Myggstukket sa for 17år siden:

Tror ikke jeg strekker meg så langt som denne mammaen. :fnise:

www.abcnyheter.no/node/49927

Men det er ikke uvanlig at barn (især menn) ser ut for å bli værende hjemme sammen med foreldrene til de er langt oppe i årene. Bare i den lille bygda her jeg bor (60 innbyggere) er det hverfall 7 ungkarer mellom 30-50 år som bor hjemme hos foreldrene, og 2 peppermøer mellom 30-40 som bor sammen foreldrene.
Dette er en livstilværelse jeg ikke kunne tenkt meg.

Hvor går grensen syns dere?

Olympia sa for 17år siden:

Jeg kommer aldri til å kaste ut mine unger. Oppfordre, ja. Snakke om det, ja. Kaste ut, nei. Jeg håper at de har lyst å flytte ut etterhvert. Og siden de allerallerfleste unger gjør det etter hvert, så tror jeg ikke det blir noen problemstilling uansett. :)

Sitron sa for 17år siden:

Jeg håper de flytter sporenstreks etter vgs, om ikke før.

Che sa for 17år siden:

Jeg kommer heller ikke til å kaste ut mine barn. Vi bor jo i universitetsby, og om prinsen vil studere her i byen (ja, om ha vil studere da) så ser jeg jo fordeler med at han bor hjemme, sånn økonomisk sett.

Må vel se det an ut fra situasjonen. Ingen barn med jobb får bo hjemme iallefall.

LaLuna sa for 17år siden:

Jeg tror det er veldig sunt for de fleste at de kommer seg ut på egne bein rundt 20-årsalderen. Kanskje markerer avslutningen på videregående et naturlig brudd?

Benmurphy sa for 17år siden:

Kaste ut er jo drastisk, men om nødvendig jeg tror jeg nok både gulrot og pisk vil bli tatt i bruk for å motivere til å flytte hjemmefra for å studere.

Ben "anbefaler en annen by, eller helst et annet land" Murphy

Bluen sa for 17år siden:

Jeg håper hun flytter ut etter videregående, jeg også. Samtidig tror jeg ikke jeg kommer til å greie å kaste henne ut noen gang.

Broren min på 31 bor faktisk fortsatt hjemme, etter mange år ut og inn av ulike rehabiliteringsinstitusjoner. Det er ingen ønskesituasjon for noen av partene, men så lenge alternativet er å kaste ham på gata, opplever foreldrene mine det som at de ikke har noe valg. Han har alvorlige rusproblemer og har ikke vært i jobb siden forholdet til samboeren røk for snart seks år siden.

Myggstukket sa for 17år siden:

Jeg tror nok det.
Jeg kan ikke se for meg selv som mamman til Fleksnes ... Fordi om jeg heller aldri kommer til å kaste barna mine på dør, så ville jeg jobbet intenst for å unngå at de ble hjemme i godt voksen alder.

Lenam sa for 17år siden:

Helt enig!

amo sa for 17år siden:

De skal få bo hjemme så lenge de trenger det, men jeg håper jo at vi har oppdratt dem til å stå på egne ben etter videregående.
Her har jeg skrevet litt om følelsene mine da storesøs flyttet i høst. babyprat.com/showthread.php?p=1314312#post1314312

Blånn sa for 17år siden:

Som noen over her sa så bor vi i en universitetsby og dersom barna ønsker å studere her er det jo mulig at vi kan hjelpe dem økonomisk ved at de bor hjemme. Ellers synes jeg godt de kan flytte hjemmefra etter videregående/i begynnelsen av 20-åra.

Alfa sa for 17år siden:

Akkurat no er eg meir der at eg gruar meg til han vert så stor at han vil flytte ut :hønemor:. Eg ser ikkje føre meg at han vil verte buande heime etter vgs, men håpar at han vert buande til han er ferdig der :flau:.

Sitron sa for 17år siden:

Tror du alle er medlem der, eller? :snurt:

amo sa for 17år siden:

Det er like j**lig som jeg fryktet....
Storesøs flyttet i dag.

