I mi bygd er det omlag 800-1000 arbeidarar frå aust-Europa, fortrinnsvis Polen. Dei vise sjølvsagt godt igjen i bygdebildet. I det siste har eg begynt å reagere på ordet polakk og har sjølv gått over til å seie "ein/han frå Polen". Eg får same følelsen i munnen som eg fekk då eg for 15 år sidan slutta seie neger.
Det toppa seg då ungane ikkje ville vere med på butikken her om dagen "fordi det er polakktid" etter arbeidstid. Og eg kjente på ein skikkelig uggen følelse.
Er dette fordi eg bor slik eg bor og høyrer dette ordet heile tida eller er det meir og meir ei allmenn nedsettande betegning på ei folkegruppering?
På engelsk er Polac nedsettende, men det er vel ikke helt det samme på norsk. Uansett, å knytte etnisitet opp mot egenskap er jo ugreit uansett, sånn sett er jo utrykket "polakktid" ikke ok.
Polakkarbeid høres ofte i min bransje. Dvs arbeid utført av ufaglærte, det kan faktisk være faglærte som har utført jobben, men kan ikke forvente å få like godt betalt pga sin opprinnelse, evt benevnelse for svart arbeid. Jeg syntes ikke benevnelsen er OK, i mine øyne er det rasistisk.
Vi har hatt en runde på dette her før, og jeg er enig med deg, det klinger ikke helt bra. Det er vanskelig å forstå hva det er som gjør at et begrep går fra å være nøytralt til å være ladet, men det er i hvert fall sånn for meg når det begynner å bety noe annet enn en ren beskrivelse. "Å få tak i en polakk" har jo ingenting med den polske nasjonen eller kulturen å gjøre, men betyr egentlig at man vil ha billig arbeidskraft, kanskje svart, til en praktisk lavstatusoppgave. Personen kan like godt være fra et annet (lavkost)land, men sjelden norsk.
Mellom klokka fem og sju omtrent køyre dei i buss til næraste Rema og handle. Blant anna skape det stor irritasjon over at mange kjøper mange brød og køa foran brødskjæremaskina er lang. Eg tippe dei har fått uttrykket frå sin far :himle:
Utrykket polakktid er heilt uttafor, men eg lurer på om eg går for langt når eg også får følelsen av setningar som "Det er ein polakk som bygde garasja", "Det var han polakken som blei oppsagt" osv.
Jeg kjenner en mann på 29-30 år som er vokst opp i Norge med polske foreldre. Har diskutert dette med ham, og han sier at mange fra Polen opplever ordet polakk som nedsettende. De kan si det om seg selv hvis de vil, i følge ham, men de liker ikke å bli omtalt som det av andre. Jeg har egentlig alltid følt at det er noe rart med det ordet, og har derfor ikke brukt det tror jeg. Og gjør det ihvertfall ikke nå.
Det er vel ikke ordet som er problemet, men den nedsettende bruken av det?
I betydning er det jo det samme som nordmann.
I Spania har jeg flere ganger hørt "las putas noruegas" og det er vel ikke en hedersbetegnelse på nordmenn heller? Uten at jeg nødvendigvis føler at jeg passer inn i kategorien.
Det er vel mange som har opplevd at store grupperinger blir dratt inn i negativ, generell omtale.
Det var interessant. Eg kjenne jo mange frå Polen på jobb men har aldri komt meg til å spørre. Ein anna ting er at eg sikkert ikkje hadde fått eit ærlig svar, i kraft av mi stilling kunne eg sikkert sagt kva som helst til dei og dei hadde svart "Yes, madam".
Ordet polakk er vel i utgangspunktet det samme som å si at vi er nordmenn, men at ordet polakk veldig ofte blir brukt nedsettende, det er det vel ingen tvil om.
Her er det nok nordmenns fordommer mot fremmedarbeidere som kommer inn, og det spiller liten rolle om det sies polakk, polsk, øst-europeer eller hva det nå måtte være. Det er innholdet i resten som blir sagt som blir helt feil.
Det er nedsettende på både engelsk og tysk (det nøytrale ordet er henholdsvis "a Pole" og "ein/eine Pole"), så det er ikke rart om folk fra Polen oppfatter det som negativt i utgangspunktet. Dessuten brukes det jo åpenbart ofte nedsettende. Jeg har samme reaksjon som jeg oppfatter at du beskriver i HI, og har sluttet å bruke ordet selv. (Og vi har snakket om det før, ja, blant annet i denne tråden. :) )
Men hva kan man si om en som er polsk? Jeg unngår også å si polakk, men jeg snakker jo om russere, svensker, dansker ig amerikanere, så hva skal jeg kalle naboen som er fra Polen? :vetikke:
Jeg bruker, om det er relevant i sammenhengen, å si at jeg jobber i lag med ei fra Polen, og at det og det barnet har polske foreldre.
Jeg oppfatter "polakk" som nedsettende - i hvertfall ble det brukt slik i bygda jeg vokste opp i, hvor folk fra polen generelt ble sett litt ned på. (Jordbærpellere. :nemlig: )
"Naboen", kanskje? :) Eller "naboen fra Polen", eller "Maria, som er polsk". Det er jo flere andre land der det ikke er noe vanlig nasjonalitetssubstantiv. (Og hvis naboen, Maria, er norsk, vill du neppe omtalt henne som "nordmann" heller?)
Ikke så veldig mange, tror jeg? Det er jo det som gjør det litt kinkig. Jeg er jo helt enig i at man ikke skal kalle folk ting de selv finner støtende, men her har vi et i utgangspunktet nøytralt ord som har glidd over i støtende og etterlater et hull i systemet. Så selv om jeg synes folk fra Polen har rett til å frabe seg ordet, synes jeg det er dumt at det gikk sånn, og håper på et nytt nasjonalitetssubstantiv. Poler? Polsker? :hyper:
Nei, de fleste land har vi jo slike ord for. :nikker: Men når jeg satt og tenkte etter her i sted, er det ganske få av dem jeg faktisk bruker. Det er mye oftere jeg bruker adjektivet eller "fra Xland". Forsåvidt en avsporing, men jeg ble bare sittende og prøve ut setninger i hodet mitt. Kollegaene mine fra Marokko, Somalia og Bosnia tror jeg f.eks. aldri jeg har omtalt som henholdsvis marokkaner, somalier eller bosnier.
Og "nordmann" og "engelskmann" bruker jeg veldig sjelden om enkeltpersoner (naturlig nok særlig når det gjelder kvinner). Da bruker jeg en eller annen konstruksjon med "norsk" i stedet. Og det er jo ikke noe problem å gjøre det samme med "polsk".
Her måtte jeg faktasjekke litt, men så vidt jeg kan forstå, betyr det polske ordet polak helt nøytralt «mannlig person fra Polen», noe som jo gjør det hele enda noen omdreininger snurrigere. Litt som om vi skulle bli veldig fornærmet når svenskene refererer til oss som norrmän. Men vi kunne sikkert greid å få det til, for all del. :knegg: (Jeg argumenterer ikke imot at ordet er i ferd med å få en ny og negativ konnotasjon, altså, jeg bare sier at det er historisk underlig.)
Jeg bruker nasjonalitetssubstantivene over en lav sko, og synes de kan være hendige til så mangt. Jeg synes det ville være uøkonomisk av oss å begynne å sky dem systematisk. :nemlig:
Ja, jeg gjør ikke det, altså. (Bortsett fra, som sagt, "polakk", som jeg har begynt å sette i halsen.) Jeg bare tenkte etter og innså at jeg sjelden bruker dem om spesifikke personer. Oftere om hele grupper, merker jeg. Tyskere og russere og spanjoler snakker jeg om, men jeg ville ikke sagt "vi har fått en ny nabo, hun er tysker".
Mens jeg ville sagt "hun er tysk" eller "fra Tyskland". :gruble: Av en eller annen grunn synes jeg tysker i den settingen høres ... gammeldags ut? Litt som skuespillerinne?
Ja jeg tror det brukes nedsettende her. Blant annet hørte mannen min noen kalle en snekker han hadde hjemme for "en polakk fra Russland". Så tror det bortimot har blitt synonymt for fremmedarbeider her.
jeg sier den polske gutten i klassen til min sønn, men setningen jeg skulle til å skrie ble i mitt hode feil med "en polsk gutt", det er nemlig lettere å si "min sønn har en polakk i klassen", og det er jo like kurant som om han hadde en tysker i klassen, men reelt har han ei fra Latvia der, og selv om man nok kan si latvier (?) så sier jeg nok heller en gutt fra polen og ei jente fra Latvia. (og ei jente fra polen også, forresten) Dog slett ikke fordi jeg har tenkt på polakk som noe i retning "neger". Vi har mange polske arbeidere her i bygda også, men jeg har aldri hørt begreper som polakkarbeid, polakktime eller andre negative tolkninger av ordet.
Men, om det oppfattes slik vil jeg nok begynne å tenke på at jeg heller bør si polske arbeidere/innflyttere i stedet for at vi har mange polakker her i bygda?
Egentlig ikke. Men det jobber ikke så mange fra Polen borte hos meg. Her er like mange svensker, tyskere, dansker, indere, sveitsere, spanjoler og kinesere.
Etter at eg høyrde uttrykket "ein littausk polakk" om ein snekker, har eg slutta å bruke det uttrykket. Polsk er for meg mykje mindre assosiert med immigranter og håndtverkarar enn polakk. Viss nasjonalitet i det heile tatt er relevant.
