Esme sa for 8år siden:

Og jeg synes du bidrar heftig til å polarisere debatten.

rine sa for 8år siden:

Men hvorfor være uenig? Det eneste som har blitt skrevet er jo at det er et problem at det kommer så mange unge menn samtidig, og at man er bekymret for at det ikke blir lagt ned nok arbeid for å følge dem opp etter at de har kommet til landet. Jeg tenker da på bearbeiding av traumer, tilstrekkelig opplæring i norsk språk og samfunnsliv, hjelp til å få arbeid osv.

For egen del kan jeg også si at hos meg er det ikke en "stemning som har snudd." Jeg har aldri vært imot at vi skal hjelpe og ta imot så mange som vi kan, jeg har heller aldri mistenkt flertallet av de som kommer hit som asylsøkere for å være lykkejegere. Jeg er for så vidt overrasket over omfanget av overgrepene og at det tydeligvis skal være planlagt, (selv om jeg tar det som står i media med en stor klype salt) men jeg er ikke overrasket over at dette har skjedd, og jeg tror vi kommer til å se mer av det i fremtiden. Jeg synes dette er akkurat like trist, leit og unødvendig som f.eks asylbrannene som nordmenn står bak, bare så det er sagt. Jeg kan selvsagt ikke si noe om hva som foregår i hodene på andre som deltar i denne debatten, men jeg tror faktisk de fleste av oss er oppegående nok til å ikke være rause og inkluderende den dagen vi ser bilde av en druknet treåring på stranden, for så å bli fullstendig "refugees go home" den dagen en innvandrer begår en kriminell handling. Jeg mener, ha litt tiltro til meg/oss, da. :himle:
Slik at jeg kanskje slutter med å polarisere debatten i ren irritasjon. For nei, det er ikke hobbyen min å gjøre det, i alle fall ikke hver dag.

Maverick sa for 8år siden:

Jeg blir litt forvirret, må jeg innrømme. Hvor skal vi gjøre av alle disse unge mennene, da? Skal de bli i Syria og enten måtte delta i krig og drepe andre, eller bli drept selv? Skal vi håpe at noen andre overtar de? Skal vi stille de opp langs en vegg å skyte de, så blir vi kvitt problemet?

De er jo der. Det er ikke en teoretisk problemstilling, dette. Det er en haug unge gutter uten et trygt sted å være, som søker sammen i flokk, fordi det er det man gjør, og som ikke har noen hverken til å rettlede, inspirere eller korrigere, annet enn ekstremister som ser på de som en fantastisk rekrutteringsmulighet. De har vokst opp i krig.

Esme sa for 8år siden:

Ja, hva skal vi gjøre? Jeg mener vi må ta inn flere familier jeg da. Flere jenter direkte fra flyktningeleirene.
Prøve å stille opp med behandling for de med de alvorligste traumene.
Sette i gang store integreringstiltak, de er barn, så de trenger oppdragelse og veiledning fra voksne. De kan ikke surre rundt for seg selv.

noen sa for 8år siden:

Hvis du mener det, er det jo greit om du forklarer hvorfor.

Mex sa for 8år siden:

Jeg lurer litt på om holdningsendringen man kanskje ser i samfunnet generelt mye bunner i ut i at det er ikke det at vi ikke skal hjelpe, men det er begrenset hvor mye vi kan hjelpe. Eller ihvertfall begrenset hvor mange mennesker vi klarer å integrere på en riktig måte.

Jeg syns mengden mennesker som har kommet er skremmende høy. Og når jeg tenker på at det er små kommuner rundt om i landet som skal huse disse menneskene. Som ikke får flere midler, eller rett og slett ikke får nok personer, til å utvide helsetjenester, psykiske helsetjenester, assistenter i barnehage og skoler. Vi må jo ha et tilbud til folk. Det er jo ikke nok å bare tilby husly og mat.

Jeg syns også det er litt uheldig at det er en veldig homogen masse med mennesker som kommer. Homogen når det gjelder kjønn og alder, men likevel alle med hver sin enkelt skjebne og bagasje. Hver enkelt av disse personene trenger jo oppfølging. Og skal ting fungere, så må de jo få denne oppfølgingen. Hvis ikke så får vi større problemer lenger ned på veien.