Det var vondt når flyttelasset for på onsdag, og enda vondere når hun reiste i dag. Tenk, hun skal sannsynligvis aldri mer bo hjemme.Rommet hennes er tomt, står en skrivepult og en pc'skjerm igjen......Rommet som har vært hennes i 18 år.

Nå skal lille prinsessen få det, og hun kommer ikke til å huske at storesøs bodde der

Vi kommer til å savne henne kjempemasse.....og bare det å gå på "senteret".Var alltid innom butikken hun jobbet på når hun var på jobb.Hun er ikke der lenger heller.....

Hun kommer jo hjem på besøk, men dette er en milepær, en trist sådan.... Syns synd på meg selv i dag

Hun flyttet til Haugesund for å gå tre år på høyskolen der. Vi må ta ferje og kjøre vel en times tid for å besøke henne.

Oppfordring til alle: Ta vare på tiden nå, dem blir voksne før dere får sukk for dere!!

Nå er føste skoleåret over. Hun og kjæresten har kjøpt leilighet på Stord og hun pendler til Haugesund med Kystbussen hver dag. Det har gått kjempefint. Sensuren i år viser B over hele linjen.

Nå er hun og kjæreste i Tyrkia, og så kommer hun til å bo mer eller mindre hjemme siden hun skal jobbe rundskift på verftet her i sommer.
Er deilig å ha henne hjemme, putte i henne middag og stulle litt rundt henne, men det har gått bra likevell. Storebror har vært på besøk hos henne alene og jeg har vært noen turer. Da koser vi oss, men det er litt rart å se at hun lager sitt eget hjem. Hun bruker den skålen til ditt og den pannen til datt.

Nyt hverdag jenter og gutter, ufattlig hvor tiden går..

Sitron sa for 17år siden:

Trives hun forresten i nabolaget?

amo sa for 17år siden:

Helt supert, hun stortrives.
Nå har hun et par venninner som starter på sykepleien på Stord og gleder seg til å få litt mer omgangsvenninner i nabolaget.Nett det har hun savnet i år, at de bor litt langt unna så hun er avhengig av bil. (Elendig med offentlig kommunikasjon i nabolaget deres.:knegg: ).

Lillesøs var nett på besøk der, det hørte du kanskje?

Skilpadda sa for 17år siden:

Farmoren min spurte visst mamma, etter at jeg flyttet hjemmefra, om det ikke var trist at "ungene" flyttet ut, og hun svarte at det var det jo, men at det ville vært tristere om vi ikke gjorde det. ;)

Jeg er (heldigvis) på linje med Benmurphy der, og vil anbefale poden å studere i en annen by, eller gjerne et annet land, i alle fall for en periode. Det er både sunt og spennende å bli kjent med nye steder og nye miljøer på egen hånd når man er 19-20, og mye morsommere å være student i ny by med egen hybel. Og skulle han likevel bestemme seg for å studere i Oslo, tror jeg vi kommer til å strekke oss langt økonomisk for å hjelpe ham til å finne et eget sted å bo fremfor å bli boende hjemme.

Sitron sa for 17år siden:

Ja, busser er det vel ikke så mye av. Men det går an, om man gidder, å gå til butikken i det minste. Hva studerer hun da?

Dixie Diner sa for 17år siden:

Helt enig. Er det noen som klarer å sette en dato, egentlig? Eller en alder? Man vet jo ikke hvordan fremtiden blir. Jeg håper mine barn vil flytte for seg selv når de er modne for det, men jeg vil aldri ALDRI kaste dem ut. Men vil de bli boende hjemme mens de har god inntekt og egentlig hadde klart seg selv, skal de jammen få betale for seg hjemme.

emm sa for 17år siden:

Kommer ikke til å kaste dem ut, men oppfordre på det sterkeste at de kommer seg ut i verden og studerer. Jeg legger opp denne strategien slik at de selv skal tro det er de som hadde kommet på denne ideen.

Fadese sa for 17år siden:

Lenge. Tror jeg i alle fall.
Men da er det sjølsagt greit med en bolig som er såpass romslig at vi slipper å tråkke oppå hverandre.
Jeg husker jo fra tiden før jeg flyttet hjemmefra at det å "bo hjemme" stort sett betydde at jeg sov der. Jeg satt ikke akkurat i sofaen på stua og så TV sammen med Pappa hver kveld.

