Jeg lurer på om hva som blir sett på som greit eller ikke:
Man er på julebuffet-familiearrangement, voksne og barn til stede, ikke fyll altså.
Stort utvalg av kaker, julekaker og konfekt.
Blir det sett på som greit at man tar med seg en god del på dessertfatet som ikke blir spist opp? Tanken er vel at man har lyst å smake på mye, men ikke klarer å spise opp alt. Blir det sett på som greit at man gjør dette av den gemene hop? Det tas små stykker av det som blir tatt med på tallerken(ene), men likevel settes noe igjen halvspist.
Bordet hadde vel blitt fylt opp, men om alle hadde gjort slik er jeg usikker på om det hadde vært nok til alle.
Har det betydning om vedkommende hadde planer å spise alt, eller om vedkommende visste at hn ikke klarte å spise alt, men tok på for mye likevel, i den hensikt at hn hadde lyst å smake på så mye forskjellig?
Jeg synes det er en uting å bevisst ta med mer enn man tror man klarer å spise. Jeg er en som ofte vil smake på alt som er, men da begynner jeg med det jeg bare MÅ ha, og så forsyner jeg meg heller flere ganger. Å tro man klarer, for så å oppdaget at man ikke klarer allikevel, det blir noe annet.
Jeg skjønner ikke helt hva du spør om, tror jeg. Spør du oss om vi synes det er greit at folk forsyner seg med mer enn de greier å spise opp? Det tror jeg vel ganske mange av oss har greid å gjøre på buffet innimellom. Jeg har i alle fall gjort det selv, og jeg lar heller noe ligge igjen enn å spise meg altfor stappmett. Selvsagt kan man gå flere ganger og ta mindre hver gang, det er vel det beste, men det er lett å la seg rive med - kanskje særlig hvis man først har tatt noe, og så oppdager noe annet på buffeten som man egentlig har mer lyst på.
Eller spør du om vi tror "den gemene hop" synes dette er greit? Det vet jeg ikke hva jeg tror om. Det kommer an på hvem som utgjør den aktuelle hopen, tenker jeg. Noen vil sikkert synes det er ufint, andre vil ikke legge spesielt merke til det.
På julebordet på jobben gikk arrangementskomiteen på en smell, fordi folk forsynte seg altfor mye av desserten. De tok litt her og litt der, men summen overgikk antall personer det var bestilt til. Det sto dessuten mye igjen.
Det kan jo skje enhver at man finner ut at en kake ikke var spesielt god likevel eller at man ble fortere mett enn man trodde, men jeg synes ikke man bevisst skal ta mer enn man vet man greier å spise. Jeg går heller flere runder og tar litt om gangen enn å lesse tallerkenen full på første runde. Da sikrer man også at alle får smake mest mulig i stedet for at den halvdelen som er først framme ved buffeten gjør slutt på noen av rettene/kakene før andre engang har fått smakt.
Hvis du spør om jeg synes det er greit at folk forsyner seg med mer enn de klarer å spise opp, tror jeg at jeg vil svare tja. Jeg får ikke sjokk om folk kaster en halv brødskive, men jeg er generelt ingen tilhenger av å kaste mat, og forsyner meg derfor ikke med mer enn jeg klarer å spise opp. Jeg lærer også barna mine opp til at selv om det er buffet og maten er "gratis" så forsyner man seg heller to ganger enn å fylle mye opp på tallerkenen som bare blir kastet.
Jeg er lært opp til at dersom man forsyner seg selv er skikk og bruk at man spiser det opp. Med andre ord tenker jeg at det kan skje at man går på en smell, og innser at øynene var mer sultne enn magen, men jeg syns ikke noe om å gjøre dette bevisst - av prinsipielle grunner. Jeg gjør litt som Carrera; begynner med det jeg har mest lyst til å smake på, og så ser man etter hvert.
Jeg gikk på en grøtsmell i helga, men det var fordi noen øste opp svært så rause boller til alle, det ble kastet mye etterpå. Og grøt greier jeg ikke spise så mye av, rett og slett. Men jeg liker ikke å ha på for mye og kaste etterpå nei. Og så synes jeg det er veldig forskjell på matvarer, noen ting blir en voldsomt bråmett av, selv i mindre mengder.
Ikke greit. Det er kvalmende å være vitne til all den pålessingen av mat som skjer på buffeter og all mat som kastes som fint kunne vært spist av andre eller utnyttet til andre ting.
man kan heller begrense seg, og forsyne seg i flere omganger.
Jeg synes ikke det er greit, men samtidig synes jeg ikke det er noe bedre om folk spiser så mye at det gjør vondt bare for å spise opp heller. Så for min del handler det ikke om å spise alt man har forsynt seg med, men om å ikke forsyne seg med mer enn man spiser. Og noen ganger bommer man.
Eg reagerer og på det og tenker det er ugreit. Det gjer det og vanskeleg å beregne mengde mat, dersom alle tar minst ein ekstra porsjon av eit eller anna. Samtidig skjer det jo, så ein må nesten ha det i bakhovudet når ein planlegg matmengde.