Jeg tror (kanskje fortsatt i min lille naive boble) at vi nordmenn ønsker å hjelpe. Vi ønsker å ta i mot flyktninger, vi ønsker å dele våre goder, vi ønsker å gi penger til arbeid som pågår lokalt. Men at det nå er tegn til en frykt blant folk. Frykt for å ikke strekke til. Ikke få til integreringen. Frykt for at disse folkene ikke får den hjelpen de trenger, og dermed sliter med å tilpasse seg det norske samfunnet.

rine sa for 8år siden:

De skal få være her, men vi må bli flinkere til forebygge, nettopp med de tingene jeg skrev i forrige innlegg, ikke bare tro at det er nok å ønske velkommen og dele ut et tak over hodet. Jeg er bekymret i forhold til økt arbeidsledighet i landet generelt, fordi disse nok havner bakerst i jobbkøen. Lediggang er roten til mye vondt, det gjelder alle typer mennesker, og jeg frykter av vi nå tar imot en stor gruppe mennesker som vi har lite annet å tilby enn nettopp det.

Esme sa for 8år siden:

Å si at du får ekle følelser er vel ikke spesielt konstruktivt i hvertfall og er jo nettopp type utsagn som gjør tråden spissere.

Det er jo sånne adjektiver som "ekkel", "naiv" (eksempel bare) som polariserer og fjerner folk fra å være orientert på løsninger.

Det er også polariserende å drive polemikk med tall. Var det 400 som gjorde overgrep? 20? For spiller det noen særlig rolle? Nei faktisk ikke.

All den tid det ikke er noen tvil om at kulturforskjellen mellom innvandrere fra patriarkalske samfunn og frigjorte kvinner er enorm og gir helt spesielle problemer som en direkte følge og som må løses på annet sett enn om det hadde kommet flyktninger fra andre samfunn. Det hadde gitt andre typer problemer som hadde måttet ha andre løsninger.

Candy Darling sa for 8år siden:

Men ikke begynn sånn, da. Det må kunne gå an å diskutere de store problemene vi står overfor med integrering og asylstrømmen uten å mene at noen skal skytes. Det samme kan man si om hvert eneste menneske i Syria akkurat nå, og det er bare begynnelsen. Jeg tror ikke det er praktisk mulig å absorbere alle som trenger det - og som fortjener det - på noen måneder i Europa. Det går faktisk bare ikke, all historikk har lært oss det.

Og da, som Esme sier, er man på et tidspunkt nødt til å bli pragmatisk. Hvordan skal dette bli best mulig for flest mulig? Hvordan skal man hindre den uheldige skjevfordelingen som har oppstått - på helt naturlig måte, jeg klandrer ingen for å sende den som har størst sjanse for å komme uskadd frem og samtidig ha størst sjanse for asyl. Jeg hadde garantert gjort det selv. Men det sitter millioner igjen som trenger og fortjener det like mye.

Jeg vet ikke hvordan det skal løses, men det MÅ løses. Og vi har ikke god tid.

rine sa for 8år siden:

Jeg vil nå si at det er minst like polariserende å skrive "skal man bare skyte dem, da?" som å skrive at man føler seg uthengt som KKK.
:snurt:

Esme sa for 8år siden:

Ja, kan vi ikke prøve å bestrebe oss på å holde det saklig?

Gaia sa for 8år siden:

Jeg tenker også at den enorme flyktningestrømmen sier noe om at det er behov for strukturelle endringeri samfunnene de kommer fra. Men det er endringer som må komme innenfra, jeg tror bare det blir enda mer kluss hvis eksterne blander seg inn (og det viser vel også historien).

Maverick sa for 8år siden:

Jada, jada, sorry, sorry. Jeg var teit.

Harriet Vane sa for 8år siden:

Dette er unge gutter og menn fra en langt mer autoritetstro kultur enn vår egen. De aller fleste kulturer er langt mer autoritetstro enn vår egen, siden vi og våre barn er oppdratt til å finne ut av ting selv og gjøre som de vil, uavhengig av hva foreldre, prester eller landsbyhøvdingen måtte mene.

