Begge barna våre spiller fotball i en klubb med ambisjoner. Ikke alltid det er lett å være mamma i slike settinger. I natt er en slik stund. I overgangen fra barnefotballen til ungdomsfotballen skal det deles inn etter nivå. I perioden etter høstferien har det vært prøvespill. Gruppeinndelingen skal være klar til jul.
I ettermiddag ringte treneren for å fortelle at min sønn på tross av genuin interesse ikke får bli med på treningsgruppe 1, men blir henvist til en ung uerfaren trener 1 til 2 dager i uken. Han ville at dette skulle videreformidles før treningen som begynte kl 18, slik at de kunne dele inn gruppene fra og med imorgen. Heldigvis er han er lydhør kar som skjønte at det var bedre å vente til man har tid og mulighet til å prate sammen i ro og fred. Så dro man på juleavslutning med klump i magen til den andre sønnen vår. Etter at trening og lekser var unnagjort og lillebror var gått til sengs måtte jeg fortelle sønnen min at han ikke kom med på treningsgruppe 1.
Det var vondt å se på hvor lei seg han ble. Både mor og sønn fellte sine tårer.
Han har jobbet knallhardt for å bli med i gruppen. Nå ligger jeg våken og grubler. På knuste fotballdrømmer. Ikke nødvendigvis om å bli en toppspiller men å få lov til å utvikle seg videre sammen med laget ditt. Nå blir han sannsynligvis på et annet lag enn sine venner.... Han selv var mest opptatt av at treningene blir på et for lavt nivå.
Hvorfor må man velges bort som 12 åring? Hvorfor tvinges man til å ta denne samtalen kl 2105 en mandagskveld, jeg hadde klart foretrukket å få helgen til dette slik at man kan snakke sammen tidligere på dagen, ikke rett før leggetid. Og hva med morgendagens trening? Ser på infosiden at de har endret litt på tidsplanen slik at gruppene ikke offentliggjøres før senere.
Sportslig tilbakemelding kan han få på treningen imorgen. Så er spørsmålet, skal man prioritere trening foran ettermiddagsskole imorgen. Det betyr at skolearbeidet må taes igjen i helgen.
Så hvordan støtter man sønnen sin gjennom skuffelsen, hva formidler man og skal man styre han i retning av andre hobbyer? Eller bare være hands off og la han finne seg egen vei.
Her er det også nesten akkurat vært der samme.
Men sønnen min syntes treningsgruppe 2 var helt ok.
Hos oss kan man flytte opp og ned i grupper etter som ting forandres.
Kanskje det går hos dere også?
Bestekompisen kom på 1.laget, men ble "degradert" til 2. etter noen uker(mulig det var eget ønske).
Enig i at dette er kjipt og leit for dere.:klemme:
Hos oss gikk det ikke bare på å være flink i fotball, men hvordan man er som lagspiller, oppførsel, hvordan man leser spillet ol.
Gutten min ønsket å være på treningsgruppe 2, men alle får tilbud om felles trening på søndager.
Ja, det er skikkelig kjipt, men jeg tenker ta det får skrives på kontoen for livserfaringer. Jeg vet ikke hvordan det er i klubben deres, men i klubben hvor ungene spiller er det mulig å flyttes opp igjen senere. Jeg ser at på elitelaget til 14-åringene nå har de hentet et par spillere fra 2. laget inneværende sesong.
Og så tenker jeg at vi kan være fornøyd med at dette i Norge ikke skal skje før de er 12 år. I veldig mange andre land så deler de jo lagene på denne måten når de er 6, 7 og 8 år. Det er en relativt mager trøst for sønnen din, men allikevel en betraktning å ha i bakhodet.
Det er i det hele tatt trist at de må starte å satse så tidlig, selv om jeg jo skjønner at man må gjøre det for å få frem talenter.
På laget til 9 åringen min gjør de dette, men ikke sånn "in your face". De har laget et "ivriglag" som trener 4 ganger i uka, og et "vanliglag" som trener to ganger i uka. To av treningene er begge "lagene" sammen. Da later de som de har tilfeldige delinger på ulike aktiviteter, men det er nivådelt. De har også ulike kamper i ulike nivåer, og sender de flinkeste på det beste nivået. Det forventes at de som er på ivriglaget er på trening fire ganger i uka, og at de trener hele sommerferien. Ellers kan de ikke regne med å få være med på ulike ting. I går kom poden hjem og sa at de hadde startet med "månedens spiller". Jeg tipper at det ikke er så veldig lenge til en eller annen unge skjønner hva dette opplegget går ut på. Jeg har frittet sønnen min, som er av de flinke, men han har ikke forstått dette helt enda. Heldigvis.