Enig over her. Det er ufint og kvalmende å fylle på fordi det er gratis, men det finnes så klart forskjeller. Jeg grøsser av tanken på buffet på charterhotell, danskebåten og smaksprøver på arrangement. Folk oppfører seg bedre jo færre de er til bespisning. At man ikke orker alt kan skje alle, men når det hender påfallende mange på samme tilstelning er det noe galt.
I utgangspunktet er regelen at man spiser opp det man har forsynt seg med. Og er jeg i et selskap hjemme hos noen spiser jeg opp, men hvis desserten som ser god ut smaker dritt på en restaurant så lar jeg den stå igjen.
Jeg tenker at det kommer an på mengdene. Det er greit å legge igjen litt dersom man har beregnet feil og jeg vet at spesielt ungene noen ganger har forsynt seg med ting som viser seg å være noe annet enn de trodde og da noe de ikke likte. Spesielt med litt større unger har man ikke alltid helt kontrollen når de forsyner seg selv.
Jeg er ganske buffetskadd og skjønner veldig godt hva du mener. Jeg blir alltid litt uvel på sånne buffeter hvor folk lasser mat på tallerkenen som det er åpenbart at de ikke greier å spise. Syns ikke det er greit i det hele tatt. Selvsagt forskjell på tallerkenlass og en potet eller brødskive man ikke orker fordi man feilberegnet.
Nettopp derfor synes jeg det er nødvendig med nokså streng opplæring av barna i buffétkultur. Selvsagt kan alle gjøre en feilberegning, men jeg ser veldig mange som slipper barna helt bananas i bufféter. Det hadde aldri mine fått lov til.
Ikke mine heller, aldri. Vi er ikke så ofte på buffeter, men vi har alltid buffet på Superspeed når vi er i Danmark, frokost ned og middag hjem. Jeg pleier å gå med dem og se litt til hva de forsyner seg med og mengden. De vet de heller kan gå flere ganger om de ønsker seg mer, og de vet de ikke bare kan spise søtt.
Jeg sier ikke at de får gå bananas og de får ikke lov til å forsyne seg med digre porsjoner. Men noen ganger gjør de feil valg og da syns jeg det er greit at de får ta noe annet heller enn å gå sultne.
Når det gjelder ungene syns vi det er en veldig grei måte å prøve ut ny mat på for deres del så der stiller det seg litt annerledes, syns jeg. Dersom de forsyner seg selv tar de gjerne kun av én eller tre retter, mens vi som regel legger på littegrann av litt forskjellig så de får prøve seg (men til gjengjeld forsyner vi oss mindre selv med sikte på å spise opp det de ikke spiser). Absolutt på sin plass med litt rettledning, men større rom for feiling i beregning og hva man liker/ikke liker når det gjelder barn.
Greit og greit, jeg synes det er litt rart når voksne folk ikke vet hvor mye de kan spise før de blir mette. Det har noe med (for meg) kunnskap om seg selv. Jeg synes ikke det er "ufint" i den forstand (regner med at folk gjør det med et uhell, eventuelt at de tar noe som de tror smaker godt, men som smaker noe annet enn det man tror), men snurrig. På samme måten som jeg synes det er rart at folk som ikke kan synge ivrer etter å opptre (folk må gjerne synge med den stemmen de har - det gjør jeg selv - men jeg tror nå ikke jeg er spesielt flink). Jeg blir generelt sett overrasket over at folk mangler egenvurdering uansett område. (Hvis det er noe det er lett å ha kunnskap om må det da være seg selv?)
Jeg synes det er en uting. Jeg får hetta av å se på hva folk får seg til å stappe oppå samme tallerken, men jeg er litt fintfølende når det kommer til mat, så jeg prøver å ikke se meg rundt i særlig utstrakt grad..
Så klart at det er greit å ta mer mat enn man har sjanse til å orke, det gjør ingenting å kaste mat, og litt god, gammeldags fråtsing kan vi unne oss innimellom. :nemlig:
Det at man kan spise så mye man vil betyr ikke at jeg syns det er greit å lesse på for så å ikke spise opp. Vi kaster nok som det er.
Bedre å forsyne seg flere ganger heller.
Ikke mer enn man VET man klarer å spise, men bomme kan man nå gjøre, både på mengde og om det faktisk var godt.
Jeg bommer generelt en del for tiden, klarer ikke helt venne meg til at magen min ikke rommer så mye mat som jeg er vant til, men nå har det begynt å komme seg, både ettersom jeg har fått noen mnd å venne meg til det på, samt at magen har sunket (jeg er jo høygravid) så det er faktisk plass til litt mer.
Ungene er meget uforutsigbare i hvor mye de spiser, så da tenker vi heller litt om gangen, helt klart, men man kan jo bomme totalt på at de ikke liker det likevel.
Men å ta mer enn man vet man kommer til å klare å spise, selvsagt ikke.