De unge mennene trenger omsorg, rettleding, fellesskap og guiding inn i et moderne og fremmed "bakvendt" landskap. Et landskap som ikke en gang ale voksne norske menn klarer å navigere i, bare se på kommentarfeltene i når det gjelder damer/kjønn/lønn/omsorg.

Det som kan være en ide: rekrutterevoksne flyktningemenn på 50 +, lære dem opp nøye i Alt Om NorgeTM, og sette dem til å undervise de unge guttene og andre menn. Samme med damene. rekrutter voksne damer og sett dem til å lære opp andre damer og jenter. Dette er en metode som brukes mye blant NGO innen feks mennskerettigheter, flyktningerettigheter og kvinnerettigheter i Palestina, og der fungerer det helt utmerket. det kalles Training for trainers og er en veldig god metode.

him sa for 8år siden:

Problemet er ikke om jeg personlig er enig eller uenig. Eller du og jeg har forskjellige meninger. Det at et stort antall mennesker generelt sett er enige tyder på den gjengse oppfating er i ferd med å snu. Hva jeg måtte mene om flykninger og asylsøkere finnes jo ikke interessant. Det er jo hva allmenheten (flertallet) mener som betyr noe, Og det er dette jeg påpeker som problematisk. At jeg synes flertallet ensrettes.

Blå sa for 8år siden:

Forslaget om å ansette etablerte flyktninger til å undervise, veilede og følge opp nyankomne er veldig godt. Det er noe med å ha forståelsen for hvilken situasjon de er i, hva som er fremmed i det norske samfunnet ogsåvidere.

Jeg er veldig usikker her. Det burde jo egentlig ikke være noe problem at det kommer mange unge arbeidsføre menn som ønsker seg arbeid og fremtid. Norge har, som store deler av Europa, en aldrende befolkning og vi burde ha mulighet til å både gi hjem til og sysselsette unge mennesker. Om vi bare klarer å ta i mot og lære opp de nyankomne på en måte som fungerer både for dem og for oss. Jeg er nok litt preget av den unge syriske mannen fra norsktreningen som bare satt der og sugde til seg gloser i et forsøk på å komme i gang med sine avbrutte studier igjen så fort som mulig.

Vi må arbeide på flere parallelle løsninger samtidig. Ta imot dem som ha behov for være her og hjelpe dem til å være i stand til å forsørge seg her og helst også bygge opp noe de kan ta med seg dersom det blir mulig å reise hjem. Arbeide for å hjelpe dem til å returnere til land som det er mulig å bo i. Og gjøre det levelig å være flyktning i nærområdene.

Og ja Maverick. Vi trenger menn i det frivillige arbeidet med flyktninger. Gode rollemodeller for det norske mannsidealet.

Gaia sa for 8år siden:

Lær dem å bli lærere er et godt forslag. Jeg tenker at det ikke trenger bare å være 50plussere. Det er mange 35ishåringer som fungerer helt utmerket som både autoriteter og forbilder for tenåringer.

Maverick sa for 8år siden:

Jeg ser at det (i hvertfall i Oslo) er svært mange voksne menn med flyktningebakgrunn som er med i frivillig arbeid. Det er gull, men det trengs etnisk norske menn også.

Harriet Vane sa for 8år siden:

Og få dem i utdanning og arbeid så kjapt som råd.

Maverick sa for 8år siden:

Det må gjøres lettere å få skattekort og bankkonto.

noen sa for 8år siden:

Jeg synes ikke du klarer å følge egen oppfordring når du anklager meg for polarisering av diskusjonen fordi jeg vær ærlig på hvordan jeg oppfattet HI og all enigheten etterpå, og at mitt ønske om fakta på bordet (som jeg har prøvd å forklare bakgrunnen for ganske nøye, mener jeg) for polemikk.

Esme sa for 8år siden:

Ok, da skal jeg skjerpe meg også.

