Jeg kom til å tenke på dette i går når jeg diskuterte behovet for vinterjakke med Storesøster på 14. Hun lurte nemlig å skaffe seg en knock off Parajumper eller Canada Goose til å ha i stallen.... (Fordi da var pelsen fake ;)) Helt uaktuelt selvsagt, vi kjøper ikke fake noesomhelst, men jeg kunne strukket meg til brukt - hadde det ikke vært for at vi ikke går med dyreplaget pels på hetta. Vi bruker ikke sånne summer på klær uansett - så hun visste nok at forslaget ble lagt frem for døve ører.
Jeg hadde tidligere på dagen snakket med en kollega om jakkene fra Fleischer Couture. De selges lokalt her vi bor, og det var salg på butikken. Vi lurte litt på om noe av glansen falmer litt da, når produkter i denne prisklassen (dyre luksusprodukter) selges på januarsalget? Er det like mye glamour over produktene når det er over 1000 personer i kø utenfor Steen og Strøm for å sikre seg designergreier til 30-70 % på januarsalget
Altså, dette er ofte saker og ting som er dyrt UAVHENGIG av om det er halv pris, men jeg lurer litt på om dette tar litt av det uoppnåelig bort fra produktene. Er det luksusprodukter når "alle" har råd? Eks butikken på Nordbysenteret rett over grensa, som har MK-vesker og Tommy Hilfiger. Nå kan man kjøpe en MK-tote sammen med en Marlborostang og billig bacon-liksom...
Å kjøpe brukt synes jeg er en helt annen deal - det er miljøvennlig og fornuftig.
Nei, det er jo derfor du har Bellkurven, ikke bare fordi noen er laggards i form av at de må venne seg til produktet, men også fordi når noe når de store massene så vil ikke trendsetterne ha det lenger. Jeg vet jo også om ungdomsmiljøer hvor det er lavstatus å handle på salg.
Jeg kan forstå ønsket om å ha noe unikt i form av design, men jeg har ikke sansen for luksusjaget etter noe som bare er poppis fordi det er dyrt. Samtidig ser jeg jo at mitt miljø også har sine statusmarkører, som også virker ekskluderende. Kortreist, økologisk, rettferdig, helst av en bitteliten up-and-coming designer man har hatt gleden av å oppdage, virkelig vintage design fra de store motehusene etc.
Jeg ser jo den, og tenker at jeg alltid er på glid til å skaffe noe når andre synes det er på vei ut (hilsen husmor med nytapetsert FONDVEGG på kjøkkenet). Jeg har allikevel inntrykk av at de dyre produktene spres til et videre publikum fortere enn før - og at for meg hadde litt av greia vært at det var litt spesielt og eksklusivt (shallow).
Det er jo litt av greia for de fleste. :) Jeg er jo helt allergisk mot å ha ting som er populære. :knegg: og :himle: av meg selv. Men ulike miljøer oppdager produkter i ulikt tempo også. Se på disse lyshusene fra Kähler. Helt ut i min krets, bare så vidt nådd min venninnes.
Ulike produkter har ulikt livsløp som avhenger av ulike ting: pris, tilgjengelighet etc. Med internett, det at svært mange har råd til å reise (og skaffe seg utilgjengelige produkter), samt etableringen av utsalg i Norge spiller også inn. Varer i midtsjiktet foretar reisen fortere enn de virkelig dyre, naturlig nok. Da er det eksklusivt nok for endel, men også tilgjengelig for mange.
Det henger vel sammen med den kommentaren fra noen ang ting som blir noe folk vil ha- "JEG kjøpte den før det ble sånn allemannseie altså."
Men det er jo litt underlig også, for samtidig vil jo majoriteten gjerne at andre skal beundre det man har skaffet seg, men kanskje litt sånn på avstand?
Men hva vet jeg, jeg eier ikke noe unikt eller dyrt og skjønner ikke at jeg har ting som er hot før det dukker opp en tråd her om det, så jeg lar meg bli påvirket helt uten kritisk sans i alle retninger. :knegg: Men jeg trives i hjemmet mitt da, selv om det ikke er et designerhjem eller på noe vis egner seg i en blogg. Og klesskapet mitt har heller aldri vært besøkt av noe som minner om status såvidt jeg vet.
Det var snakk om dette da de åpnet outlet på Vestby. Forståsegpåerne sa da at de som virkelig er opptatt av dyre merkeklær uansett ser forskjell på hvilken sesong klærne er fra, og at de er uinteressert i "gammelt nytt".