Men klart, jeg håper jo at barna mine blir såpass sjølstendig at de med tiden ønsker å flytte for seg sjøl. Det virker litt trist når 30-åringer fortsatt bor hjemme hos foreldrene sine.

007 sa for 17år siden:

De skal ut etter videregående. Håper jeg. Kanskje før, om nødvendig.

Jeg kommer vel aldri til å kaste dem ut, men jeg kommer nok til å si til dem direkte at "nå bør du snart tenke på å flytte for deg selv, vennen min" når de passerer 20.

Jeg kommer også til å anbefale dem å studere/leve i en annen by og aller helst et annet land for en periode. Blir de værende, så takler jeg nok det også. ;) :blottet for hønemorgener:

kisha sa for 17år siden:

Jeg er så glad for at mine bo i nærheten og vi kan møtes på kort varsel. Men vi springer ikke ned dørene hos hverandre, så det er sagt.

007 sa for 17år siden:

Hvorfor :confused: ?
Ser du ikke nytten, gleden og erfaringen en kan ha av å bo i en annen by eller et annet land? Utvide horisonten og evt. finne ut at borte bra men hjemme best (eller borte best ;) )?

Selv om man bor fra hverandre og ikke kan møtes på kort varsel, så har en ofte mulighet til å være lenge sammen når en først møtes.

Elisabet sa for 17år siden:

De vil ikke bli kastet ut, men synes vel kanskje de burde etablere seg litt fast selv i alle fall når de er 25 år. Helst litt før, men det kommer jo helt ann på hvordan vei utdanning, jobb etc. går. Vi har heldigvis en liten "hybel" over garasjen, så blir jeg lei så får jeg heller få dem ut der. Tenker når jentene blir større, så flytter de gladelig ut der. :D

emm sa for 17år siden:

Tenker at når de først har flyttet ut for å studerer flytter de vel ikke hjem igjen med mindre det er krise. Jeg må likevel si at jeg hadde blitt glad om de bosatte seg i nærheten når de slår seg til ro og får barn. Men det er selvsagt ikke noe jeg vil legge meg opp i, kun et stille ønske;)

Bluen sa for 17år siden:

Jeg bodde hjemme det første halvåret jeg studerte (på Blindern). Foreldrene mine syntes det var synd at jeg valgte å flytte til Trondheim etter et halvt år, både fordi jeg ble langt borte og ikke minst fordi studielån stod for dem som noe fryktelig skummelt og unødvendig. Jeg flyttet pga NTH-kjæresten, selve studiene kunne jeg like gjerne ha tatt på Blindern. I ettertid kan jeg med hånda på hjertet si at det å flytte var noe av det lureste jeg noen gang har gjort. 50 mil hjemmefra var helt ideelt for meg. Jeg tror foreldrene mine også syntes det var et godt valg, bare de fikk summet seg litt.

Tinka sa for 17år siden:

Min datter flyttet hjemmefra da hun var ferdig med 3 år på videregående og skulle begynne på høyskolen i et annet fylke etc.

Og de får lov til å bo hjemme til de flytter frivillig.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Jeg ser helt klart nytten, men egoismen i meg er livredd og nervøs for å ha barna så langt borte, samme hvor gamle de er. Dessuten er jeg redd de kommer til å trive så godt der at de aldri kommer til å flytte hjem igjen, og da får jeg jo se barnebarna så sjelden også. :hyyyyl:

Skilpadda sa for 17år siden:

Det er selvsagt ikke fordi jeg helst vil ha poden så langt unna meg som mulig at jeg håper han vil flytte til en annen by. ;) Det er fordi jeg vet hvor bra det er (/kan være) å flytte til et nytt sted og treffe nye mennesker og bli kjent i en ny by, og bli kjent med seg selv på en annen måte. Jeg studerte ikke i utlandet selv; jeg vurderte det, men gjorde det aldri, og det angrer jeg på. Både for selve opplevelsen, og fordi jeg tror det kan være veldig bra for å få et bredere perspektiv på ting.

Jeg tenker nok som moren min - og hun kunne nok tenke seg å ha både meg og broren min nærmere, for sin egen del - at det er jo tristere om unger skulle bli hengende i skjørtekanten hele livet, enn om de blir selvstendige nok til å finne ut at de trives best et helt annet sted. Og man kan ikke finne ut sånt uten å prøve.

Eria sa for 17år siden:

Jeg måtte fnise litt av den italienske duoen. :knegg:

Jeg har ingen formening om hvor lenge jeg er villig til å ha barna hjemme. Nå som de er så små får jeg bare klump i magen av å tenke at de noensinne skal flytte fra meg. Jeg kommer uansett aldri til å nekte dem å bo hos meg om de trenger det.

Claire sa for 17år siden:

Her er jeg 100 % enig med Skilpadda. :nemlig:

"If you love somebody, set them free!" :tøff:

kisha sa for 17år siden:

En kollega av meg er nå pensjonist, hun er enke og har barn og barnebarn i utlandet. Hun snakker hele tiden om hvor deilig det må være å ha dem nært seg.

Jeg er så heldig å ha et barnebarn like i nærheten og storkoser meg når han er på besøk.

Ungene henger ikke i skjørtekanten om de bor i samme byen. Mange som flytter hjemefra for å studere, kommer tilbake når de får barn. Nettverket med slekt og venner hjemme er godt å ha. Det er ikke alltid så enkelt å være alene på et fremmed sted.

Skilpadda sa for 17år siden:

Det er klart. Men tror du ikke barna hennes bor i utlandet fordi de har lyst til det? Jeg håper sønnen min vil slå seg ned der han ønsker å bo selv; hva jeg ønsker for min egen del kommer da høyst i annen rekke.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Henger ungene i skjørtekanten på foreldrene om de bor for seg selv i samme by? :hmm: Det gjør verken jeg eller min mann iallfall. Men det er såå godt å ha besteforeldrene til vesla i nærheten, og det tror jeg hun selv synes også. Hadde jeg flyttet til Italia hadde jeg aldri kommet hjem igjen, så det lar jeg være. :knegg:

Skilpadda sa for 17år siden:

Nei, det trenger de naturligvis ikke. :) Jeg mente bare å illustrere at jeg synes det ville være verre enn om de flytter så langt vekk at man knapt ser hverandre. For å ta to halv-ekstreme muligheter.

amo sa for 17år siden:

Bokormen sa for 17år siden:

Jeg synes for det første det er viktig å i alle fall ruste barna slik at de kan flytte hjemmefra etter videregående. Jeg forstår til en viss grad at noen bor hjemme lenger enn det om de studerer like ved hjemmet, for eksempel, men noe av det dummeste jeg ser er halvvoksne ungdommer som aldri har lært å sette på en klesvask, eller lage seg litt mat. Joda, verden kan være et farlig sted den, men da spesielt for de som har blitt overbeskyttet og er vant til at hønemor ordner opp for dem. Det tar seg dårlig ut at mamma ringer til jobben til 20-åringer og kjefter på den "slemme" sjefen som forventer litt innsats fra poden eller frøkna. :knegg:

Men nå roter jeg meg bort.. :sparke:

Jeg håper virkelig at barna mine har lyst til å stå på sine egne ben og oppleve litt av verden da de blir voksne. De som bor lengst hjemme og/ eller får mest hjelp, økonomisk eller praktisk, av foreldrene sine, er ikke nødvendigvis de som greier seg best etter hvert. Man lærer mye av å måtte ordne opp selv.

Kirsebær sa for 17år siden:

Jeg håper jo at både poden og stesnuppa ønsker å flytte ut etter vgs. Håper de ønsker å flytte vekk for å studere, og håper de er litt lei av oss på et vis. tror det er sunt.

Om de bor hjemme ennå når de nærmer seg 25 (og det ikke er særlig mye grunn for det), så kommer jeg nok til å være svært behjelpelig med å lete etter hybler o.l.

Ru sa for 17år siden:

Jeg er helt på linje med Skilpadda og Benmurphy.
Å flytte hjemmefra for å studere i en annen by og i et annet land, er noe av det sunneste jeg gjorde, og jeg kommer også til å snakke varmt om det når poden blir så stor at det blir hans tur.
En av de aller største fordelene med å flytte hjemmefra for å studere (slik jeg opplevde det) er jo det at da kan en bli kjent med folk som tar deg for den du virkelig er, ikke for den du var i 3 klasse på barneskolen.