Esme sa for 8år siden:

Er det i Sverige eller Danmark de får arbeidstillatelse med det samme asylsøknaden har blitt registrert? Hva er egentlig ulempene med å gjøre det samme i Norge?

Gaia sa for 8år siden:

Men har vi tilstrekkelig med jobber til alle med arbeidstillatelse, skattekort og barnkkonto? :vetikke:

polarjenta sa for 8år siden:

Det er nok en god del asylsøkere som jobber allerede, men da svart,eller med andres skattekort.

Billa sa for 8år siden:

Jeg er enig i at det er sunt å få folk ut i VIRKSOMHET. Det å gå og slenge uten mål og mening er ikke bra for hverken psykisk eller fysisk helse. Når det gjelder å få folk ut i LØNNET arbeid, så vet jeg ikke helt om jeg har tro på at nøkkelen BARE er skattkort og personnummer. Språk er HELT essensielt. Hva gjør vi med kvalifikasjoner? Forståelsen av det norske arbeidslivet? Kvinnelig overordnet - kan det være vanskelig? Likeverdige kvinnelige kollegaer?

NAV sliter jo dessuten med økt arbeidsledighet allerede, og den kommer ikke til å bli mindre fremover i følge prognosene. Vi kan jo ikke bare hoste opp en hel rekke jobber på 1-2-3. Vi må ha løsninger som er reelle, ikke luftslott og sånn det BURDE være.

Jeg vet ikke hvor mange av dere som har hatt utplasserte innvandrer i praksis på arbeidsplassen - men jeg har etter hvert hatt en del. Både kvinner og menn, både gamle og unge. Fellesnevneren for ALLE er at de må snakke godt norsk. Ikke bare litt, GODT. Uten språket i bunn, og en forståelse av hvorfor det er viktig å kunne norsk, så er hele greia dødfødt. Jeg har vært borte i begge ender av skalaen. Den ene enden tar nå Bachelor ved HiOA :highfive:

Maverick sa for 8år siden:

Jeg har ca 70 % innvandrere. Nå er gjerne arbeidsspråket engelsk, men det er norskøving i pausene. Man trenger ingen kvalifikasjoner, og det er kun frilans og oppdragsbasert, men det er en start for mange. Et stort problem i Oslo er at Skatt Øst krever fast arbeidskontrakt for å utstede skattekort, og så er det mange som ikke ansetter uten at man har skattekort. Det er et vanvittig byråkrati som i mange tilfeller virker basert på flaks og hvem man tilfeldigvis møter i skranken, om man kommer gjennom eller ikke.

Harriet Vane sa for 8år siden:

Hva med praksisplasser i landbruket? Rutine, trygghet, språk og håndterlige oppgaver kan være en god start. Dyrestell og opplevelsen av at noen er avhengige av deg og trenger deg er terapeutisk for mange. Jeg er oppvokst med folk fra hele verden i fjøset, på jordet, i skogen og rundt bordet, og de jobbet for kost og losji og litt lommepenger. Det var en god start på deres norskopplæring, mange snakket helt perfekt norsk etter et år.

Billa sa for 8år siden:

Du jobber i et eventbyrå (eller tilsvarende) i hovedstaden, tror jeg? Supert at dere kan ta inn folk uten norskkunnskaper, og selvsagt burde skatteetaten og andre etater være på tilbudssiden når innvandrere har mulighet for å skaffe seg egen inntekt. Problemet er bare at svært, svært mange er tenkt bosatt utenfor de store byene og muligheten for arbeid som ikke krever kvalifikasjoner eller forkunnskaper, ELLER norskkunnskaper er nok ikke like mange. Derfor; NORSK er nøkkelen. Også til videre skolegang og utdanning.

En annen utfordring er selvsagt de kulturelle forskjellene i forhold til arbeidslivets forpliktelser og avtaler som skal holdes. Oppmøtetidspunkt bør f.eks være presis og ikke omtrentlig (erfart). Det er mye, svært mange ting som skal på plass før man fungerer godt, tror jeg.

