Ja, er det lurt?
Jeg har nettopp tatt ut forsikring på begge kattene for ca 300 kr måneden. Første måneden er gratis da, og om jeg ombestemmer meg kan jeg si opp fram til 24 november uten å måtte betale noe.
Anakin er bare 5 måneder og har ingen helseproblemer. Eek er 8 år og har aldri vært syk eller skadet, men sykdom kommer gjerne med alderen så klart.
Alle mine fire er forsikret. Koster mye,men hjelpes så godt det er når noe skjer! Siameseren min var syk for noen år tilbake og bare prøver,tester og medisiner kom på over 10.000, jeg betalte bare egenandel på 1700.- for hele løpet.
Ja, kattungen vår ble forsikret den dagen han kom i hus. Hunden vår var også forsikret, og for å si det sånn; det var god økonomi for oss å betale de kronene i forsikring. :nemlig:
Vi har ikke forsikret kattene våre. Vi tenker at prisen på forsikringen er så høy at man etter all sannsynlighet kommer til å betale mye mer enn man noen gang får igjen (dette gjelder selvsagt de fleste forsikringer, men det er forskjell på å forsikre noe man ikke har mulighet til å erstatte selv, som huset, og noe man har råd til å dekke selv om uhellet skulle være ute). Når vi i tillegg har økonomi til å dekke evt behandling om noe skulle skje anser vi at det ikke er verdt det. Den eldste på 14 år har aldri vært syk eller hatt behov for behandling hos dyrlege, den yngste på 7 år ble alvorlig syk en gang og det kostet oss ca 10 000 til sammen, men var selvsagt vel verdt det (og fremdeles billigere enn det vi ville betalt for en forsikring).
Det er det jeg og tenker Myria. Alle erfaring jeg har med katter tilsier at det er ikke så veldig sannsynlig at de skal bli syke, og om det nå skulle skje skal jeg alltids klare å betale for veterinær.
Det er jo til og med en veterinær her i byen kun for folk som har lav inntekt der alt de ber om er en donasjon. Etterhvert får jeg nok en jobb og forhåpentligvis bedre råd.
Det kan se ut til at jeg heller mot å si opp forsikringen ja.
Samme her. Jeg sjekket litt når vi først fikk han, men det var dyrt og med en hel haug av ting som ikke ble dekket, så vi droppet det. Vår er 7 år, og vi har ikke hatt noen utgifter (utover kastrering, ormekur, flåttmedisin, osv).
Vår har vært hos vetrinæren tre ganger på mindre enn seks måneder i år (en uheldig blanding av hendelser kombinert med den årlige turen), totalen er oppe i over tjuetusen for øyeblikket. Etter å ha trukket fra det som ikke dekkes og egenandel er det ikke stort forsikringen hadde hjulpet oss med uansett. Min katt er ikke forsikret, og det er helt greit.
Eg ville no i alle fall prioritert forsikring av barna før forsikring på kattane. Dersom du ikkje allerede har forsikring på barna syns eg det blir rart å forsikre kattane.
Godt poeng Simone, og jeg har faktisk undersøkt litt ang. forsikring men det er visst helst bare helseforsikring som dekker privat legebehandling det går i her. Akkurat det ser jeg ikke på som så veldig nødvendig.
Nei, det er helst forsikring som kan gi ekstra utbetaling ved uførhet eller invaliditet samt til ombygging av bolig og sånt eg tenkte på.
Nokre norske barneforsikringar gir også eingangsutbetlaing for ein del alvorlige diagnoser som ikkje er så voldsomt uvanlige, f.eks. diabetes, leddgikt, ulcerøs kolitt, crohns, kreft osv.
Veterinærrekningar kan heilt klart bli veldig høge, men 300 kr per månad høyrtest voldsomt mykje ut for ein katt dersom det også finns gratis-klinikkar du kan benytte deg av ved sjukdom.
Jeg har det siste halvåret brukt over 40 000 på veterinær, ingen av mine gamle katter var forsikret. Det koster å ha eldre katter, vi har hatt forkalkninger i ryggen, magesår, døvhet, to katter med FORL (og påhørende tanntrekk), nyresvikt og bilyd på hjertet. Kattungen på 6 mnd skal forsikres, det er helt sikkert. det vil lønne seg om 10 år fra nå.
Jeg har forsikret hunden og ikke barnet.
Grunnen er at om jeg ikke har forsikring på hunden og noe dyrt skjer vil han bli avlivet. Med forsikring som dekker mye, er sjansen større for at jeg slipper å ta det valget.
Poden skal jeg aldri få avlivet uansett hvor kostbart ting blir. :nemlig: