Hos oss ser vi voksne nesten aldri TV, ungene har sett serier og tegnefilm. Men det siste halve året har vi ikke hatt TV i det hele tatt, og ingen av oss savner det. Ungene ser på Netflix og NRK Super-app.
Responsen fra familie, venner, kollegaer og naboer er unisont :what: når vi nevner at vi ikke har TV, og familiemedlemmer synes det er på randen til omsorgssvikt og la ungene bo i et hjem uten TV.
Er det uvanlig ikke å ha TV, altså?
(Vi kommer til å ha TV igjen om en liten stund, men vi synes altså ikke at det er noen big deal å leve uten.)
Det er nok veldig uvanlig, men vi ser også svært lite. Jeg ser nyheter, stort sett bare det i hverdagen. I helgene ser jeg Skavlan og gjerne noe på lørdagene. Men vi har ikke Netflix. Ungene ser endel på NRK Super på ipad.
Vi hadde heller ikke hatt TV om jeg ikke fikk den i gave. Vi har ingen kanaler, og bruker bare netflix og NRK Super-appene på TVen. Er ekstremt sjelden den er i bruk, ungen ser på nettbrett og jeg ser på laptop når vi skal se på noe. At vi ser noe sammen er veldig sjelden, vi foretrekker andre former for samvær.
Å fullstendig nekte ungene å se tvprogrammer på f.eks. nettbrett, synes jeg hadde blitt litt rart. Ser allerede nå at 5-åringen lett havner utenfor fordi han ikke får lov til å se Power Rangers.
Vi har TV, men kringkastede TV-signaler har vi ikke hatt de siste 15 årene. Ungene hadde klart seg fint med bare iPader, men Teomannen og jeg liker å se filmer sammen, så derfor har vi TV-en.
Jeg tror ikke vår variant er så uvanlig lenger. Ikke vanlig, så klart, men ikke sjokkerende uvanlig, som det var for fem-seks år siden.
Vi har ikke TV på sommerresidensen. Vi bor der hele sommerverien. Det er deilig.
Hjemme har vi TV men kun med NRK kanalene.
Vi liker å se TV sammen og da funker ikke liten skjerm.
Det er uvanlig, men ikke teit, å ikke ha TV. Jeg foretrekker gjerne det som blir sendt foran Netflix etc, (for da slipper jeg å ta et aktivt valg! Oh lykke!), og ser endel på TV når babyen ammes og sover på magen min.
Til våren skal TV-en flytte ned i kjellerstuen. På hytta har vi hverken TV eller nett. Det føles helt fantastisk. :hjerter:
Joda, hadde vel klart meg, men kan ikke se en eneste grunn til at jeg skulle prøve det. Jeg er mye alene hjemme, og da er det godt å ha både serier og filmer å se på.
Men synes ikke det er SÅ rart at noen velger den vekk. Hvert sitt behov tenker jeg.
Jeg kjenner ingen som ikke har TV, og hadde savnet det selv (jeg skjønner ikke hva alle ser på Netflix, jeg finner omtrent ingenting der jeg kunne tenke meg å se), så jeg synes det er litt rart/uvanlig, men ikke sjokkerende på noe vis.
Vi kunne nok klart det greit, savnet hadde vært Dagsrevyen for oss voksne. Det siste året har jeg sett en stor forandring i familiens TV-vaner, nå streames det meste.
Vi har TV, men den er omtrent aldri i bruk utenom når vi spiller Playstation. Jeg ser aldri på den når ungene ikke er her, men det hender vi setter på en film og ser sammen en lørdagskveld. Ellers ser vi Netflix og nett-tv på iPad og bærbar PC.
Alle jeg kjenner har tv, men jeg hadde ikke reagert stort om noen ikke hadde tv. Selv syns jeg det er fint med tv, jeg er mye alene på kveldstid og syns det er greit å slå av litt tid foran tven.
Jeg finner heller ikke noe spesielt jeg har lyst til å se på netflix.
Det er nok ganske uvanlig ja. Jeg kjenner ingen som ikke har tv, men noen som ikke har tv på hytta. Vi har tv på hytta, men begrenset med kanaler.
