var tre år gammel, og 18-årsalderen var nok definerende hvertfall på den måten at jeg likte ting som ikke var fullstendig mainstream. Jeg kommer nok for alltid å ha en softspot for converse, Dr. martens, bomberjakker og hiphop, sammen med leopardmønstret femtitall. :knegg: Men jeg kommer nok ikke til å gå i sorte fuskepelsshorts over nettingstrømper og Dr. Martens igjen, altså.
Nja, jeg var nok mye mer alternativt kledd som 18 åring. Mye vintage klær, slengbukser, kofter og brun skinnjakke fra 70-tallet. Jeg er ikke redd for litt farger i garderoben min da og kan like mønster. Men det er jo ikke hver dag og helst i kombinasjon med mer nøytrale plagg.
Nei, det kan jeg ikke si. Da jeg var 18 var det hullete 501 som gjaldt, og band-t-skjorter (et ekte barn av åttitallet). Jeg har fortsatt mange t-skjorter med trykk, men ellers liker jeg mørke, klassiske jeans, og jeg har blitt veldig glad i kjoler og skjørt. (Spesielt skjørt var utenkelig for attenårige Varta, ikke engang det nittitallsobligatoriske skotskrutede miniskjørtet.)
Men fargene er mye de samme: hvitt, svart, blått og grått.
Haha, i dag har jeg på meg omtrent akkurat det jeg hadde på klassebilde i 2. klasse på videregående. Skjorte, svart cardigan, skjerf i halsen, svarte smale bukser, svarte ankelboots. Masse sminke, lite smykker. Rocka og feminint.
Jeg har alltid elsket støvletter/boots, converse, høye hæler, jeans, smale skjørt, kjoler og jakker og kåper med litt drama. (Jeg savner intenst den svarte semskede skinnjakken med saueskinnskant, den slet jeg ut.) Jeg har alltid foretrukket naturmaterialer, alltid likt de samme fargene (svart, svart, svart og svart, samt rødt, lilla, blått, turkis og litt (blå-) grønt).
Håret mitt er helst pinnkort, men jeg har hatt langt også innimellom. Figuren er ganske den samme.
Jeg var atten i 1986. Hadde digert hår med svær pannelugg og permanentkrøller. Gikk stort sett i skjørt (lange!) og pumps, evt. strekkbukser (tenk 50-talls skibukser) som var veldig in på den tiden, digre lange gensere. Store plastsmykker hørte også med.
Jeg er blitt noget (sic!) mer konservativ siden den tid kan man si. Selv om jeg fortsatt synes at sånne lange, vide skjørt er ganske kule hvis de bare hadde vært å få tak i da.
Fargene fra den gang da liker jeg enda da: Kongeblått, smaragdgrønt, rødt og diverse pasteller. Selv om jeg bruker mye mer svart og marine nå enn jeg gjorde da, så bruker jeg gjerne knallfarger sammen med svart.
Jeg har endret stil veldig siden den tid vil jeg påstå.
Da jeg var 18 gjemte jeg meg bort i klær som var tre nummer for store fordi jeg innbilte meg at rumpa var for stor. :rolleyes: Var nokså tomboy og fordi jeg innbilte meg at jeg følte meg mer selvsikker da.
Nå derimot kler jeg meg i akkurat det jeg vil, og går ofte i kjole, skjørt, kroppsnære plagg og til og med rosa som jeg ikke kunne fordra den gang. :knegg:
Jeg hadde egentlig ikke noen stil da jeg var på den alderen. Jeg varierte fra uke til uke og gjerne fra dag til dag. Alt i fra hvit bluse og skjørt, til halvgoth, til spicegirlspopprinsesse. :knegg: (En dag gikk jeg faktisk på skolen i hvit stram singlet som viste magen, mintgrønn fløyelsbukse i litt baggy modell, høy hestehale, og glitterbindi i pannen ala gwen stefani på nittitallet. :flau: )
Tja. Ikke stilen per se, men det er helt sikkert fellestrekk. Det er i hvert fall lett å se hva jeg aldri har hatt, nemlig en klassisk, preppy stil med cardigans og pene bluser. Jeg har alltid gått mer uformelt og rockete, og med en soft spot for litt rare klær.