Billa sa for 8år siden:

Veldig godt innspill, HV, jeg er helt enig i at dyr er terapi :)

Men tror du, helt ærlig, at flyktninger fra Syria, som er vant til å leve etter standarder svært lik vår egen, vil være villig til å jobbe for kost og losji på gård i 2016? Av og til tror jeg vi taper litt av synet, at dette ikke nødvendigvis er folk som kommer hit fordi de er fattige - de kommer på grunn av uro i hjemlandet.

Polyanna sa for 8år siden:

Det er vel mer sannsynlig at de lærer polsk enn norsk nå for tiden, tror jeg, men ja! :p

Harriet Vane sa for 8år siden:

De kommer ikke her fordi de er fattige, men hvis valget er å gå og slenge på et mottak uten penger til noe som helst og ganske stusslige kår, eller få være på en gård hos nordmenn i et lokalsamfunn der de kan være med folk og få gjøre ting, ungene kan gå på skole, de kan gå på norskkurs innimellom? Føle seg nyttig? de kan uansett ikke komme igang med å gjøre de jobbene de er kvalifisert for før de er NOKUT-godkjent og har norsken på plass. Og nå var vel kanskje ikke alle syrere så høyt utdannet som vi umiddelbart trodde?

Mottakene er jo rene oppskriften på galskap, depresjon og elendighet i all sin åndelige og praktiske fattigslighet.

Lykken sa for 8år siden:

Vi har ei høyt utdannet dame på jobb som sliter med norsk. Hun er glad i å prate engelsk på fritiden med venner fra ulike land og sitt eget språk hjemme. Hun er via NAV og så lenge hun ikke blir bedre i språket får hun heller ikke fast jobb. Dette er innen finans. Det vil jo være enda verre for de uten utdanning og arbeidserfaring.

oslo78 sa for 8år siden:

Vi kan rett og slett ikke la dem sitte på mottak i evigheter. Nesten alt annet er bedre.

Billa sa for 8år siden:

Jeg er på ingen måte uenig, det høres veldig fornuftig ut :ja: Men, jeg tror nok kanskje at de rurale verdiene som du og jeg synes høres terapeutiske og oppbyggelige ut, for svært mange ikke-vestlige innvandrere vil føles som et tilbakesteg. Jeg tenker liksom kanskje at løsningen du beskriver krever en forståelse av samfunnet og vestlige verdier som innvandrere fra disse landene ikke nødvendigvis har. Det urbane liv tilsvarer nok for mange velstand og vellykkethet - og det å bli plassert på landet er kanskje ikke så attraktivt som du eller jeg ville synes det var.

Billa sa for 8år siden:

Jeg opplever at de yngre lærer seg språket betydelig raskere enn de voksne. P.t har jeg en ung mann fra Eritrea (flyktning) og ei ung dame fra
(giftet seg med en 2.generasjons serber her i Norge) i praksis, og de er så utrolig flinke :ja:

Marla Singer sa for 8år siden:

I boka til Bitsch og Kruse om voldtekt (2012) har de et eget kapittel om gruppevoldtekt, forstått innenfor rammen av såkalte "mannsfellesskap". Gruppevoldtekt er selvfølgelig en veldig ekstrem handling, men perspektivet er interessant, synes jeg. De henviser til forskning som viser at "sexlyst ikke er helt uten betydning", men at det sannsynligvis ikke er den primære drivkraften i gruppevoldtekt. Elementer som trekkes frem er blant annet det rituelle preget en gruppevoldtekt kan ha for båndene innad i gruppa; sex brukes "til å skape og gjenskape maskulinitet og mannlighetsfølelse mellom de som deltar"og mange menn som er dømt for gruppevoldtekt forteller at de latet som om de hadde seksuell motivasjon for overgrepene, mens anseelsen fra de andre gruppemedlemmene var den egentlige motivasjonen. Videre er det selvsagt de typiske tingene, som at ofrene objektiviseres eller at de "bare har det litt gøy" (noe som av og til også blir brukt som formildende omstendighet i retten :gal:), i tillegg til seksuell vold som en måte å gjenopprette en opplevelse av skjev maktbalanse. Mange voldtektsmenns oppfatning av egen maktposisjon i forhold til kvinner stemmer dårlig med feministiske perspektiver, foråsiresånn. Men det som blant annet er litt spesielt med gruppevoldtekt (i forhold til mange andre voldtekter) er at det visstnok ikke er vanlig å forgripe seg på kvinner i familien til andre gruppemedlemmer - og det forklares i boka med at det ville vært "mangel på respekt for 'brorskapet'". Ikke for kvinnen. Alle damer bortsett fra mamma er hore og så videre.