Vi ser også mye som er streamet/tatt opp. Jeg ser veldig lite på tv, men mannen og LilleVenn ser en del. Jeg tror det kommer til å bli enda mer vanlig å ikke se kringkastet tv, men kun 'on demand'.
Det er jo greit å se på ipad, men for meg er det mer aktuelt når jeg er på reise. Hjemme foretrekker jeg en større skjerm. Synes også at det kan være fint å se tv sammen.
Eg bruker TV minimalt og kunne nok klart meg utan. Mannen, not so much. Vi har løyst det ved å ikkje ha TV-en i stova og eg synest det er deilig å slippe den skjermen.
Eg synest det å ikkje ha TV høyrest ut som eit positivt val, som eg godt kunne gjort sjølv. Eg tenker at å gjere val for familien som stimulerer til meir kreativitet og aktivitet er ein fin ting.
Vi har TV, men ser nesten adri på kringkastede programmer. Jeg ville ikke vært foruten, men det er fordi jeg syns liten skjerm og dårlig lyd forringer opplevelsen kraftig. Men det er jo ikke som i gamle dager at man havnet utenfor, fordi det eneste alle hadde sett gikk på én kanal på et tidspunkt.
Vi har TV, men ser aldri på kringkastede programmer, bare på serier og film fra plater eller nedlastings-/strømmetjenester. (Og så bruker vi den til dataspill, da.) Vi har snakket sporadisk i årevis om å slutte å ha mottager og betale lisens, og argumentet for å beholde det har blant annet vært at Poden skal ha tilgang til å se på programmer som kameratene ser på. Men han er enda mindre interessert enn vi er, og ser aldri på noe uten at det er vi som tar initiativ. (Eller, han ser uhorvelige mengder greier på Youtube, på laptop eller telefon eller ipad, men det er aldri programmer fra de vanlige TV-kanalene, såvidt jeg kan se.)
Vi har Netflix og nrk, men altså TV. Barna bruker ikke ipad, men har tilgang til akkurat det samme som dine barn/verken mer eller mindre. Om det blir sett på en fysisk tv eller en ipad skulle vel spille liten rolle. Og barna mine lider i hvert fall ingen nød.
Ja, jeg vil si det er ganske uvanlig å ikke ha TV.
I de fleste tilfeller jeg har hørt om dreier det seg om veldig bevisste valg om å ikke skulle ha en TV.
Jeg er veldig glad i å se på TV og ønsker ikke å klare meg uten.
Vi har tv og bruker den mye. Jeg liker å se på stort format når jeg skal se på noe. Vi har bare ett nettbrett som ikke brukes så veldig mye. TVen foretrekkes. Vi er ofte mer enn en som ser på og da fungerer det best med stort format. Jeg foretrekker også tv hvis jeg skal se på noe alene. Barna disponerer en skikkelig dårlig pc. Mulig vi bruker tv mest fordi vi ikke har nettbrett og pc til alle.
Vi har prosjektor også. Og sourround til TVen. Familiekvelder med tv eller film er kos.
Om du med å ikke ha TV mener å ikke ha TV signaler så er vel det ganske vanlig. Lillesøster og jeg er de eneste som har sett på vanlig TV her det siste året og det var da vi så Melodi Grand Prix junior. Vi ser på Netflix, NRK på nett og DVD-er.
Så lenge man med vilje ikke skjermer barna for popkulturell innflytelse, så er det ikke omsorgssvikt. Vi ser det vi vil når vi har lyst til det, ungene når det passer dem.
Det som er problemet er at man kan bli flat og lat og av behagelighetsårsaker droppe nyheter og debatt og kultur og dokumentar osv.
Jeg tror vel stengt tatt ikke det er omsorgssvikt å skjerme barna for popkulturell innflytelse heller, HV, selv om man selvsagt man diskutere om det er snilt og smart. :knegg:
Det er vel ganske uvanlig å ikke ha tv i det hele tatt, men å ikke se på kringkastede programmer er jo blitt ganske vanlig. De to yngste barna våre ser litt på tv, men bruker også ipadene sine til det de vil se på. De to ungdommene våre ser veldig lite tradisjonell tv, men jeg og Storesøs forsøker å se serie sammen tirsdag kveld, det er en koselig tradisjon.
Selv har jeg bestemt meg for å se mer tv i 2016 enn det jeg har gjort de siste årene, jeg synes jeg går glipp av noe ved å måtte velge alle programmene selv. Jeg setter pris på å kunne velge selv i tillegg altså, men savner faktisk å bli litt utfordret/overrasket.
Vi har TV. Ser ikke mye på verken kringkasting eller annet, vi voksne, men ville aldri vært uten minst nrk, og så er det greit å ha muligheten til å samles om fredags- og lørdagsunderholdning med barna en gang i blant selv om det sikkert er fryktelig gammeldags.
Vi har TV, og vi ser på TV hver eneste dag. Barnetv, nyheter, debatter, filmer, serier. I det hele tatt ville jeg gått glipp at ganske mye samfunnsrelatert uten tv tror jeg. For der får jeg debattene i fanget mot å måtte bevisst gå inn og lete opp og se på en debatt eller dokumentar som jeg finner et eller annet sted.
Jeg ville blitt en kjedeligere person uten TV, men jeg forstår at andre tar andre valg enn vi. Det er ikke rart å ikke se på TV, men jeg syns personlig det er rart å ikke eie en. Forstå det den som kan. :fnis:
Jeg er ikke noe TV-menneske, men kjenner at det hadde vært litt rart å ikke sitte sammen og se Idol og Mesternes mester på helgekveldene, faktisk. Tror ikke jeg kjenner noen som ikke har tv i hus, og ville nok ha stusset litt, men neppe sagt noe. (Inni meg ville jeg sikkert tenkt at de var noen sære kultursnobber som bare hadde mer høyverdige aktiviteter på tapetet. :knegg: )
Det er ihvertfall veldig dumt og ha tv om andre mener dere Bør ha det. Uvanlig er det jo men vi hadde nok klart oss uten tv programmene da ungene ser på netflix,YouTube etc. Jeg ser noen få programer i løpet av uken og hadde nok klart meg uten om nødvendig. Og ellers blir tv kun brukt når 10 åringen spiller på ps3 men dette er også begrenset hvor lenge han får spille hver dag.
Jeg er oppvokst i et hjem der vi ABSOLUTT IKKE skulle utsettes for amerikanisering eller popkultur. Det var vi og Smiths venner-familien som ikke hadde TV. Og hva ble vi skjermet for? 0.5 t/d med statlig barne-TV? :dåne: Det ble TV da jeg ble ni og nå sitter jaggu min mor (som var mest mot TV) og ser "Say yes to the dress".
Vi har TV og ser kringkastede programmer. Jeg kjenner noen få som ikke har og det må da være helt greit.
Jeg ser lite på TV, men jeg har litt sansen for det å dumpe borti tilfeldige programmer, både for egen del og for ungenes del. Det vi ser på nettbrett og av nettjenester på TV-apparatet er så planlagt. Jeg synes det er fint når vi legger bort brett og slår på TV og tilfeldigvis ser det som er på.
Netflix er ingen vits hos oss.
Opptak bruker vi nesten aldri heller. Vi er nok mest spontane TV- tittere og ser knapt serier.
Mine barn ser bare TV når de blir dratt foran den av oss for å se en film sammen eller at de ser en barneserie (for at vi skal sikre at de får noe med kvalitet). De foretrekker laptop og bruker 95 % av skjermtiden sin på spilling og YouTube. Vi voksne ser aldri lineær-TV, men vi ser en del serier som vi tar opp på PVR, og da trenger vi TV for å se. Vi hadde nok klart oss med streaming i stedet, men foretrekker uansett stort format.
På sommerhytta har vi ikke TV i det hele tatt. Og vi ser aldri Idol eller noe som helst sånt.
:knegg: Hos oss fikk de TV da søsknene mine begynte på skolen så de ikke skulle falle utenfor. Mens jeg har mistet en hel generasjons kulturgrunnlag. Jeg tror riktignok ikke det er slik lenger, tilbudet til barn er så mye bredere, og alle ser ikke det samme lenger.
Det jeg syns er snålt er de jeg kjenner som tydelig proklamerer at de ikke har TV, og fremstiller det som bra. Samtidig ser de akkurat det samme som meg, bare på en mindre skjerm med dårligere lyd.