Jeg kan nok godt finne på å si "han er polakk". Jeg ville derimot aldri sagt "da skaffer jeg en polakk til jobben". For å stadfeste nasjonalitet opplever jeg det ikke som negativt, men så fort det brukes beskrivende for andre egenskaper blir det feil.
Siden det kan oppfattes nedsettende er det kanskje like greit å gå over til å bare si polsk.
Jeg legger ikke noe negativt i det når jeg sier at han er polakk. Jeg kunne like gjerne sagt at han er fra Polen/polsk (og kanskje jeg bør holde meg til sistnevnte sånn at ingen blir fornærmet/alt man må passe på, altså).
Da jeg lærte at det blir brukt som et nedsettende uttrykk på engelsk/i en del sammenhenger på norsk, lærte jeg meg å unngå ordet. Vi har mange polske arbeidere, og jeg blir alltid litt deppa når vi får inn nye som blir overrasket over at de får samme lønn som norske. :sukk:
Ein slik tanke syns eg blir litt slem. For meg handle det ikkje om "alt eg må passe på" men kva som er rett overfor mine medmenneske her i verda. Det er såvidt meg bekjent, ikkje noko uttale frå Språkrådet eller lignande på benevninga men ser her at fleire referere til det engelske språket. Eg trur ein uttale presse seg fram også her.
Yeah well, det er jo egentlig bare å innse for oss alle det at konvensjoner er alltid i forandring og om man ikke har tenkt å ende opp som disse grøsselige eldre menneskene som ikke greier å oppføre seg lenger, så er det nå bare å følge med.
Bruker egentlig ordet polakk lite i hverdagen, men jeg har liksom inntrykk av at mange kobler polakk mot svart arbeid? At det er billig arbeidskraft, og selv om mange jobber i firma, så tror jeg mange ser for seg at de gjerne jobber svart. "Få en polakk til å male huset" feks. :vetikke:
Aner ikke, vi tar så prinsippielt totalt standpunkt mot svart arbeid at det aldri har falt meg inn at "få en polakk til å male huset" dreide seg om svart, men at det dreide seg om "det er billigere enn en faglært norsk maler" og tatt det for gitt at det var snakk om en polsk person, ikke om skatt eller ei. naiv
Jeg tror det stort sett vil fremgå veldig greit av sammenhengen hva man legger i ordet.
"Jeg har en gjeng polakker som maler huset" er ganske annerledes enn "St. Olavs har veldig mange polakker blant sine medlemmer".
Jeg tror litt av "behovet" for en egentlig uaksepable benevnelser som "litauisk polakk" er at mange polske arbeidere som kommer til Norge og jobber ikke passer inn i mange av de tradisjonelle håndverkertitlene fordi mange av dem jobber veldig bredt og de ofte ikke er faglærte etter våre definisjoner. Man kan si "håndverker", men det er jo egentlig en litt beskyttet tittel. Men "snekker" blir for smalt. Og siden de mangler norske fagbrev så sier man heller ikke "rørlegger" eller "maler".
"Handyman" er det nærmeste jeg kommer for denne litt brede sekkebetegnelsen som mange passer inn i.
Jeg kaller den polske mannen som gjør mye forskjellig arbeid hos oss (hvitt og pent og skikkelig på alle vis) for "hussnekkeren". :knegg:
Uansett så er det ikke lenge før de kan le hele veien til banken, "polakker" eller "polske arbeidsfolk" eller uansett hva vi velger å kalle dem. Mens vi dorger rundt i fløte og honning så har de jobbet knallhardt i en hel generasjon, og slett ikke bare som håndverkere. Og med pengene de har tjent så utdanner de barna sine og starter egen virksomhet hjemme og om ti år så har de utkonkurrert oss på utrolig mye. De har EUs raskest voksende økonomi og en av de største vekstområdene er outsourcing, altså at de gjør arbeid der som før har blitt gjort her. Det blir snart veldig utdatert å bruke ordet "polakk" nedlatende. Sann mine ord. :nemlig:
Definitivt, men jeg hadde da antatt at man hadde en spesifikk person i tankene, og at denne var polsk. Eller var det ingen grunn til å si at man skulle ha/hadde en polakk til å male huset, liksom. I min verden er en polakk nemlig polsk, og det vet man jo ikke om maleren før man vet hvilken maler det er snakk om.
Jeg innser at jeg er naiv, og må endre min måte å tenke på, for meg har altså til denne tråden en polakk vært nettopp en polakk, og slett ikke en egentlgi lithauisk pokakk. (med mindre man snakket om en speifikk person som var lithauer men innvanrdet til polen og følte seg polsk, eller noe sånn)