Jeg løp jublende inn i grungen med åpne armer, kan man si. :knegg:
Jeg hadde veldig mye mindre garderobe da jeg var 18 enn jeg har nå. Og det er jo veldig lenge siden, over 30 år. Tror jeg gikk mye i Levisbukser , hjemmefarget undertrøye og strikkegensere. Pluss at jeg hadde vel noen kjoler. Noe er nok beholdt, fargene og tildels fasonger.
Mye samme ja.
Når jeg var 18 gikk jeg i svarte støvletter, svart bukse/skjørt , klassiske gensere og skjorter.
Går ofte sånn nå og på dager med møter eller kurs. Mens jeg gjerne går i turbukse og ull trøye på jobb ellers. Men der er jo forskjellen med vg skole, og jobb i barnehage.
Da jeg var 18 (i 1995) gikk jeg i levisbukser, strikkegensere og strikkejakker, maxiskjørt, skjorter og tørklær med bamser på og store, rutete flanellsskjorter. Nja - jeg går fortsatt levisbukser og strikkede overdeler, men bamseskjortene er jeg glad forsvant ut av motebildet. Digre flanellskjorter er også ute av bildet. :humre:
Jeg har nok fortsatt med litt av stilen og byttet ut deler av den. Jeg husker jeg jublet da det ble in med knelange skjørt litt senere på 90-tallet. Jeg har alltid likt skjørt.
Skavvise. 18. Da gikk jeg meg tie-dye skjorter, tights, pannebånd og skaut, farget håret svart og hadde 7 øredobber i hvert øre.
20. Da gikk jeg med sykkelshorts og dressjakker. 21, da hadde jeg storrutete flanellsskjorter og hullete jeansshorts med doc martens.
:niks: Stilen min har nok forandret seg mye siden den tid. Og selv om den ikke forandrer seg så mye lengre, så er det nok stadig utvikling.
Jeg hadde ingen stil da jeg var atten (i 1987), så det stemmer ikke på meg. Jeg var en fashionfiasko, og snudde kappa etter vinden og eide ikke smak. Men jeg var lite «sossete», og eide ikke merkeklær. Har aldri hatt på meg en Ball-genser, for eksempel. Det eneste jeg kan si har vært meg, er at jeg ALDRI har brukt rysjer og blonder. DER går grensen, altså.
Ikke helt ulikt, i hvert fall. Fortsatt mye svart/mørkt, men mye mer formelt og betydelig mindre smykker, øredobber og sjal og denslags. Jeg hadde vel også noe batikk og denslags på den alderen som jeg neppe ville gått med nå, når jeg tenker meg om. :humre: Og sykkelbukser under tunikaer og sånt. OK, har nok forandret meg en del fra 18 når jeg tenker meg om.
Jeg hadde heller ingen stil, eller dvs. jeg hadde vel en trassig samma-hva-man-har-på-seg-bare-det-er-komfortabelt-stil, sentrert rundt olabukser og digre gensere. Etter det har jeg blitt bare mer og mer jålete. :knegg: Alt må fortsatt være komfortabelt, da. Og jeg har alltid likt ca. de samme fargene.
Joda, det gjør jeg. Heldigvis. Vi snakker 1985, Madonna og Prince og pønk og Blitz og en liten(jeg nektet alltid for det, men sjekk blondene da) touch av Lady Di, vi snakker lange frakker, nettingstrømper, herrehatter, bittesmå kjoler, skinn, bukser med hull i, tørkle i håret, digre boots og glitter i tinningen...
Jeg har vel mer stil nå (liker jeg å tro) enn da jeg var 18, men samtidig ser jeg jo at jeg til en viss grad unngår de samme tingene nå som jeg gjorde da. Jeg har alltid hatet hettegensere/collegegensere (synes de er bomsete og fæle) så det gikk jeg heller ikke med som 18-åring. Kjoler som er veldig femi, med innsvingede liv og blomster/mønster og sånn, likte jeg like lite da som nå. Jeg liker å gå i smale jeans/bukser, men mens jeg gjerne gikk med tilsittende topper til (til og med "body" -husker dere? :skremt:) da jeg var 18, foretrekker jeg gjerne en cardigan eller en litt mer figurvennlig (til den figuren jeg har nå :knegg: ) topp nå.
Men kan dere i det hele tatt si at dere går i det samme nå som da? For min del er jo moten HELT forskjellig, så selv om smaken min hadde vært lik, så hadde jeg jo uansett ikke gått kledd i det samme som da. Jeg skjønner ikke helt ... :confused:
Jeg går ikke i det samme, men samme stil har jeg nok. Jeg er litt rocka og rufsete, jeg liker de samme fargene, jeg går i samme type bukser (svarte/mørkeblå stramme jeans), liker samme type sko (selv om støvletthælene har blitt høyere). liker skinnjakker og lange jakker osv
Så smaken min er ganske lik, stilen min ganske lik, og moten er ikke helt ulik nå enn i 1990? Eller: I dag er alt mer lov enn det var på den tiden.
Er ikke stil og mote to forskjellige ting da? Stil handler om smak og personlige preferanser. De færreste velger ting fra motebildet bare fordi det er trendy, man plukker jo det man liker og kler. Og det vil være innenfor det samme segmentet selv om motebildet skifter. Skulle jeg tro.
Nei nei, det er selvsagt ikke snakk om å gå med det samme. Det går vel mer på stilen, altså om man var romantisk da så er man romantisk nå, kledde man seg rocka da så er man fortsatt rocka, eller formell, klassisk e.l. Var slik jeg tolket det i alle fall. Moten har jo forandra seg enormt siden jeg var 18, "sporty" i 1991 var jo ganske annerledes enn "sporty" i 2015.
Det jeg tenker på når jeg sier jeg har ca samme stil er at jeg kler meg casual og nøytralt, går lite med merkeklær (da er det i tilfelle helt tilfeldig, og det skal i alle fall ikke vises at det er et merkeplagg), men er glad i å finne noe spesielt, som ingen andre har. Bruker lite smykker og tilbehør, men også der vil jeg heller ha noe som er håndlaget/spesielt/arvet/betyr noe, enn noe som er dyrt og av et bestemt merke. Har likt sko som Doc Martens, Palldium, Camper, El Naturalista, litt varierende etter hva som har vært i omløp, men uansett litt røffe sko med rund tå. Går riktignok med smale jeans nå, fordi jeg har vendt meg til det fordi det har vært på moten så lenge og noe annet har vært vanskelig å få tak i, men egentlig er det ingen favoritt. Jeg har alltid likt best å kle meg A-formet, det vil si med smalere eller innsvingte topper og baggy bukser, eller bukser med sleng (og en periode med lange skjørt), lange jakker etc.
Har aldri følt meg vel i korte skjørt, blyantskjørt, dressjakker eller drakter, vide bluser eller gensere som avsluttes med elastikk nederst, slik at de blir ballongformet, spisse sko, cowboy- biker- eller armystil, rysjer, blonder og romantisk blomstrete stoff, m.m., uavhengig av hva som har vært moderne.
:knegg: Samme her. Utløst av at husets yngste mannlige medlem fikk like store føtter som meg slik at husets eldste mannlige medlem ikke lenger så forskjell på mine og barnets sokker. For å ha mine i fred kjøper jeg nesten bare rosa greier med nusselige dyr på.
