Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Dette er egentlig en avsporing fra "Egoistiske foreldre"-tråden.
Jeg leste en av kommentarene til denne artikkelen hvor det står:
Det fikk meg til å tenke - vet du hva man skal gjøre hvis Norge rammes av en pandemi? Har du tilstrekkelig kunnskap om hva som skal til for å pleie en alvorlig syk hjemme? Er du en av de som går på jobb uansett form, og således er en av smittebærerene?
Nei, er ikke forberedt og ikke er jeg nervøs for det heller. Ikke fordi at jeg ikke tror at vi kan rammes, men fordi jeg nekter å leve etter "hva om". Skjer det, så skjer det. Jeg er såpass oppegående med littegrann kunnskap om behandling av syke og temmelig laidback i slike situasjoner, så jeg er ikke i tvil om at jeg skulle klart å ta vare på mine barn om jeg selv er på beina.
Kunne ikke sagt det bedre selv. Og hittil er det langt færre døde og syke av de pandemiene vi er blitt skremt med enn f.eks. av malaria, kopper, biler (ikke biller) osv.
Som siste innskriver sier; Det er noe med å sette ting litt i perspektiv. Hvor mange dør ikke hver dag av malaria, kopper og andre sykdommer?
Den forferdelige fugleinfluensaen som skulle ramme oss så hardt f.eks - jeg tar ikke sorgene på forskudd, og tror nok ganske sikkert at jeg kan nok mikrobiologi til ikke å ta av helt. Og jeg skulle nok klart å ta vare på familien min også, om jeg selv var oppegående.
Nei, det er jeg ikke. Det er jo umulig å forberede seg på alt som kan skje.
Jeg kan jo kræsje med bilen i morgen, antakelig er det større sjans for det, men jeg har ikke bygget meg et hus tilrettelagt for rullestol og slikt av den grunn.
Eg bekymrar meg ikkje, men har snakka ein del om det med mannen min og svigerfar som er lege. Vi har dessutan eit barn med diabetes som visstnok er meir utsatt for infeksjonar (noko som eg ikkje har fått klar bekreftelse på).
Eg tenker også litt på kva som vil skje dersom noko verkeleg ille skulle skje; ved at eit skikkelig kollaps i helseomsorg / apotek / sjukehus. Litt sånn a la katastrofe. Eg veit ikkje kor lenge vi greier å holde liv i jenta vår utan medisiner (insulin). Men det gjeld jo mange andre også, og er kanskje ikkje så spesielt for oss.
Kjem fugleinfluensaen får vi rømme til svigers på Island. Der kan vi kanskje finne ein øde plass utan trekkfugl? :knegg:
Og for å svare for meg selv:
Jeg er nok litt av den naive typen som tenker at det får man ta hvis det eventuelt skulle skje. Jeg håper bare at myndighetene er klare til å skulle takle en eventuell katastrofesituasjon. Og der er jeg litt mer betenkt.
Ellers føler jeg at jeg har nok kunnskap om hva som trengs å gjøres, samt at vi har nok av kompetente personer i den nære omgangskretsen til at det nok skulle gått bra. Jeg tror nok at det som er det største usikkerhetsmomentet for meg er hvordan jeg faktisk ville ha reagert; handlingslammelse eller evnen til å gjøre det som måtte til.
Dette er forøvrig ikke noe jeg tenker på. Det gjorde jeg heller ikke da avisene skrev om fugleinfluensa. Det er mange ting man kan gjøre for å forberede seg, unødvendig bekymring er ikke en av dem. :)
Jeg er nok ikke helt foreberedt. Det er ikke hundre år siden en gang at det døde millioner av mennesker av denne typen pandemi, og da kjente man jo de vanlige hygienereglene og sånn.
Men den almenne helsetilstanden var likevel dårligere enn det den er i dag. Og jeg syns å huske å ha lest at det var flere fra arbeiderklassen enn fra middelklassen og overklassen som døde av spanskesyken. Det var dessuten veldig mange unge soldater som døde, og de levde som kjent ikke under de beste forholdene verken hygenisk eller i forhold til generell helse.
Ja, det er riktig. Men jeg leste nettopp i en artikkel om spanskesyken at en av grunnene til at de prøver å forske mer på denne, er at det IKKE først og fremst var de gamle og syke som døde. Det var unge friske menn.
Jeg antar de har korrigert for skyttergravene, da, ellers blir det meningsløst.
Jeg er ikke helt sikker på hvorvidt de har korrigert for skyttergravene. Det var jo utrolig mange unge soldater som døde av spanskesyken. Men det er riktig at den tok livet av flere unge og friske enn det som er vanlig. En av teoriene er at det gode immunforsvaret til en frisk person var med på å ta livet av denne, ved at immunforsvaret ble "overaktivt" og gikk løs på seg selv. (Dårlig forklart, men jeg klarer ikke å formulere en bedre forklaring i farten).
Det er ikkje usannsynlig at den kan mutere; det er relativt vanlig etter kva eg forstår. Det er derfor grunn til å vere oppmerksom, og det er ikkje utan grunn at myndighetene har ein beredskap på det.
Elles er eg enig i at dette er ikkje noko ein kan gå rundt å tenke på og bekymre seg over. Er lite ein kan gjere liksom, men det kan jo vere lurt å tenke litt over kva ein skal gjere dersom noko slikt skjer.
Jeg tror vi vil ha såpass mange dagers forvarsel på noe sånt at det er mer enn nok tid til å sette seg inn i ting da. Jeg kan ikke se at det er i Norge det skulle oppstå.