Jeg kjøper for både min og mannens slekt og til noen vennebarn.
Og så regnet jeg med de gavene jeg nok skal "fasilitere": Barnas gaver til hverandre. Og at jeg handler fra mine foreldre til oss selv og til barna (vips fem gaver der også).
Jeg lurer på om det er på tide å kutte ut voksne barn? (Venners barn, nevø, niese)?
Hvor mye handler dere? Når kutter dere ut? Hvor mye kjøper dere til hver? Her kjøpes det for eksempel gjerne to gaver per nevø/niese: En fra tante og onkel og en fra barna. Der burde vi redusere til en fra hver familie, føler jeg.
Trøsten er at en god del av det er "nyttige ting" som de har lyst på, men ikke fått enda, som treningstøy og sånt. Men lell.
Vi kjøper gaver i kategorien "en hilsen" til de voksne, stort sett. Gjerne noe spiselig eller drikkelig.
Vi gir til ca. 25. Vi gir til foreldre, besteforeldre, tante- og onkelbarn og søsken, og et par av mine venninner, samt barna til en av dem. Det siste har jeg egentlig lyst til å kutte ut, men har ikke tatt mot til meg til å foreslå det. Med en del andre venner har vi avtalt å kutte det ut, både til hverandre og ungene. De fleste får mer enn nok. Vi gir ikke en gave fra oss og en fra ungene til noen, bortsett fra til besteforeldrene som typisk får noe de har laget i barnehagen.
Dere kjøper til veldig mange, Polyanna! Jeg ville nok kuttet ut gaver til venners barn som er store ja. Og nieser og nevøer må da kunne få en gave fra familien samlet. Det må da bli fryktelig mange gaver å åpne også på julaften når man gir og får gaver fra så mange?
5 i nærmeste familie på kryss og tvers, 4 til min familie, 9 til mannens familie, 4 venner, 4 tante/kusine/tremenning, 3 venninner av datter. Rundt 30, altså, hm, hadde følelsen av at det var langt flere.
Gavene spenner fra en hundrelapp til barns venner og til tusenkronersklassen for barn og mann. Til våre foreldre, søsken, nevøer og nieser ryker det nok fort på 500 per snute.
Det som gjør jula enda vanskeligere for meg på gavefronten, er at jeg også må kjøpe bursdagsgaver til en haug i nærmeste familie: mann, svigerinne, svigermor og niese. :gal: Alle har bursdag i selve juledagene; det er ganske godt gjort. SÅ kreativ er jeg egentlig ikke.
Tror det blir rundt 15 gaver her.
vi har tradisjon for å kutte gavene til store nevøer/nieser fra ca konfirmasjonsalder. Og før den tid så får hver nevø/niese en gave fra familien samlet.
Våre egne søsken har vi kuttet ut, unntatt de som ikk ehar barn, de gir jo gaver til våre barn, så det har blitt til at jeg kjøper gave disse som liksom er fra ungene.
Jeg trodde det var rundt 20, men da jeg talte over Excel-listen kom jeg jaggu til nærmere 30, og det enda har vi avtalt med mannens søsken at vi ikke gir til hverandre, samt at vi kutter gaver til nieser/nevøer/fadderbarn når de fyller 18. Og som Bluen har også vi 3-4 familiemedlemmer med bursdag tett opptil jul - yeeey! :mumle:
Jeg kjøper til ungene, to sett foreldre på min side (skilte foreldre), bror med samboer, to tantebarn og tre-fire venninner hvorav en også til barna. I tillegg får ungene penger av meg for å kjøpe til faren, og de får 500 kroner hver å bruke på vennegaver - men de ordner jo disse tingene selv. Så her er det ikke så mye julegave-pes.
Verken jeg eller mannen har veldig store familier, så foreløpig kjøper vi til "alle".
Utenom til hverandre og egne barn vil det si:
-mine to søstre m/menn (hvis jeg finner veldig personlige søstergaver får mennene deres en mindre gave utenom, ellers kjøper jeg til dem sammen, det avhenger av hva jeg finner)
-min manns søster m/mann (får nesten alltid sammen)
-min manns bror
-våre til sammen 7 nieser/nevøer, i alderen 8-15 år
-ett vennepar og deres to barn på 5 og 8 år
-min mor og stefar (kjøper så og si alltid hver sin gave til dem, en "ordentlig" gave til mamma, og en litt mer symbolsk til stefar, som sier han absolutt ikke vil ha noe)
-min far og stemor (felles eller hver sin, avhengig av hva vi finner)
-mine svigerforeldre (felles eller hver sin, avhengig av hva vi finner)
-mannens gamle mormor
Ellers gir mannen noen gaver utenom, som til guddatteren sin på 17 år, og et par barndomskamerater.
