Toffskij sa for siden:
Det er jo en veldig reversibel og uskadelig metode, da. :humre:
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Toffskij sa for siden:
Det er jo en veldig reversibel og uskadelig metode, da. :humre:
Cuyahoga sa for siden:
Jeg får nok litt sånn "fargekoordinering gone wild"-følelse når man velger seg navn som passer til iscenesettingen av seg selv. :humre: Harmløst ja, akkurat som kaffekoppbilder på IG, men heller ikke særlig mer utviklende enn de samme kaffekoppbildene.
Divine sa for siden:
:humre: Noe sånt, ja.
Toffskij sa for siden:
Dette fikk meg straks til å begynne på en mental liste over mellomnavn som stimulerer til personlig vekst og utvikling. :knegg:
Bluen sa for siden:
Ikke sant. :knegg: (Og når vi nå snakker om fargekoordinering, innser jeg jo at jeg selv er i faresonen! :skremt: )
Røverdatter sa for siden:
Hva mener du med verre? Det ene er uunngåelig, det andre er i høyeste grad selvvalgt. Det er jo to helt forskjellige ting, så hvordan kan det ene være verre enn det andre? Bør man slutte å gi barn permanente navn så de kan velge selv når de blir store nok?
Jeg tenker at behovet for navnebytte kommer av at man nettopp ikke føler seg spesiell bare ved å være seg selv, og det er i grunnen trist om en økende gruppe unge jenter finner det naturlig å endre identiteten sin for å føle seg bedre. Navn er sterkt knyttet til identitet og det gjelder for alle kulturer, når man velger å bytte navn så har det med forholdet til egen identitet å gjøre.
Farlig er det jo ikke, som Toffskij sier, men jeg syns det sier mye om samfunnsutviklingen og hvordan vi tar ytre staffasje og statusjag lenger og lenger for hver generasjon. Jeg syns navnebytte stiller i samme kategori som plastisk kirurgi og at det vitner om at man ikke er helt tilfreds med å bare være seg selv. For meg er det en trist utvikling.
Man kan godt si at et navn bare er et navn og at det ikke spiller noen rolle, men jeg tror at betydningen knyttet til egen identitet er større enn som så.
Toffskij sa for siden:
De kan jo velge selv når de blir store nok. Og sånn må det jo være. Jeg blir ikke så bekymret av at det kanskje har blitt bittelitt vanligere å legge til et (kanskje litt blomstrete) mellomnavn. Det er jo omtrent som å kjøpe seg et litt grelt smykke. (Det følger vel muligens litt utgifter for det offentlige med det, og det er jeg jo for så vidt enig i at ikke er så bra, men jeg synes jo det er helt uaktuelt med et system hvor man må søke om og begrunne alle navneskifter.)
Candy Darling sa for siden:
Jeg synes dette er veldig uskyldig, kanskje litt forfengelig og tøysete, men hellers helt på linje med andre ting som unge gjør for å være uniformert individuelle.
Røverdatter sa for siden:
Jeg vet at de har lov til å bytte, men skjønte ikke hva jeg skulle svare på om det ene er verre enn det andre.
Jeg syns også at navn er grundig mer identitetsskapende enn smykker, så jeg er visst på feil planet i dag.
Neket sa for siden:
Jeg har gitt ungene mine rare fornavn nr 2 helt fra fødelsen jeg, så de er ganske så unike fra start. :stolt:
Eldste sier det er teit, fordi det er så lett å google henne. :humre: Men så bruker hun begge navnene på nett selv da, så hun har seg selv å takke. Jeg derimot, heter noe sånn som Linda Hansen og er ugooglebar.
Candy Darling sa for siden:
Jeg ville jo foretrukket et navnetillegg fremfor f.eks. en stor tattis, hvis jeg fryktet at det var litt HGL og lite gjennomtenkt?
Toffskij sa for siden:
Jeg tror også at navn er veldig identitetsskapende, og nettopp derfor er jeg ikke bekymret for at dette kommer til å bli noen omfattende trend heller. Jeg tror at de aller fleste ser på et bytte av det fornavnet som er i daglig bruk, som noe veldig drastisk, og tror ikke det kommer noen økning der. Resten av navnene har ikke samme statusen, det er jo tydelig.