Ja, nei, jeg vet ikke hvor jeg ville med dette, bare synes det er et interessant fenomen teoretisk sett, og helt forferdelig tragisk i praksis selvsagt. Men det er klart at problemløsningen blir komplisert hvis årsakene til slike handlinger er en salig saus av avmaktsfølelse, truet mannsidentitet, avstand til ofrene, umodenhet og skumle gruppemekanismer.

Maverick sa for 8år siden:

"Eventbyrå" er kanskje den verste fornærmelsen jeg noensinne har hørt. :flirer:

Jeg vet at mitt firma er i en spesiell situasjon, men vi er nå en gang en av de få som ansetter, og våre erfaringer bør derfor telle. Det være seg erfaringer innen kulturelle utfordringer, oppmøte, kvinnelige sjefer, språk etc. Det er kanskje en spesiell bransje, men vi leker ikke bare på jobb.

Ang norskkunnskap - jeg vil igjen oppfordre til å bidra som norsktrener i regi av røde kors.

Billa sa for 8år siden:

Beklager, jeg VET jo det ikke egentlig er det du gjør (det høres for øvrig kjempespennende ut) - men jeg fant ikke noe bedre ord :o

noen sa for 8år siden:

I denne kronikken blir reiselivsbransjen nevnt som en god vei inn i norsk arbeidsliv. Og jeg har gjort om bookingen vår i Wien til sommeren, så nå skal vi bo på Magdas Hotel.

Maverick sa for 8år siden:

Tilgitt. :knegg:

Mitt hovedvirke er som leder for et spesialisert bemanningsbyrå. En av mine nyeste er fra Iran, en fysiker med mastergrad. Han har bodd i Norge i flere år, snakker og forstår norsk, men får ikke jobb. Pr nå jobber han (i tillegg til for oss) som vikar i et vaskeribyrå. Det er litt hjerteskjærende, det hele.

Harriet Vane sa for 8år siden:

Men har han vært innom NOKUT? Har han fått akkreditert og godkjent utdanningen sin? Det er altså ikke slik at vi er uinteressert i høyt utdannete folk og ønsker at de skal kjøre taxi eller vaske gulv. Men de MÅ få godkjent utdanningen sin, og evt fylle på med det som mangler. Det skorter stort på kunnskap hos de som jobber i mottak, hos NAV eller som flyktningekoordinatorer eller -konsulenter på hva som er rett vei og gå, og altfor få spør oss som kan dette. Det finnes utrolig mange muligheter.

Kunnskap om utdanningsveier, godkjenning, akkreditering, lånekassen, studentbolig, osv skorter hos veldig mange i hjelpeapparatet.

Maverick sa for 8år siden:

Nei, det vet jeg jo ingenting om. (Jeg kan høre med ham ved neste anledning.) Det er MANGE hos oss som er høyt utdannet, men hvor navnet setter stopper for jobb.

Simone sa for 8år siden:

Det er nok dessverre mange NOKUT-godkjente som ikkje får jobb. Og dess lengre dei har vore i Norge uten relevant arbeidserfaring, dess verre er det å nå opp i konkurransen med norske søkarar. Eg har vore gjennom eit par ansettelsesprosessar på min eigen arbeidsplass det siste året, og vi hadde fleire søkarar med innvandrerbakgrunn som hadde relevant utdanning frå heimlandet som var godkjent i Norge. Men dei hadde gjerne jobba to-tre år som taxi-sjåfør, i reinhaldsbyrå eller som turistguide etter at dei om til Norge og hadde ingen relevant arbeidserfaring. Norskkunnskapane var også dårlige. Dermed nådde dei ikkje opp samanlikna med norske søkjarar. Dei havnar nok gjerne i ein ond sirkel der det blir umulig å skaffe seg den arbeidserfaringa dei treng for å få jobb innanfor feltet der dei er utdanna.
Eg følte meg litt råtten då eg satte opp rangert liste over søkarane og såg kor langt nede dei utenlandske navna havna, men det var rett og slett umulig for meg å gjere det annerledes når norske søkarar hadde relevant arbeidserfaring. I tillegg var manglande muntlig og skriftlig framstillingsevne på norsk eit stort problem.