Hvis alle parene får hver sin gave (altså max antall, som regel får jo flere av dem felles) er vi da oppe i 24 gaver, i tillegg til gavene vi gir til hverandre, til ungene våre, og ungene i mellom. Ungene får også lov til å gi noen smågaver til sine spesielle venner.
Jeg klarer ikke helt å se for meg at jeg skal slutte å gi gaver til dem jeg er tante til ... Men det blir vel kanskje mer naturlig å kutte ut med årene. Eldste tantebarnet mitt ble konfirmert i vår, og det er i alle fall helt unaturlig å kutte ut gave til henne så langt. Det er mange andre på lista som ryker før henne, for å si det slik. :knegg:
Jeg tenker jo at dersom du overlater til mannen å kjøpe til sine, så sparer du deg mye arbeid jeg da. :jupp:
Men ellers så kjøper jeg ikke til nevøer og nieser når de har blitt voksne, søsken og svigersøsken kjøper jeg ikke til lenger, og jeg har kuttet ned på vennebarn.
Det vil si at jeg kommer unna med 15 gaver, mannen med 10.
Vi har faktisk kuttet ut en del, men det fremdeles 42 på listen. 47 i fjor, ser jeg. Stor familie på ene siden, og veldig mange venner som står oss like nær [nærere]. Det blir en del.
Det er stor familie på mannens side, så der er det én gave til nevøer og nieser, og vi slutter å gi gaver når de fyller 18. Vi voksne søsknene/svigerinner/svogere på den siden kjøper heller ikke til hverandre.
Min familie er mye mindre, broren min og jeg/mannen bytter gaver (han har ikke barn) og vi kjøper også gave til min onkel på morssiden. Ellers er det til foreldre/svigerforeldre, én oldemor og nærmeste venners barn + at guttene bytter med kjæreste og noen venner. Våre barn får flere gaver og det blir gjerne mer enn én gave på foreldre/svigerforeldre også.
Totalt blir dette ca 35 gaver.
(Jeg handler også gaver til våre barn på vegne av foreldrene mine og oldemor.)
Jeg har ingen planer om å skjære ned på dette - vi er mange i familien, så det er, tross alt, en ganske nøktern mengde. Om noe, så synes jeg egentlig det er litt trist at vi bestemte at det ikke skulle kjøpes gaver fra tanter/onkler til nevøer/nieser over 18.
6 nevøer/nieser, 2 barn, 2 foreldre, 2 eks-svigerforeldre, 1 eksmann. Dvs. 13 personer, men ungene får jo ofte mer enn én gave. Jeg pleier ikke å gi julegaver til venner/venners barn, det har vi valgt oss bursdager.
Vi gir gaver til 20 personer (inkludert oss selv). Barna får flere gaver fra oss og vi gir også flere gaver til hverandre, mens alle utenom får én gave hver så vi lander vel på over 30 gaver til sammen.
Jeg kjøper gaver til 41. I tillegg skal barna gi noe smått til noen venner. Jeg og Drømmemannen gir til barna våre og hverandre, svigerforeldre, søsken, svogere og svigerinner, nieser og nevøer, en gammel tante og onkel, barnas lærere og Lillesøsters assistent, pianolærer og ballettpedagogen, noen venner og noen vennebarn og fire ukjente barn(fattigdomsprosjekt).
Gaveverdiene varierer fra rundt hundrelappen til flere tusen(oss voksne til hverandre). Dyrt blir det ihvertfall. Og det tar mye tid, men jeg synes det er gøy.
Jeg kjøper i tillegg gaver til mine barn for flere slektninger, de setter over penger til meg og jeg kjøper noe som jeg vet barna mine ønsker seg.
Mannen min har en lignende ordning i sin familie. Man gir ikke bursdagsgaver til nevøer/nieser over 18, men julegaver gir man alltid. I min familie har vi ingen slik ordning og jeg har ikke tenkt å innføre den heller, så det betyr jo i praksis at min brors barn alltid vil få bursdagsgaver fra oss, mens barna til min manns brødre ikke får etter 18 år. Det blir litt merkelig, men sånn er det jo bare.
Vi kuttet veldig ned for noen år siden, tror det var fra 2011. Kjøper til 16 stk. Har avtalt med guttas venner at de ikke kjøper til hverandre. Håper at det blir sånn i år også.
