Agent Scully sa for 17år siden:

Jeg har sagt det før:
In the name of the father: dopapirbrennescenen. Vanvittig bra.

Come an!!!! :grøsser: Bra du er flau! :knegg:
Armageddon is short for "I'm a getting out of here" (Sitat Eddie Izzard)

Eria sa for 17år siden:

Jeg vet ikke om det er nevnt før, men:

"La Vita e Bella":

1. Når Guido går forbi Giosué som sitter gjemt i skapet. Han har to tyske soldater bak seg og vet han skal dø, men vet også at sønnen ser har, så han marsjerer forbi med et stort smil om munnen og veivende armer slik at Giosué skal tro leken fortsetter.

2. Når Guido og Giosué lurer seg inn til høytaleranlegget i leiren og Guido roper " Buon giorno, Principessa!" over høytalerne og Dora forstår de er i live.

3. Når Guido serverer under tyskernes middag og snur sveivegrammofonen ut vinduet slik at fangene får høre musikken.

4. Når Guido blir drept av bare et enkelt "Ratata" fra en maskinpistol i et smug. All den livsgleden og fantasien borte på bare et øyeblikk.

Pia sa for 17år siden:

:catfight: Rød prikk til deg.

:knegg:

HSJ73 sa for 17år siden:

:nemlig:. Blir sippete bare av tanken.

HSJ73 sa for 17år siden:

Sterke øyeblikk dette, ja!

Christinamor sa for 17år siden:

Uff, hvorfor måtte jeg se på den, den var jo helt grusom!! Tårene triller...

Mitt bidrag er fra "Broene i Madison County", på slutten, der Meryl Streep (sammentreff!) og mannen sitter i bilen i regnet, i et lyskryss, og i bilen foran sitter fotografen hun har møtt og elsker. De har rødt lys, og hun sitter med hånden på døråpneren, klar til å hoppe ut, noe hun ikke gjør. Du ser fortvilelsen i hele henne, over å så inderlig ville følge mannen hun elsker, men samtidig ikke ville forlate den trofaste ektemannen og barna. Sterkt skuespill av henne og Clint Eastwood. Også er filmen spekket med masse fin musikk.

www.youtube.com/watch?v=8QYmzgAgQyM

Pepper Lemon sa for 17år siden:

Water, en indisk film om kvinners (og spesielt enkers) situasjon i India. Det er en scene hvor en 9 år gammel jente blir sendt til en snill mann, som hun skal leke med. Tror hun. Og så viser det seg at hun er sendt ut som prostituert. Skrekken i ansiktet hennes når mannen tar tak i kroppen hennes. Jeg hylgrein. (På kino. :rolleyes: ) Det var så hjerteskjærende, tårene triller her jeg skriver, det er en scene jeg bare ikke klarer å komme over. Jeg kan ikke bære at dette er livet til små barn rundt omkring i verden.

Bergensis sa for 17år siden:

Frå ungdommen hugsar eg the Outsiders som ein film med gråte-potensiale (i tillegg til ei herleg samling av unge godbitar i rollane).

Schindlers Liste var hjertesskjærande. Eg er truande til å gråte berre ved å høyre filmmusikken (fiolin-eitt-eller-anna).

Eg såg den klippet frå Den Grønne Mil i går kveld (henrettelsen) og den var berre vemmeleg. Ikkje gråtepotensial, men velte-seg-i-magen-potensial.

Sikkert mange andre også. Eg har ikkje så lett for å gråte over filmar, men eg hugsar eg gråt da eg las boka My Girl. Eg har ein tendens til å lese bøkene før filmane kjem. Gråt ein heil del da eg las Engel av Nylon av Helene Uri. Det kjendes veldig sårt og veldig nært

Divine sa for 17år siden:

Den så vi i går. Trettenåringen hadde lenge ytret et ønske om å se den, så etter å ha snakket om den en del, kjøpte vi den og benket oss ned foran tv-en i går. Det gikk mye bedre enn første gang jeg så den; Det var nemlig to uker etter at jeg fikk nevnte trettenåring. IKKE en film å se like etter en fødsel.

Det jeg synes var mest rørende da jeg så den nå, var slutten, hvor de virkelige Schindler-jødene la ned steiner på graven til Schindler. :snufs:

Filifjonka sa for 17år siden:

Nei, det var det jeg insisterte på da moren min prøvde å få meg med for å se den like etter at min trettenåring ble født. (Jeg hadde jo to barn fra før, så jeg visste det...)

Jeg har faktisk ikke sett den ennå.

My sa for 17år siden:

Huff, da jeg nettopp hadde fått min nå toåring var det protestkonserter i forbindelse med G8-toppmøtet. Type Bob Geldof-konsert, hvor man fikk smurt utover tv-skjermen bilder av avmagrete afrikanske spedbarn med apatisk blikk, mens jeg satt og ammet min sunne, friske og runde nyfødte.

Det var hjerteskjærende det.

Karamell sa for 17år siden:

:rødme: Fra My girl 2 (eller noe sånt) der gutten dør etter vepsestikk. :hulk:

Ophelia sa for 17år siden:

Scenen fra "Frihetens regn" der den gamle mannen som har tilbrakt nesten hele livet bak lås og slå blir løslatt og deretter henger seg hjemme i leiligheten sin.

Høres ikke så hjerteskjærende ut når jeg skriver om det, men dere som har sett filmen husker vel?

TGM sa for 17år siden:

Scenen i Atter en konge hvor Faramir rir ut for å møte døden og faren mesker seg med mat, er bare helt genialt laget og får meg alltid til å grine.

turi sa for 17år siden:

Alle ovenfor!!
Jeg har sett forferdeig mange filmer som er triste, Dead poet sosiety, steel magnolian, Todd og Cooper, champ, titanic Armageddon, Kamilla og tyven, Free Willy 4. bryllup og 1 begravelse, Istid.