Jeg syns dette er en ganske horribel praksis uansett om det er nødvendig for utvikling av elitespillere eller hva som nå er bakgrunnen. Når de er 12 år og motivert så er det fælt at noen skal stå og si at de ikke er gode nok til å være med vennene sine lenger. Skjønner godt at han blir knust og at du ikke får sove.
(Og priser meg lykkelig over at håndball-laget til Vesla ikke har noe satsningslag i høyere divisjoner. Bare tanken på at noen skulle tvunget det gode miljøet i oppløsning frembringer åndenød.)
Jeg er SÅ enig. Jeg synes man skal, om man må, dele inn i "de som møter på trening og gir jernet" og "de som synes det er gøy å spille, men ikke er så veldig veldig interessert og det er ikke alltid så viktig å møte opp". Da får man en fin fordeling. Herregud, å dyrke frem talenter? Hvor mange er det som blir dyrket frem, det er fint få det.
Og dette blir jo også så dumt. Hvorfor ikke ha fri tilgang til "ivriglaget"? Spillerene burde få lov til å gå på trening fire ganger i uken hvis de ville. Er kontigenten den samme for alle? Og så ni år! Det er det samme som min. Hvis han skulle trent 4 ganger i uken, så kunne han ikke gått på noe annet!
Vel, hos oss har de gjort det allerede nå blant 7-åringene (og kullene oppover). :rolleyes: I vintersesongen er den gamle laginndelingen lagt til side på begge ukas treninger, og guttene er fordelt i nye grupper på 4 ulike nivåer. Planen er etter sigende at alle blir bedre av å få spille med folk på sitt eget nivå - ikke minst at de som kanskje ikke er så gode, får mer ballkontakt og ikke mister motet. De kaller det den islandske modellen. Sosialt ser jeg at det er et litt skummelt eksperiment.
Heldigvis, får en vel si, gjelder den nye nivådelingen bare treningene - i cuper og serie er det tilbake til de gamle lagene.
Fire ganger i uka? :eek: Oi, det skal en ganske langt opp i alderstrinnene før de gjør i klubben vår, tror jeg - enda så omstridt opplegget her er. (Liv på 9 trener riktig nok halvannen time fire ganger i uka nå også, men da er to av treningene et "fotballakademi" utenom klubblaget.)
Jeg har ikke barn som spiller fotball, men slikt som dette gjør meg opprørt.
Jeg syns trenigshysteriet har gått for langt. Nå også blant barn.
Treninger så mange ganger i uken må da gå utover noe annet?
Ang nivåskiller så forstår jeg ikke hvorfor treningene ikke kan fortsette som vanlig, men at de som ønsker å satse kan få ekstra trening i stedet, som er tilpasset da de som ønsker å satse, og som da kanskje må tåle litt mer kritisk syn på spillet sitt.
Det å få spille med venner er kjempeviktig for klassemiljø og slikt.
Skjønner det er lite å gjøre i akkurat denne situasjonen, men jeg syns noe bør gjøres sånn generelt for at unger skal få være unger.
Klubben her satser også stort og laget til eldstemann ble tidlig inndelt i 3 lag, allerede da de var 11 år.
Utifra hvordan det er her så må de på 1.laget møte på absolutt alle treninger og det er mange kamper og cuper. Dabber man av så blir man overført 2.laget og en annen rykker opp. Så det er stas å være på 1.laget men det må ligge naturlig for en å holde ut på det nivået altså.
Her er det helt greit å være på 2.laget også. De er jo like gode men bare at det er så mange ivrige så det er ikke plass.
Her er de 45 gutter på laget. Jeg synes det er utrolig positivt at de fortsatt er så mange og det er kun en gutt som har sluttet sålangt men han går også på håndball, som også er like mye press på. De fleste her er konkurransegutter som vil være best.
