Det har vært en kjempespennende debatt om forbruk og forbruksmønstre de siste dagene og der var det noen som så vidt kom inn på dette med størrelse på bolig. Som jo kanskje er det mest synlige og største forbruket vi har, de fleste av oss.
Jeg er av og til fascinert over diskusjoner, både her inne og andre steder, over hvor mye plass man har og mener man trenger. Og så har jeg kommet inn i en liten diskusjon med meg selv i det siste og tenkte at dette var stedet å lufte den.
Vi bor i enebolig. Vi er en familie på fire. Vi har ca 120 kvadrat, stor stue, ett bad, ett stort soverom og tre veldig små soverom. Det vil si at jentene har hvert sitt rom og at vi har gjesterom. Vi leier også ut en liten leilighet i kjelleren, stue, soverom og tekjøkken. Leieinntekten er forholdsvis lav, vi har tatt et valg om at vi vil være en bitteliten barriere mot alle hushaiene som skor seg på at studenter trenger et sted å bo og vil sørge for at i hvert fall ett studentpar bor noenlunde rimelig i studietien, men selv om det ikke er mye penger, så er det et ekstra, skattefritt beløp inn på kontoen. Som vi bruker.
Nå har vi snart to tenåringer. Her forleden var storesøster i filmkveld hos en venninne og jeg begynte å tenke på hvor deilig det ville være med en kjellerstue. Å ha et sted der jentene kunne invitere sine venninner, eller vi kunne trekke oss ned dersom de ville ha besøk. Eller der en av oss kunne være om den andre ville ha sine egne venner på besøk. Og et ekstra bad.
Samtidig så må vi kutte i noe dersom vi mister leieinntekten, og vi fjerner en rimelig studentleilighet fra et allerede presset boligmarked.
Jeg nevnte det for mannen i går og han mente tydeligvis at det var helt idiotisk å vurdere å ikke leie ut lengre. Men jeg klarer ikke helt la være å tenke på det.
Samtidig som jeg mener at det er en økning i vårt luksusforbruk. Vi trenger jo bare en stue og ett bad. Men det hadde unektelige vært deilig med to.
Alternativet ville kanskje vært å vurdere påbygg på huset og finansiere det med leieinntektene. Men huset og tomten er dessverre ikke veldig velegnet til påbygging.
Jeg tror jeg heller ville brukt utleieleiligheten enn å bygge på. Hvis ungene snart er tenåringer nå er det jo begrenset hvor lenge de skal bo hjemme, og dere kan leie ut igjen når de flytter?
En annen mulighet er vel å bruke gjesterommet? Kjøp en god sovesofa som er god til både soving og sitting, heng en TV på veggen, og sett inn et lite salongbord? Venninnegjengen min bodde på gjesterommet til en venninne i årevis når vi var tenåringer. Det er ikke så mye som skal til.
Nå er ikke vår situasjon helt sammenlignbar, for vi har tross alt to stuer til tross for at vi leier ut. Men det er en bitteliten, loftstue, ikke kjellerstue, og jeg hadde jo helt klart foretrukket sistnevnte.
Vi leier ut hele sokkeletasjen, og selvsagt hender det at jeg fantaserer om hva jeg kunne brukt den plassen til. Kjellerstue, som sagt, og også matbod, et fotostudio, eget rom til lånebabyen, for ikke å snakke om et ekstra bad. Det hadde vært veldig kjekt.
Men, om det så var at vi plutselig ikke skulle trenge leieinntekten lenger, så har jeg tenkt at vi skal fortsette å leie ut likevel. For om ikke folk leier ut her, så kan ikke de som ikke har råd til egen enebolig bo i dette området. For her er det nesten utelukkende eneboliger, og et allerede for homogent miljø. Jeg synes vi trenger å kunne bosette dem som bor i utleiedelen, så det får vi bare fortsette med.
En tenåring i hus nå. Han får velge mellom å dele rom med broren og få bruke det fjerde soverommet til besøk eller å sove på det fjerde rommet. Han velger å dele rom når han sover.
Rommene er relativt små.
Det vi bodde før hadde vi tre soverom. Der valgte jeg og mannen å ha et mikroskopisk rom for at ungene kunne bruke det ene store som kombinasjon soverom og lekerom.
Jeg tenker at i det store og hele går tenårene fort og her låner vi gjerne bort stua også om det er mange fjortiser i hus.
Påbygg kunne vært vurdert om det var noe vi hadde virkelig ønsket oss, men jeg synes ikke det er noen fordel med for stort hus heller.
Ja. Det er litt der jeg også er Niobe. Det er viktig å beholde utleieleilighetene.
Og egentlig er 120 kvadrat plenty med plass til 4 personer altså. Men det var den ekstra stuen. Og det ekstra badet. :drømmer:
Jeg kunne selvfølgelig svelget en annen kamel og tillatt tver på jentenes rom. Men det har jeg virkelig ikke lyst til. Tv på gjesterommet var nok bedre.
Jeg synes det høres smart ut med sovesofa og tv på gjesterommet. :jupp:
Vi har 129 kvm fordelt på tre etasjer (mye gang og trapp), tre små soverom og klarer oss greit nok (to av barna deler rom). Vi har en ganske romslig loftsstue, det hjelper.
Vi delte stuen i to, slik at vi har en tv-stue og en annen stue. Det funker fint enn så lenge, og så har vi ett gjesterom som for tiden er lekerom + annet.
Vi har nøyaktig de samme tankene for tiden. Vi bor 4 stykker på 90 kvm. Det er jo ikke mye, men jeg mener oppriktig at det ikke er synd på oss. (Samtidig leste jeg en rapport i går om oppvekstvilkår og der var man definert som trangbodd hvis hvert husstandsmedlem hadde under 20 kvm til disp, og jeg innså at vi ikke akkurat flotter oss med 22,5 kvm pr pers.)
Jeg lengter etter en ekstra stue hvor ungene kan være med venner. Selv om de egentlig ikke har så altfor små soverom (11 og 12 kvm). Og ikke minst savner jeg et ekstra bad, for nå har vi ganske strenge regler for eksklusiv bruksrett på badet (hos oss er det f.eks. ikke lov til å låse baderomsdøra når man "bare" dusjer).
Samtidig mener jeg at vi burde klare oss på den plassen vi har. Det er jo en flott leilighet med god planløsning. Særlig i et forbruksperspektiv. At vi i tillegg bor så sentralt at vi i liten grad er avhengig av bil forsterker den tanken.
Jeg hadde nok tatt i bruk utleiedelen for noen år. Vi er fem i familien, i mindre hus enn deres, men vi har to bad og fire soverom. Særlig de to badene er jeg veldig glad for med to tenåringer i hus, og deres overnattingsgjester. Jeg savner også en ekstra stue. Når barna har bursdagsselskap/fest, så må vi rømme huset, og det er ganske kjipt. (De får ikke ha full fest, men noen venner på middag, kake og film/musikk. Og vi kommer hjem sent på kvelden.)
Vi har 90 kvm, delt på to personer. Meg og poden. Likevel så har han fått kommentarer fra andre barn at vi har "lite hus". :knegg: Joda, det er ikke digert, men det er mer enn stort nok for to personer. Hadde fint fungert til tre personer og.
Jeg ville ha fortsatt med utleie og latt jentene bruke gjesterommet.
Vi har ei leilighet på 80 kvm. To soverom, så ungene delte rom (nå har eldstemann flyttet ut). Jeg skammet meg over hvor liten plass vi hadde, men tenker nå at det er ikke synd på oss.
For noen få år siden ble det bygd seks tomannsboliger over veien vår. Store enheter, men likevel har SAMTLIGE enheter bygd på nå. Og jeg må si at jeg ikke helt skjønner det. Hvorfor skal de alle på død og liv ha så stor plass?
Jeg savner plass til at Poden kan ha besøk som kan spille eller se film uten at stuen er helt opptatt (og jeg savner veldig et gjesterom!), så jeg skjønner veldig godt tanken din. Jeg har tenkt flere ganger at om vi skulle flyttet, ville jeg aller helst hatt en leilighet med en liten hybeldel, og så kunne Poden bruke denne frem til han flytter hjemmefra, og så kunne den være gjesterom etterpå. Hadde jeg vært i dine sko, hadde jeg antagelig valgt å bruke den lille leiligheten dels som kjellerstue for jentene og dels som gjeste-"hybel".
Det er klart det er en økonomisk side ved dette, og at det er en hyggelig ting å leie ut plassen til noen som trenger den, og det spiller rolle. Men det jeg ville gjort, er å bruke leiligheten selv, tror jeg. (Sikkert farget av at jeg er så lei av å ha såpass liten plass til både gjester, bad/vasking og en etter hvert ganske stor Pode. Det er klart man ikke trenger en kjellerstue med eget bad.)
Mannen og jeg har det største soverommet. :innrømmer: Men også det eneste som ikke er pusset opp og derfor er ganske upraktisk. Vi vurdere å dele det opp i et soverom og et lite kontor.
Skilpadda: ja. Det er nettopp det som er problemet her. Vi trenger det ikke. Men jeg har skrekkelig lyst på det. Spørsmålet er om jeg har lyst nok til å kutte i ferie og sløsebudsjett. For det er det jeg må gjøre om vi mister leieinntekten. :selvinnsikt:
Alternativt ville jeg omdefinert det største soverommet til gjesterom/ekstrastue (med kontorhjørne), slik at jentene og dere voksne bruker de tre minste rommene til å sove på. :nikker:
Sant nok. :knegg: Men det går an å ha klesskap et annet sted, og ha bare seng på soverommet.
Er deres eget rom stort nok til å ommøbleres til å fungere delvis som oppholdsrom/kontor? For i så fall er jo kanskje en tredje mulighet at dere voksne kan bruke det rommet litt mer til oppholdsrom når jentene bruker stuen.
Hadde dere kunnet ta i bruk gjesterommet som soverom for dere, og så gjort om deres nåværende soverom til en slags stue for jentene?
Vi har vært i kontakt med banken for å høre om hvor mye penger vi har disponibelt for å kjøpe noe annet, og vi fikk relativt hakeslepp da vi innså hvor mye penger vi fikk låne. Det fikk oss også til å innse at vi må ha relativt god råd i dag, og at vi har vendt oss til de "sløsepengene" vi tross alt disponerer. Vi ble litt usikre på om vi var villige til å ofre de pengene for å få mer plass.
Jeg ville også tatt utleieleiligheten i bruk i noen år. Kjellerstue er gull verdt synes jeg. Det er fint for ungene å ha et eget sted å se film, spille, etterhvert ha fest osv. Et ekstra bad vil jeg også tro kan være greit med to tenåringsjenter i hus. Vi har nå bare ett og jeg gleder meg til å få innredet et til.
En seng på 1.20 tar to tredeler av rommet. Jeg tror at det ville være plass til et smalt dobbelt klesskap (som ville blokkert deler av vinduet) uten at det kolliderte med døren.
Det er ikke en mulihget.
Men å erstatte sengen med en god sovesofa og sette inn en tv der er en mulighet. :vurderer:
Hm. Det var en interessant tråd, og jeg har ikke har tenkt på det med stort hus som stort forbruk. (Og er heller ikke sikker på om jeg skjønner hva som menes med det, hvis jeg skal være ærlig.)
Vi har 210 kvm, og leier ut 70 av dem. Vi har nå nettopp blitt fire i familien, som altså bor på 140 kvm, og det synes vi er for trangt. Så vi tenker å overta utleiedelen etterhvert. Det er ikke fordi vi har så mange ting, for det har vi ikke. Men vi liker å ha rom rundt oss, tror jeg, og både mannen og jeg trenger å være for oss selv ganske mye.
Så, tilbake til HIs spørsmål, så hadde vel altså jeg tenkt som Blå gjør selv, og tatt over utleiedelen, hvis utleieinntektene ikke var viktige.
For meg er det helt innlysende at stort hus er stort forbruk. Både det at man bruker mer penger på hus når man har et stort hus. For oss som bor i byer der det er press både på priser og på plass, så bruker vi ressurser som kunen vært delt når vi har stor plass. I mitt eksempel er det nå seks personer som bor i mitt hus og om jeg gjør det jeg har litt lyst til blir det bare fire. Og det vil si at det er en-to studenter som ikke får en rimelig og sentral leilighet.
Miljøargumentet er jo at vi bruker mer ressurser på oppvarming for eksempel om vi bruker mer plass.
Og bolig er et veldig synlig forbruk og statussymbol. Vi bor i et veldig blandet nabolag og det er klart at det gjør litt vondt inni meg når jentene har klassekamerater der familier med fire barn bor i en treromsleilighet og jeg synes at det er litt kjedelig å ikke ha en ekstra stue.
Vi er fire på 140 kvm, og kan ikke tenke oss større. To stuer, tre soverom, to bad og ett stort vaskerom. Stuen nede er med lerret, projektor og dobbel sovesofa til gjester, ekstra bad og toalett over gangen.
Jeg tror dere har råd til å være uten leieinntekten noen år mens barna er tenåringer. Med to inntekter og belåning innenfor det anbefalte, er det en justering til redusert forbruk.
Jeg hadde helt klart brukt utleiedelen sjøl for noen år. Jeg er vokst opp i enebolig med 100 kvadrat bruksareal, en stue og tre små soverom på fire personer. Vi hadde aldri gjester hjemme da vi var tenåringer. Mannen min er vokst opp med kjellerstue og hadde nok oftere besøk. Sjøl har vi to stuer, to kjellerstuer og en vinterhage, pluss fem små soverom og to bad. Det er helt klart mer enn vi trenger, og vi kjøpte huset mer på grunn av hagen enn antall rom, men jeg synes det er deilig. Huset har plass til både tenåringer med besøk, far og hund OG en ekstremintrovert mor. Vi har ikke noe særlig til feriebudsjett, da.
Vi har latterlig stor plass, litt "det blidde bare sånn", og så syns vi også det er helt vidunderlig deilig. Det er en av de største forbruksluksusene vi har, og nok der jeg har mitt største karbonavtrykk.
Vi har mye besøk, og det er veldig godt å kunne ha det uten at det er noe bry. Det er vel hovedgrunnen til at jeg syns det er godt med den ekstra plassen. Ellers hadde jeg blitt gal av å ha besøk her en uke i slengen, tror jeg, slik vi ofte har.
Vi har ikke hatt noe veldig behov for denne "ungdomsstuen", men det kommer kanskje. :vetikke:
Jeg har dårlig samvittighet så det griner etter for å ha kjøpt halvt hus på 120m2, siden vi jo egentlig klarte oss helt fint på 65m2. (To voksne, to store gutter, en baby, en diger hund.)
Jeg døyver på samvittigheten ved å love på tro og ære å være energibevisst, og ved å ha sneket inn idéen om at vi da kan huse et flyktningesøskenbarn når babyen har blitt litt større.
Ungene her har veldig små rom så jeg synes det er helt fantastisk å kunne sende de opp til loftsstua som har tv, ørten leker, playstation og dvd-spiller. Jeg er veldig glad i ro i hovedstua for å si det sånn. :knegg: Hele etasjen med stue/kjøkken/gang er åpen, det er ingen dører som kan lukkes, så det å kunne lukke døra til loftet er veldig greit.
Vi har veldig lite overnattingsbesøk av familie og venner, da. Vi har sovesofa og enkeltseng på loftsstua, men det brukes strengt tatt ikke. Kanskje én gang i jula.
Vi har alltid hatt veldig stort behov for en "ungdomsstue", vi har virkelig savnet et sted hvor vi kunne ha sluppet å sitte midt oppi ungenes spilling, f.eks. Men det vi har hatt råd til å kjøpe, har vi ikke villet ha. Og det vi ville ha, hadde vi ikke råd til. Så da ble vi heller boende. Vi har stor usjenert veranda på 35 kvm, og mannen blånektet derfor å flytte til rekkehus og ha naboen for tett innpå seg.
Vi har tatt vår del i bruk. Det er deilig med plass til overnattingsgjester og besøk til ungene uten at de må være i stua.
Vi ofrer dyre ferier og generelt forbruk. Jeg er ikke sikker på om barna er enig i at plass kommer foran iphone. Jeg tror ikke de ser at prisen for å kunne ha besøk når de vil og kunne holde på her hjemme er mindre forbruk. Vi har så vi greier oss, men kjøper ikke dyre ting og reiser sjelden på ferie som koster.
Jeg hadde nok tatt i bruk kjellerstua til ungdomstida. Vi skal ha kjellerstue slik at barna/ ungdommene kan ha besøk der, det er helt nødvendig siden vi er snart seks stykker, det vil si at alle ungene skal dele rom. Vi HAR kjellerstua i dag og, men har dessverre brukt den til oppsamling av rot under renovering og slikt. Nå holder vi på å gjøre den i stand til bruk da, og det blir digg. Rett og slett.
Det gjorde vi en del der vi bodde før. Ungene hadde bittesmå rom, uten plass til å leke flere sammen på. Da fikk jeg inn en liten pult på soverommet vårt der jeg kunne sitte og se på TV/surfe/lese mens ungene fikk bruke stua til filmkveld eller legobygging med venner. :)
Jeg skjønner behovet for flere sosiale soner, slik at man ikke sitter oppå hverandre. Vi er tre stykker på 79 kvadrat, og har i grunn greit med plass, men vi har veldig dårlig utnyttet plass. Det er et gammelt hus med dårlig planløsning. Det eneste stedet alle kan oppholde seg på dagtid er i stua, og det blir fort litt slitsomt. Romet til Hiawata er for trangt til å ha venner på, for trangt til en dobbeltseng slik at vi ikke kan bytte rom, og vårt rom er for trangt til å sette inn en ekstra pult.
Sånn sett ønsker vi oss ett rom til, evt. kunne bygge ut kjøkkenet slik at det også går an å sitte der.
I deres tilfelle tror jeg at jeg hadde omgjort gjesterommet, det er jo et ubrukt rom store deler av tiden, og det krever adskillig mindre enn å ta hybeleiligheten. og skulle det ikke funke så er det ikke en stor investering det ikke går an å endre på.
Jeg syns du gjør deg mange fine tanker om det å leie ut!
Er hele kjelleren utleie? Er det mulig å bygge et bad til, uten å ta av utleiedelen? Jeg tipper behovet for to bad er (eller blir snart) større enn behovet for ekstra stue.
Vi bort fem stykker på ca 120 kvm. To bad, men ingen kjellerstue. Fire soverom. I sommer flyttet guttene sammen på ett soverom, mens vi satte inn sovesofa og liten tv på det siste soverommet. Da har mannen og jeg et sted å trekke oss tilbake dersom ungdommen trenger stua - eller ungdommen har et sted å henge dersom vi har stua. Ekstrarommet er knøtt lite, men vi fikk akkurat presset inn en stor, god sovesofa. Guttenes rom er også lite, så de må ha klesskap andre steder (en på vårt soverom, og en på ekstrarommet) hvis det skal være igjen plass til litt leker, skrivepult osv. Vi har forøvrig også ei lita loftstue, men det er åpent ned til hovedstua, og dermed ikke noe sted å «trekke seg tilbake». Den brukes som kontor, lagringsplass og lekeplass for minstemann.
Vi har vurdert å kjøpe noe større, men behovet vil kun være der veldig få år (eldste blir vel bare hjemme tre år til).
Vi har 160kvm og 5 soverom på 5 personer. To av ungene deler rom slik at de får en tv/lekestue i tillegg. Det er stort nok for oss, vi bodde på 100kvm og 3 soverom med de samme 4 ungene tidligere. Men det skal jeg innrømme at var lovlig trangt.
Bor på 120 m2 med to unger og ei bikkje. Ungene har hvert sitt ikke veldig store soverom. I tillegg har de kjellerstue og jeg holder på å innredes gamerom i kjelleren i tillegg. Jeg er mer enn fornøyd med plassen vi har og selv om jeg er vokst opp i stor enebolig, bygget stor enebolig selv oh har bodd i huge bløtkakehus i USA, så lengter jeg ikke tilbake til det. Tvert i mot - når ungene flytter ut skal jeg bytte ut rekkehus med lettstelt leilighet.
Jeg synes forøvrig at det å innrede gjesterom med en (sove)sofa og tv er en god ide. :nemlig:
Vi bor nå 5 personer på ca. 100 kvm og 3 soverom. Det blir for lite når ungene blir store. Jeg og mannen har nå det minste soverommet for at de to ungene som deler skal få ha det største. Men vi har begynt å innrede kjelleren for å få mer plass. I første omgang er det snakk om to soverom og en kjellerstue. Da får vi nesten 50 kvm ekstra og det skal bli skikkelig deilig. Da får jeg og mannen tilbake soverommet som har en litt mer ok størrelse og ungene slipper å dele. I tillegg kan vi be ungene om å gå i kjellerstua når de har besøk. Jeg har lyst til å la dem ha vennene sine her, men tror jeg og mannen hadde blitt gal om vi skulle hatt ungdommer i stua sammen med oss hele tida. Greit nok nå når ungene jo faktisk legger seg før oss, men ikke like greit når de gjerne er oppe like lenge som oss og kanskje også lenger i helgene.
I tillegg skal vi gjøre om vaskerommet i kjelleren til ekstra bad på sikt, men det tar nok litt lenger tid å få på plass.
Vi er fire på ca 130 kvadrat, og jeg ønsker meg ikke mer plass, men en helt annen planløsning. Vi har stue, tre soverom, kjøkken og bad. Stua er ganske liten, kjøkkenet er litt stort, men ligger i en annen etasje enn stua. Soverommene er relativt store.
Jeg blir tidvis gal, men synes samtidig vi har det bra. Det er dette vi har råd til der vi vil bo. Jeg savner intenst et ekstra oppholdsrom. Vi oppholder oss mye på kjøkenet, men der sitter vi på spisesbordstoler. Vrient å ha voksenbesøk om kvelden, kjøkkenet ligger vegg i vegg med ungenes rom. Stua ligger for seg selv i en annen etasje, men det er ingen dør, så det er veldig lydt. Stua blir ikke brukt annet enn på kveldstid når ungene er i seng. Vi har ett bad. Det fungerer fordi vi begynner dagen på ulike tidspunkt.
Vi har ca 180 kvadrat, med fire personer. Nok plass, men teit planløsning. Jobber med saken. Når vi er ferdige med det har vi stue, med halvåpen kjøkkenløsning, ungene har vært sitt soverom av ok størrelse (10 og 16 m2), kjellerstue/ungdomsstue som har deltidsjobb som gjesterom, trimrom, to bad (ett med vaskerom), to boder og et garderobe/oppbevaringsrom i tilknytning til gangen. Men vi er nok ikke der på en stund.
Jeg syns vi har nok plass, men ønsker meg større veranda og mindre hage. :humre:
Interessant å høre hvordan folk bor! Vi har mye plass, ca 210 m2, kjellerstue og fem soverom tilsammen. Mye plass til fire mennesker. Det er deilig med god plass, og vi har ikke så veldig lyst til å leie ut uten at økonomien strammer seg til, men det er jo godt å kunne ha muligheten til det om jobbmarkedet skulle bli enda verre f.eks. Vi har jo ikke EGENTLIG bruk for kjellerstue, to gjesterom og bryggerom. Men bodene mine gir jeg aldri slipp på!
Til HI: Jeg ville vurdert gjesterommet som oppholdsrom i første omgang, dersom det ble for lite, går det jo an å bruke utleieleiligheten selv i noen år gog deretter leie ut igjen. Liker godt at dere ikke opererer som hushaier, dem er det nok av. :riktig:
Jeg ville nok brukt utleidelen og synes ikke det er spesielt råflott om dere gjør det.
Vi er nå 5 på 130 kvadrat + kjellerstue; det er mer plass enn mange rundt her har, men ikke enormt da. Barna har små rom, det er ikke plass til vanlige klesskap og seng må velges etter plass.
Jeg synes det er supert med kjellerstue, og vi vurderer pusse den opp (den står som da vi flyttet inn med masse restmøbler) og ønsker oss et bad der nede. Men det må vurderes hvor høyt opp på prioriteringslista dette kommer.
Gutta leker mye herjelek i kjelleren, og det er et rom som fenger mange aldre. Det er fint når vi har besøk av familier med barn fra 0-13.
Jeg hadde selv aldri lyst til å sitte i stua hjemme med mine venner, og er nok preget av det.
Jeg ville prøvd gjesteromløsningen først. :) Vi hadde loftstue før, men den ble faktisk ikke brukt noe særlig, guttene foretrakk å være på rommene sine. Så fikk vi mini-lillesøster og loftstua ble soverom.
Vi er 5 stykker + hund på ca 100 m2. Alle har hvert sitt soverom (jeg og mannen deler :knegg:), bikkja har et hjørne under datapulten. Vi har bare en stue, og dessverre bare ett bad, men klarer oss finfint.
Alle soverommene er forresten gode i størrelse, og det hjelper på!
Jeg tror jeg ville prøvd ut gjesteromløsningen først, og så se hvordan det funker, og eventuelt vurdere å bruke utleieleiligheten hvis dere ser at behovet for to bad begynner å bli mer presserende.
Vi har 153 kvm på tre etasjer, og jentene og vi har store soverom alle tre, men vi ser for oss at loftstuen blir deres domene etterhvert (den er delt i to, så nå er en del kontor og andre gjesterom). Vi så bevisst etter hus med tre soverom og enten kjeller eller loft siden vi vil ha plass til overnattingsgjester og også tenkte på at jentene skulle ha et sted å ha venner på besøk osv. etterhvert. Vi har to bad, men bare ett av dem har dusj, så vi vurderer på sikt å se om det er mulig å skvise inn en dusj til, men foreløpig er det ikke nødvendig. To do er kjekt, da.
Vi har cirka 200 kvm og leige ut 50 av dei. Annakvar veke er det berre eg, den andre veka er det eg og to barn. I helgene er vi stort sett seks med bonusgjengen min. Vi har meir enn nok plass men ei meiningslaus planløsning. 70 kvm av mine 150 er stue ( :gaah: ), soveromma er små og vi har et bad. Eg ønsker meg fleire soner i stua men før eg prioritere det har nok ungane flytta ut og huset solgt.
Eg vurderte slutte leige ut for å ha den delen til kidsa men merkelig nok er dei ikkje interessert i å vere der nede. Det er kanskje noko med å ha skilte foreldre, når dei kjem til meg så vil både dei og eg vere sammen.
Vi sluttet å leie ut. Eldste (17,5 år) disponerer sokkelleiligheten. Vi har trapp fra hovedtg som vi satte inn når han begynte å bo der så må ikke gå ut. Hans rom oppe fikk sovesofa, og en flatskjerm. Fungerer som lita loftstue for enten oss eller en av jentene ved besøk. Veldig fornøyd! Plutselig har vi et rom til gjesterom/tvstue/trekke seg tilbake med venner.
Vi har vært 4 på 116 kvm frem til august, nå har eldste flyttet ut og vi er tre.
Vi har kjøpt ny leilighet på 97 kvm som vi flytter inn i til våren.
Jeg har aldri savnet mer plass. Vi bygget om 2. etasje her for noen år tilbake for å få loftstue, men den blir knapt brukt. Guttene foretrekker rommene sine for det meste.
Når vi flytter får vi et ekstra soverom, men det føler vi er nødvendig så lenge eldste studerer på en helt annen kant av landet og vil tilbringe ferier og noen helger hjemme.
Vi er fire som bor på ca 170 kvm + kjeller(og dobbelt garasje med loft som blir brukt til lagring). Vi har tre store soverom(16-20kvm), to stuer som ligger ved siden av hverandre med åpning i mellom. Et stort kjøkken med plass til sofa og et stort spisebord, to bad(det ene kombinert med vaskerom), hall og stor gang og en romslig gang oppe som i dag rommer sofa og TV.
Vi ønsker oss veldig et gjesterom og syrom til meg, og har gravd ut i kjelleren for å få takhøyde nok til at den gamle kjellerstuen kan bli til et rom vi kan bruke.
Nå er det blitt to meter under taket og vinduet er blitt byttet til et stort med lyskasse ute. Rommet var opprinnelig tenkt som stue for ungene, hvor de kunne ha venner på besøk, men nå flytter W ned. Rommet utenfor er allerede blitt et treningsrom(fordi W har behov for å trene hver dag i slynge). Ws soverom blir syrom og gjesterom, gangen oppe blir nok litt mer garderobe enn stue/TV-rom som i dag.
Jeg tror at det blir bra for alle, ungene kan i større grad ha "fullt hus" uten å tråkke i hverandre, fem gutter som er opptatt av fotball og fem, seks jenter som er opptatt av helt andre ting blir mye, selv hos oss. Kanskje vi kan ha fullt hus for alle venner frem til ungene flytter hjemmefra. Det er en god ting.
Når det gjelder oppvarming så er kjelleren nå bedre isolert og det brukes mindre energi på å holde hele huset varmt.
Det er en ting jeg reagerer på, forresten. Det er utrolig mange som kommenterer og mener noe om hvordan vi bor. Ikke direkte kritikk, men mer kommentarer om hva de selv ikke hadde orket å unnvære, hvordan vi klarer oss uten ditt og datt etc. Jeg blir så irritert av sånt. Vi bor i et område med svære og dyre hus og pengesterke folk med dyre biler og gudene vet hva. Det kan se ut som vi bor i slummen i forhold, men jeg vet godt at sånn er det ikke. Det er de som er unormale, ikke vi. Jeg innrømmer at vi savner stort en ekstra stue, men jeg er nøye med å formidle til ungene at vi er heldige.
Det hadde nok sittet veldig langt inne for meg å ofre noe av reise- og kosebudsjettet for å få mer plass. :sparke: Når det er sagt, vurderer vi å bygge igjen åpningen mellom etasjene hjemme hos oss (90 kvm, tre små soverom, to voksne og to barn) nettopp for å få et sånt lite ekstrarom. Det blir i så fall ikke noe større enn gjesterommet deres, så jeg stemmer på den løsningen, som jeg synes virker som en veldig enkel pose-og-sekk-løsning.
Vi har god plass. 3 personer pluss en hund. Tror vi har noe sånn som 220 kvm, pluss mulighet for å innrede et par rom til i sokkelen. Vi kunne helt klart klart oss med noe mindre, men liker å ha god plass. Vi bygde huset selv og er stort sett fornøyd med planløsningen. Var heldige og fikk kjøpt tomt av kommunen, så huset ble ikke så dyrt heller. Vi har 3 soverom, 3 stuer og stort kjøkken. Foreløpig bare ett bad, men skal innrede et rom i sokkelen til ekstrabad.
Hadde jeg vært alene, ville jeg heller gått for en lettstelt leilighet, men med en mann som liker å ordne i hage og hus går det greit.
Jeg setter stor pris på lydisolert kjellerstue som gjør det mulig for LilleVenn å ha besøk og spille høy musikk etc uten at vi hører det. Ellers er huset veldig åpent, så loftstua fungerer sånn sett ikke så godt som selvstendig sone.
Vi har det litt motsatt. Stor enebolig = luksus, men vi bor i et veldig lite påkostet 80-tallshus, i "the dodgy end" av et ellers veldig flott boligområde. Det er ganske stort, ja, men spesielt dyrt var det ikke og vi har ikke råd til oppussing utover maling og vedlikehold.
Den er kjip. Jeg har fått meg en vekker etter å ha vokst opp i svær enebolig med utrolig mye plass, og foreldrene mine bor fortsatt i et palass (ikke der jeg vokste opp, de er to mennesker på 500 kvm), men jeg ser jo at vi trenger egentlig ikke så mye mer plass. Ønsker seg, ja kanskje, men vi må ikke ha det. I skolekretsen vår er det en god variasjon synes jeg, i klassen til eldste bos det i både blokkleilighet, terrasseleilighet, rekkehus, tomannsbolig og enebolig. Bra variasjon egentlig, og ingen som kommenterer noe, heldigvis.
Vi bor i vertikaldelt tomannsbolig, men den er fra 1961, så mye som kunne være gjort annerledes når det kommer til planløsning, men det funker overraskende bra for oss. Også har vi veldig fine naboer da, det er også viktig!
Vi leide ut en leilighet, men denne er nå integrert inn i resten av huset.
Vi er mange, det er ofte mange på besøk, stua er liten. Å ha et par ekstra oppholdsrom der ungene kan spille spill og være med venner er fantastisk. Jeg trenger også mitt eget rom der jeg kan få være i fred :introvert:.
Hos oss er litt av argumentet for å innrede kjelleren at storesøster trenger mye fred for å få stressnivået ned på et ok nivå. Derfor er det ikke aktuelt for henne å dele rom med noen og hun misliker til tider at småsøsknene har besøk. Derfor er det planen at hun beholder rommet sitt her oppe og småsøsknene får hvert sitt nede. Da kan de ha besøk både på rommene sine og kjellerstua uten at det forstyrrer henne for mye.
I tillegg vet vi lite om hennes evne til å bo for seg selv og det kan være greit å ha plass nok til at hun kan bo hjemme lenger enn unger vanligvis gjør. Da kan vi jo sikkert få på plass en kjøkkenkrok i kjellerstua og gjøre det om til en liten leilighet.
Jeg ville sluttet å leie ut og jeg ville i allefall brukt utleiedelen heller enn å bygge ut. Siden dere har gjesterom kan jo også det brukes som ekstra TV-stue til barna.
Vi bor fem mennesker, og to katter, på 150 kvm og kommer til å kjøpe større hus etterhvert. Vi har fire soverom (bruker bare tre siden det siste ligger to etasjer under de tre andre og det er dårlig med lagringsplass, så dette er bod for oss, dvs at guttene deler rom), to bad og to stuer. Kjellerstua brukes også som gjesterom og jeg kunne tenke meg et eget rom til dette siden det er litt upraktisk. Jeg er helt motsatt av Toffskij. For oss er de mange hverdagene viktigere enn ekstra ferieturer og vi har det definitivt bedre med litt plass.
Jeg er forøvrig oppvokst i et stort hus. Vi var fire mennesker på over 300 kvm med 7 soverom (to ble brukt som kontor da), fire bad osv. Mamma bor forøvrig fremdeles der, alene. Hun snakker vagt om å flytte (ikke fordi hun vil ha mindre plass, selv om hun definitivt kommer til å velge noe mindre, men for å komme nærmere oss), men det skjer nok ikke med det første.
Vi har (mer enn) nok plass og prioriterer likevel ferie - vi har et litt slitent 80-tallshus i et område der prisene riktignok begynner å dra seg til, men man fortsatt kan gjøre et kupp eller to. Så det er ingen motsetning, med mindre man er avhengig av topp standard da.
Selv om man velger et litt slitent hus er det ikke alle som har råd til å bo stort og samtidig dra på flere ferieturer i året. Det er jo ikke snakk om prioritering når man har råd til begge deler.
Det kommer jo også an på hvor man bor. Vi bor forholdsvis sentralt og dermed er husprisene også ganske høye. Men det synes vi det er verd på grunn av mange andre faktorer. Som at jentene stort sett kan komme seg til alt av fritidsaktiviteter på egen hånd.
Jeg er også klar over at jeg kunne flyttet mindre sentralt og hatt både kjellerstue og treningsrom og null dårlig samvittighet om jeg sluttet å leie ut. Men det er ikke aktuelt.
Vi kunne bodd i den mest nedslitte eneboligen i vårt område og likevel bodd oss i hjel. Derfor blir det heller liten leilighet og heller litt rom for ... ( :dukker: ) tant og fjas. Og det er ikke slik at ved å spare det tantet og fjaset hadde hatt råd til større bolig, altså. SÅ mye tanter og fjaser vi altså ikke.
Jeg har faktisk aldri hatt et ønske om god plass. Jeg er vokst opp i bittesmå leiligheter, og bodde senere i en veldig liten enebolig før foreldrene mine bygde stor enebolig da jeg var femten. Men der syntes jeg vi nesten hadde for STOR plass. Vi hadde et såkalt "hobbyrom" som aldri ble brukt til noe, og jeg merket at jeg ikke likte å bo et sted der ikke alle rommene ble brukt. Og det har jeg tatt med meg videre i livet. Jeg liker det faktisk litt smått og imtimt. Og at alle rom er i daglig bruk.
Jeg liker heller ikke å ha for god plass. Stort hus har jeg aldri drømt om.
Jeg er oppvokst i et hus som ble påbygd og ble stort da jeg var tenåring og jeg har bodd 7 år i voksen alder i et veldig stort hus.
Huset vi har nå er akkurat passe. At ungene deler rom for å frigi plass til leke/gaming/gjesterom er ikke noen krise.
Jeg trenger ikke stor plass, men jeg skulle gjerne hatt flere rom. (Det var kanskje noe sånt du også mente, Hyacinth?) Vi har knøttlite bad (og da mener jeg knøttlite; under 2 kvm, er jeg sikker på), og savner ikke et større ett, for eksempel. Men jeg skulle ønske jeg hadde mulighet til å tilby overnattingsgjester å sove i et rom med en dør som kan lukkes - nå er det bare stuegulvet som kan brukes til overnattingsgjester, og det er ikke dør ut til gangen. Og rommet til Poden er på kanskje 5 kvm, så med klesskap, bokhylle og skrivebord er det faktisk knapt plass til mer enn én gjest, så det er ikke gjennomførbart å ha TV der som han kan se/spille på sammen med venner. (Eller å ha gjesteseng der inne.)
Skilp: Skjønner hva du mener, men jeg trenger i utgangspunktet ikke flere rom. Jo, en ekstra liten stue hadde vært kjekt. Men jeg ville i en ideell verden byttet plass på de fleste rommene våre. Da hadde det fungert bedre.
Vi har 180 kvadrat (vi er 3) og full kjeller og loft, men jeg synes ikke vi har for mye plass. Og det skjønner jo fornuftsdelen av meg at er helt ko-ko. Vi trenger et kontor fordi mannen jobber hjemme to dager i uka og vi har behov for et gjesterom fordi vi ofte har familie på besøk i helgene. Egentlig har vi bare ett lite bad nå, fordi vi har tatt det andre badet til vaskerom. Det hender at jeg tenker at vi skulle hatt et bad til, men trenger vi det? Egentlig ikke. Vi bor i et område der svært mange bor flott og fint, i den sammenhengen ligger vi i den nedre delen av skalaen. Som en i klassen til 8-åringen utbrøt da han kom på vennetreff til oss forleden:-Dere har mye mindre gang enn vi har. Men den er ryddigere!
Og sånne utsagn gjør meg trist, for hvorfor er 8-åringer opptatt av sånt?
Vi er 3 stykker på 65 kvm. Gutta deler det største soverommet, jeg det minste.
Jeg savner helt klart litt mer plass, evt litt annen planløsning slik at jeg kommer lenger unna bråket når gutta har besøk.
Men vi prøver å innrede mest mulig praktisk. Noe som gjør at gutta har TV på rommet (bare spillkonsoller, ikke TV-signal) og vi har høretelefoner som som er mye i bruk.
Av gutta sine venner har vi desidert den minste boligen.
Jeg vet ikke om de nødvendigvis er så opptatt av det, det er vel mer en observasjon? Jeg hadde tenkt det hvertfall.
Akkurat som når eldste hadde besøk en gang, og venninnen hennes utbrøt "det er så deilig å være her, for dere har ikke noen fine ting. Hjemme må vi være så forsiktige så vi ikke ødelegger noe". Bare en observasjon. :humre:
Apropos små hus...Vi var på tur for å bade i sommer, med LilleVenn og to venninner. Vi gikk gjennom et nybygd felt med rekkeshus/eneboliger i rekke. Da kom det fra den ene venninna: Så små disse husene er! Nå bor vi i et byggefelt der det stort sett er forholdsvis store eneboliger, så hun var tydeligvis ikke vant med mindre boliger..
180 kvm på seks personer (tre tenåringer) og kjellerstue er gull. Vi ønsker at barna skal ha gjester og skjønner at vi ikke er det mest spennende selskapet alltid. Vi har ok plass. Om noen år har vi god plass.
Jeg er utrolig fornøyd med planløsningen i mitt hus. Stue og kjøkken i andre etasje, gang, tre soverom og bad i 1., egne inngang, kjellerstue, toalett , vaskerom og boder i kjelleren.
Det er fantastisk lyst og fint på stue og kjøkken og mørkt og svalt på soverom (de ligger alle under terrasser). Jeg er utrolig fornøyd med huset mitt. :hjerter:
Hm....Eg klarar ikkje å sjå at stort hus= stort forbruk når eg ser rundt i min omgangskrets. Eg syns størrelsen på huset heller seier noko om prioritering. Dei eg kjenner som har stort og fint hus bruker veldig lite pengar på andre ting. F.eks. reiser dei sjelden på utenlandsferie og går sjelden på restaurant. Antageligvis fordi stort huslån begrenser kva dei har tilgjengelig av pengar til å bruke på sånt.
Vi derimot, har lite hus. Vi bur fem personar i eit rekkehus på 120 kvadrat. Det er trangt, men det går. Og vi gjer det rett og slett fordi vi ønsker å ha lite gjeld og romslig økonomi slik at vi kan reise på utenlandsferie og ete på restaurant uten å sjekke saldoen på kontoen først. Eg vil mykje heller bruke pengar på sånt enn på hus. Veldig ufornuftig med tanke på at det er pengar eg aldri får igjen. Det ville jo vere langt meir fornuftig å investere pengar i bolig enn å svi det av på feriar. Og så varar jo berre ferien to-tre veker kvart år, mens vi bur dei andre femti vekene i det litt for trange huset. Men eg orkar ikkje å vere så fornuftig heile tida!
No har vi nettopp delt av ein del av stua slik at vi har fått eit ekstra soverom. Dermed har alle ungane fått sitt eige rom. Det hjelper veldig! Så no ser eg for meg at eg kan bli buande her til ungane flyttar ut.
Mitt inntrykk er som Simone sitt, de av våre venner som har stor bolig, har ofte lavere forbruk enn oss. Jeg tror nok vi er oftere på kino/restaurant enn det mange vennefamiler er, og reiser også på dyrere ferier. Her snakker jeg om familier med to voksne og barn, og med omtrent samme inntekt som det vi har. Det finnes selvsagt mennesker med liten bolig som ikke har så mye å rutte med, og folk med stor bolig som også har plenty til overs til høyt forbruk på andre områder.
Selv bor vi, i motsetning til flere av våre vennepar, i et rekkehus på ca. 130 kvm. Fordi vi, igjen i motsetning til mange av vennene våre, ikke falt for fristelsen til å bygge svær villa litt lenger ute på landet da vi begynte å få faste jobber/ bedre råd, sitter vi greit i det økonomisk og slipper å bruke mesteparten av lønnen på bolig.
Vi er fem (annenhver helg) på 84 kvm.
Barna er 6,9 og 15 og deler rom. Absolutt ikke optimalt.
Da minstefrøkna feiret 6-årsdagen sin gikk to av de besøkende arm-i-arm og kommenterte hvor liten plass vi hadde. :nemlig:
Simone og rine: dere misforstår meg. Det jeg mener er at det å ha en stor bolig er en del av forbruket i seg selv. Ikke at de som har stor bolig nødvendigvis forbruker mye i tillegg. Altså, min bolig er en del av mitt forbruk og jeg mener at det må regnes med når kan diskuterer hvor høyt forbruk man har. Og, om jeg velger å bruke kjellerleiligheten selv, heller enn å leie den ut, så øker jeg mitt generelle forbruk. Jeg bruker mer penger på å bo ( fordi jeg ikke lenger har en leieinntekt, som nå betaler deler av lånet mitt) og jeg forbruker en knapp ressurs ( bolig i et pressområde) som jeg tidligere har delt med andre.
Vi er 8 i familien og har litt i overkant av 200 kvm, med en fin planløsning. Skulle ønske vi hadde hatt en bod til og et soverom til, men ellers er det supert. Ungene er vant til å dele soverom så det er problemfritt. Skulle det bli krise kan vi ta i bruk tv-stua nede til soverom.
Vi bor på 65 kvm, to voksne og to barn (8 og 13). Vi har tre boder i tillegg (loft/kjeller) som brukes flittig, alt av sesongklær/utstyr som ikke er i bruk er i bodene. Vi har verken mer eller mindre plass enn vi trenger i det daglige, det fungerer overraskende bra. Den største utfordringen å få plass til alle når vi feirer bursdager etc, men det er jo ikke å ofte at vi kan flytte pga det. Også har vi et lokale i borettslaget vi kan leie til det formålet så det ordner seg alltid.
Jeg savner mest av alt et bad til. Ungene har store nok rom til at de kan ha besøk/overnattingsgjester der. Eldste har fått tv og apple-tv på rommet, og minste skal få det senere.
Vi bor i et område der det er vanlig å bo forholdsvis trangt, vi bor dog noe trangere enn de fleste vi kjenner.
Det avhenger nok en del av hvor man bor. Vi har jo bare hårfint mer plass, men flere av våre små besøkende kommenterer at vi har så mye plass. Men mange i vårt nabolag bor svært trangt. Det kommer jo an på hva man sammenligner med.
Vi flyttet inn i det perfekte huset for to år siden. Vi solgte eneboligen på 180 kvadrat og flyttet inn i nytt hus på 160 kvadrat. Planløsningen er perfekt, vi har fire soverom, loftstue og to bad. Ungene disponerer overetasjen, der har de soverommene sine, loftstue med TV og stort bad. Mannen og meg bor nede, der har vi et litt mindre bad, soverom, kjøkken, stue og vaskerom. Alle i familien bruker selvsagt rommene nede, kun soverommet er kun vårt.
Nå har eldste flyttet og vi har derfor et kontor/gjesterom. Vi har lite kostnader når det gjelder bolig, et relativt lite lån og lite kostnader til oppvarming, oppussing osv. De økologiske fotavtrykkene etter meg blir nok likevel ganske kraftig, i og med at vi kjører og flyr mye. I tillegg har vi høyt forbruk.
Jeg husker ikke hvor mange kvm vi har, men flyttet fra rekkehus til enebolig for å få større plass.
Etter at vi delte av det digre rommet til guttene har alle tre nå hvert sitt rom. Vi har to små rom i tilknytning til stuen, det ene er kontor og det andre er kombinert gjesterom/tv-stue. Her står en tv og spilledingser og barna oppholder seg der inne når de har besøk.
Vi har inntil for to år siden leid ut underetasjen, men holder på å fikse opp for å ta i bruk selv. Vi lar kjøkkenet stå, i tilfelle vi vil leie ut igjen senere. Inngangen vi har laget kan tettes igjen.
Kan dere lett komme til utleiedelen dersom dere vil ta denne i bruk eller krever det masse ombygging? Eller så kan jo gjesterommet brukes som oppholdsrom for barna i det daglige?
Hvis dere tenker på miljø og forbruk syns jeg ikke at det er noe værre å leie ut for å kunne reise og luksusshoppe. Reise med fly er vel en av miljøverstingene.
Om dere har huset selv noen år kan dere jo leie ut senere igjen.
Hmm, dette var en vinkling jeg ikke har tenkt på tidligere. Burde vi la være å bo i et romslig hus for å spare miljøet? Gjelder det i så fall kun nybygde hus, eller skal man også la være å kjøpe seg brukte hus? :gruble:
Nei, altså, vi har bodd 4 stk på 63 kvadratmeter lenge nok (og enda litt til) til at jeg er fullstendig sikker på at enten må jeg bo i et hus med litt størrelse, eller så må jeg bo alene. Jeg trenger å kunne trekke meg unna de andre, og jeg syns det er deilig at en av oss i familien kan ha besøk uten at alle trenger å være involvert. Nå bor vi på snaut 170 netto, over to etasjer. Da har vi 4 soverom, 2 bad og to stuer, men syns ikke vi boltrer oss i plass likevel.
Jeg har barn som kommenterer at de som bor i leiligheter har liten plass når vi er på besøk. Og ikke bor vi så superromslig selv heller. Ikke skjønner jeg hvor det kommer fra, vi voksne tenker ikke i de baner. Og leiligheten trenger ikke være liten, jeg tror det går mer på at de mangler hage og garasje.
Vi bodde fem personer på 95 kvadrat i to år. Det var god planløsning og vi hadde romslig terrasse. Det var ikke ideellt, men heller ikke avskrekkende. Reaksjoner fra folk rundt oss var av det mer dramatiske slaget.
Er det virkelig så forferdelig synd på barn som må sove på samme rom?
Vi er en voksen og to barn på 145 kvadrat. Det er helt OK. Barna har veldig små soverom, så de egner seg dårlig til besøk, men vi har en tv stue til det formålet. Planen er å få et tv til i stuen slik at jeg kan trekke meg unna der når de er i tv stua med besøk. Føler vi har nok plass, men kunne godt hatt større soverom til barna.
Vi har tidligere bodd på 115 kvadrat. De hadde da endel større soverom, men ingen tv stue. Der var det mange som hadde mye større og flottere hus enn oss, men fikk aldri en eneste kommentar på det fra venner eller barn.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