Og så er det alle dei som ikkje får godkjenning og som får beskjed om at dei må ta masse fag og praksis for å få utdannelsen godkjent. For mange blir det for tungt og vanskelig, særlig økonomisk. Eg har ei frå Albania på jobben no som prøver å få godkjent legeutdannelsen sin og spesialistutdannelsen frå Albania. Det er søren meg ikkje enkelt! Ho må ta ulønna permisjon frå jobben ho har no for å ta fag og ulønna praksis og får heller ingen støtte frå NAV. Ho har heldigvis ein mann som er i jobb (som har gitt opp tanken på å få godkjent lege-utdannelsen), så dei klarar seg såvidt. Sjølve legelisensen vil ho sannsynligvis ha på plass etter 1-2 år, men store delar av spesialistutdannelsen må ho ta om igjen, då forhåpentligvis med lønn.

Han som vaskar kontora på jobben min har master i økonomi frå Polen. Han har fått det godkjent via NOKUT, men har gitt opp å få relevant jobb.

Tallulah sa for 8år siden:

Kunne endel store bedrifter hatt internplasser øremerket flyktninger med relevant utdannelse som mangler arbeidserfaring?

Harriet Vane sa for 8år siden:

Hvis man har en master i økonomi fra Polen, så burde man helt klart søke på jobber i det offentlige, da skal det være en bedre sjans og man får verdifull erfaring. Videre kan det hende at han burde tatt noen kurs på masternivå her til lands, for nettverk og fersk, relevant kompetanse.

Økonomer skal normalt ikke ha det minste problem med å komme seg i jobb, uansett opprinnelse, og jeg har selv sett en rekke økonomer med ikke-norsk bakgrunn ta master her, lære seg norsk underveis, og gå rett ut i jobb i Norge. Og dette kjenner jeg veldig godt til.

Lykken sa for 8år siden:

Jeg har altså ikke inntrykk av at de som kan norsk ikke får jobb pga utenlandsk navn der jeg har jobbet og jobber nå. Private firma. Så lenge språk og kvalifikasjoner er på plass.

gajamor sa for 8år siden:

Flyktningene er ikke en ensartet gruppe, jeg har møtt mange med rural bakgrunn. En bonde fra Syria, Somalia eller Eritrea vil sannsynligvis få det vesentlig bedre på en gård i utkant-Norge enn i Oslo-gryta.

Teofelia sa for 8år siden:

Jeg tror dessverre ikke statistikken er enig med deg der. (Ikke om forholdene i ditt firma da, men på generelt grunnlag.)

Lisa sa for 8år siden:

Offentlig sektor, særlig byråkratiet er vel nesten hermetisk lukket for andre en statsvitere fra Blinderen. :knegg: Men seriøst, mindre mangfold på arbeidsplasser skal du lete lenge etter.

Det har lite å si om utdannelsen din er NOKUT-godkjent eller ikke. Det er tusenvis av tilfeller som iraneren Maverick beskriver i Norge. Særdeles høyt utdannet arbeidskraft fra utlandet som jobber "på gulvet" i Posten, Ringnes og renhold som jobb nummer 2. Jeg møter disse i jobben min hver eneste dag og vi må ikke tro et sekund at strukturell diskriminering i arbeidslivet er noe bedre i dag en tidligere. Mangfold ses ikke på som en styrke i Norge men som en "pålagt plikt". Personlig egnethet betyr altfor ofte "noen som passer inn, er som oss".