Så jeg tenker at om din sønn virkelig er så gira og interessert så rykker han nok snart opp. :)
Hos oss fordeler treneren hvilke spillere som spiller hvilke kamper når de går opp i ungdomsgruppen, og det er klart at et er en viss utplukking. Men alle trener sammen og alle spiller kamper, det er bare det at noen spiller flere kamper enn andre. Og alle har et stående tilbud om å trene med de eldre jentene dersom de vil strekke seg litt.
Jeg kan ikke se behovet for å knuse drømmer i 12 årsalderen.
Helt enig. Det er jo heller ikke sånn at de som er talenter som 12-åringer nødvendigvis blir bedre seniorspillere enn de uten talent men med stor treningsvilje.
Det er vel ikke akkurat en overdrivelse å si at vi har et par ivrige pappaer som gjerne vil ha sønnene sine opp. De skal nå dele opp kontigenten slik at vi men "ivrige" barn må betale mer enn de andre. Sønnen min har ikke tid til noe annet enn fotball. Nå er det strengt talt ikke noe problem for han, for fotball er det eneste han liker. Men jeg vet det er endel som sliter nå på vinteren fordi de går på ski eller noe i tillegg. De må da nøye seg med "koselaget", fordi de ikke får tid til noe annet. Selv om de kanskje hadde ønsket å trene fire ganger. Andre blir forhindret i å trene fire ganger pr uker fordi to av treningene er på fredag og lørdag. Det hender jo at man holder på med andre ting som familie og.
De som velger fotballakademiet må trene dobbelt opp to av dagene. Keepertrenig tror jeg er på søndager. Så her er det bare å fylle hele uka med fotball hvis man vil.
Og som en sidesak, så er det beste idrettsgrunnlaget allsidig trening. Min går f.eks også på friidrett og det er jo veldig bra for kompetanse, helse, glede og allsidighet i idrett.
Gutten min spiller fotball hvert friminutt og er på kunstgressbane og spiller i flere timer de dagene det ikke er trening.
I helgene kan han være der fra rundt 12 til nærmere 18-19-tida.
Så lenge han koser seg så er ikke det det verste man kan bedrive tiden med.:p
Tenk så utrolig mange talenter man går glipp av når man topper lagene som 12-åringer. :gal: Jeg leste en artikkel på det en gang, på U-17-laget eller whatnot, var 70-80 % født første halvår, og veldig mange i Q1 - de hadde vært best på laget fra de var småttiser, men mye av det hadde vært rett og slett mer eller mindre aldersadekvat sammenlignet med dem som var født sent på året. Utrolig mange av dem falt gjennom og ble aldri gode som senior.
Virkelig noe å tenke på! Jeg er så glad for at trenerne til min 9 åring har beina godt plantet på jorden etter "alle skal med prinsippet". Her må noen foreldre og trenere få seg en realitetsorientering, fotball er en super sosial arena for lek og idrett og bør forbli det lenge etter 12 år.
Eldste min trener glatt 4-5 ganger i uka.
Klubbene rundt her går ut med at barn under 13 bør prioritere sommeridrett når det er og vinteridrett på vinteren. For eldste så kolliderer ishockey og fotball på høsten, og skal da egentlig prioritere fotball. Men det blir ishockey her da det er det han brenner for. Så han hadde nok ikke havnet på topplaget i fotball hvis de deler inn sånn.
Jeg leste noe liknende. Det ble konkludert med at de som er best i grunnskolealder på langt nær er sikre på å være de beste når de blir unge voksne. Det høres helt dust ut å toppe laget så tidlig.
Er det ikke sånn at også på seniorlandslagene så er langt de fleste født i Q1? Det at de er større og sterkere har en positivt selvforsterkende effekt som gjør at de faktisk blir bedre enn jevnaldrende?
Jeg er jo hun idioten som har plassert januarbarnet mitt på et lag for de som er ett år eldre (av den enkle grunn at klubben ikke har jentelag i hennes årsklasse). Men jeg skjønner jo at jeg fullstendig ødelegger "januareffekten" på den måten.
I Sverige finnes den en hockeyturnering for 14-15-åringer hvor de fleste lag stiller. Det er gjort en undersøkelse hvor man så på eliteseriespillere i Sverige og denne turneringen. Det viste seg at alle eliteseriespillere hadde deltatt på turneringen i 14-15-årsalderen, men med få unntak hadde ingen utmerket seg spesielt i turneringen. De var jevnt gode, men ikke stjerner. Stjernene i turneringen falt fra før de nådde elitenivå.
