Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Det har vært en sak i media nå om ei jente på 14 år som kommer til Finnmark sammen med sin mann på 23 år, barn på 18 mnd og barn nr 2 på vei. Etter norsk lov er hun utsatt for grove seksuelle overgrep. Der hun kom fra var det kanskje den beste tilgjengelige løsningen for beskyttelse og forsørgelse. I kulturen hun kom fra tilhører barna mannens familie.
Ryggmargsrefleksen i Norge er å sette henne fri og la henne være barn. Mannen skal straffes for overgrep etter norsk lov, men det blir ikke gjort i følge politiet. En sosialantropolog tar til orde for at vi må akseptere at mindreårige flyktninger er gift og har barn.
Dette er jo ikke bare enkelt, men en fjortenåring med et barn på 18 måneder har vært rimelig ung da hun ble gift og besvangret. Jeg vet ikke mange land som ikke regner 11-12-åringer som barn i lovverket?
Jeg mener at man ikke kan lukke øynene for dette, vi kan ikke akseptere at mindreårige flyktninger er gift og har barn.
Samtidig tror jeg ikke vi kan regne med at det kommer slike familier hit hvis vi følger lovverket helt ut, altså staffer far og plasserer barna i fosterhjem.
Barnevernet bør i hvert fall på banen. Om ikke annet for å hjelpe tenåringen med å ta vare på sine egne barn. Å reversere dette og ta fra henne voksenlivet hun er inne i er kanskje ingen god løsning. Hun kan jo være vokst opp med at alle gifter seg tidlig. At det i vår kultur regnes som et overgrep kan jo være ubegripelig for henne og mannen hennes. Det er ille å se et barn med barn, men kanskje vi må være pragmatiske nok til å hjelpe de unge mødrene med å være mødre?
Jeg vet ikke. :vetikke: Det er i hvert fall ikke greit hvis det vi oppfatter som hjelp føles som et overgrep for dem som søker trygghet her.
Vi kan i hvert fall ikke automatisk plassere ungene hennes i fosterhjem, det blir jo ikke gjort med norske 14-åringer som blir gravide og får barn engang. Det er "mange" av dem som er fungerende foreldre for egne barn.
Hvis det finnes mødrehjem fortsatt, og det tror jeg, så måtte vel et opphold der være passende. Enten med mannen, eller uten til hun har blitt 16.
Tenker at de bør få oppfølging fra barnevernet, uansett. Tenker også på at det å være gode foreldre der de kommer fra ikke nødvendigvis er nok mtp oppfølging av skolebarn etc her i Norge, så litt ekstra hjelp kan være lurt.
Jeg har også en del av de samme tankene som de over her om at man må se situasjonen ut fra den kulturelle bakgrunnen, og at de tiltak som muligens hadde vært mer aktuelle som reaksjon her i Norge ville kunne oppleves som langt større overtramp og traumatisk enn hensiktsmessig (da tenker jeg på straffeforfølgelse av mannen og omsorgsovertakelse av barna). Et vesentlig skille er jo også at gjerningene ikke var kriminelle i det landet de ble begått, og er umulige å reversere, og så kan man jo selvsagt diskutere hva dette gjør med et ungt menneskesinn og lovligheten av det i andre land, men det blir en diskusjon på sidelinjen i dette tilfellet.
Nå tenker jeg at fokuset må være på å ivareta denne familien på best mulig måte med den støtte og omsorg en så ung familie måtte trenge. Ungjenta er allerede mor, hun er allerede utsatt for seksuell omgang i svært lav alder og har allerede en ballast som flyktning og med de traumer det måtte medføre. Dersom hun blir fratatt både barn og mann står hun igjen uten det nære nettverket sitt som i dette tilfellet må kunne sies å være helt essensielt for å bevare den psykiske helse, og selv om det ikke er ideelt tenker jeg at det heller ikke er uten ressurser for henne.
Det er da for helvete ikke noe man kan se i noen kulturell kontekst, å voldta 12-åringer!! :tullerdu:
Det er langt fra tillatt i Syria heller, så jeg vet ikke om ekteskapet er gyldig en gang, jeg? :vetikke:
Jeg kan ikke kalle folk som gifter seg og ligger med barn for annet enn jævla forbryterske svin (og da begrenser jeg meg), samme hvor de kommer fra. Han får straffeforfølges her eller i Syria, jeg gir blanke faen, men straffeforfølges skal han da ÅPENBART!!!
Jenta må selvsagt ivaretas, og det kan godt hende at det beste er å hjelpe henne til morstilværlesen, utdanning, støtte, bistand fra barnevernet. Stakkars vesle unge! 12 år var hun! Tolv!!
Jeg får ikke prikket deg, Polyanna, men jeg er altså så utrolig enig i alt du skriver. Vi kan ikke ha egne standarder som IKKE skal gjelde alle som kommer hit eller som bor er. Fordi det er "kultur" eller "religion".
Andreas Halse skriver noe om det her: [url]www.aftenposten.no/meninger/debatt/Den-velmenende-rasismen-som-ligger-i-a-tolerere-barneekteskap-er-pafallende--Andreas-Halse-8274014.html#xtor=RSS-3[/url]
Og det er viktig å huske at dette er ikke akseptert der de kommer fra heller! Det er ulovlig med ekteskap før de 15 år i Syria også! Barnevoldtekter er kanskje mer utbedt i enkelte deler av verden enn andre, men stort sett syns faktisk de fleste at det er forkastelig og uakseptabelt! Hvis jeg hadde vært syrer og hørt at folk tenkte at "jaja, de driver jo gjerne og voldtar småjenter der de kommer fra, og kaller det ekteskap" så hadde jeg blitt like lynforbannet som om noen skulle si at "ja, jeg hører at i Norge er det helt normalt at gamle politkere har seg med ungjenter, sånne partilandsmøter er visst den reneste ta-for-seg-festen, høh-høh".
Jeg tenker at det er et poeng hvorvidt det er lov der de kommer fra eller ikke med tanke på straffeforfølgelse, det vet jeg ikke om det er eller ikke. Men at ekteskapet må annulleres her - det er det ingen tvil om, vi har ikke barneekteskap i Norge. Spørsmålet er hvordan man best skal ivareta barna, både hun som er gift og de hun er mor til. Det må inn folk med kulturell kompetanse her slik at man ikke begår nye overgrep.
Jeg har forstått det slik at det er akseptert nå - som en måte å flykte på? Det å gifte bort barnet sitt er det minste av to onder, for da kan hun komme seg vekk? (Jeg vet ikke, jeg har lest det noen steder, men har ikke sjekket det opp)
Uansett, hvordan dette skal løses rent praktisk tenker jeg er vanskelig, all den tid vi (Norge) ikke ønsker å anerkjenne denne type forhold (voksen mann som er gift med et barn) samtidig som jeg tenker at jenta ikke har noen andre, det hadde vært anderledes hvis hun kunne ha flyttet til familie etc. Tenker at løsningen som er valgt med at de ikke bor sammen, men har kontakt er den beste.
(Angåene politietterforskning. Er usikker på hva man egentlig etterforsker hos utenlandske statsborgere? Mener at primært sett skal personer etterforskes og straffedømmes i sitt eget land hvis det er der forbrytelsen er begått. Og i det er jo det som har skjedd her)
100% enig med Polyanna. Det går ikke an å si at en 12-åring har giftet seg "frivillig", og jeg syns det er totalt absurd at folk forsvarer at en gift gravid fjortenåring som har blitt mor som tolvåring skal bli sett på som voksen når hun kommer til Norge. Mens gutter som søker asyl regnes som barn til de er 18?!
Jeg legger meg langflat og tar til meg informasjonen om at det heller ikke er aksepterte tilstander i Syria (eller der de det gjelder måtte komme fra) når det gjelder min uttalelse om evt straffeforfølgelse. Men jeg mener fortsatt at mor bør ivaretas på best mulig måte etter et helhetlig perspektiv hvor man tar med i beregningen at hun allerede er kjent med morsrollen og at det beste ikke nødvendigvis er omsorgsovertakelse.
Man kan straffes i Norge uavhengig om det var lovlig eller ei. Og om et land syntes det var ok å gifte seg med 2-åringer og ligge med dem hadde det alldeles ikke vært ok her av " kulturelle grunner". Barn er barn. Har også lest om de som giftes vekk i disse tider. Men en ok mann venter ihvertfall til over seksuell lavalder.
Det kommer til å komme mennesker som har sett, hørt og vært med på ting de aldri ville gjort i fredstid. Mennesker som selv er traumatisert og som i en krigssituasjon har deltatt i handlinger de ikke kunne drømme om for få år siden. Hvis vi skal dømme disse ut fra vårt perspektiv i fredstid vil vi ikke gjøre noen god jobb overfor flyktninger. Denne mannen det er snakk om var vel 18 år selv, sannsynlivis ikke spesielt moden og selv offer for krig og press fra omgivelsene. Det gjør det ikke akseptabelt å gifte seg med en 12-åring, det skal det ikke være noen som helst tvil om. Men det er ikke slik at seksuell lavalder er en universal størrelse eller at unge mennesker greier å være upåvirket av de omgevelsene de lever i. Og det er et prinsipp at man dømmes ut fra de lovene som gjelder der handlingen ble begått. Jenta og de små barna skal selvfølgelig hjelpes så godt det er mulig, men vi må være forberedt på å hjelpe også unge menn som har en bagasje de ikke er stolt av hvis vi ønsker å ta imot krigsflyktninger.
Akkurat i dette tilfellet med 14-åring og 23-åring så må jo mannen ha vært 21 og ikke 18 hvis man antar at det er to år siden de giftet seg. 21 er en voksen mann, og det er 9 års aldersforskjell og ikke seks. Hvorfor tenker du at han ikke er spesielt moden, blir ikke det ren gjetting?
Men klart, i og for seg enda verre om mannen hadde vært 35 enn om han virkelig var 18 da de giftet seg.
Poenget mitt var at jeg synes at utsagn som at folk bør brennes er et dårlig utgangspunkt for å håndtere traumatiserte flyktninger på best mulig måte. For alt jeg vet er dette en pedofil som har utnyttet situasjonen. Det er disse sosialantropologene i media som får meg til å tenke at det ikke er tilfelle. Og vi skal selvfølgelig ikke godta tvangsekteskap i noen kultur, men jeg tror vi må tåle å bli utfordret endel når vi tar imot flyktninger. Velger vi å se bort fra bakgrunn og tenke som om disse unge mennenne er norske vil vi få noen tikkende bomber. Det er mye som må bearbeides og behandles hvis man skal ha et håp om at det blir fungerende mennesker i fremtiden.
Jeg skjønner at det var poenget ditt, men du jukser med tallene i den reelle saken det er snakk om her når du plutselig snakker om mannen som en umoden attenåring. Hvis han var atten var jenta NI ÅR, da begynner en vel å komme under det selv de mest ivrige kulturrelativistene syns er innafor.
Jeg er helt enig med Polyanna. Hun var 12(!) da hun ble mor for første gang. Hun er 14(!) og venter sitt andre barn. Ikke greit. Overhodet ikke greit. Hun må ivaretas som ung mor og han må forholde seg til at dette er å regne som et overgrep, som er straffbart.
Her tror jeg det er viktig å ikke automatisk gå ut fra at menn er pedofile overgripere når sakene skal gripes an. Også viktig å ta med totalhensynet til kvinnen.
Nå tenker jeg ikke på saken som nevnes her nødvendigvis. Arrangerte ekteskap er i stor grad også noe som rammer menn, eldre ungdommer som ikke har særlig mulighet til å komme seg unna. Det handler ikke bare om sleske pedofile overgripere. Det er ofte rått parti både overfor gutter og jenter.
Hvordan de gifte mindreårige skal tas i mot må for all del ha barnets beste som fokus uansett. Man må se på den enkeltes historie og da kan det hende noen ganger at man må tenke i litt andre baner enn vi er vant til.
Det må fremholdes knallhardt at man i Norge ikke kan leve som ektepar når den ene parten er under 16, men samtidig tror jeg man må se nøye på situasjonen rundt barnet slik at det ikke får forsterket traumene. Man skal også huske at det ofte ligger en historie bak hos mennene også.
To tanker i hodet samtidig.
Jeg også.
Rekk opp hånda den som vil se denne jenta i øynene den dagen hun bor i Norge som voksen og hun spør seg hvorfor hun ble fratatt rettighetene som alle jenter og damer rundt henne i Norge har. Hvilken tilstand hun befinner seg i nå er ikke relevant, om det tas til orde for at hun synes det hele er greit. En 11-12 åring i et voksent samliv mister selvsagt gangsynet i forhold til hva som er normalt og bør være hennes rettigheter. Ta godt vare på henne, ta godt vare på barna hennes.
