Lurer på om barna skal få et par nye brettspill til jul. De er fra 6-11 år gamle og det kan gjerne være noe de kan spille både to og tre sammen. Noen anbefalinger?
Er det noen som vet hvor jeg kan få tak i Hnefatafl forresten. En kompis av guttungen som har det og nå vil han også ha det.
Jeg anbefaler en tur på spesialbutikken Outland. :)
Noe av det vi syns er gøy å spille med barn er Carcassonne og Ticket to ride, så de anbefales. Begge disse har vi spilt bra med 08-eren vår, og særlig TTR funker nok enda bedre for 11-åring.
Hva som er bra kommer an på hva de foretrekker. Men for å svare seriøst; Hva med Catan junior(settlers junior). Det er merket 6år+, våre 5åringer forstod umiddelbart reglene og antall spillere er 2-4. Ellers alias junior? Der er visst to ulike versjoner av dette for juniorer, jeg tenker på det hvor man er på lag og forklarer ord som i den voksne versjonen. Det er bilder istedenfor ord, gjør det lettere slik at man f.eks ikke trenger kunne lese.
Tusen takk for mange gode svar, nå må jeg google litt og se på priser. Tenker å kjøpe 2-3 spill til dem i en felles gave. Er jo så koselig med spilling i jula.
Guttungen fikk catan junior til sjuårsdagen, begge ungene liker det, og vi voksne ser på det som opplæring til de etterhvert kan spille settelrs med oss :)
Min 8-åring klarer alle helt fint, og har gjort det en stund.
Vi er nå helt nådeløse med ungene og samtlige deltakere spiller for å vinne. Det hender dog at jeg ikke er slem med vilje om jeg har muligheten (det kan jeg finne på hvis jeg spiller mot andre voksne), men jeg gjør spiller så godt jeg selv kan. De taper som regel, men ikke alltid.
Jeg digger at de nå har blitt store nok til å spille mot meg på voksne premisser. Ingen av mine unger har vært dårlige tapere, og heldigvis ikke dårlige vinnere heller (det er nesten det verste).
Storebror er glad i King of Tokyo. Jeg har også spilt Ticket to Ride en gang, og det var moro. The London Board Game er litt i samme gate, og morsom hvis man er glad i London eller T-baner.
Jeg synes Settlers, RISK og sånne strategispill er noe av det aller kjedeligste på jord, og ville aldri, aldri ha gitt det til egne barn - da må man jo spille det selv. :skremt: Ticket to Ride er i samme gata.
Ubongo er bra, og så har vi et spill som hele familien er veldig glad i - med noen flotte, forseggjorte, fargerike kort der konseptet går på å gjette hvilket bilde som passer til en beskrivelse en av deltakerne presenterer. (Supergod forklaring, ser jeg! :knegg: ) Må sjekke hjemme i ettermiddag hva det heter.
Monopol junior med ungene, DET er en tålmodighetsprøve jeg egentlig ikke utstår, så jeg lærte dem det så de kan spille selv. Der er jo reelt ingen strategi og ikke noe moro.... de må bare bli dreven nok så vi kan introdusere dem for ekte greier...
Jeg elsker strategispill. Jeg og mannen ofret en del nattesøvn for å sitte over fem timer i strekk (etter at barna var i seng) med min bror + samboer og spille Arkham Horror og jeg gleder meg allerede til neste gang. :hyper:
Vi spiller mye Settlers med utvidelsen til (Sjøfarer)
Ubongo
Ticket to Ride
Alias
Tabu
Fantasi med miming hvis vi er mange
Ungene liker i tillegg monopol
Ryktet går fikk de til jul i fjor, det er også bra.
Monopol finnes som app på iPad. Det fjerner alle muligheter til å kaste kort, hus, hoteller og biler utover alt når det ikke går som ungen vil. Har jeg hørt. :værsågod:
Jeg prøvde å kjøpe Catan Junior på Outland et år, og fikk i retur at det var bortkastet; de klarer fint å lære seg Settlers. Så gikk dagene ...
Risk kan jeg ikke fordra, og Knotten ble pissesur da han fikk litt juling, så det anbefales ikke for dårlige tapere. :værsågod:
Vi har unger med veldig lite spilleerfaring egentlig, så vi gikk for junior, de kan lære seg setterls, men hun på 4,5 har et lite stykke igjen altså.... også handlet vi det på en butikk hvor ikke selgerene har personlige meninger om hva unger bør og ikke bør kunne spille, så vi fikk til og med lov å kjøpe det...
Jeg derimot synes det er perfekt nettopp fordi det ikke er noen strategi. Det er faktisk mulig å spille likeverdig der uten at lillesøster nødvendigvis taper.
Vi spiller mye Smallworld. Det er et strategispill, men av den enkle typen og med litt veiledning tror jeg at ganske små barn kan spille det. Det har ulike brett for antall spillere, så det kan tilpasses fra 2 til 5 spillere.
Greit nok at det gir jevnbyrdige spillere, men det forhindrer ikke at jeg synes det er drepende kjedelig. Derfor har vi heller lært ungene å spille strategispill fra ung alder (og er velsignet med unger som er relativt gode tapere).
Jeg synes ikke det er kjedelig jeg da. Derimot å tape i spill med vilje er kjedelig, derfor styrer jeg helst unna spørrespill for barn etc. Jeg tar ingen hensyn til tiåringen som glatt slår meg i mye, men jeg høvler ikke over en femåring, derfor liker jeg likeverdige spill.
Jeg sniker inn strategitenking ved å stadig spørre "er det flere ting du kan gjøre, hva er lurest nå?" når vi spiller hatt over hatt... Det er fint mulig å spille uten at lillesøster taper så lenge jeg ikke går etter henne med vilje, men hun evner jo ikke å tenke særlig mye strategi enda, broren er på gli...
Vi har millionær junior, det syns jeg er veldig kjedelig. Men vi spiller også en del den forsvunnede diamant, og det er tilfeldig hvem som vinner. Også Uno går fint.
Trettenåringen vår liker Agricola, Settlers, Smallworld, Carcassonne og Munchkin, i alle fall. Av disse er kanskje Carcassonne enklest å komme inn i, og det tar heller ikke så lang tid med hvert spill. Agricola er av den litt typisk tyske varianten, der det tar ganske lang tid å lese og forstå reglene, men der spillet er ganske enkelt og rett-frem når man først kommer inn i det. Settlers er forsåvidt også sånn. Munchkin er veldig morsomt/vittig - nesten en slags parodi på den typen kortspill/rollespill som f.eks. Ascension er (som Poden også liker godt, men det er kanskje ikke for alle), og har lav "komme i gang"-terskel, men kan ta lang tid å spille.
Av litt enklere ting er jo Ticket to Ride morsomt, og så er det en stund siden vi spilte Cluedo eller Risk, men de er også klassikere med god grunn.