Jeg har nettopp vært på den famøse julebuffeten på Frognerseteren, og fått opplæring av kjøkkensjefen. Det som er god form på buffet, er å forsyne seg lite på hver tallerken, og primært med ting som passer noenlunde sammen. Til gjengjeld er det helt innenfor skikk og bruk å gå så mange ganger man vil.
Personlig synes jeg det er helt ok å ikke spise opp hvis noe allerede er tilberedt i serveringsstykker. Det er ikke så lett å stå og prøve å dele opp et ribbestykke på buffeten, liksom. Jeg synes ikke det er spesielt delikat å lasse på med et halvkilo eggerøre og bare spise en tredjedel.
På dessertbordet tar jeg typisk små fliker av flere desserter, i stedet for hele porsjoner.
Satt på Superspeed i sommer, ganske mye sjø i følge kapteinen, men mange spiste likevel godt. Ved siden av oss satt tre tyske menn som sannsynligvis skulle på ferie til Norge. Har aldri sett noen spise så mye av en middagsbuffet, særlig en av dem spiste enorme menger, mange, mange ganger. Han hadde kanskje hørt at maten er dyr i Norge og ville ha valuta for pengene?
Jeg jobbet på restaurant i hin hårde dager. Juletid får virkelig frem det verste i oss nordmenn. Julebuffet og julebord der firmaet betaler all drikke. Oi, så sjarmerende.
Men det er jo greit. Folk må da få lov til å være storspiste. Folk skal være forsynte når de går fra en buffet, altså, ikke holde tilbake fordi dama på nabobordet synes man spiser for mange kjøttkaker.
Jada, det er jeg enig i, men her ble det spist så utrolig mye, mest sannsynlig pga det var "gratis". Det var det jeg reagerte på. Men, han spiste i alle fall opp, det skal han ha. Men svaret her var mer i retning av Appelsin sitt.
Jeg syns ikke noe om å forsyne seg mer enn man har tenkt å spise. Men jeg har gått på et par smeller, altså. Særlig om jeg etter å ha forsynt meg finner en yndlingsrett gjemt i et hjørne.
Jeg har tilbrakt en uke med frokost-, lunsj- og middagsbuffet der 97 % av de andre gjestene var russere - etter det kan ingenting lenger sjokkere meg. Vannmelonen! :what:
Er det udannet? Det gjør jeg også, og har ikke tenkt på at det er feil. Jeg spiser det jeg har lyst på enkelt og greit. Og jeg er absolutt ikke den eneste som gjør det, så jeg er ikke alene om å være udannet i såfall.
Nettopp derfor går jeg første runde som en småspist og kresen dame, bare for å sondere terrenget :p Runde to derimot, den er målbevisst og absolutt ikke småspist. Hehe
Er det udannet? KOmmer an på tidspunkt for servering, men jeg er mest glad i varmmat, og hopper elegant over det kalde, uten å ha tanker om at det er udannet.
Jeg skal ha julebuffet til lunsj i dag, må huske denne tråden da. Tipper jeg går rett på varmmaten, er det jeg nok har mest lyst på siden jeg ikke har spist julemat til nå (annet enn pinnekjøtt) og så litt smaking av dessert.
Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg er veldig lite oppdratt i skikk og bruk, egentlig. Men noe jeg ble innprentet hjemme var "Man teller ikke maten til folk". Det ble sett på som en styggedom. Og det er jeg enig i.
Jeg ser at opptil flere har kommentert millacts dømmende mattelling, så jeg lar det være.
Utover det syns jeg selvsagt det er en uting at vi kaster så mye mat som vi gjør. Jeg er stor fan av å forsyne meg mange ganger på buffet framfor å lesse fullt fatet på første runde og stoppe halvveis.
Jeg spiste sushibuffet i helgen, og jeg håper ingen satt og telte hor mange ganger jeg reiste meg, eller hvor mye jeg fylte opp fatet hver gang.
Jeg tror aldri jeg har tenkt over hvordan andre forsyner seg og hvor mye eller lite de spiser (selvopptatt).
For å svare på spørsmålet så synes jeg ikke at det er greit å bevisst forsyne seg med mer enn det man klarer å spise opp. Ser ikke helt for meg at det er så vanlig heller. Når jeg først er på buffet har jeg etter hvert lært meg å ta bare litt av gangen, for jeg vil jo gjerne smake på mye forskjellig. Utenom julemat da, da vet jeg stort sett hva jeg vil ha. Det samme gjelder barna som får lov til å være med å velge litt selv. Vi tar litt av det de vil ha, og kanskje også noe som vi tror de vil like. Det ender ofte opp med litt svinn, men jeg er nøye på å ikke lesse på med store porsjoner.
Poden og jeg har lenge snakket om at når han blir stor skal vi åpne et sted som selger både sushi og chips, slik at det finnes et sted å spise sammen hele familien, selv om bare mor elsker sushi, for eksempel.
OG vips! så har Cowsea åpnet i Tronsheim. Sushibuffet med eget hjørne med chips og hjemmelaget burger. Genialt!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
