Vel Hønni; det du skriv der er tross alt det som statens ernæringsråd seier. Trur eg då; har ikkje sjekka i det siste ;)
Trur det kan vere greit å vite at lavkarbo ikkje er rekna som heilt stuerent enno.
Når det er sagt; eg trur dette vil endre seg. Eg har bl.a disktuert dette med legen min, og ho er fryktelig provosert over det gammeldagse synet ein har på kosthold frå offisielt hold. Vi får sjå kva som skjer.
Eg lever ikkje etter nokon spesiell diett, men har desse tommelfingerreglane
brød betyr lite ernæringsmessig.
potet betyr enda mindre ernæringsmessig, og er egentlig berre magefyll, omtrent som loff
pasta og ris (med eit lite unntak av fullkornspasta og naturris) er som punkt over (antagelig brukt for å fylle magen og spare penger)
Proteinrik mat er næringsrik og gjer deg mett (egg, ost, kjøtt og fisk)
Fett er ikkje farlig, men med måte. Fett gjer deg mett og gjer at maten varer lenger. Fettfattig mat gjer deg sulten fort, og sjangsen for småspising, usunt matinntak aukar
-grønsaker kan vi aldri få nok av. Store mengder. Gir fiber og metthetsfølelse. Må vere med ved alle måltider.
Frukt er bra og gir også fiber. Som over. Søt frukt kun i små mengder (banan, nektriner, druer, plommer osv. Alle bær er supert. Smoothies nam nam!)
Ekte meierismør er bra, oljer også. Smør og olje som holder seg "flytende" ved 37 grader vil heller ikke feste seg på innsiden av årene dine, jamfør margarin eller annet hardt smør.
fett er bra, men riktig fett. Se over. Kaldpresset rapsolje og olivenolje er supert.
lettprodukter er ikke best, da disse inneholder unødvendig mye karbohydrater og erstatninger som ikke nødvendigvis er så sunt
frokost kan godt bestå av brød og frokostblanding så lenge dette ikke er hovedingrediensen, det er viktig med mye proteiner og fett også, men en tynn skive med næringsrikt brød kan gå bra det. Spis f.eks egg og mye mettende pålegg til. Og salat, grønnsaker.
middag trenger absolutt ikke hverken potet, ris eller pasta. En god saus, salat og/eller deilige grønnsaker, stekt, kokt, dampet, most er mye sunnere.
melk er for kalven :p
Alt brød vil ha en viss innvirkning på blodsukkeret ditt, det samme gjelder jo særlig ris, pasta, potet også. Dessuten er det mange som ikke tåler disse matvarene så godt, men det gjelder jo ikke alle!
Høykarbo-mat vil ofte føre til at blodsukkere stiger raskt og synker like raskt, og man vil da bli fort/veldig sulten eller sugen på noe godt. Jevnt blodsukker er veldig behagelig sånn sett.
Alle kropper forbrenner alltid karbohydratene først. Mye karbo og fett i samme måltid er derfor døden, da kroppen da ofte ikke rekker å begynne forbrenne fettet da karboene er så mange. Fettet lagres... Spiser man i stedet færre karbo vil fettet forbrennes mye raskere, da kroppen ikke er opptatt med å forbrenne karbo. Dessuten er fettforbrenning mye mer effektivt!
Man er mett lengre og mer stabilt uten alle karboene og med mer fett. Man har en metthetsfølelse som varer lengre uten å være stappa. Og man slipper søtsuget.
Kombiner den med Toro til mellomnavn, og et barn som er allergisk mot melk og gluten. Prøv deretter å lage en god middag, gjerne en som babyen på snart ett år også kan spise.
Jeg er indoktrinert på samme måte! Og til tross for at jeg har lest alle trådene her de siste dagene med stor interesse, må jeg si at det hoeres for godt ut til å være sant. ;)
Tror jeg må inn på lavkarbo.no og lese litt mere, dette vil jeg lære mere om. Kanskje også reprogrammeres?
Jeg var på "famine exhibition" i Irland sist uke, og da ble det sagt at årsaken til at så mange døde av sult da potetavlingene sviktet i 1846(?) var at folk UTELUKKENDE levde på poteter. En sjelden gang spiste folk litt fisk eller fårekjøtt, men poteter var eneste kost for så å si alle. Jeg reagerte veldig på dette, for jeg trodde ikke det gikk an å leve KUN på poteter, men det gjorde de visst. Jeg synes derfor det er rart at det hevdes at poteter er ernæringsmessig tom mat, for det KAN det jo ikke være. Eller? :confused:
Forvirret, men følger med. Jeg vil gå ned, men får det ikke til. Jeg vet jeg ikke får det til fordi jeg stadig får et dropp i blodsukkeret, så jeg vet også jeg må være åpen for alt rundt dette. Men jeg er godt oppdratt på "norsk kost", og mamma feks har aldri hatt et gram for mye (hvertfall ikke etter min standard). Hvordan kan det være at dette er så forskjellig?
Jeg er også forvirret og faktisk litt sur og depressiv. Jeg sliter med overspising og et utrolig vanskelig forhold til mat og slanking. Jeg er nå endelig klar for å slanke meg (igjen) og har stålsatt meg for å klare å komme meg gjennom en slankeprosess. Jeg bør ned minst 30 kilo (egentlig 40 for å få normal BMI, men det er urealistisk), men det er utrolig demotiverende å skulle pine seg gjennom noe som kanskje er helt feil. Skal jeg satse på et Libra-kosthold eller lavkarbo? Libra eller lavkarbo? Libra eller lavkarbo? Libra eller la..... :gal: Jeg snur kappa etter vinden og klarer ikke å skjære gjennom og si til meg selv at jeg velger å følge dette opplegget, samme hva. Jeg er altfor skjør og lettpåvirkelig, ser jeg ... :sukk:
Nei, det er de helt klart ikke. Poteter er en god kilde til karbohydrater, proteiner av høy kvalitet (altså essensielle aminnosyrer), mineraler, C-vitamin og flere B-vitaminer. Dessuten metter det godt. I tradisjonelt norsk kosthold har poteten vært den viktigste kilden til C-vitamin. Poteten kan regnes som én av de fem frukt og grønnsakene man bør spise om dagen.