Niobe sa for siden:
Jeg synes i grunn man tar navn litt for høytidelig. Er det så mye verre enn å farge håret, da? Håret er man i det minste født med, navn har noen andre valgt for en. Jeg kan godt se for meg like gode, hvis ikke bedre, grunner til å ha lyst til å endre på et navn, enn hårfarge.
Røverdatter sa for siden:
Min eldste kan godt finne på å bytte fornavnet sitt. Hun hater det intenst og det er ganske sjeldent. Jeg som har et vanlig 70-talls navn syns jeg var ganske genial da vi fant navnet, men vi visste jo ikke at hun aller helst ville hete Thea, Julie, Maria eller Sofie eller et annet mainstream trend-navn. Jeg blir ikke fornærmet om hun bytter, men kanskje litt lei meg siden barnas navn betyr mye for meg.
Candy Darling sa for siden:
Men for de fleste er det vel snakk om å ta et navn i tillegg, ikke i stedet for?
Toffskij sa for siden:
De aller fleste har jo kommet over det der innen de blir 18. Jeg hadde hett Victoria Cecilia om jeg hadde fått bytte navn den ene gangen jeg vurderte det i åtteårsalderen. Så det var bra jeg fikk ti års nedkjølingstid.
Bluen sa for siden:
Du, altså! Du er jo litt som meg, men samtidig har du liksom så store - vyer noen ganger, og er så begeistra på en fremmed måte. :knegg: I 10-årsalderen satt jeg nok med tykke bygdebøker og slektstrær og fablet kanskje om å hete noe riktig gammeldags etter en eller annen tippoldemor. (Ellers måtte det vel ha blitt Agnes Cecilia, tenker jeg.)
Polyanna sa for siden:
Charlotte her. :p
Divine sa for siden:
Jeg ville hete Tine René. Eller Barbara. Senere ble det Claire Cindy Sheen eller (det mer realistisk norske) Annike Smith Almenning.
Nå er jeg glad jeg heter det jeg heter. Første fornavn og etternavn er i kategorien Kari Hansen, men med andre fornavn blir jeg faktisk helt unik i Norge. Det andre fornavnet er bare et signeringsnavn, brukes nesten bare på papiret.
Ungene mine har to fornavn. Eldstemann har farens fornavn som annet fornavn (etter hjemlandets skikk med at førstefødte sønn alltid har fars navn). Han har snakket om å fjerne det, og det er greit for meg. Men om han eller den andre sønnen min skulle finne på å bytte fornavn, hadde jeg blitt superlei meg. Vi valgte tross alt de navnene med omhu.
Neket sa for siden:
Jeg hadde absolutt ikke blitt lei meg om ungene skiftet navn, tror jeg. De var ikke valgt med så mye omhu, det var de eneste navnene vi var enige om at var fine. Eldste het ingenting i 3 mnd fordi vi ikke ble enige.
Cuyahoga sa for siden:
Jeg mistenker at min førstefødte går og småergrer seg over at foreldrene hennes skulle være så innmari zspeziellhe. :humre: Og at det hadde vært mye enklere og hete Emma/Hanna/Mathea/Julia/Anna/Sara/Selma.
My sa for siden:
Jeg har nok himlet over folk som har tatt seg et ekstra jålenavn. :innrømmer:
Divine sa for siden:
Mine unger har zpezielhe navn fra før, så jeg burde kanskje holde tåta. :knegg:
Yngstemann har for øvrig lenge sagt at når han blir gammel nok, skal han endre navn til Lawrence. But why?
Røverdatter sa for siden:
Hun har snakket om det siden barnehagen faktisk, og nå er hun 13. Alt hun vil er å ha et vanlig navn. :dramaqueen:
Divine sa for siden:
Snodig. I min verden HAR hun et vanlig navn.