Jeg synes også at det er utrolig viktig at dette reageres på, ikke minst fordi dette ikke er en praksis vi vil skal virke! Hvis det er sånn at foreldre gifter bort barna (barna! Hvis hun ble mor da hun var 12, var hun maks like gammel som Sneipen da hun første gang ble utsatt for overgrep!) sine fordi de skal få bedre sjanse til å flykte, så er det ren slavehandel. Det er et utrolig viktig signal å gi tilbake at det er helt uakseptabelt, og ikke et grep som virker.
Og ærlig talt, om han så har blitt presset til å gifte seg, er det ingen som kan tvinge ham til å legge seg med et barn på regelmessig basis. Dette synes jeg man kan stille ham til ansvar for, uten at han nødvendigvis skal ha fengselsstraff.
En av hennes rettigheter er jo vitterlig at overgriper straffeforfølges, slik at man kommer til bunns i hva bakgrunnen her er. Er det ikke det vi diskuterer?
Jeg syns dette er å frata voksne (evt unge) menn personlig ansvar, virkelig. Etter hva jeg har forstått er det lov å gifte seg når en er 15 i Syria. Denne jenta har antagelig vært 12 eller 11. Hun ble gravid på den alderen og er gravid med nummer to nå som hun er 14. Om det nå er sånn at dette ekteskapet er arrangert med tanke på beskyttelse og flukt - denne mannen har likevel visst at hun er et barn, at hun er for ung til å ha sex med, og for ung til å være gravid og være mor.
Hvordan man ivaretar henne handler ikke bare om straffeforfølgelse av ham.
Nå vil forhåpentligvis en slik straffeforfølgelse foregå på ålreit og mennskelig vis, men vi skal ikke ta fullstendig for gitt at brå atskillelse er den beste ivaretakelse uten å kjenne saken.
Da må du lese innlegget mitt igjen, jeg snakker om hennes rettigheter. Da tenker jeg i henhold til loven. Og jeg er grunnleggende uenig med deg, hun bør holdes adskilt fra sin overgriper. Det er selvsagt traumatisk, det er det også for et barn som skilles fra en far som begår incest. Men ser man dette i perspektiv er det det eneste rette.
Det er ikke et altoverskyggende prinsipp at man straffes ut fra landet man var i sin lov. I Norge er reglene slik at sex med barn kan straffes uansett hvor man var. Det hjelper ikke at barnebruder er ok i Jemen, du kommer i fengsel i Norge. Et viktig prinsipp av hensyn til barn.
Hun var et barn, da hun ble mor for første gang. Et barn. Hun er fortsatt et barn, og er i ferd med å bli tobarnsmor. Det er en GRUNN til at den seksuelle lavalder (også) er 15 år i Syria. Fordi samme hvor moden kroppen er, så er 12-13-14-åringer fortsatt bare barn. Mens en 21-åring er voksen.
Ja, dette er en utfordrende situasjon, fordi den har så mange flere elementer enn en "ordinær" overgrepssak (som om det finnes ordinære overgrepssaker), men det forandre ikke det faktum at HAN har gjort noe straffbart. Og HUN må ivaretas, som den unge moren og barnet hun fortsatt er.
Her nevnes også barneekteskap som en beskyttelse for jentene og en utvei for å unngå voldtekt, men hvordan i all verden kan det forsvares å så forgripe seg på en 12-åring? Man er jo gift med jentas fars velsignelse, så da er det fritt leide? En ting er at krig skaper ekstreme unntakssituasjoner, men at disse mennene derfor skal måtte bli overgripere innenfor rammen av ekteskap med barn, er helt uforståelig, de har vel en vilje?
Jeg jukset ikke, jeg sjekket ikke hva som var akkurat alderen i dette tilfeller da poenget mitt var generelt og ikke å avsi dom i denne spesifikke saken.
Om man inngår ekteskap for å beskytte et barn, så regner jeg med de med gode intensjoner ville latt være å fullbyrde ekteskapet. Jeg kan forstå ekteskap inngått som følge av krise og desperasjon, men jeg kan ikke forstå at de fullbyrdes og resulterer i svangerskap og barn. Vi kan ikke akseptere at barn utnyttes, uansett hvilke forhold det skjer under.
Akkurat. Vi skal ikke være kulturelt naive og godta hva som helst fordi det er en annen kultur, men ha flere tanker i hodet på en gang. Og det er ikke gitt at den beste rehabiliteringen her er det som virker åpenbart. Det er ikke gitt at hun vil komme og spørre om hvorfor hun ikke fikk sine rettigheter etter loven heller, det kan like godt være hun spør om hvorfor staten påførte nye overgrep hvis man ikke bruker tid og de rette menneskene i prosessen.
Vi har en kjempeutfordring med tanke på ungdommer og unge voksne som nå kommer fra dette området og har opplevd unevnelige ting. Jeg er redd for at de ikke får nok oppfølging.
Et spørsmål på sidelinjen: Er det vanlig at man forventer bevis på at ekteskapet er fullbyrdet i f. eks. syriske kulturer? Kan det tenkes at det vil by på utfordringer dersom et tvangsgiftet par ikke blir med barn innen en gitt tid etter ekteskapsinngåelse (type at den ene foreldreparten krever ekteskapet annulert, el.l.)?
Jeg er for øvrig enig med Katta i at her trengs det kunnskaper på flere parallelle plan for å finne ut hvordan man best kan gripe disse situasjonene an, og at man ikke nødvendigvis kan ta for gitt at partene i ekteskapet har den samme bakgrunnen for å reagere på hvor grovt dette er som det vi har. Selv om Syria er et land i kraftig utvikling hva gjelder utdannelse og "vestlig integritet" vil jeg anta at det finnes ekstremt store forskjeller på bygd og by med de utfordringene det fører med seg hva gjelder akkurat slike problemstillinger som dette. Selv en 21-åring kan bli blind for hvor hårreisende sykt det er å gifte seg med en 11-/12-åring med det som følger (det er jo ikke sikkert at alle jenter i den alderen nekter sex all den tid de er for små til å skjønne hva det går ut på, og dette kan jo også redusere gangsynet til den eldste parten) dersom dette har vært vanlig. Jeg sier absolutt ikke at det er OK, eller at de ikke bør ha en viss varsellampe som blinker, men man har jo sett før hvor styrt syn man kan få ut fra hvilke omgivelser man befinner seg i så da blir det en ekstra utfordring i hvordan man skal straffeforfølge dette (og ikke minst jobbe for å snu tankesettet).
Er det å tenke at her kreves det gjerne en annen type oppfølging/opplysning/tilvenning/utdanning/hvanåenndetmåttevære å forstå seg ihjel? Jeg sier jo ikke at straffeforfølgelsen bør være annerledes, men at behandlingen gjerne bør være det alt etter hvilke forhold som ligger til grunne. Jeg vil anta at en hver seksualforbryter får individuelt tilpasset etterbehandling (i den grad de får det - her vet jeg at det gjerne skorter en del på tilbudet uten at jeg vet noe særlig mer enn det), men at det i disse tilfellene gjerne er mer snakk om kulturelle forskjeller/psykososial umodenhet snarere enn psykiske abnormaliteter med pedofile tendenser. Den ene gruppen vil nok ha en langt større og bedre funksjonsevne i samfunnet etter endt soning enn den andre uten å være et faremoment, og alt dette må jo, etter mitt skjønn, tas med i vurderingen.
Jeg synes det er helt greit å overlate detaljene om den mest hensiktsmessige straffeforfølgelsen i denne konkrete saken til de profesjonelle, og LIKEVEL ha et klart, prinsipielt standpunkt om at dette er og blir ulovlig for alle som oppholder seg i Norge.
Vi vet vel ikke om mannen har gjort noe straffbart. Jeg kjenner ikke syrisk rett, men det er ikke forbudt i Norge å ha giftet seg etter et annet lands regler mens man bodde i et annet land og hadde null tilknytning til Norge.
Det som er forbudt er om han har hatt sex med henne etter at de ankom Norge. Men det vet vi (heldigvis) fint lite om.
Straffebiten synes jeg ikke er så interessant, sånn sett.
At de ikke kan leve som et par her, all den tid hun er godt under seksuell lavalder, sier seg selv. Det som en hende gang fungerer for så unge mødre er fosterhjem hvor det blir tatt ansvar for både mor og barn. Det kan tidvis føre til at mor blir i stand til å ha omsorgen selv etter hvert. For denne fjortenåringen må evne omsorg etter norsk standard, og den er som oftest ikke den samme som hun kjenner fra det samfunnet hvor hun ble bortgiftet som barn.