Skilpadda sa for 17år siden:

Definitivt. :nikker:

Sansa sa for 17år siden:

Jeg ser der som naturlig at barna flytter ut etter videregående, dersom ikke spesielle ting tilsier at de bør være hjemme en stund til. Jeg for min del hadde nok ikke holdt ut hjemme lenger enn absolutt nødvendig (det ville den gang si snaue 19 år). Jeg lengtet veldig etter å bo for meg selv.

Strå sa for 17år siden:

Kaste ut ungene? Tviler på at jeg kommer til å gjøre det, men håper de har fått innprentet vett og selvstendighet nok til å tørre å dra dit de selv vil enten det er for å studere, jobbe eller flytte sammen med en kjæresete/venner. :jippi:

Det som er det egentlige temaet her i huset er når vi kan flytte fra barna. Og det satser vi på å gjøre når minste er ferdig på VGS:hylgrine:Det høres litt skremmende ut for meg, men det går nok bra.

Selv flyttet jeg hjemmefra når jeg var 22.

Veronal sa for 17år siden:

Jeg kommer sikkert ikke til å kaste ham ut, men jeg håper han har rukket å bli selvstendig nok til at han frivillig flytter etter videregående.

Teofelia sa for 17år siden:

Jeg håper jentene har lyst til å flytte hjemmefra når de begynner å studere. Som Skilpadda, synes jeg også det hadde vært en fordel (for dem) om de valgte å reise utenbys eller utenlands for å gjøre det.

Også er det selvsagt veldig, veldig fint om de velger å flytte tilbake igjen senere. :)

Candy Darling sa for 17år siden:

For å si det sånn, jeg går sterkt ut fra at jeg befinner meg i en liten, sentral leilighet på Frogner i stedet for rekkehuset om 19 års tid (and counting). :cool:

lil'c sa for 17år siden:

Jeg er nok enig med de som sier at jeg ser helst at hun flytter et annet sted og studerer, gjerne en annen by eller et annet land. Spørs om ikke jeg "sender" henne til familien vår i Australia når den tid kommer. Det har jeg presset på med min lillebror på 18 nå, og han skal det. Men vil hun studere her i Oslo skal jeg strekke meg langt for å hjelpe henne med egen bolig da.
Kaste henne ut vil jeg aldri gjøre.

Men egentlig skal hun selvsagt bo hjemme til hun er nærmere 30 da :nemlig:

007 sa for 17år siden:

Jeg også (nedtelling her også).

Vi satser på en liten byleilighet når barna har flyttet ut, jeg akter ikke å bli sittende med en gedigen enebolig kun for å huse mine (voksne) barn. Kan hende vi flytter på oss (Oslo, København, Stockholm), og når yngste barn er 18-19 år ser jeg ingen grunn til å bli boende her vi bor bare på grunn av barna.

Palmen sa for 17år siden:

Hun kommer aldri til å bli kastet ut, men jeg håper som de fleste andre her at hun blir selvstendig og onsker å flytte på seg etter videregående.

pippimamma sa for 17år siden:

Jeg regner med at det ikke blir spørsmål om hvor lenge jeg er villig til å ha de hjemme. Mest sannsynlig vil det skje helt naturlig i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene.

Men jeg kjenner et tilfelle hvor mor flyttet ut og overlot huset til sin sønn på 45 år. Jeg knakk fullstendig sammen i latter da jeg hørte det. Da har du bodd hjemme for lenge.
:skratte2:

Gremli Skremli sa for 17år siden:

Jeg holder også med Skilpadda og Benmurphy. Jeg er veldig glad for at jeg har bodd langt hjemmefra i en periode og for at jeg flyttet vekk for å studere.

Nenne sa for 17år siden:

Nei, så langt vil ikke jeg strekke meg heller. :humre:

Jeg tenker som så at hvis ungene velger en yrkesrettet utdanning og får full inntekt i 19-20 års alderen er det ingen grunn til at de skal bo hjemme og leve på oss lenger. Da er det bedre å sparke dem bak og få dem inn i boligmarkedet før de blir for godt vant til å ha penger mellom hendene. ;)

Hvis de derimot velger å studere her i byen etter videregående skole synes jeg det er helt OK at de bor hjemme og sparer penger mens de tar en 3-5-årig utdanning. Da vil jeg forvente at de hjelper til mer hjemme enn tidligere i bytte for gratis kost og losji. Jeg vil ikke sy puter under armene på dem heller.