Røverdatter sa for siden:
I min også i grunnen, men ikke i hennes. :knegg:
My sa for siden:
Jepp, men jeg har jo hørt/lest mange utsagn i slekt med: "I hele oppveksten hatet jeg navnet mitt, men nå synes jeg det er kult".Men så kan man jo diskutere om det er riktig å gå hele barndommen igjennom, og kalle seg selv ved et navn man ikke kan fordra, selv om man kan komme til å like det i voksen alder. Også er det kanskje mer belastende å gå rundt med et navn man opplever som rart og sært, når man ønsker seg et vanlig, enn et navn man opplever som kjedelig, og ønsker å sprite opp?
Matilda sa for siden:
Jeg ville ha muligheten til å velge mellom to personligheter. Nærmere bestemt ville jeg være Saga Carolin (uten å dermed hete eksakt det).
Dere skulle visst hva fetteren min har bytta til! Det er nesten litt synd at det ikke kan deles her - jeg tipper det ikke er noen andre som heter det, for å si det sånn. :glis:
Candy Darling sa for siden:
Jeg ville hete Anja, faktisk. Men moonlightet som Isabelle. :humre:
Taien sa for siden:
Anita var mitt drømmenavn. Jeg hadde ikke vidløftige drømmer. :knegg:
Niobe sa for siden:
Jeg ble tidlig fascinert av Tudorene, så hvis jeg hadde nok vært Elizabeth om jeg hadde fått velge i en viss alder. :knegg:
Vianne Rocher sa for siden:
Jeg ville hete Benedicte Elizabeth da jeg var barn :knegg:.
Jeg var å plukket opp eldste på skolen en dag og da spurte en jente i klassen hans meg: "Hvorfor har dere så rare navn på barna deres???". Jeg tok det som et kompliment, men jeg vet ikke helt om det var ment som det. Selv har hun et at de korte navnene som er trenden om dagen. Et veldig fint et, men et stykke unna mine unger ja.
Cuyahoga sa for siden:
:knegg:
I går fikk jeg høre "Barna dine har så uvanlige navn!" av ei lita klassevenninne. (Et par av ungene mine har heeelt vanlige navn, jeg lover!)
frukt sa for siden:
Jeg får alltid høre at barna mine har så vakre navn, jeg. :stolt: De er litt uvanlige, men det er jo nesten normen her i UK syns jeg. :ler:
Niobe sa for siden:
Vi får mange kommentarer på navnet til yngstemann. Noe som har forundret meg en del, for det er ikke særlig spesielt.
Matilda sa for siden:
Barna mine har gammel gubbe-navn, i følge kollega av mannen, mens den doktoren som sørget for at det ikke blir flere av dem syntes de var fine. "Og vi sier ikke det til alle, altså." :knegg:
Vianne Rocher sa for siden:
Min eldstes første fornavn er supervanlig. Det er et av topp-10 navnene faktisk. Han er oppkalt og mannen min heter det samme og i hans barndom var det sjeldent og sært. Nå er det så vanlig at det er litt harry :knegg:.
kokosbolle sa for siden:
Christ, jeg har BÅDE navnetillegg og stor tattis. På hvilke andre måter kan jeg uttrykke min zpezielle og unike identitet, mon tro?! :knegg:
Maverick sa for siden:
Hva står HGL for? :gruble:
Frost sa for siden:
Min tidligere nevnte søster synes ekstranavnet er kjempepinlig, og det har ikke vært i bruk etter at hun ble voksen. Navnet står jo i offentlige brev og registre. Vet ikke om det er mulig å fjerne det. Hun fikk beskjed da hun tok det i bruk at det ikke var mulig å gjøre om.
zinatara sa for siden:
Ser ut som det ikke er noe problem www.skatteetaten.no/no/Person/Folkeregister/Endre-navn/Hvor-ofte-du-kan-endre-navn/
Morella sa for siden:
Jeg holdt på å ta det andre fornavnet til (adoptiv)bestemoren min. Det er et spesielt navn som jeg synes er veldig fint. Men det ble ikke til at jeg gjorde det. Jeg tenkte på det lenge, så det ville ikke vært en impulshandling. Men så døde hun for ikke lenge siden og da følte jeg at det ikke ble like riktig. Hun skulle fått vite det og det skulle være min måte å vise henne hvor takknemlig jeg var for at hun behandlet meg på lik linje med alle de andre barnebarna.