På håndballaget til mellomste er de nå 30 gutter. Alle treningene er felles bortsett fra tematreninger hvor de blir satt opp på de treningene hvor temaet er det de trenger mest. I serien har de meldt på to lag på hvert sitt nivå. Det rulleres noe hvem som spiller på førstelaget og andrelaget. Ved de fleste cupene er det påmelding og etter at påmeldingen er ferdig setter treneren opp så jevne lag som mulig. En cup er heltoppet og dit reiser kun de aller beste spillerne. Resultatet av dette er at når laget toppes er det et av Norges beste, mens vi i turneringer hvor det ikke toppes når langt med flere enn ett lag og som regel når ett av lagene finalen (uten topping, mot til dels toppede lag).
Jeg syns det er helt dustete med den "toppingen" som man driver med i barneidretten. Som om ikke stortalentene uansett vil bli gode, uten at man skal stenge ute barn som ivrer for idretten, men kanskje ikke har utviklet topp ballfølelse i en alder av 12 år.
Det er jo ikke så rart at flest seniorer også er født i første halvår hvis 80 % av juniorene er det. Problemet er alle novemberbarn som kunne vært kjempegode, men som aldri ble satset på siden de bare var like gode som generasjonen under. Og noen blomstrer ikke før de er ferdig med puberteten, ref. John Olav Koss som kom sist til han var 17.
Så kjedelig. :( Her blir 03 slått sammen med 02-guttene nå. Det deles inn i nivå og ambisjonsnivå. Min ivrige sønn har foreløpig valgt å spille på andrelaget siden førstelaget spiller 11-er-fotball og han syns det er kjipt å ikke "være nær ballen", men her kommer de til å rullere.
Og i den artikkelen jeg leste, som var atskillig mer dyptpløyende og kritisk (D2, kanskje?), dro de frem alle som hadde vært stjerner og naturtalenter i aldersklassen sin, og som plutselig bare ble middelhavsseiler når de måtte matche andre årskull.
Jeg synes definitivt ikke man skal skrive dette på kontoen for livserfaringer - man skal skrive det på kontoen for dustepraksis.
Når skal fotballmiljøet (og sikkert annen idrett og) ta innover seg at det ikke er de beste fotballspillerne blant barn som blir de beste voksenspillere? Og når skal de ta innover seg at det er latterlig få som skal drive det til topps uansett, og at om man skal skille på noe, så må det være egen iver og treningsvilje hos barnet og ikke noe annet?
Her har trenerne til en ivrig og dedikert gutt gjort et meget uklokt valg.
All statistikk viser at det ikke er sammenheng mellom hvem som gjør det best som barn og hvem som ender som idrettsstjerner. Topping og elitesatsing i ung alder har ingen hensikt, eller kan i verste fall virke mot sin hensikt. Jeg har lest mange artikler som viser til akkurat det. Sist leste jeg en artikkel om et lag fra et fotballakademi i Bærum som deltok i en turnering i Sverige i en alder av 12 år. Da vant de alle sine kamper. Nå er de voksne og ingen spiller på høyere nivå enn 2. divisjon.
Barne- og ungdomsidrett er vanskelig. De som er dårligst på laget skal med og de som er best skal ha utfordringer. Det er ofte et hav av forskjell mellom dem. I de aller første årene er det viktig å ikke å fokus på resultater, men når det når ungdomsskole alder er det vanskelig å holde igjen. Da ønsker de beste å vinne og klubb-bytter er heller ikke uvanlig. Alle på laget er viktig for å få det til å gå. Til og med benkesliterne, men hvordan motiverer man dem til å fortsette?
Mange av våre beste idrettsutøvere i Norge var ikke barnestjerner. Jeg husker jeg hørte Øystein "Pølsa" Pettersen fortelle om renn han deltok i som 14-åring. "Jeg kom på 100. plass og han som vant hadde BART". Pubertet og hormoner har mye å si for sportslig utvikling. Det er ikke sikkert den som fikk mest muskler i begynnelsen av tenårene er sterkest som 25-åring. Eller kanskje hun som fikk pupper og underhudsfett og følte seg keitete på banen som 13-åring er den som er best med ballen som 20-åring. Det er viktig å gi alle en god opplevelse. Heie på alle og la de som er best få vinne med glede og stil. Plutselig snur det. Det er få forunt å gli gjennom livet uten motstand.
Så vondt. :klemme: Dette burde være helt unødvendig. Å dele inn etter de som virkelig vil trene mye og de som bare ønsker litt er helt greit, men å sile på den måten der er ikke bra. Og ikke fører det noe godt med seg heller selv om man synes det er viktig å få frem elitespillere. Forskning som er gjort på det området viser at det ikke er de samme som er gode når de er 12 som de som er i tet når de er 18. Med andre ord risikerer man å miste talentene ved å skille sånn. Og for breddeidretten som jeg synes er viktigst, er det katastrofe.
Persillebladet mitt er sterkere enn jeg tror! I dag har han satt seg nytt mål på fotballbanen: skal bli best i gruppe 2 og briljere der. Kanskje ikke helt realistisk, men han er svært målrettet på fotballbanen, det er tydelig.
Og vet ikke om dette er topping av det ille slaget, det jeg syns er dumt er at han får færre treninger og dårligere sportslig tilbud. Det hjalp betydelig å få skrevet av seg noen tanker. Og veldig fint å se at min sønn setter fokuset fremover.
Jeg synes han er tøff. Men jeg synes fortsatt ikke det er noe bra opplegg. De splitter miljøet og de risikerer at de som er potensielle toppidrettsutøvere (om noen) enten går lei fordi de får for mye trening eller gir opp fordi de ikke kommer med. Ingen vet hvem det gjelder ennå.
Men sånn sett - sånne som gutten din som ikke gir opp selv om man ikke når helt opp er ofte de som står igjen i toppen noen år senere. Det kan du godt si til han også. :)
Dere som er negative til nivådeling, har dere personlige erfaringer med dette? Er dette noe som forsking og praksis er helt tydelige på?
Det er brutalt å få en slik beskjed som 12 åring. Og det finnes ingen god måte å fortelle en ivrig ung gutt at du ikke er god nok. Utrolig bra han tar utfordringen på strak arm, min erfaring med nivådelte treningsgrupper er at de ikke er statiske, de som viser progresjon, innsats og er positive kommer veldig langt.
Jeg var veldig skeptisk til systemet, men etter å ha vært en del av dette i 1.5 år er mitt syn noe ganske annet. Men det er kun basert på egne erfaringer og ikke forskning. Ja, det finnes enkelte utøvere som var benkeslitere til langt opp i tenårene, men mitt inntrykk er at det ikke er normalen.
Delingen skjer når de går fra 7'er til 9'er fotball og lagene blir delt inn i divisjoner. Samme skjer når man spiller 9'er til 11'er. Det er store forskjeller på å spille 9'er og 11'er.
Litt på sida, men hvor vanlig er det å spille 9'er egentlig? Da Størsta enda spilte så gikk de rett fra 7'er til 11'er. 9'er var aldri et tema, og har ikke hørt det i klubben Mellomste spilte i heller, som er en annen enn den Størsta spilte for.
Fløyel, som flere har vist til her inne, så er det for tidlig å nivådele barna etter ferdigheter når de er 12, fordi man rett og slett ikke vet hvem som faktisk har potensiale i den alderen. Noe helt annet er å dele etter treningsiver, dvs at man gir barna mulighet til å trene flere dager dersom de ønsker det.
Det forskning viser er at det er de som et sportslig allsidige som har den beste sjansen til å brilliere som seniorer. Jeg tenker derfor at det er viktigere å jobbe for at barna har en fot i flere idretter så lenge som mulig, enn at de nødvendigvis skal spesialisere seg for tidlig.
Og for å bruke et eksempel herfra, at sønnen min går på kampsport har gjort ham til en bedre keeper, selv om han ikke nødvendigvis trener like mye på fotballbanen som de andre, men fordi han er veldig sportslig allsidig, og i sum nok trener mer enn mange av de andre. Fordi han har lyst. Jeg tror ikke han hadde blitt en like god spiller av å trene fotball fire-fem ganger i uka. Derimot har han blitt en bedre fotballspiller av å trene kampsport, klatre, sykle, løpe med mannen og meg og trene styrke med mannen, i tillegg til å trene fotball en til to ganger i uka. For ham så er mange av de andre tingene han gjør ren lek. Han løper med meg, fordi han syns det er sosialt. Han trener styrke med mannen for å se om han klarer å få til de samme øvelsene. Han sykler, går og står på ski, og klatrer fordi det er gøy. I hans øyne er det bare kampsport og fotball som er "trening". Men jeg ser jo at det har en treningseffekt, som gjør ham gjennomtrente på en annen måte enn han ville blitt bare av fotballtrening.
Jeg spør et spørsmål om hvorfor man er så uenige i elitesatsning, samtidig som jeg mener at det er brutalt å skulle være den som bringer beskjeden om at barnet ditt ikke er god nok. Jeg sier ikke med det at jeg er motstander av elitesatsing.
Gaia - på slutten av det året man fyller 12 år deles man her inn i treningsgrupper og divisjoner, for å være "klare" til det året man fyller 13 år - tenåring.
Egenerfaring:
Fotballen står for den organiserte treningen 4 dager i uken, de spiller ikke fotball hver trening. De leier inn andre idretter for å instruere, b.la. bryting, dans, styrke, dette skjer i hovedsak vinteren, om sommeren er der mye løping, styrke og ballspill. I tillegg har de sine egentreningsskjema hvor de også driver allsidig. Så de løper ikke etter en lærkule i 4 av ukens 7 dager.
Pga banestørrelser og mengden barn som spiller fotball i enkelte områder (som feks Oslo og områdene rett utenfor) har man ikke store og mange nok baner. Her spiller man 9'er i alderen 13 og 14. Elitelaget spiller 11'er og der er det innledende kvalik-kamper for å få spille i øverste divisjoner.
Jeg har forøvrig 2 barn, 1 spiller på lag 2 og 1 spiller på elite. Begge er veldig fornøyde og enige i der de er plassert.
Problemet her ligger, slik jeg ser det, i å tilby ulik mengde trening og oppfølging etter hvor god man er som 12 åring. Det er jo å ikke gi de som av en eller annen grunn ikke når kravet da en sjanse til å bli bedre. Først er venninnen bedre, og derfor skal hun få mer hjelp og oppfølging, hvordan skal da den andre kunne jobbe seg opp.
Som sagt Jeg er vant til at alle tilbys like mange treninger og samme oppfølging og så fordeles kamptid litt etter vilje til å møte på trening og litt etter faktiske prestasjoner og litt etter at alle skal få noe spilletid.
De aller beste har uansett et ekstra tilbud gjennom kretsen og gjennom muligheten til å trene med eldre lag.
Såvidt jeg kan se så fungerer det utmerket og ingen drømmer blir knust i tidlig alder.
Her er lagene satt sammen fra 4 ulike store skoler. Ingen av ungene spiller ned sine venner - som små var det "viktig" å ha nære venner på laget. Som ungdom har ikke det vært viktig. De utvider sin omgangskrets med alderen.
At et motivert og treningsivrig ungt menneske ikke skal få lov til å delta på alle treninger og få den beste veiledningen er helt meningsløst og det setter lyset på noe usunt og uklokt ved barneidrett.
Guttungen er 10, og her har de hatt en inndeling på treningene etter nivået. De er fullstendig klar over at den andre gruppen er spillere som er bedre.
Vi var veldig skeptiske i starten, men guttungen syntes egentlig at dette var veldig bra - følte nok at det å spille med de på denne gruppen gjorde at han og de andre der ble mer med i spillet.
Når det er kamper er det en miks av spillere fra begge gruppene. Riktignok har de treninger sammen, men altså en todeling.
Jeg tror imidlertid det kan være en større utfordring hvis de mener at noen så skal gå fra gruppen med de beste og over på den andre.....
Her kjenner jeg at jeg er helt enig med Pebbles. Det er for tidlig å inndele dem etter ferdigheter når de er 13 år. Alt for tidlig. Ikke minst fordi det overhodet ikke tar hensyn til forskjellen i fysiologisk utvikling. Den kjeitete 12-åringen kan bli en superkoordinert 16-åring, dersom hen får lov til å delta på de treningene hen vil. Mens den superkoordinerte 12-åringen kan stagnere og ikke være like super som 16-åring. Så hvorfor skal den ene 12-åringen satset på fremfor den andre?
Jeg tenker at en del kunne hatt godt av å tenke gjennom hva målet med barneidrett er.