Jeg tenker at når en gjeng 16-åringer trasker rundt med vesker og jakker, er toget allerede gått for de som vil være "foran". For min egen del er alle disse bloggerne osv. allerede bakpå når de velger å kjøpe merkeklær - da er du allerede en trendnisse som følger kommersielle trender framfor en som skaper mote. For meg er merkeklær ikke forenlig med å være trendsetter, rett og slett. Men jeg er nok der at dersom alle skal ha Michael Kors, alle skal lese Knausgård, alle skal ditt og datt, så er det i seg selv noe jeg absolutt ikke vil være en del av. Så vi har nok alle vårt :jupp:
Interessant tema. Jeg tenkte på dette i går kveld da jeg gikk forbi Michael Kors butikken på Egertorget. Den var stappfull av "vanlige folk" som handlet MK-vesker som om det var en helt vanlig kjedebutikk. For ti år siden var dette eksklusive vesker de fleste nordmenn kjøpte i utlandet. Nå føyer de seg inn i rekken av vanlige kjedebutikk på Karl Johan og veskene er nærmest allemannseie. Veskene selges på finn, så godt som nye, til under tusenlappen.
For Michael Kors er jo dette god business da volumet og salg går opp med mange hundre prosent. Men for eksklusivitet og status som luksusvare må det jo være the beginning of the end (forlengst for dette merket)
Men når det gjelder salg på luksusvarer så betyr vel ikke det nødvendigvis at statusen på varen devalueres? Finnes f.eks. disse dyre jakkene som Svea-jakker til halv pris? De går jo igjen år etter år og er like populære for unge jenter. Tror ikke salg på disse produktene påvirker populariteten eller varens "status" for målgruppen, særlig når det gjelder unge folk. Jeg var på Sannergata skotøymagasin i går og sjekket noen hårreisende dyre vintersko jeg vet er høyt ønsket her i heimen og de var selvfølgelig ikke på salg. De er like dyre hvert år. Skulle de komme på salg, eller være på slag noe sted tror jeg ikke de blir mindre populære.
Det som tidligere var luksusmerker har nå blitt allemannseie. Men det innebærer vel bare at det dukker opp nye og enda dyrere luksusvarer. Kjøpte ikke Mette Marit en veske fra Birkin(?) til nærmere 60 000?
Jeg også - for de er finere enn typiske gummistøvler, men jeg tenker jo at litt av glansen falmer når varene er på pallesalg. En parallell er en periode hvor apotekets klassiske hudpleiemerke Cosmica var å skaffe på Europris. Gammelt design riktignok og produsenten ville "bare bli kvitt dem", men det tok jo ikke varens omdømme til nye høyder for å si det sånn. Jeg, som driver apotek, likte det IKKE.
Galskap. Kanskje blir det et jag for å hele tiden gjør det "uoppnåelige" enda MER uoppnåelig? Kredittkort og lave renter gjør at folk bruker mer - også på statussymboler.
Nå tror ikke jeg Mette Marit kjøper en eneste designerveske, eller kjole, til full pris om hun i det hele tatt betaler. Birkinbag er en veskemodell fra produsenten Hermes, opprinnelig laget spesielt til skuespiller Jane Birkin på tidlig 80-tall og er ikke noe nymotens greier, men en skikkelig (svindyr) klassiker. Det har alltid vært slik at noen merker legger seg i mid-range-segmentet, disse kan man finne på salg, mens andre beholder eksklusivitet ved å sjelden eller aldri selge produkter til nedsatt pris. Noen designere har også "billigvarianter" av merket sitt (såkalt pret-a-porter) til "massene", men beholder ekslusivitet ved å ha egen haute-couture-kolleksjon. Marc by Marc Jacobs er pret-a-porter og finnes i mange butikker, merkevaren Marc Jacobs er derimot supereksklusiv.
Michael Kors, eller CG, har aldri vært særlig eksklusivt, det er mid-range. Det ser man på tilgjengelighet og prissegment. Mulberry er hakket mer eksklusivt. Der finner man f.eks. aldri klassikere på salg og de satte opp prisene på sine vesker med 10%!da de så at salget økte veldig for noen år siden. Nettopp fordi de ikke ønsker å miste eksklusivitet. Dermed blir det aldri slik at de virkelig eksklusive merkene mistet sin eksklusivitet, det er mid-range til massene som blir "hverdags"- men det er jo litt av poenget med nettopp disse merkene. At mange skal ha råd til iallefall en.
De som ønsker å være i luksussegmentet har ikke varer på salg - det er rett og slett uønsket - og prisene settes også slik at ikke menigmann skal velge det. Vet et merke som har som policy at de alltid skal være dyrere enn merke X.
Hermesveska som MM har bevarer eksklusiviteten sin ved at man må sette seg på venteliste for å få tak i den. De kunne fint solgt mange fler, men det ønsker de ikke - da mister veska ikonstatusen.