Pebbles sa for 17år siden:

Hvorfor før? Er det dårlig med vgs der dere bor, slik at det kan bli nødvendig å flytte?

Jeg føler ihvertfall at det er i tidligste laget å flytte hjemmefra etter ungdomsskolen ( selv om jeg vet at det er nødvendig for mange).

Jeg begynte på vgs som ungdom og gikk ut som voksen. Og da jeg flyttet hjemmefra den sommeren, var jeg veldig klar for det.

Jeg håper virkelig at mine gutter verken må trues eller lokkes for å flytte hjemmefra. Ideelt sett kommer trangen til å flytte hjemmefra av seg selv ikke så lenge etter myndighetsalder.

Å bo hjemme når man studerer må da være en helt annen tilværelse enn å bo for seg selv i en studieby! Jeg håper på det siste for mine. Det er spennende og utviklende å stå på egne bein i en ny by.

Når det gjelder voksenlivet etter studier, er det ikke noen tvil om at jeg ønsker at mine barn skal slå seg ned med familie i overkommerlig nærhet.

Det betyr ikke at jeg ville lagd en scene og skapt meg om det motsatte skulle skje...
Og det er klinkende klart at mine voksne barn skal gjøre akkurat som de vil.

Men jeg har erfaring med begge deler i min familie.
Og det er ikke bare foreldre- og besteforeldregenerasjonen det er leit for om man bor langt fra hverandre. Det er i aller høyeste grad et tap for nye barn som settes til verden også om man bor så langt fra besteforeldre at de ikke får noe nært forhold til dem.

Hadde jeg eller mannen hatt et brennende ønske om å flytte veldig langt fra familienettverket pga. en spennende jobb, f.eks, så kan det hende vi hadde endt opp med å gjøre det. Men det kan like gjerne hende at vi ikke hadde gjort det.

Vårt besteforeldrenettverk er enorm betydning for våre barn, oss og besteforeldrene selv.

Så for min del er det sånn at jeg synes absolutt at man skal følge drømmene sine, og det vil jeg gjerne at mine barn skal gjøre.

Samtidig er det ikke akkurat en ukomplisert affære om det er små barn i bildet som man også skal ta et valg på vegne av.

Men nå roter jeg meg litt bort her, merker jeg...

Maverick sa for 17år siden:

Høhø. Så godt å se at det er flere enn meg som tenker på hvor de vil bo etter at barna har flyttet ut. :knegg:

scroller gjennom eiendomsannonser støtt og stadig

Dog kan det se ut som at det kan ta sin tid. Poden på fire er nemlig hellig overbevist om at når han blir mann, da er det pappaen som må flytte ut! :haha:

Seriøst: Jeg kjeppjager dem nok ikke ut,(med en gang…) men hvis de slekter det grann på sin far og meg er de nok overivrige etter å flytte ut selv så fort som mulig. Etter videregående, kanskje?

Frantzen sa for 17år siden:

Håper ungene selv har lyst til å dra et annet sted å studere ette vg. Har allerede snakket med dem om det, hvor spennende det er å bo et helt annet sted, oppleve nye ting og klare seg selv. 13-åringen min har allerede bestemt seg for å studere i Stavanger hvor onkel bor (helst på universitetet der onkel jobber ;))
Om det skulle bli sånn at de ønsker å bo hjemme mens de studerer så får de vel lov til det, men ikke som en sovepute.
Hvis de fortsatt bor hjemme etter 20-21 år vil jeg bli bekymret...å flytte ut er viktig og sunt!
Jeg tror jeg vil synes at det er kjempetrist når de flytter, da. Selv om jeg gjerne vil det, så gruer jeg meg litt allerede....