Det betyr ikke at man går i den samme moten, den forandrer seg, men at man har noen grunnpreferanser stilmessig som har fulgt deg hele veien. Jeg er en casual type, liker veldig godt jeans, dressjakker, tilbehør, store skjerf, store vesker. Elsker Converse, men også sko/støvletter med høy hel som får meg til å virke litt høyere. (Jeg er jo jammen 18 i hodet enda slik sett! :knegg:)
Dette er jo som man kan se av tråden ikke likt for alle, men kanskje for ganske mange?
Jeg tenker også det kommer an på alderen - noen var jo 18 i en periode da motebildet var nokså ekstremt i farger og snitt, f.eks. midt på 80-tallet.
(Jeg har for øvrig i løpet av tråden blitt minnet på dette med sykkelshorts og enorme t-skjorter og bluser - det hadde jeg som 18-åring, men det hadde jeg fortrengt. En viss endring er altså å spore. :knegg: )
Jeg hadde nok valgt mange av de samme tingene, men selvsagt ikke så kort og trangt nå som jeg er ti kilo tyngre, og har mykere mage.
Jeg har fortsatt Donaldson skjorte med Mikke Mus fra den gang. Kan ikke tenke meg å bruke den, kan heller ikke tenke meg å kaste den. Noe må man ha i minneboksen.
Jeg har aldri brukt hverken bamsegensre eller vaffelmønstre. Jeg tror fremdeles det er lettere å se hvilke stil man har hatt hele veien ved å se hva man alltid har valgt bort. :jupp:
Bamsegensere har jeg gått glipp av. Mulig jeg er litt for gammel?
Du er for øvrig en veldig stilig dame, Candy. Det slår meg hver gang jeg ser deg. Utradisjonell og kul! Blir ikke ordentlig festival uten å ha sett deg i Øyakjolen!
Då eg var 18 gjekk eg stort sett i komfortable og baggy klede. Eg elska den perioden kor dei fæle adidasbuksend med knapper opp langs heile beinet var inn og varierte mellom ullgenser og collegegenser. Eg hadde kort hår og var nokså lite feminint kledd. Eg foretrekk jo framleis mjuke og komfortable klede, men eg ville aldri kledd meg slik ute blant folk igjen. Eg går gjerne heime og suller i joggebukse og eg kaster meg over trender med lause, baggy bukser. Men eg kler meg langt meir elegant og er veldig mykje meir opptatt av kledd nå enn som attenåring. Kan kanskje gå med på at eg har hatt ein meir konsekvent stil sidan 23-24-årsalderen. Men ikkje sidan eg var 18.
Det er en del kg siden jeg var 18, så noe har forandret seg veldig. Slutt på ettersittende klær, vaffelkjole og skinnbukse. Samme med naglene, naglebelter/armbånd, sculløredøbber og smykker er borte, men ellers går jeg mye i svart.
Ellers er jeg nok blitt mer klassisk i stilen tror jeg. Hadde jeg vært slank hadde jeg nok gått i LITT mer figurnære klær.
Nei, 18 er for ungt - tidlig i 20-årene, derimot, det ligner. Da jeg var 18 gikkk jeg i svarte bukser/olabukser, svarte romslige gensre, palestinasjerf og olajakke og Dr. Martens.
Men tidlig i 20-årene forandret jeg stil til en mer klassisk (ikke konservativ-klassisk) variant med klær i gråttt, svart, hvitt og brunt og enkle snitt. Tettsittende gensre, bukser med bootcut/ litt vidde nede + a-line skjørt (fordi det er det som funker med min kroppsfasong). Den stilen har jeg hovedsaklig fremdeles, men unntak av at tidligere så du meg aldri med kjole og nå går jeg nesten ikke i annet.
1991 til 1994 ihvertfall, en eller annen gang da fikk jeg en gullbamse på nål av ei klassevenninne. Hun var en ekte Bærums jente med nåler, strikker, sko, bluser og mer med bamser. Lurer på om hun ikke inspirerte meg til å kjøpe en hvit gyselig bluse med bamselignende broderi på brystet. Og vi oste tung parfyme. Bamsene var litt Paddington aktige.