Barnet hun venter bør antagelig i et annet fosterhjem fra starten av. Det er helt usannsynlig at hun har kapasitet til to barn. Også fullt mulig at hun ikke selv ønsker å ha omsorgen for to barn. Eventuelt kan man vurdere om ett eller begge barn kan få adekvat omsorg fra sin far. Selv om han etter norsk standard er en overgriper. Der tenker jeg man er inne på mer subjektive vurderinger. Det går jo ikke an å si noe helt bestemt om dette uten å snakke med de involverte og se hvordan de fungerer i foreldrerollen.
Kanskje finnes det voksne slektninger som har noe å tilby, som kan hentes til Norge. Selv om de eventuelt har vært med på å gifte bort et barn. Det er allerede kjent at en del familier har valgt slike løsninger på tross av at de var kulturelt på vei ut, fordi det gav barnet en mulighet til å flykte/bli forsørget/ikke bli serievoldtatt av soldater etc.
...og så finnes det nok en del kompetanse på håndtering av dette blant folk som jobber mye med nord-europeiske sigøynere. Dem kan man saktens spørre.
Vi vet selvsagt ikke om denne mannen er pedofil eller notorisk overgriper. Men han er en voksen mann som valgte å ha sex med et barn. Datteren min er like gammel som dette barnet må ha vært da det første barnet ble unnfanget. Hun er et lite barn!
Man kan nekte dem å leve som gift og man kan la barnevern ta ansvar for jenta og barna, men jeg ser vanskelig for meg at man kan straffe ham slik shute sier?
Selv om Syria og Tyrkia har aldersgrenser juridisk har de unntaksbestemmelser i lovverket som gjør at sånt er mulig. I Libanon hvor mange syrere inngår ekteskap nå er det ingen definert nedre grense så vidt jeg hsr forstått.
Ja, at det er helt vanvittig at ei så ung jente er gift og mor er det ingen som er uenig i, vi må aldri la oss tro at dette er lettere for ei jente med annen hudfarge enn for norske jenter. Og hun og barna hennes må ivaretas på best tenkelig måte, forhåpentligvis med nok kulturell og psykologisk kompetanse til at det ikke skaper ytterligere traumer.
Det jeg ikke er enig i er lynsjinga av denne mannen. Som i våre øyne har gjort noe helt uakseptabelt og langt forbi det vi kan forstå. Men å straffe han som om han var en norsk mann kan være veldig uklokt om det i det hele tatt er mulig. Han er sannsynligvis også et offer her uten egentlig mulighet til å unngå dette. Med familier og samfunn som krever sitt og som i veldig mye større grad enn vi er vant til fra vår kultur sørger for at ekteskapet fullbyrdes. Og med en forståelse av når kvinner er modne nok som ikke harmonerer med vår. Det skal mye til å stå imot tankesettet til et helt lokalsamfunn. Han har flytktet hit med sin familie, forsøker kanskje etter beste evne å ta vare på dem og må forstås i lys av kultur og krigstraumer han har opplevd. Hvis vi kan straffe han med endel år i fengsel og velger å gjøre det er det på ingen måte sikkert at det gjør noe positivt hverken for jenta, barna, samfunnet eller han selv. Jeg vet ikke dette, det er bare tanker etter det jeg nå har lest andre skrive, men det er helt sikkert noen som kan endel om dette og som bør inn i vurderingen av hva man gjør. Vi kommer til å få mange utfordringer med flyktninger som har vært med på ting vi ikke kan forstå eller akseptere.
Altså ikke naiv kulturell forståelse av handlingen, men ekspertise inn når man skal håndtere situasjonen som har oppstått på best mulig måte.
Der er jeg enig med deg, Katta. Det går an å ha som holdning at sex med barn er uakseptabelt, uten å demonisere mannen. Det er heller ikke til hjelp for jenta å påføre henne ekstrabelastninger med vår måte å håndtere dette på, om aldri så velmente. Å fremstilles som offer kan være langt mer nedbrytende enn jeg tror mange ser for seg.
Å ha sex med så unge jenter er ikke akseptert i spesielt mange miljøer i verden, så framstille dette som en kulturell greie er rett og slett skivebom. Så mye trenger vi virkelig ikke å forstå folk i hjel.