Telte over nå: en til svigerfar, en til svigermor, (muligens et par "dillegaver" de kan få, da begge er barnslig glade i pakker) - to til Guttungen, to til kusiner og en til "fetter," og så en eller to til venninner. Alt i alt skal det bli et sted mellom 8 og 12 julegaver. (Om en teller julekalenderen på jobben også.)
Vi gir julegaver til barn, svigerdøtre, barnebarn, foreldre, søsken, nieser og nevøer, to venninner og et fadderbarn. Det er vel rundt 30 personer på gavelista hvis jeg regner med både min og mannens familie.
Vi gir ikke dyre gaver til søsken, nieser og nevøer. Venners barn har vi aldri kjøpt julegaver til, med unntak av sønnen til en venninne som jeg kjøper gave til fordi mine alltid fikk gaver fra henne da de var små og hun var barnløs.
36 tror jeg, inkludert 5 av guttungens venner. Mannen kjøper kun til meg.
Vi kjøper kun til søsken med partnere og barn, pluss foreldre og besteforeldre.
Maks 15, tror jeg, inkludert min og Høvdingens familie. Jeg og søsknene mine (og deres menn) gir hverandre bidrag til en veldedig organisasjon. Utover det er det fellesgaver til mine foreldre, og et par venner, nevøer og nieser, Høvdingen og Hiawata. Hødvingen fikser i stor grad sin familie selv, det kommer litt an på hvem som er ute å shopping og får en god idé.
Jeg kjøper få gaver synes jeg selv.
Kjøper til to av tre søsken (den jeg ikke kjøper til vil ikke ha gaver. Hun blir faktisk fornærmet om hun får gaver . og gaver av typen "geit" )
Har ingen svigerfamilie annet enn at jeg kjøper til to nieser på den siden fordi min eks ikke gjør det og jeg synes de skal få noe fra mine to. Jeg har vurdert å kutte det ut all den tid den ene nå er 20 og den andre bare litt yngre, men har ikke klart å gjennomføre det i år heller. De får ikke store tingen og det er hyggelig å gi til dem synes jeg. De har dessuten liten familie.
Totalt kjøper jeg til 17 stk når jeg telte nå. I tillegg kjøper jeg gjerne noen gaver til barn som ikke får så mye, typen Ensomt juletre søker gaver som Choice kjeden hadde i fjor. Jeg håper de har det i år også. Disse gavene gir det mening å kjøpe og det er hyggelig å gå og levere dem.
Gir ikke til venners barn, har aldri gjort det.
Det hender jeg må kjøpe gave til mine barn fra det ene settet med besteforeldre. Det er ikke noe problem annet enn at jeg som regel får beskjed kun et par dager før jul. Kjedelig da å måtte finne på gave og kjøpe det.
Det er hyggelig å kjøpe gaver, men jeg synes det er vanskelig å finne noe til de voksne og jeg har inntrykk av at noen ønsker store, fine ting mer enn en liten oppmerksomhet.
Ofte kjøper jeg flere ting enn en til personer, særlig til niesene mine. Så ja, da blir det gjerne endel gaver under treet også for mine to får også ofte flere gaver av en person. Det er absolutt ikke nødvendig.
Mannen og jeg kjøper til hver vår familie, men samarbeider om det, særlig til ungene. Vi har to foreldre, ett søsken (pluss ektefelle), én nevø og én niese hver, så det er veldig likt.
Jeg kjøper til foreldrene mine, bror+svigerinne, to tantebarn, et par venninner og noen vennebarn. Og til mannen og Poden, såklart. Vi "fasiliterer" dessuten gaver fra Poden til oss, til besteforeldrene og til de tre søskenbarna som ikke er voksne. (Den voksne nevøen min får typisk penger eller Amazon-gavekort.) Mannen kjøper også til et par venner, og så samarbeider vi om vennebarngaver.
Til sammen kjøper vel vi to til rundt 15 voksne og 10 barn, pluss hverandre og Poden. Og så hjelper vi Poden med gaver til 3 barn og 4 voksne (pluss hverandre).
Vi har liten familie, begge to, så vi føler ikke noe behov for å begrense, f.eks. når det gjelder gaver til tantebarna. Ingen av tantebarna har andre tanter og onkler enn oss, og Poden er det eneste søskenbarnet de har. Av samme grunn har jeg aldri vurdert å kutte ut gave til nevøen min, selv om han er 26 nå.