Sikkert like greit. :knegg: Men jo, de lagde kjoler av det også. Som rakk et lite stykke nedfor rumpa... Min venninne gikk mye i lik kjole, og med støvletter til over kneet (sånne semskede). Legg til høykreppa hår og pastellsminke/øredobber, så har du looken.
La oss si at ingen av oss ønsker å se så mange bilder fra den tiden! :rofl:
Bamsegreiene husker jeg fra de første par årene på universitetet. 92-95. Vi kalte det vel Bærumsjentestil, selv om det sikkert var folk fra andre steder som gikk kledd slik. Men for oss fra "landet" var det noe vi forbant med pene Bærumsjenter. Lyseblå skjorter, marineblå vaffelvest med bamse applikert på ryggen, og bamseskjerf i halsen. Milevis fra min egen studentstil, som var mer preget av lange, vide skjørt, gammel skinnjakke fra loppis og doc Martens. :knegg:
Jeg er like gammel som deg, men har aldri sett sånne bamser overhodet. :knegg: Det kan nok skyldes at jeg forlot Oslo som studentby etter forberedende høsten -92. (Lyseblå skjorter og perleøredobber merket jeg meg, da.)
Jeg har nok alltid vært ganske så kjedelig i klesveien, og cardiganen har alltid vært med meg. Jeg gikk i mye lysere farger tidligere, men ellers er det nok mye likt.
Bamser var big thing i Bergen i 96, sammen med nevnte vatterte jakker med vaffelsøm. De var gjerne mørkegrønne med brunt og blått, og dyre som bare det.
Jeg studerte i Trondheim, på Dragvoll. Disse var ikke noe vanlig syn, men stilen eksisterte i visse kretser, som på samfunnsøkonomi, statsvitenskap og jus. Min søster delte Moholtkjøkken med to eksemplar, ei var fra Oslo og ei fra Bærum. :nikker: Så jeg la merke til stilen, og undret meg, men den eksisterte ikke i min omgangskrets.
De hadde forresten mørke, smale dongeribukser til, og det måtte være Diesel. Skjortene, vestene og skjerfene kom vel fra Jean Paul og lignende merker.
Jeg tok ex. Phil i -92, og forsøkte meg en kveld på byen med perleøredobber, litt ut av komfortsonen. Da møtte jeg en kompis fra blitz og han bet de av øret mitt, svelget de, og fikk meg til å sverge å aldri mer bruke det. :knegg:
Jeg kommer fra en ganske preppy by og hadde bamse-tørklær og skjorte med bamse på. I tillegg til lange skjørt og lignende. Jeg husker godt at jeg slet med å ikke tørre å gå med klær som var utenfor normalen, men innimellom gjorde jeg det likevel.
Jeg ramlet over mikke- og bamseklærme i en veldig "damete" og for dyr butikk i Karenslyst alle en gang mellom 1995 og 1997 og skjønte virkelig ingenting. :knegg: "Dette er jo klær for voksne?! Hvorfor har de barnefigurer på seg?!" :hehehe:
Nei, hvis rød tråd er "hva har du alltid valgt bort" så er vaffelsøm, det meste av marineblått (særlig med innslag av gull), mønstrete klær (dessverre, jeg burde brukt mer av det) , dyreprint, mange ringer, veldig "grove" sko og støvletter, hvite bukser, "lag-på-lag"/flagrende og alt som lukter 70-tall på den listen. Selv om jeg sikkert har begått avvik fra den fra tid til annen. Type "bomkjøp". :knegg:
(Uten at jeg av den grunn mener at det ikke er pent på andre. Men det er ikke meg).
Yndlingsfargene mine har ikke forandret seg stort (rødt og lilla, svart, hvitt, grått, beige, gull, tidvis grønt).
He-he, det gjorde vitterlig jeg også. :knegg: Fra 93 til 98, gjerne iført mammas semskede skinnjakke fra 70-tallet, fotsidt skjørt og veldig mønstrete skjerf.
.jpg)
.jpg)