Men de som jeg husker best er Vinterkysset, jeg storgrein gjennom hele filmen, satt siste 20 minutter på do for da orket jeg ikke mer.

Og Masken, med Cher og Sam Elliot, da sønnen til Cher dør, det kan nesten ikke bli tristere.

Maverick sa for 17år siden:

Åhja. Da blir klumpen i halsen ganske vanskelig å ignorere. Veldig bra film, den.

Føniks sa for 17år siden:

Når Anakin kryper opp brennende på slutten av Star Wars 3. Og man vet hvordan resten går.

tiddelibom sa for 17år siden:

Mange flashbacks her, ja.
Jeg pleier ikke grine når jeg ser film men husker veldig godt da jeg som 9-åring så "The fox and the hound" på kino (Disneyfilm, husker ikke hva den heter på norsk) og tutet.
Likeledes gråt jeg til Løvenes konge...

turi sa for 17år siden:

den heter Todd og Cooper den,er like trist om du ser den som voksen!!

Bluen sa for 17år siden:

"To gode venner" heter den - eller "Todd og Copper: To gode venner". Jeg så den på kino, jeg også, men husker som vanlig ingenting.

Muad'Dib sa for 17år siden:

De scener som ga meg klump i halsen i "Titanic" var den lille gutten på 3. klasse, som står alene og hyler i korridoren, og moren som leser godnatthistore for barna sine, som hun vet skal dø. Jack og Rose kunne ikke helt gripe meg.

Jeg har sett Sophie's Choice 1x for lang tid siden, og orker rett og slett ikke å se på den mere.

Før-sluttscenen i Far from Heaven, hvor Cathy er blitt forlatt av alle, og selv hennes Afro-Amerikanske venn kaller henne for Mrs. Whitaker og ikke vil ses med henne mere.

I Les Uns et Les Autres oppdager en jødisk far på vei til KZ-leir hvor han skal hen og at han sitter i bakerste vogn. Han tar sin nyfødte sønn og legger ham forsiktigt på toghellerne mens babyens mor skriker hysterisk.

Hotel Rwanda har en del ganske opprivende scener.

Minstemann nekter å se Bambi, fordi han synes det er for trist at mamman dør.

Miromurr sa for 17år siden:

Jeg stortutet av "Dancer in the dark" med Bjørk... Det var på kino, og jeg tror jeg var den eneste som gråt. Passe flaut det, ja.

Muad'Dib sa for 17år siden:

Hvordan kunne jeg glemme Out of Africa, den scenen hvor Karen´s elsker blir begravet og hun leser en dikt for ham. :(

kie sa for 17år siden:

Definitivt Sofies Valg. :au:

Muskat sa for 17år siden:

Åh, helt enig. Det er så forferdelig trist. :buhu:

Elin sa for 17år siden:

og i tillegg filmen "Philadelphia" som hadde utallige strigråte-scener....

Elin sa for 17år siden:

:nemlig: :hylgrine:

Ophelia sa for 17år siden:

Å, ja. Schindlers liste. Jeg gråt vel omtrent under hele filmen.:(

mammamia sa for 17år siden:

En av enkeltscene jeg husker best fra en film må være fra Livet er hærlig der faren vet han skal tas med i gasskammeret og vinker farvel til sønnen. Sønnen er blitt fortalt av faren at han skal oppleve noe veldig morsomt, og faren spiller rollen helt ut og vinker til sønnen og lager ablegøyer ennå han vet han sert sønne for siste gang. Gud får tårer i øynene bare jeg tenker på den.:nemlig:

Anonyma sa for 17år siden:

Det er mange filmer jeg har grått til, og etter å ha lest denne tråden vet jeg ihvertfall at jeg kan aldri se Sophies Choice.

Scenen som først kommer til minnet hos meg er fra "Amistad", hvor de etter å ha funnet ut at lasten er for tung lenker sammen slavene og kaster dem overbord. Herregud som jeg gråt, noe så grusomt!!! Måtte gå ut, og jeg husker jeg var sint på mannen som hadde vært med å plukke ut den videoen.

mammamia sa for 17år siden:

Ja dette var en film jeg også tenkte på da jeg begynte å lese denne tråden.

Veronal sa for 17år siden:

Diverse scener i Leve blant løver. Jeg er familievenn av en (hun? - jeg husker ikke om det kun var Ingunn som døde) som dør i filmen. Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor jeg valgte å se denne filmen på kino. :himle:

Lilleville sa for 17år siden:

Appropos denne filmen som og er noe av det tristeste jeg har sett som barn kom jeg og på en annen film "Chataran og Poski" eller noe i den dur. Handlet om en katt og en hund (mops) på eventyr. Noen som husker den?:o
Ellers var Camilla og tyven bra trist.
"Mot veggen" (tysk/tyrkisk film) er heller ikke for de sarte...Grein som bare det.:(

Pebbles sa for 17år siden:

"Tid for ømhet". Den scenen da sønnene står ved sengen til den kreftsyke moren som skal dø. Moren sier til den eldste sønnen, som skjuler sine følelser bak en tøff fasade, at hun skjønner hvordan han har det inni seg så han må aldri finne på å klandre seg selv senere i livet for at han ikke klarte å vise følelsene sine da de tok farvel.
:hylgrine:

Pebbles sa for 17år siden:

Jeg kan fremdeles ikke se et flipperspill uten å tenke på den avskyelige voldtektsscenen.:mad: