Hvordan forholder man seg når nær slekt legger ut relativt drøye utsagn om muslimer på facebook?
Jeg har egentlig som personlig regel at perifere venner blir "defriended" av slikt. Men jeg kjenner at jeg ikke kan gjøre det samme med slekt. Og så klarer jeg ikke å la det stå uimotsagt. Eller burde man bare det?
Jeg kommenterer og sier imot. Jeg har sluttet å "avvenne" folk som snakker brunt grums også, for hvis jeg slutter å si imot galskapen deres så tror de jo at alle er enig i oppgulpet deres. Så får der være opp til dem å slette meg fra venneliste, for jeg kommer til å fortsette å motsi dem.
Jeg bruker å si i mot av og til og jeg unfriender ikke.
Jeg synes det å følge med på sånt er ganske opplysende.
Den siste tiden har jeg sett enkelte avisoppslag som har vært vinklet på en måte som nærmest inviterer grums og det er skremmende. Journalister av alle bør tenke seg om.
Harriet Vane har en tilnærming som jeg syns funker: hun legger tidvis ut generelle kommentarer som går på for eksempel spesifikke nettsider som legger ut "nyheter" med en brun vinkling, som frieord og lignende.
Jeg er beinhard med både venner og familie på dette; jeg sender en PM om at jeg ikke orker å se slik på min newsfeed, og at de derfor blir uvennet på FB, men at de gjerne må sende meg ny venneforespørsel dersom de slutter å dele slikt.
Det er faktisk 1 slektning og 2 venner som har sendt ny forespørsel, og som tydeligvis har kommet på bedre tanker hva gjelder postingen sin
Jeg har en slik bekjent som deler ting som ikke henger på greip. Det er nesten ingen som liker, jeg synes det er ganske tydelig tegn til vedkommende. Her er det så utenfor all fornuft at det blir personlig å kritisere. Jeg finner i alle fall ikke en form som passer.
Gikk inn på pc og mine venner og der kan du redigere om det er venner, bekjente, nære venner.
Har ikke funnet ut hvordan jeg gjør det på tlf. (Samsung).
Her er det litt av det samme. Jeg klarer å ignorere og lurer på om det er i ferd med å bikke over for personen. Datteren min derimot klarer ikke dette stå ukommentert og kommenterer konsekvent med kildekritikk og bruker vel en litt Harriet Vane tilnærming som nevt over her.
På iPhone/iPad går man inn på profilen deres og trykker der det står "Venner". Så på "Rediger vennelister" og merker dem som "Bekjente". Jeg hadde ikke overlevd Facebook uten.
Jeg har noen perifere slektninger og svigersslektninger som legger ut litt ullne greier. Blant annet dette bildet som påstår at flyktninger mottar full pensjon og andre goder automatisk, mens "vi nordmenn" må jobbe i ørti år. Akkurat i det tilfellet linker jeg til Tjomlid. Jeg har også valgt å ikke følge enkelte jeg ikke kan avvenne.
Jeg har valgt å ikke følge en gammel, god venn fordi han i det siste har øst ut av seg masse grums ang flyktningene. Jeg ble overrasket, for jeg hadde ikke trodd det ville komme der ifra, men jeg klarer bare ikke å få alt det grumset på feeden hver gang jeg åpner fb.
Det er heldigvis ikke et veldig stort problem på min venneliste. Men jeg er ganske konsekvent på å legge venner i vennelister, og de jeg ikke ønsker å se oppdateringer på, bare fjerner jeg at jeg følger dem. Da er de fremdeles venner, og jeg kan gå inn og lese på veggen deres dersom jeg skulle bli nysgjerrig på om det er noe nytt om dem med ujevne mellomrom.
Det forhindrer dem selvsagt ikke fra å komme med brune kommentarer under ting jeg selv legger ut, men til nå så har de egentlig kun tabbet seg selv ut når de har gjort det, og møtt motbør blant andre av mine venner. Hadde de da blitt ufine, så hadde jeg fjernet dem som venn på flekken.
Jeg har et voksent søskenpar som venner på FB. Og de er i hver sin ende av skalaen når det gjelder dette. Veldig glad i hverandre, men som hund og katt når de skal "omvende" og argumenterer mot hverandre i slike temaer. Den ene mer oppgitt enn den andre over hverandre.
Jeg har ingen. I det hele tatt er jeg ikke glad i at folk bruker FB til å rope ute politiske dogmer. Ikke hjelper det, tror jeg, og jeg merker jeg blir veldig fremmedgjort av å få ubedt politisk reklame i feeden min.
Jeg kommenterer de verste, og legger ut lenker eller opplyser om feil der det er faktafeil.
Ellers skriver jeg alltid en vennlig kommentar om hva slags side folk deler fra, hvis de deler fra noe grums.
Vanlig idioti velger jeg ofte å overse.
Det er vel stort sett det jeg gjør også.
Jeg kunne faktisk ikke tenke meg å blokkere folk som sprer grums med mindre det er veldig langt over streken. Det er noe med å se hva som rører seg og også ha muligheten til å komme med innspill der direkte feil spres som ild i tørt gress.
Jeg er saklig med noen, jeg unfollower noen. Jeg har slettet en. Han kommer nok ikke til å savne meg på facebook, selv om vi treffes i blant. Jeg har ingen problemer med å fortelle han hvorfor. Det toppet seg da han la ut en link med "uff så fælt det er med flyktninger" - og noen la ut svar som "vi skulle ha hatt en ny lasermann igjen" og usmakeligheter i stilen der.....Heldigvis har jeg få som driver med sånn. (jeg har en del som legger ut slike solnedgangsbilder med visdomsord, så jeg får heller irritere meg over dem)
Det er heldigvis ingen på min venneliste som bedriver slikt. Jeg skyr egentlig alt av politisk diskusjon på FB, men reinspikka rasisme hadde jeg ikke klart å la vær å si fra om!
Siste det skjedde spurte jeg FP om råd, også linket jeg til Tjomlid ang. temaet i kommentarfeltet. Det skjedde ikke noe mer i kommentarfeltet etter det, og jeg har ikke snakket med vedkommende. Mulig h*n synes det var ufint av meg.
Jeg syns ofte det er problematisk å lenke til Tjomlid. Personlig liker jeg ham, men han har en ekstremt monoman og konfronterende tone, og er også et litt smalt perspektiv på vitenskap og forskning, egentlig litt preget av at han ikke har vitenskapelig bakgrunn selv. Han er supergrundig, altså, og jeg like å bruke ham til selv å finne gode kilder for ting. Men jeg pleier ikke å bare lenke til ham.
I tillegg blir det kludret til av at han velger å gå ganske tungt inn i en veldig kompleks debatt om barneporno, noe som i og for seg er prisverdig nok, man trenger andre stemmer i den debatten enn "heng de jævla svina", men det gjør ham sårbar for å bli parkert som "han som er FOR barneporno".
Jeg har også linket til den og det stoppet all aktivitet i en tråd som var i ferd ved å eskalere. Om vedkommende ble fornærmet eller ei vet jeg ikke noe om, men å få stoppet eskalering av en sånn tråd tenker jeg er viktig. Kanskje noen fikk litt annen input og noe å tenke på? Kan jo håpe.
Jeg er enig med deg angående Tjomlid Polyanna. Jeg synes heller ikke alt han skriver vitner om grundig arbeid med problematikken han tar opp.
Akkurat i saken om flyktningekostnader var det en ålreit kommentar. I andre tilfeller ville jeg ikke ha linket til ham, da det i seg selv vil kunne funke som bensin på bål.
Takk, jeg synes også det funker bedre enn å gå hardt inn i trådene alltid. Selvsagt sier jeg fra av og til og jeg har avvennet, senest for et par mnd siden. det var egentlig veldig leit, for han har ikke mange venner. Allikevel var jeg nødt, for han trollet til hvert eneste innlegg jeg la ut. Veldig rart å se at livsbejaende unge menn fra 1995 plutselig er blitt sinte, hvite, misunnelige menn som sitter i en avkrok et sted og hamrer ned hat hat hat på tastaturet. Kvinnehat, muslimhat, flyktningehat, elitehat. Null medlidenhet med små døde barn på en strand (kyniske jævler, disse døde treåringene). Ingen innlevelse i andres situasjon. Og i tillegg merket jeg at jeg sleit med å ikke bli usaklig og skrive at hadde han fått seg noe, hadde han ikke vært så sur. :knegg: Så ble han truende, ubehagelig og jeg luktet psykisk sykdom eller ustabilitet, han begynte å snakke om hvordan jeg og mine døtre fortjente å bli voldtatt av en flyktning, siden jeg var så jævlig naiv. :sjokk: En fyr jeg studerte med, har 20-30 felles venner med. Da er det på tide å avvenne.
Ja, det er ganske drøyt å oppleve den typen kommentarer, at noen jeg har kjent i årevis ØNSKER at jeg og døtrene mine skal bli voldtatt fordi jeg har et annet menneskesyn enn ham. Jeg fortalte ham hva jeg mente, før jeg avvennet og blokket ham, ja. Jeg vet flere av våre felles kjente også avvennet ham eller flyttet ham til bekjent pga dette.
Jeg sier ikke at folk ikke skal få lov, selvsagt, men JEG liker det ikke. Det blir sjelden noe annet enn å rope ut sine synspunkter, og få litt jubel og ekkokammer fra dem som er enig, og personlig har jeg ingen tro på at man påvirker andre med noe annet enn irritasjon, egentlig.
Jeg er veldig glad i å diskutere politikk F2F på en balansert måte, og gjør det ofte også med folk jeg er uenig med, men da har man en helt annen tone enn den mer misjonerende og/eller sarkastiske skytingen fra hofta jeg synes jeg ser på Face.
Det er ikke ment som noe stikk til de av dere jeg har på FB, altså, vi bruker medier forskjellig.
Jeg unfriender over en lav sko. Jeg vet at det kanskje er både feigt og ulurt å kutte alle som er uenige med meg, fb-feeden min gir et uriktig bilde av at alle er på min side. :knegg: Men for meg er fb kun til adspredelse, jeg logger på for å slappe av eller fordi jeg kjeder meg, jeg kobler av, ikke på, for å si det slik. Og hver gang slike meldinger kommer opp kjenner jeg at jeg blir provosert. Jeg orker ikke å utsette meg selv for å bli provosert og opprørt hver gang jeg åpner fb. Derfor velger jeg heller å diskutere politikk ansikt til ansikt, og oppsøke aviser/nyheter når jeg ønsker det og er i humør til det. Så blir fb et sted hvor jeg holder kontakt med folk jeg synes er hyggelige.
Selv opplever jeg at samfunnsdebatt er det som interesserer meg aller mest med FB. Jeg har ingen som flagger ekstreme eller rasistiske meninger, og jeg føler meg ikke fremmedgjort når andre flagger et annet politisk syn enn meg. Det tilfører meg utrolig mye, og jeg er vant til en saklig tone i kommentarfeltene.
Jeg syns litt sånn "alarm-alarm"-greier kan være greit på FB, men ren debatt syns jeg er vanskelig, for det er en sånn salig blanding av folk som kjenner hverandre og ikke, og dynamikken blir kjemperar. Jeg har mange som flagger politiske meninger jeg syns er temmelig "ute" og med lite hold i virkeligheten, både lengre til høyre og (oftere) lengre til venstre enn meg, men går ikke inn i dem der, jeg aner jo ikke hvem som leser.
Jeg har ikke problemer med at folk er uenig med meg politisk. Det er når det kommer til uttalelser av typen "Når muslimer ikke gidder tilpasse seg norske forhold, hvorfor er de her da?", at jeg kjenner det knyter seg i meg. (Særlig når dette kommuniseres av folk som har en del omgang med ungene mine.)
Mitt inntrykk er at Facebook brukes til å formidle politisk ståsted på en helt annen måte enn F2F, nettopp fordi man får støtte av meningsfeller. Det blir litt mer som å stå og rope slagord i en gruppe eller demonstrasjon. Hvis jeg hadde vært i middagsselskap med en venn som stemmer Rødt og jeg selv stemmer H, bare for å ta litt ytterpunkter, så er det svært få som ville startet en 5 minutters vittig harselering over Ernas shortcomings med sarkastiske personkarakteristikker - i tilfelle hadde vi neppe vært venner særlig mye lenger. :knegg: Men på FB er det meningen at man skal tåle sånt. Jeg synes det er nokså uhøflig, for å være helt ærlig.
Bablende rasister har jeg åpenbart ikke på vennelisten min.
Hvilken form samfunnsdebatten tar på FB vil selvfølgelig nødvendig også formes av hvem man har på vennelista si. Jeg har flere politisk aktive venner og mange som er samfunnsinteresserte - jeg er utrolig glad for alt interessant og opplysende det linkes til av artikler, kronikker, blogger etc. For meg har FB blitt den viktigste kilden til å holde seg oppdatert på samfunnsdebatten.
Jeg har aldri syntes at politikk er et tema man skal unngå å fronte, heller da - verken irl eller på nett, i selskap eller på jobb. Politikk er samfunnsdebatt og hverdagsliv, og om det skal bli et ikke-tema, kommer jeg til å kjede meg fryktelig.
Man må jo selvfølgelig alltid vurdere tid og sted for ethvert samtaleemne. På mitt arbeidsted er det samfunnsdebatt hver eneste dag - det er politisk mangfold selv blant lærere, så det er ikke slik at vi alltid er rørerende enige. Dessuten er det jo ikke sånn at "å diskutere politikk" er en ensidig pushing av egen ideologi og partipolitikk. Jeg er f.eks slett ikke alltid enig i alt mitt parti foretar seg og kan gjerne være enig med folk som stemmer noe helt annet i enkeltsaker. Jeg synes det er utelukkende positivt at folk er interessert i å gjøre seg opp en mening om noe og delta i samfunnsdebatten.
Det går selvsagt fint å diskutere politikk i lunsjen hvis det ikke er kunder til stede, hvis man gjør det med respekt for andres mening, men jeg tror de fleste som bedriver representasjon har en helt klar oppfatning av at man ikke flagger politiske eller religiøse meninger.
Det høres både fornuftig og riktig ut, det. Jeg er for øvrig vant til veldig respektfull og nyansert politisk diskusjon på jobb, og det setter jeg stor pris på. Tabloid og høylytt diskusjon hadde ikke fristet noe særlig.
Det var faktisk godt å lese at det ikke bare er meg som ikke går helt i halleluja hver gang Tjomlid skriver noe. Jeg er enig i mye men noen ganger kjenner jeg at jeg blir irritert, uten at jeg helt klarer å sette fingen på nøyaktig hva det er som utløser det, annet enn at jeg noen ganger synes han tipper vel hardt over på motsatt side av det han argumenterer mot. Og da tenker jeg ikke på innvandring spesielt altså, men like gjerne ernæring eller andre ting som jeg føler jeg faktisk har peiling på. :knegg: Og så er det vel noe med det belærende og nedlatende tonen som trigger. Han er virkelig ingen pedagog. :knegg:
Gådd. Jeg har vært så forskånet fra "haters" i FB-feeden min. I går endte jeg opp i en diskusjon med en som hadde skrevet et fremmedfiendtlig svar til et ettertenksomt og fint innlegg skrevet av moren min, og jeg ble så irritert på at han forsøkte å hersketeknikke meg ved å fortelle meg at jeg var naiv og ikke kjente regeleverket. Og dessuten drev med en da kan jo DU ta inn noen flyktninger i DITT hjem, jeg gjør det IKKE"-retorikk, som førte til at jeg endte opp med å blokkere ham. En fremmed. Som jeg ikke er FB venn med en gang. Men jeg kjente at jeg ikke orket forholde meg til at dette er en person som kan se bilder moren min deler fra meg. :gal:
En barndomsvenn skrev noe ganske kjipt, i tråd med hva andre skriver, muslimene ødelegger landet og så videre. Og så skrev jeg i tråden at jeg ble skuffet over at en snill fyr som han viste så lite empati.
Og nå fikk jeg en melding fra ham, han hadde gått i seg selv, slettet alt grums, og var glad for at jeg hadde sagt fra til ham. Hurra!
Jeg har også blokkert en person jeg ikke er venn med, fordi en av mine hyggeligere venner tålmodig og standhaftig argumenterer imot de hatefulle og rasistiske innleggene hans. Det er en fyr fra hjembygda mi, som jeg (selvsagt) ikke har på mi venneliste, men jeg får jo opp innleggene når den hyggelige vennen min svarer på dem. Dette var en av de verste bøllene på barne- og ungdomsskolen, som hadde som sin livs oppgave å gjøre livet surt for andre (spesielt de svakeste), og som tydeligvis har fortsatt i samme dur som voksen, bare at han nå har utpekt folk med annen hudfarge som sine offer. Jeg orker ikke å utsette meg selv for å se trynet hans og lese dritten han formidler når som helst når jeg åpner fb, jeg har rett og slett ikke behov for at han, etter at han har vært fraværende fra mitt liv i over 20 år, plutselig skal forsure livet mitt igjen. Selv om det for så vidt er både fornøyelig og imponerende å se hvor saklig og tålmodig min venn klarer å argumentere mot oppgulpet. Men nå har jeg blokkert, så nå får jeg det ikke opp når min venn har svart akkurat denne fyren, så kan jeg heller lese alt det andre fine han skriver.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.