Jeg synes det er helt overkommelig. Det er ikke folk det er vanskelig å finne gaver til, heller; stort sett alle de voksne pleier å få bøker eller filmer og være glad for det. :jupp:
Mannen og jeg kjøper til ca 20 stykk. Vi har ingen voksne barn å gi til, men med unntak av våre to single søstre får alle voksne fotokalendere og Unicef-gaver. Jeg liker ikke å gi noe for å gi hvis de ikke trenger eller ønsker seg noe, og det er det sjelden noen gjør, så da blir det veldedighet og alle er fornøyde.
Vi deler det jo også opp litt mellom oss da, jeg kjøper stort sett til dem på min side, og han på dem på hans side, men vi kommer begge med forslag til gaver på begge sider. Jeg spleiser ofte med mine søstre på gave til den tredje søsteren, eller hennes barn, og vi spleiser også på gaver til foreldrene mine. Så av og til er det en av søstrene mine som kjøper gaver der, og av og til er det meg. Samme med mannen, han spleiser gjerne med sine søsken på gave til deres foreldre og mormor. Men vi setter på begges navn da.
Vi kjøper bare til tjuefire, antallet ble drastisk redusert når vi søsknene sluttet å gi til hverandre. Dessuten har mannen bare en igjen i nærmeste familie. Voksne nieser/nevøer får gaver og kommer nok til å gjøre det leeenge, de er jo nesten som barna mine. :knegg:
Niese/nevø-gave har en ramme på 400 kr, nå som de er over tjue får de som regel penger. I tenårene ga vi ofte kinogavekort eller lignende. Nå er de studenter og trenger cash mer enn det meste. Smånieser får gjerne klær og bøker, vennebarn får det som faller oss inn der og da (men vi prøver å holde det på prisnivå 2-300 kr).
Edit: Barna kjøper til sine venner også. De får velge ut 2-3 venner hver og kjøper en liten ting. Det går jo også på vårt budsjett.
Vi kutta ut gaver til alle andre enn nær familie for to år siden, så nå blir det vel en 18-20 alt i alt. Vi deler, slik at mannen kjøper til sin familie og jeg til min, men planlegger sammen. Vi setter opp liste og kjøper alt på én tur, nokså tett opptil jul, etter at desemberlønna har kommet. (Desember pleier å være fullstendig crazy på jobb, så jeg har ikke tid til å trekke ut den handlinga over flere uker.) Det er ganske så overkommelig. :jupp:
I farta kom jeg på 22 gaver vi skal kjøpe. Da teller jeg par vi kjøper til som en enhet. Noen får mer enn en gave, og jeg må ha glemt noen. :gruble: Antall pakker blir sikkert mellom 30 og 40 et sted, men antall mottakere er lavere. :)
Én eller to gaver hver til barna, så én gave til mamma, svigers, fem tantebarn og bestevennine. Det skulle bli tolv til sammen. Kanskje noe ekstra småplukk, men over 15 gaver blir det neppe. Mannen og jeg kjøper for øvrig ikke julegaver til hverandre.
Jeg kjøper til ca 13, pluss gavene ungene kjøper til hverandre og gaven de kjøper til meg. Jeg har ingen svigerfamilie, men pleier å kjøpe en liten ting til eksen og sønnen hans fra ungene. Venner kjøper vi ikke til, da gjør vi heller noe hyggelig sammen som å gå ut og spise eller noe.
Samme gjør jeg, synes det hører med. Han får som regel en genser eller en lydbok, så nå har barna begynt å lure på om det ikke finnes noe annet de kan gi i stedet.
Jeg kjøper til to venninner foruten nærmeste familie. Kjøper ikke til venners barn. Kjøper heller ikke til søsken/svogere/svigerinner. Underkant av 20 tenker jeg.
Omtrent 15 personer. Vi har kuttet ut familien unntatt den nærmeste og gir heller ikke til voksne venner. Barna gir til noen av sine venner. Det kommer i tillegg, de gir ganske små gaver til hverandre for max 50,-
Veldig stor familie, så det blir:
En til hver av våre barn
mannen og jeg gir til hverandre
svigers og mine foreldre får noen greier, bilder av ungene, billetter etc.
Mine søsken og jeg trekker lodd og gir én gave til 1000,- til en, fremfor mange små
Jeg har nå 8 nevøer og nieser som skal få gave.
Gode venner får gave, samt fadderbarn.
Vi begynner å dra det ned til 20. Fornøyd med det.
Jeg kjøper gaver til 24 barn (20 vennebarn, 2 nieser og 2 egne barn). Jeg innser at det er litt mye, men det startet med veldig hyggelige tradisjoner da de var små og jeg synes det er så hyggelig å gjøre det. Og så har vi venner som var veldig oppmerksomme på å gi til våre da de var små, og da vil jeg gjerne gi igjen når de har fått barn.