Nå måtte jeg lete skikkelig, men ja, du har rett; det står én kort setning fra Miley som jeg antar ikke er ment HELT bokstavelig. Jeg vil ikke akkurat kalle det en generell lynsjestemning (ikke at du påsto det, heller, Tally).
Helt utenfor denne saken, skyter jeg inn en kommentar. Vi (som samfunn) gjør veldig lurt i å ikke fordømme de som utfører seksuelle overgrep. De fleste har en veldig steriotyp oppfatning av overgripere, ofte er det barn som er seksuelle overgripere ovenfor andre barn.
Jeg vet at dette er helt ute av kontekst, i og med det ikke gjelder denne spesielle saken. Det som er spesielt med disse sakene (som er eksemplifisert ved en konkret sak) er:
Rettsapperatet rundt blir nødvendigvis anderledes ettersom personene ikke er norske
Tiltakene blir muligens anderledes ettersom personene er i en annen stilling (hvis mine døtre ble gravide nå - 14 og 11 - vil jeg tro at jeg fikk omsorgen for barna deres? For ikke å snakke om at det ikke er "jeg" som har gjort de gravide ved å gifte de bort. Det er jo en veldig kompliserende faktor)
Forholdet til faren til barna. Dette henger jo sammen med at rettsapperatet rundt blir anderledes.
Det eneste som jeg kan tenke meg ikke er anderledes er hvordan man skal behandle moren til barna, det vil jeg tro kan fungere likt som i en sak hvor partene er norske?
Den første påstanden din syns jeg er fullstendig malplassert, him. For å ikke snakke om umusikalsk. Jeg kunne ikke vært mer uenig. Selvfølgelig skal overgripere fordømmes.
Jeg syns for øvrig Katta og shute har skrevet mye fornuftig i denne tråden. Jeg syns det er hårreisende at dette fikk gå under radaren da de først ankom, samtidig ser jeg at dette ikke er en veldig enkel, likefram sak.
Jeg mener at overgripere skal rettforfølges, med fordømmest mente jeg moralsk. Tror for å si det slik, at det ligger så dypt i oss å forakte overgripere, at det å prøve å være åpen for at de også er mennesker, ikke vil føre til en akutt fare for at man forhelliger overgrep.
Sånn a propos at "det er vanligere der de kommer fra", sånn reagerer man i Tyrkia, når en voksen mann "gifter seg" med en 12-åring. (Ja, jeg vet at Tyrkia ikke er lik Syria, men de er ikke SÅ ulike kulturelt sett). www.dagbladet.no/2015/12/08/nyheter/barneekteskap/utenriks/42289333/
Vel, siden det er nesten 200.000 barnebruder i Tyrkia, så er det tydeligvis ikke alle som reagerer. Tyrkia, som Syria, har enorme forskjeller innad i landet. Byene er moderne, mens mange rurale områder er klansstyrt og det gis dispensasjon til ekteskap med barn over en lav sko.
Nei Tyrkia er ikke lik Syria, men Tyrkia er et land hvor barnebryllup er veldig vanlig og også akseptert mange steder. En film fra en moderne by sier ikke noe om holdninger andre steder i landet. Det er enormt mange barnebruder i Tyrkia og dispensasjon for relativt unge jenter gis slepphendt og i tillegg lar man barneekteskap som ikke er registrert offentlig passere.
Det er jo nettopp grunnen til at de har laget denne videoen.
Når 1/3 av alle ekteskap som inngås i et land har brud under myndighetsalder er det ille.
Libanon har ingen nedre aldersgrense.
Kulturelt sett er ikke praksis her til lands heller så enkel. Her gifter man seg ikke, men et høyt antall ganske unge ungdommer opplever seksuelle grenseoverskridelser. Det blir ikke egentlig reagert noe særlig på nettopp fordi ungdommer opplever at det er noe de må tåle så sant det utføres av noen rundt samme alder.
Det er sjeldent noen over 16 blir straffeforfulgt for slike forhold. Ikke heller om resultatet blir graviditet. Man kan jo enkelt ta abort og det synlige er ute av verden. Ikke regnes menn over 16 nødvendigvis som notoriske suspekte pedofile heller om de har sex med jente under 16 og motsatt.
Er aldersforskjellen stor og man går gjennom lang rettsprosess kan en sjelden gang en gjerningsmann bli dømt til en latterlig liten straff..
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