Skilpadda sa for 17år siden:

:humre: Vår fireåring fortalte meg her om dagen at han har tenkt å bo i London når han blir voksen. Han var også forutseende nok til å si at siden jeg og pappaen har vært der, så kan vi fortelle ham hvilket fly man skal ta for å komme dit, og han lurte dessuten (en anelse bekymret) på om det "finnes hus det ikke bor noen i", slik at han kunne flytte inn i et slikt.

Zip sa for 17år siden:

Signerer denne :)

MsM sa for 17år siden:

De får bo hjemme så lenge de vil, men jeg håper jo at de vil være selvstendige til å ønske det selv når de når 20-årene ihvertfall.
Mathias har innsett at barn flytter hjemmefra når de blir voksne og fortalte meg her om dagen at det skulle han også gjøre når han ble stor. Men jeg måtte ikke bli lei meg for det, altså, for han skulle bo i et hus like ved sammen med konen sin og barna sine og besøke meg hver dag :fnis:

Pebbles sa for 17år siden:

He,he!

Min gutt er en ordentlig kosesyk krabat, og han erklærte her om dagen at han var skikkelig glad for at han skulle få seg en kone når han blir voksen - for når han ikke skal bo sammen med meg lenger, så har han ihvertfall en annen å kose med! :humre:
I tillegg kunne han berolige meg med at han fortsatt kom til å gi meg en klem i ny og ne, selv etter at han blir voksen og får "stikkete kinn"...!

Skremmern sa for 17år siden:

:nemlig:

Selma sa for 17år siden:

Enig med Tefelia og Skilpadda :nikker: Skulle jentene velge å studere her i Trondheim, så stiller vi nok sokkelleiligheten til disposisjon for de. Da får de anledning til å ha litt avstand fra oss samtidig som de bor gratis og har mulighet til å være hjemme hos oss når de ønsker det. Men skal de bo i sokkelen så forventer jeg at de bruker vaskemaskina der - det nytter ikke å komme snikende opp med klesvasken :knegg:

Jeg har forresten en kollega som nærmer seg 50 år og som fortsatt bor hjemme hos mor. Han kan aldri jobbe overtid på onsdager - da er han nemlig på handletur på Obs sammen med mor :knegg:

Frantzen sa for 17år siden:

:what:

daffy sa for 17år siden:

Så langt som dette vil jeg ihvertfall aldri tillate at det går!

www.dagbladet.no/nyheter/2007/08/04/507939.html

Polyanna sa for 17år siden:

Jeg vil STERKT anbefale dem å flytte hjemmefra rundt de 20. En overgang med hubel i kjelleren eller over garasjen eller noe kan kanskje være greit.

Over 23-25-årsalderen kommer jeg til å forlange at de flytter ut, om det ikke er gode grunner (sykdom, for eksempel) til at de skal bo hjemme. Til deres eget beste, ikke mitt. Jeg tror det er helt nødvendig at de får seg den erfaringen før de stifter familie.

Røverdatter sa for 17år siden:

Jeg vil anbefale og motivere for at hun flytter ut etter videregående. Jeg syns også det er helt greit å sette grenser for hvor lenge hun faktisk får lov til å bo hjemme. Jeg tror ikke det er bra for noen å bo hjemme hos foreldrene sine til de er passert 30 og lenger.

Java sa for 17år siden:

Jeg trenger ikke skrive noe som helst, jeg kan signere Skilpadda!

Pebbles sa for 17år siden:

Jeg tror de færreste trenger å motiveres til å flytte hjemmefra når de nærmer seg tjue.

De aller fleste har behov for å skape seg et eget liv.
Så jeg tror ikke dette blir en problemstilling.
Det er nok heller vi som - til tross for at vi vet at de har godt av å flytte - skulle ønske at de ville blitt boende bare et lite år til...

Turte sa for 17år siden:

Mine barn må flytte for å gå videregående, men er hjertelig velkomne tilbake om de ønsker det etter endt utdanning. (Noe jeg betviler at de vil. ;) )

Fruktflua sa for 17år siden:

Så lenge som mulig uten at det er fare på ferde.

gullet sa for 17år siden:

Det er greit dersom de flytter sånn noenlunde tilbake igjen etterhver.