Enig med Tallulah og Candy. Om jeg skal se på noe så vil jeg gjerne se det på en god skjerm.
I tillegg så synes jeg det har verdi at vi ser ting sammen. Om vi ikke har gjester på lørdagskvelden så ser vi gjerne noe sammen, stort sett en film, akkurat nå er det Anno. Kanskje noen vil mene at det er mindre verdifull "sammentid" enn turer og spill, men det er fremdeles hyggelig tid som vi tilbringer sammen.
Sjokket og vantroen er altså over at vi ikke har en fysisk TV og ikke ser TV-programmer "konvensjonelt" etter sendeplanen til kanalene. At vi ikke ser Tour de Ski, ninyhetene og hva det nå er som går på helgekveldene.
Det med å ikke ha TV-signaler og heller streame det man ser har jeg inntrykk av at er en FP-greie, eller i alle fall et ganske marginalt fenomen, jeg hører ikke mye om det i RL.
(Det er ikke noe prinsipielt bak at vi ikke har eller ser TV nå. Det bare ble slik. :humre: Og ungene glor jo masse på skjerm likevel, det er bare ikke en TV-skjerm.)
Mannen min ser på ALT på TV. Jeg tror ikke han hadde klart seg uten. TVn står alltid på når han er hjemme. Jeg ser veldig lite på TV, men blir jo passiv TV seer da. Jeg ser på en og annen serie på Macen mens han ser på noe annet ved siden av meg. Gutta ser mest på YouTube og sånt, og bruker ipadene sine. Jeg kunne ikke tenkt meg å ikke ha TV. Vi er for glad i skjermer til det.
I min krets er det ganske vanlig å enten ikke ha et TV-apparat, men se alt på en annen monitor/skjermløsning i stedet, eller ha TV som man ikke bruker til ordinære kringkastede programmer. Førstnevnte er gjerne litt yngre og har kanskje ikke barn eller evt. små barn, sistnevnte er mer som oss, som liker å se serier, dokumentarer og film i et godt format med god lyd, men ikke har behov for ordinære TV-sendinger.
I min omgangskrets er det langt mer vanlig å ikke ha TV-signaler enn å ha det, og mange av de som har det, har det kun fordi det er inkl. i felleskostnadene der de bor.
Jeg hadde blitt klin kokos bananas om tv-en stod på bestandig.
Det er ikke se kringkastet tv tror jeg absolutt ikke er et fp-fenomen, men en trend på veldig kraftig opptur. Mener å ha sett det dokumentert et sted også.
Mja. Jeg har diskutert dette MYE med mine mediebyråer, men i hvert fall i fjor på denne tiden, så fremdeles over 85 % av kvinner på min alder i Norge lineær-TV daglig. Og kun 4 % av totalbefolkningen bruker en PVR. (Dette er selvsagt veldig viktig for folk som betaler for å treffe målgruppen sin med reklame.) Dette er et godt eksempel på at man ikke bør bruke sine egne preferanser på å tolke utviklingen. Vi som er på FP er også generelt mer nettfokuserte enn den generelle befolkning, og har en svært sterk intern reklameeffekt særlig på digitale medier og duppeditter. Jeg er villig til å vedde mye på at vi har en ekstrem høy opphopning av Kindle sammenlignet med resten av Norge, for eksempel.
Hvis målgruppen din er under 25 år, derimot, er det vanvidd å bruke penger på TV-reklame.
Det stemmer nok. Jeg har sittet i MMI-panelet i årevis og har svart på et utall ndersøkelser om medievaner. De siste par årene har det faktisk blitt vanlig med alternativer som dekker mine medievaner: å ha TV, men kun se streamet innhold. Det var det aldri noe alternativ for før 2013 eller 2014: da gikk spørsmålene på "hvor mye ser du på TV, og hvilke kanaler ser du". Det fantes ikke noe alternativ for "annet".
Jeg har derfor konkludert med at streaming-gruppen nå har blitt så stor at den blir regnet med i statistikken.
Jeg hadde en lengre utredning om Kindle i lunsjen sist uke for fem kollegaer som vurderte å anskaffe det. Jeg tror definitivt lesebrett begynner å bli noe for vanlige folk også.