Jeg synes du er riktig indoktrinert jeg, Hønni. Fett er fy er vel det eneste punktet jeg ikke er helt enig i, men da snakker jeg om umettede og flerumettede fettsyrer, som finnes i nøtter, avocado, fet fisk m.m. Men fettrike matvarer er veldig kaloritette da, så man legger lett på seg om man spiser for mye av det.
Folk flest tenker automatisk "sunn" når de ser et normalvektig eller tynt menneske. Men dette trenger overhodet ikke å ha noen sammenheng. At en mann spiser Grandiosa til middag hver dag, drikker store mengder Cola og spiser 10 loffskiver til lunsj og fremdeles er slank som en påle, betyr ikke at innsiden hans er sunn. ;) Jeg sier ikke at moren din er usunn altså, men du skjønner? Noen av oss har anlegg for å legge på oss, andre har ikke. Noen går gjennom hele livet sitt uten å ha et gram for mye selv om de spiser mye karborik mat og søppelmat, mens andre veier 15 kg for mye selv om de trener og spiser forholdsvis sunt. Vi er veldig forskjellige, og årsaken til dette ligger vel i arv, jeg vet ikke.
Om man spiser mye karbs i tillegg ja. Da gjør man helt klart det. Hadde fet mat alene gjort at man hadde lagt på seg, hadde ikke jeg (og mange andre) gått ned 10 kg ved å innta 4000 kcal daglig fra animalsk mat, uten å trene. Når jeg tenker over det så er det faktisk veldig interessant (og litt forvirrende). Jeg gikk ikke like mye og fort ned på Grete Roede, da jeg spiste rundt 2000 kcal daglig, da måtte jeg trene for å gå ned i vekt, kiloene satt knallhardt. Men så fort jeg økte drastisk på fettet og ikke trente, samt kuttet drastisk ned på karbene, raaaste kiloene av. Hadde vært interessant å få høre noen teorier om dette fra fagpersonell. :hmm:
Det er virkelig leit at du har det slik Divine:klemme: .
Jeg forsøker og forsøker med mine 10 kg-15 kg, men de eskalerer for hver gang. Det er selvsagt et mye mindre problem, men jeg har veid nesten 30 for mye tidligere, og da gikk jeg ned med Grete Roede kurs. Nå er jeg på vei opp igjen:( . Jeg har vel også kommet til det at jeg hopper fra det ene opplegget til det andre, blir kjempesulten og spiser alt for mye. Blir deppa av det og spiser enda litt.
Ettersom du sier at du trøstespiser burde du nok hatt en som personlig veiledet deg. Blir sint når jeg hører at man blir overlatt til seg selv med slike utfordringer, dette burde være en oppgave som lå i helsevesenet.
Jeg skulle gjerne ha en personlig veileder, ja. En som kunne guidet meg gjennom en slankekur. Jeg har vært i terapi og selvhjelp, og det er vel og bra, men nå bare MÅ jeg ned i vekt og er klar for det, men det hadde vært enklere om jeg hadde et opplegg å følge. Jeg ønsker ikke å melde meg på et slankekurs, for jeg er utrolig ytrestyrt og kan ikke la meg påvirke av andre slankere. Gid jeg hadde råd til personlig kokk/kostholdsveileder.
Det er det jeg også lurer på. Skaldeman latterliggjør kalorier og sier vi ikke har en ovn i magen, så det er tull at vi kun skal se på forbrenning av kalorier. Men jeg må lese mer om dette. Teoriene hans stemmer iallfall ekstremt godt på både meg og hundrevis av andre, så det ligger absolutt noe i dette, altså at kroppen ikke kun tenker kalorier når den får servert mat, men gjør forskjell på hvilken mat det er. Har hørt andre ernæringsfysiologer nevne det samme i senere tid, så dette er virkelig interessant.
Eg er faktisk litt einig med Iset her, sjølv om eg har eit heilt anna kroppsleg utgangspunkt. Eg har alltid vore "normalvektig", og ville berre ned nokre pyntekilo. Så lenge eg haldt meg unna karbar kunne eg ete nesten ein pose peanøtter eller mandlar til lunsj, kyllingvingar til mellommåltid og mykje kjøtt og grønnsaker til middag, og likevel gå hurtig ned i vekt utan å trene.
Men for meg kjennes det feil å leve slik, og eg kjenner meg meir komfortabel med eit kosthold som består av litt kjøt/fisk, mykje grønnsaker (inkl avocado), ostar og veldig grove kornprodukt.
Man skal helt klart leve slik man trives, jeg klarte jo ikke mer enn 8 uker på Skaldeman selv. Jeg spiser slik jeg trives med nå, slik jeg kan leve med både i svangerskapet og ellers. Jeg legger hovedvekten på proteiner og fett, men spiser også linser, bønner, kikerter og knekkebrød. Spiser litt frukt men ikke for mye, og drikker bærsmoothies hver dag. Passer på å få i meg naturlig mat med mye vitaminer og mineraler (tar jo alle slags kosttilskudd men må jo få det andre veien også). :)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.