Så er det noen som syns det er flott, og bruker ikonstatusen til veska til å brande seg selv som eksklusiv. Andre er sånne kjipinger som meg.
Nettopp, de sikter seg inn på de store massene. At hvermansen skal føle et snev av luksus, og kjøpe noe som for dem er i øverste siktet av hva de har råd til.
Virkelige luksusbrands skal være uoppnåelige for bermen, det er selve poenget. Og blir de oppnåelige må man lage noe nytt, som er enda dyrere. :nemlig:
Så, når det står tusenvis i kø for å januarshoppe på Steen og Strøm, så er det egentlig for å handle mid-range-produkter på salg. ikke de virkelige luksusmerkene. Ser at Hermes f.eks har rideklær og utstyr. Da snakker vi skikkelig, skikkelig uoppnåelig. Sommerferie eller softshelljakke, liksom ;)
Hermes er jo egentlig et firma som drev med lærvarer til hest og ridning. Men ja, det som er på salg på Steen & Strøm er ikke de virkelige luksusvarene. Men seff, det er mer enn dyrt nok for de aller fleste av oss. Jeg syns egentlig pris som markør er utrolig harry. Selv om en birkinbag er fin, er den på ingen måte verdt prisen. Eneste grunnen til at man vil ha akkurat den er for å flæsje den, naturligvis.
Se det, det visste jeg ikke. Ja, jeg er jo av typen som gjerne ØNSKER meg alt mulig - og synes jeg fortjener både det ene og det andre, men som ikke har mage til å kjøpe noe kjempedyrt og ufornuftig "bare fordi" ;)
Tenkte på denne tråden når jeg leste at folk ble slått til blods i kampens hete på Norwegian Outlet i dag. Noen som fikk med seg hva de kjempet om, eller noen som var der?
Så klipp på NRK. Det var alt fra dunjakker til dresser. Jeg gremmes. Vel er jeg glad i shopping (og forsåvidt også i fine klær), og hvem liker ikke å gjøre et kupp(?),men black friday byr meg i mot på alle måter. Det er så søkt i min verden å stå og dytte på andre mennesker og rive ting ut av hendene på fremmede for å spare 500 på en jakke man sikker egentlig ikke trenger at jeg blir pinlig berørt :knegg:.
Jeg så en bildeserie fra NO i morges, og noen av bildene fikk jeg helt vondt i magen av. Trengselen, ansiktsuttrykkene, de så ut som om de var i fare og kjempet for livet. Og så var de på Black Friday i Vestby. Mens andre mennesker, andre steder i verden, faktisk kjemper for livene sine på ordentlig. Jeg skjemmes.
Heldigvis virker det som om black friday er blitt litt «harry» blant folk jeg har snakket med. Ingen vil være en gal løk som løper etter ting de ikke behøver. Jeg håper dette stemmer.
Eneste butikken jeg var på i går var Kiwi. Hadde kanskje tatt en tur på kvelden, men hadde andre planer. Muligens hadde jeg kjøpt noe i en butikk hvor alle varer var nedsatt eller noe sånt, men å gå i krigen slik som beskrevet her er kvalmt å høre om.
Black Friday på Vestby satte faktisk i gang en (privat) diskusjon om klassedeling i det norske samfunnet i går. Vi er jo vant til det i utlandet (UK f.eks), og må kanskje innse disse ulikhetene kommer krypende over grensa til Norge også.
Jeg er litt delt på dette med Black friday. Som fenomen syns jeg det er ganske disgusting, fordi det hauser opp en kjøpementalitet som på ingen måte er sunn. På den andre siden vil jeg aldri kritisere noen for å faktisk benytte seg av tilbudene, fordi for noen så er dette en mulighet til å få byttet ut den 30 år gamle vaskemaskinen som man ikke har hatt råd til å fornye. Så jeg syns man skal holde seg for god til å vurdere motivene til de handlende, og heller kritisere handelsstanden for å hause opp et kjøpepress som fører til at ganske mange handler mer enn de trenger, og de skaper illusjoner av behov.
Jeg var så teit at jeg benyttet gårsdagen til å kjøpe en fullpris-støvsuger. :knegg: Ikke fordi det var dumt å kjøpe den til fullpris, vi hadde sett oss ut akkurat den vi ville ha, og den var okke på salg noen steder, og det var NÅ vi trengte den, men dumt fordi jeg måtte bruke unødvendig mye tid på å få hentet den fordi det var kreisibanana i butikken. Jeg kjente også på en snobbete skamfølelse av å stå der med den digre esken på bussen hjem, fordi nå trodde alle at jeg hadde handlet på Black friday. Og den skamfølelsen syns jeg ikke noe om egentlig.