Min eldstemann (snart 20) fortalte seriøst at han ventet på at pappan skulle kjøpe seg leilighet i sydligere strøk, sånn at han kunne ta over huset. Pappan kunne selvfølgelig bo der når han kom "hjem" på besøk.
Nå ser det ut til at det ikke blir noen sydenleilighet på pappan, og sønnen og kjæresten er på utkikk etter et sted å bo etterr jul. Da er M ferdig med læretiden sin, og har mest sannsynlig fagbrev og fast jobb. Greit å kunne etablere seg litt da.
Det ser ikke ut til at han har noen videre utferdstrang, men det er greit, han har gjort et valg som det ser ut til at han trives med.

:nemlig:

Tjorven sa for 17år siden:

Hvis det er normale og oppgående unger jeg får, så ønsker jeg nok at de skal flytte ut like etter videregående (eller tilsvarende). Altså like under 20 år.

Jeg mener at det er godt å klare seg selv. Skjønne at ting koster penger, og at man må gjøre rent helt selv.

Selv fikk jeg minimalt med økonomisk støtte da jeg flyttet som 19-åring, og det er jeg på sett og vis glad for. Så fikk jeg heller klare meg på 12 kvadratmeter noen år, og ha en far som ikke unnet meg å vinne toppgevinsten i lotto (nå synes han gjerne at jeg må vinne).

Nabbe sa for 17år siden:

Til de føler seg voksne nok til å flytte hjemmefra. Om de da er tretti eller nitten, er forsåvidt likegyldig for meg.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Jeg kommer til å kaste ut mine barn, dersom de ikke viser tegn til å ville flytte for seg selv etter videregående. Det er faktisk ikke snakk om at de skal få lov til å bli boende etter det. Da skal og må man ut og ta ansvar, bli voksen, gjøre sine egne erfaringer og klare seg selv.

Jeg flyttet selv ut som 16-åring, i likhet med alle der jeg kommer fra (midt i skogen, langt fra folk) og det var litt tidlig, jeg lengtet fryktelig hjem og syntes særlig det første året var tøft. Men det har jo gjort meg sterk og selvstendig. Etter vgs kunne jeg aldri ha bodd hjemme.

Jessica sa for 17år siden:

Jeg håper de flytter ut etter videregående skole. Jeg har en fetter på 43 år som fortsatt bor hjemme hos a mor. Aldri i verden om mine barn får lov til det. Jeg tror jeg vil føle meg som en mislykket mor om barna mine fortsatt bor hjemme da de er blitt voksne. Min oppgave er å lære dem å "fly" og klare seg selv. Jeg vil nok nærmest kaste dem ut når jeg mener at de bør klare seg selv.

Teofelia sa for 17år siden:

Jeg kommer heller ikke til å tillate mine barn å bo hjemme så lenge de selv vil, hvis det er uforholdsmessig lenge. Jeg kommer vel til å oppfordre dem til å flytte for seg selv når de runder 20, og en eller annen gang mellom 25 og 30 (trolig nærmere 25) kommer de til å bli "satt på gata", med mindre det er tungtveiende grunner for å la dem bli.

Hvis de er syke, har psykiske vansker eller det er andre forhold som tilsier at de bør bo hjemme, så er det selvsagt ikke snakk om noe slikt, men ingen av mine barn er velkomne til å bo hjemme etter at de har blitt godt voksne bare fordi de er for late, gjerrige eller ubehjelpelige til å stå på egne ben. Det er i alle fall slik jeg ser på saken i dag.

Jeg satser (og tror) på at dette er et rent hypotetisk spørsmål.

Filifjonka sa for 17år siden:

Etter videregående bør det være spesielle grunner for at de skal bo hjemme.

Jinx sa for 17år siden:

Jeg tror aldri jeg kommer til å kaste dem ut, men håper de har vett til å flytte når de begynner på noe høyskole e.l., antakelig etter vgs tenker jeg....

daffy sa for 17år siden:

Jeg syns det er vanskelig å være kategorisk 15 år før dette er en aktuell problemstilling. Jeg håper jo og har som mål med oppdragelsen av mine barn at de skal ønske å flytte ut etter videregående eller ikke så mye senere enn det.

Men jeg vet jo ikke hvordan barna mine vil være når de er 18 år, som flere har nevnt kan sykdom, psyke etc gjøre at det er fint for dem å bo hjemme litt til.