Jeg kjøper gaver til 13 voksne (mann, mor + kjæreste, far+ kone, bror+ svigerinne, bonusssøster + mann, bonussøster og to venninner der vi ble enige om å heller gi gaver til hverandre enn til barn). I tillegg har jeg to eldre par som jeg gir symbolske gaver til, stort sett veldedighet eller hjemmelagde julekaker.
Jeg kjøper ikke noen gaver til mannens familie. Godt råd fra en venninne av min mor, lenge før jeg giftet meg, om å aldri ta over ansvaret for oppmerksomheter til mannens familie. Han kom til å være takknemmelig et år og så kom det til å bli en selvfølge og så ville jeg blitt hengende med det. Og det er helt rett. Han er usannsynlig uoppmerksom på sånt, så jeg minner ham på det, men insisterer på at han skal komme på og gjøre det. Han kjøper med andre ord tre gaver - sine foreldre, sin bestemor og meg.
Litt det samme med julekort. Jeg skriver ca 50. Han skriver ca 10 og da har jeg laget en liste og lagt den foran ham og sagt "de blir glade for kort".
Jeg kunne selvsagt overlatt presanginnkjøpene til mannens side til mannen, men denne oppgaven er i grunnen helt grei, og deler av den er ordentlig hyggelig. Jeg har et tett og godt forhold til hans familie, da, det har jo mye å si.
Til gjengjeld outsourcer jeg hemningsløst oppgaver jeg selv ikke liker. :knegg: Som innpakkingen. :skremt:
Jeg kjøper mellom 20-30. : orker ikke å telle: Og jeg lurer også på når det er OK å slutte å kjøpe til godt voksne nevøer og nieser. Jeg har tantebarn som bare er drøye 10 år yngre enn det jeg er selv, for pokker. :knegg:
Det er jo helt greit om man selv synes det er greit Polyanna. Jeg tror at jeg bare streker litt, delvis fordi hans foreldre er usannsynlig vanskelige å kjøpe gaver til. De har svært god økonomi og kjøper seg stort sett det de vil til en hver tid. Og delvis fordi de er en sånn familie der det forventes at kvinner tar alt sosialt ansvar og jeg blir litt matt over å skulle ha den rollen. Jeg vil gjerne at han tar på seg noe ansvar for sin egen familie. Jeg er glad i mine svigerforeldre, det er ikke det, og det er jo derfor jeg også holder litt kontroll på at mannen faktisk gjør det han skal. Men jeg vil ikke ta over ansvaret helt.
Jeg liker å kjøpe gaver, og jeg liker å få gaver. Den ene broren til mannen min bestemte for en god del år siden at vi nå ikke skulle kjøpe til voksme mer på den siden. Ingen hadde noe de skulle ha sagt på det. I år er det konene til brødrene mine som har bestemt at vi ikke kjøper til voksne mer. Så kan jeg ikke kjøpe til brødrene mine lenger. Eller jeg kan jo, og kanskje jeg gjør det. Men vi kjøper fremdeles gaver til hverandre til bursdagen. De samme svgerinnene har også bestemt at vi i år kjøper til våre egne barn fra de, og heller kjøper en større gave samlet fra brødrene mine sine familier. Jeg er ikke enig i det heller, men jeg gidder ikke mase om det. Jeg vet at brødrene mine bare gjør som konene sine sier i denne saken.
Jeg tror jeg har lyst til å kjøpe noe til brødrene mine bare på trass. Men ikke til svigerinnene mine.
I vår familie er det også jeg som kjøper gavene, men vi er ganske så jule-likestilte ellers, altså. Mannen rydder, støvsuger og lager store deler av julemiddagen. Handler inn til den også. Juletreet pynter vi sammen, resten pynter jeg og av og til ungene. Jeg har også kjøpt gaver til oss og barna fra hans foreldre, selv om de som regel kjøper selv, og synes ikke det er særlig problematisk. Jeg har meninger om "feil lukt og feil farge" (i alle fall feil størrelse) på klær til ungene og har lett for å blande meg litt om mannen skal handle alene, :sparke: og derfor blir det jeg som gjør det, noen han synes er mer enn greit.
Det ville jeg gjort i allefall. Så fremt ikke broren min selv sier klart i fra at han ikke ønsker gaver mer så kommer jeg alltid til å kjøpe til ham og samboeren hans har ingenting med det å gjøre (hvis hun nå mot formodning skulle finne på noe slikt, men det tviler jeg sterkt på).
.jpg)
-Trevor-R.jpg)
.jpg)