Jeg kjøpte også den eneste balsamen som funker på håret mitt, og siden den er dyr syns jeg det var helt ålreit å kjøpe den til en billigere penge.
Jeg syns i grunn det er litt trist at vi har et samfunn der pris er en statusmarkør, og at folk dermed føler det nødvendig å sloss for ei jakke. Da må vi alle, gjøre noe med holdningene våre, og kanskje ikke rettferdiggjøre et hvert luksuskjøp for oss selv hele tiden.
Jeg var med 11 åringen en tur på senteret i går. Men ellers handlet jeg ikke noe på salg. Aller mest fordi jeg ikke har noe særlig å handle for. Men også fordi jeg hater å bli fortalt hvor jeg skal parkere av vakter, og å stå og gå i kø på et varmt senter.
Vi hadde egentlig ikke tenkt å dra å handle, men plutselig hadde vi begge to tid og overskudd. Når det er 20% og 30% på hele butikken så ble det sårt trengte vintersko og dressko til mannen, vinterjakke til meg og julegaver på lekebutikken. Vi var ute tidlig på kvelden så var en del folk, men ingen kø i kassene.
Pris er i høyeste grad blitt en statusmarkør for mange. I tillegg til at gode (og ofte dyrere) miljøvalg og sunn livsstil er blitt det. PT, økologisk, kortreist, selvplukket og elektrisk. Folk med god økonomi (og de som FØLER de har det på grunn av lave renter, bidragsfritak på lån og kredittkort), trenger ikke kjempe for å kjøpe jakker av et spesielt merke til 200 kroner. Det er noe med å ha valget til å la være.
Jeg skjønner godt at folk benytter anledningen til å handle inn noe til en vesentlig rimeligere pris, når de allikevel hadde planer om å kjøpe produktet. Men å løpe beina av seg for å få tak i en "rimelig" diamantring, eller krangle og kjefte seg frem til en juspresse eller billig moccamaster, det skjønner jeg ikke. Det er trist når TING blir så viktig at vi glemmer å oppføre oss sivilisert.
Black Friday er horribelt, og at det etablerer seg nå er helt merksnodig. Det er tydeligvis ingen penalty for butikker å pushe unødvendig sjit på folk, ingen som holder dem ansvarlige for overforbruk og fotavtrykk. Jeg synes Power er blant de verste. At man får med en gratis sykkel når man kjøper en vaskemaskin er uvirkelig. Og nå leste jeg at de hadde solgt flatskjermer til 400-500 kr på fredag. Det burde vært avgiftsbelagt. Typ klimakvoter. Det SKAL ikke være så billig å kjøpe en TV. Da ender vi opp med at folk finner en uåpnet flatskjerm på loftet, som de glemte at de kjøpte for fire år siden. Det er bare skrekkelig.
Jeg var ikke på NO i år, men har vært innom på Black fridayene tidligere år. Ikke på de verste tidspunktene, og ikke for å få timestilbudene. Men jeg har jo sett kampene, og snakket med mange av dem som jobber der (jeg bor der, og har blant annet to barn som jobber/har jobbet på NO). De som sloss og oppfører seg tulling, er stort sett innkjøpere fra småbutikker i Oslo. De tar med seg alt av alle størrelser, har med seg noen «gorillaer» som holder vanlige folk borte fra timestilbudsstativene mens noen stapper varer i poser, esker og trillevogner. Helt sprøtt å se på.
Sånn ellers er det gjerne rolig, avslappet stemning der selv om det er mye folk. Og folk kommer virkelig utenfra. Vi som er derfra orker gjerne ikke dra dit den dagen -tilbudene er like gode andre dager ;)
Jeg har ikke noe i mot å benytte seg av tilbud for å kjøpe ting man trenger eller uansett hadde tenkt å kjøpe, men hadde aldri vært med på noe som innebar å måtte kjempe for å få varene. Jeg har flere ganger valgt å heller betale litt mer enn å stå i lange køer. Cubus har med visse mellomrom -40% på klær om morgenen før klokka 10 og jeg vågte meg inn dit en gang. Tror jeg sto i kø i nærmere 45 minutter. Så at en del andre var proffe på dette og hadde med seg mannen som stilte seg i kø, mens de gikk rundt i butikken og plukket med seg klær som de jevnlig kom og dumpet i armene til mannen.
Syns det black friday-greiene har blitt et stort mas. Begynte på mandag med Black Friday week, så var det Black Friday på fredagen og så Black weekend på lørdagen. Og i morgen er det vel Cyber Monday og så blir det vel Cyber week etterpå. Får ikke akkurat noe inntrykk av at tilbudene er spesielt eksklusive.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