Kindle på verdensbasis har saktere vekst, men ebøker vokste med 15 % i fjor på denne tiden. Det finnes flere konkurrenter, og folk leser på tablets i tillegg.
Nettbrett er vel den eneste devicen som faktisk ikke hadde positiv vekst i fjor, mener jeg å huske (men det har jeg ikke sjekket opp).
Det trodde eller hevdet jeg da heller ikke, men det er jo et tydelig tegn på at denne gruppen har gått fra "ignorerbare tullinger" til "markedssegment", hvilket betyr at adskillig flere personer enn før ser TV på denne måten.
Jeg antar at en viktig grunn til stagnasjonen er at når folk først har anskaffet en Kindle eller annet lesebrett, så trenger de ikke å kjøpe én til. Og uansett er det jo ikke salget av lesebrett som er interessant, det er jo, som du også er inne på, salget av ebøker som spiller en rolle for bransjen.
Vi har TV, men ser utrolig lite på "direkte- TV" eller hva man nå skal kalle det. Det blir mye Netflix, nyheter på nett og opptak av diverse programmer.
SSB har selvsagt fasiten (men litt gammel fasit). Den for 2015 har ikke kommet ennå, men 2014 viser ikke veldig store endringer i TV-titting, bortsett fra hos barn og unge. Jeg mistenker riktignok at det kan være litt forvirring i begrepsbruk, om de f.eks. har spurt om man ser på TV, vil mange svare ja, selv om de ser på Netflix, nett-TV eller streamer, fordi det foregår på et fysisk TV-apparat.
Jeg gleder meg veldig til å se mediebarometeret for i fjor. Jeg sitter selv i en rekke paneler og får spørsmål om jeg har sett den eller den reklamen. Jeg har ikke sett noen. Jeg ser dem ikke på TV, og på Youtube klikker jeg dem vekk. Når VG-nett forlanger å vise meg halvannet minutt med reklame før jeg får se klippet mitt, så blåser jeg i klippet. Sønnen min får med seg ganske mye reklame, og det er utelukkende på Youtube.
Jeg har sørget for at barna har tv-skjermer som de kan se på som en avveksling fra de skjermene de har oppi nesa, jeg. De ser kun streaming, med unntak av når vi ser noen programmer sammen i helgene, men jeg ønsker at de ikke bare skal sitte med nesa i små iPad og telefonskjermer.
Nettopp, og det viser at andelen som ikke ser lineær-TV (som igjen er begrepet som måles fordi det skiller mellom å se slik at man kan bestemme hva man ser når eller ikke, inkludert reklame), ikke beveger seg nevneverdig i det mest attraktive forbrukersegmentet; kvinner 25-55. Det er klart det kommer til å endre seg, siden 18-åringer ikke ser nesten i det hele tatt, og det er det som gir frykten i mediebransjen.
Jeg kan heller ikke en eneste TV-reklame, selv da jeg betalte mye penger for dette selv. :flau:
Vi kjenner noen som ikke har tv, men de har lerret/projektor.
Vår største innsigelse er kvaliteten på opplevelsen, bilde, lyd og ikke minst skjermstørrelse. Jeg er filmviter, og det er virkelig bare i en knipe at jeg ser på Mac'en eller Ipad. Jeg kan til nød se på 46"'eren vår, men i 95% av gangene så er det på 55"'eren. Jeg ønsker meg større tv :knegg:
Vi ser vel kun sportsarrangement direkte på tv, ellers veldig lite på direktesendt tv. De sportene jeg følger trenger stor skjerm. Å se tennis på liten skjerm er kjipt. Likeså en puck. Vintersport som skiskyting, langrenn etc. går forsåvidt greit.
Noen tvserier hadde gått greit å se kun på Ipad eller Mac, som som Grey's, Scandal, The Good Wife, men f.eks. Game of Thrones hadde vært fullstendig uaktuelt. Og hva med BBC Earth programmer?! :what:
Barna ser litt direkte tv, men bruker helst NRK og ukesarkiv i tillegg til Netflix og Viaplay.
Er dere gale? Nei, det vil jeg ikke si. Men det hadde virkelig vært fullstendig uaktuelt her i huset så filmgale vi er :hehehe:
.jpg)