Dersom målsetting ligger mer på å dyrke fram helter enn å i unger og ungdommer en sunn interesse så er det noe som er veldig galt.
Jeg synes det er litt leit at mange ikke innser dette før de dumpes som 12-13 åringer. Da mister man plutselig veldig mye. Fotball sluker såpass mye tid også fra de er små at overgangen til å sitte igjen som knust uten fotballen er stor.
Heldigvis finnes det idretter som ikke er sånn og som 13 åringer kan hoppe rett inn i, men det finnes ikke over alt og det kan også være ganske krevende den nyorienteringen som da må til. Opplevelsen av nederlag kan sitte ganske dypt og for enkelte får selvtilliten er knekk.
Vi har hatt nivådelte lag i håndball fra jentene var ca 10. Min datter har alltid vært i den "nederste" pulja. Men hun har hatt så godt av det. Har utviklet seg veldig mye på de to årene. Fra å være en som ingen gadd kaste til kom hun på et lag hvor hun måtte ta ansvar for at de skulle vinne kamper. Tidligere så spilte det ikke noen rolle til eller fra hva hun gjorde.
Jeg vil legge til at de har noen treninger sammen og noen hver for seg, samt at det er et rulleringsopplegg, så alle trener noe sammen i løpet av året.
Så jeg er ikke negativ. Men de har gode trenere på alle lagene. Det er viktig synes jeg. Det er rett og slett treneren som har løftet henne.
Hun hører fortsatt hjemme på tredjelaget, for de andre har jo også utviklet seg. Men de har rett og slett blitt ganske gode alle sammen, selv om tredjelaget nok vil være sjanseløse mot førstelaget.
Jeg er glad for at du skriver dette, mkj - det er akkurat slik intensjonen med nivådelingen er i fotballen hos oss også. Fint å lese at det fungerer slik det er tenkt i noen sammenhenger.
Jeg er fortsatt spent på hvordan det vil slå ut med nivådelingen på treningene hos oss. Frykten er at noen skal bli "skremt bort", det ville vært uholdbart. Allerede nå etter en knapp måned har de foretatt rokeringer, og Ivar har rykket "opp" til det øverste nivået fra i dag av og skal dermed bytte gruppe. (Jeg veit at trenerne ikke vil vi skal tenke sånn, men da kunne de ha satt opp inndelingen på en litt mindre opplagt måte, synes jeg, og endret litt på rekkefølgen i oppsettet, f.eks.)
Jeg har iallefall en gladnyhet å fortelle til han I kveld, to av guttene som ikke fikk bli med på førstelaget I fjor har fått rykke opp. Disse gutta kjenner han jo godt siden han har spilt med de begge to det siste året.
Størstemann sluttet med idrett etter at de leide inn talentspeidere og delte laget i tre. Jeg synes kanskje talentspeiderne burde vente til de er ferdige med ungdomsskolen.
Nå var datteren vår på det tidspunktet en opplagt kandidat for å ikke være på førstelaget. Jeg tror kanskje at enkelte av de som var middels gode synes mindre om det. På det tidspunktet var det et førstelag og en stor gjeng som rullerte rundt på et par andre lag. Nå er det mer opplagt et første-, et andre- og et tredjelag. Men alle lagene holder et brukbart nivå nå - alle de som aldri kom over nybegynnerstadiet har slutta. På laget til datteren min har som regel alle utespillerne scoret mål i løpet av en kamp hvis de får det til å flyte.
Til neste sesong blir det nok ytterligere endringer. Det er ikke mange nok jenter til tre lag, men kanskje litt mange til to. Det er ikke så lett å løse dette til lags for alle heller.
Jeg har også en 7-åring som går på fotball. Han går på fotball fordi de andre går på fotball og i mellom kamp og treninger tar han ikke i en fotball. Så er det en annen gjeng. De spiller fotball hver eneste dag de har mulighet til det, i friminutt og ute på løkka når de kommer hjem. Så der er det en enorm nivåforskjell. Enn så lenge så spiller alle på miksede lag, og alle får spille like mye. Hvis de er heldige og får med en av de gode gutta så vinner de 10-0 - og uten en av de kan de tape med samme sifre. Men forstår jo at det kan være gøy for de som er gode å få spille sammen innimellom også.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