Luvi sa for siden:
Etter denne tråden begynt jeg å tenke litt på hvordan jeg vil reagere om vesla her om noen år begynner å snakke om at hun ikke liker navnet sitt og vil bytte. Hun har to fornavn, mistenker at det andre navnet fase litt ut med årene men vi er veldig bevisst på å bruke begge nå.
På skolen er de også flinke, kanskje mest fordi de er to til i klassen med det første navnet, de blir nå kalt fornavn + første bokstav i etternavn og fornavn + første bokstav I begge etternavnene . Da kjenner jeg jeg er litt glad vi valgte to fornavn. :humre: Selv når de andre barna snakker direkte til en av de andre med samme navn brukes bokstavene I etternavnet helt naturlig. "Hei Klara TG" "Hvor skal du Klara B"? Dermed håper jeg begge navnene her blir beholdt og brukt når hun selv blir voksen, men hun må jo gå bestemme det selv.
Rabbit sa for siden:
Jeg selv har endret navne"smak" (går det an å si)? siden mine egne barn ble født. Jeg har fire jenter og de fikk helt vanlige fornavn på den tiden de ble født, moderne, klassiske navn. Mine barn skulle da ikke ha GAMMELDAGSE navn, det skulle jo tatt seg ut! :eek: Hadde de derimot blitt født idag, ville jeg mest sannsynlig hatt det jeg den gangen så på som gammeldagse navn, som Ingeborg, Astrid, Kari og Solveig eller noe sånt. Jeg har forelsket meg i navnet Solveig nå i de senere år og ønsker meg et barnebarn med det navnet. :hjerter:
Hyacinth sa for siden:
Selv om navnesmaken min er nokså stabil, så blir også jeg påvirket av trendene. Navn jeg synes er vakre i dag, likte jeg ikke for 10 og 20 år siden. Noen av dem, altså.
Derfor er jeg veldig glad for at jeg valgte navn som holder seg ganske klassiske over lang tid.
Solveig er nydelig, btw.
polarjenta sa for siden:
Lillebror snakker stadig om å bytte navn, han har fått beskjed om at han må vente til han blir 18,men da får han gjøre som han vil.
Hyacinth sa for siden:
Synes ikke det var mye gubbe over dem. :knegg:
Matilda sa for siden:
Nei, ikke jeg heller. :humre: Skjønt, mellomste er oppkalt etter tippoldefaren min. :gruble:
Inagh sa for siden:
Jeg har aldri, noensinne, selv nå, likt navnet mitt, men nå, etter 46 år er det så innarbeida, at det hadde vært for pes å begynne å bytte det. Skulle jeg bytta det, hadde jeg endra en bokstav, fra en I til en N, og vips, så hadde navnet blitt et som var høyt oppe på list over hva vi evt hadde valgt om vi hadde fått ei jente.
Da jeg var jentunge, drømte jeg om å hete Therés. :knegg:
Forresten, mannen min har ei søster som er født i 1973. Søsteren har to fornavn, begge veldig vanlige. For endel år siden, kom jeg over endel tegninger og brev hjemme hos svigers, disse hadde søsteren til mannen min lagd da hun var rundt 8-9 år gammel, altså på tidlig 80-tall. Disse var underskrevet med "Anne Mette Marielle".
Jeg nevnte dette for mannen min: "jøss, jeg visste ikke at søsteren din har tre navn, jeg trodde hun bare hadde to?"
Da flira gubben godt. Marielle var et navn søsteren hadde lagt til sjøl på den tiden, for hun syntes det var så inderlig vakkert.
Mor min, født i 1936, hatet navnet sitt hele livet, hun hatet det så til se grader at hun nedla oppkallingsforbud. Lenge i barndommen, altså på 40-tallet, insisterte hun på å bli tiltalt som Turid i stedet.
Det er nok ikke er så nytt fenomen at unger drømmer om er annet navn enn hva de har fått tildelt - nå er det nok bare enklere å endre der etter egen vilje, og mer synlig, siden "alle" har et liv på sosiale medier.
Candy Darling sa for siden:
Jeg har helt sikkert sagt det før, men siden så mange feilstavet etternavnet mitt, og foreldrene mine alltid dermed presiserte det, trodde jeg alvorlig at jeg het det to første bokstavene (men ordlydene) i etternavnet som mellomnavn. Altså typen Candy Dea Darling. :knegg:
Divine sa for siden:
Jeg trodde jeg het Appelsin som etternavn da jeg var rundt tre. Ok, det har like mange stavelser som etternavnet mitt, men der stopper da også all likhet. :fnis:
Hyacinth sa for siden:
Appelsin var da et ganske søtt navn. Du burde ta det som mellomnavn.
Appelsin sa for siden:
Nehei! :snurt:
Lorien sa for siden:
Jeg har to fornavn. Foreldrene mine brukte begge navnene på meg da jeg vokste opp, nå bruker jeg bare det første. Og så har jeg tatt mannens etternavn som mellomnavn da vi giftet oss. Han tok mitt etternavn og beholdt sitt som mellomnavn. Jeg er glad i navnet mitt, men da jeg var liten var jeg ikke så begeistret for det. Det første fornavnet mitt har en spesiell betydning med henblikk på da jeg ble født, og mitt andre fornavn er oppkalling etter verdens aller fineste bestemor. :hjerter:
Men å ta seg nye ekstranavn? Det er litt kleint, syns jeg. I hvert fall hvis det er andre fornavn som ikke blir brukt. Å skifte et navn man hater ut med et annet, er greit.
Gerbera sa for siden:
Jeg kommer antakelig til å gråte blod om noen av jentene mine vil bytte ut navnene sine. :knegg: Jeg kan fremdeles bli helt euforisk over spesielt navnet til eldstemann, men jeg er særs fornøyd med navnet på begge barna mine.
Jeg har gitt de dobbeltnavn da, så jeg vil tro at trangen til å legge til enda et navn ikke er så stor.. :knegg:
Det var en venninnegjeng på skolen som alle la til et navn når vi var i 16-års alderen. Jeg er veldig glad jeg ikke heiv meg med på den (og hadde vel heller aldri fått foreldrene mine sin signatur.)
GinaK sa for siden:
Jeg er lite glad i fornavnet mitt. Har et gammeldags navn som vel egentlig har blitt in igjen. Er oppkalt etter mormoren min. Hun het også Hansine + enda et navn, så kanskje godt det ikke ble det. Dessuten heter mannen her Hans så det hadde tatt seg ut.
Jeg har byttet etternavn to ganger så burde turt å bytte fornavn også. Nå gidder jeg ikke.
Chanett sa for siden:
Nå ble jeg nysgjerrig på alle navnene dere ikke nevner.
Nenne sa for siden:
Ikke sant?! Det er mye lettere å gjøre noe med et navn valgt i ungdommelig overmot og i et anfall av "finne seg sjæl"-iver enn en tatovering valgt i samme modus.
Maverick sa for siden:
Hva betyr HGL? :ropert:
Niobe sa for siden:
"Happy-go-lucky", I presume?
Maverick sa for siden:
Aha! Det kunne jeg hatt som mellomnavn. Med en matchende tatovering. :knegg:
Niobe sa for siden:
Jeg synes "waitforit" er bedre. :nemlig:
Maverick sa for siden:
Leeee-waitforit-gendary!
Candy Darling sa for siden:
Jeg vil ha bear-with, bear-with, bear-with! :hyper: Eller such fun!
:waiting for it:
Einhyrningur sa for siden:
Vi har en som heter Blåbær. :knegg:
Chanett sa for siden:
Eg er visst HGL og eg trur me kan vere sikre på at det ikkje er ungdommeleg overmot eg lid av. #gamlis
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.