Denne tråden ville jeg egentlig ikke delta men kjenner jeg blir litt oppgitt av at noen tror en godkjenning av utenlandsk utdanning hjelper i Norge. Nei, overhode ikke. Les Fafo og ISF rapporter skrevet om dette fra siste ti årene, tallene er særs deprimerende og se på norske arbeidsplasser høyere opp i systemet - de rekrutterer "the usual suspects". Det er arbeidsplasser som må forholde seg til verden utenfor som ser verdien og nødvendigheten av mangfold på arbeidsplassen.

Sorry digresjon, men ubenyttede ressurser pga diskriminering i norsk arbeidsliv er en av "hjertesakene" mine. Lister meg ut av tråden.

Harriet Vane sa for 8år siden:

Nåh, her i byråkratiet hvor jeg jobber er det språkfolk, jurister, økonomer, kulturvitere, historikere og sosiologer blant statsviterne. Slik var det i mitt forrige bgyråkratliv i Oslo også. Det handler om å lære seg å selge kompetansen sin skikkelig, men det har jeg jo sett mange slite med her på FP også. Man lager seg små spesifikke bokser, og står det ikke nøyaktig den etiketten på boksen som man mener man har selv, så søker man ikke.

Lisa sa for 8år siden:

Ja, men jeg tipper 90% av disse var og er norske. Eller har utdannelse fra Norge.

Sorry, men dette gidder jeg ikke diskutere hvis utgangspunkt er at det nærmest ikke forekommer diskriminering i dag, både bevisst og ubevisst. Omfanget er helt skremmende og aller verst er de som kaller seg selv "fargeblinde". Og at arbeidslivet i Norge er ganske så hermetisk lukket for folk med masterutdanning fra visse land er godt kjent og nå, heldigvis, godt dokumentert. Jeg skrev masteroppgave om nettopp dette og holdninger hos mange er rett og slett bare deprimerende. Men mange ledere er i det minste ganske så ærlige på at de ønsker og søker trygghet når de rekrutterer, de sier hva de legger i "personlige egnethet" og hva de mener om mangfold (en pålagt oppgave, ikke et genuint ønske). Sjefen for opera software har en ganske så annerledes tilnærming en hva folk i offentlige etater har. Det legges altfor mye vekt på likhet i Norge, man skal aller helst tenke likt og ha samme "referanseunivers", vi elsker konsensus og frykter konflikter, selv der de kan være konstruktive og nødvendige for å få frem ulike perspektiver. Vi dyrker ikke mangfold som i f.eks. USA der ulike personligheter og styrker ses på som et must i arbeidslivet.

Nettverk er også ekstremt viktig i Norge, på siste NAV konferanse jeg var på sa de 70% av jobber går gjennom nettverk. Hvis så er tilfelle er jo det bare tragisk og enda mer ekskluderende for "de andre". Så er det nepotisme - i Norge så åpenlyst at folk noen ganger burde skamme seg.

Gaia sa for 8år siden:

Nordmenn er redde for annerledeshet. Kjemperedd for det, faktisk. Det er det ingen tvil om. Jeg, med min etnisk norske bakgrunn, som snakket og skrev språket flytende, brukte kjempelang tid på å skjønne kodene og bli akseptert da jeg kom flyttende tilbake fra utlandet. Det er faktisk ganske utmattende, og jeg kan forestille meg at det er enda mer utmattende hvis man ikke kjenner de kulturelle referansene som danner rammen for hele samfunnet, som jeg tross alt kjente til.

Jeg syns for øvrig saken om imamen som mente at bursdagsfeiring er umuslimsk var veldig interessant. Han har tydeligvis ikke skjønt det kulturelle konseptet barnebursdag, og hvor viktig det er for en barnefamilien å at barna deltar nettopp på dette, eller på dugnad, foreldrekaffe eller vennegrupper. Og det er helt avgjørende for nyankomne at de har en kulturell tolk som kan forklare de små sosiale finessene som vi tar for gitt, men som kan være komplett uforståelig hvis man ikke har vokst opp med det.

Det samme gjelder konseptene fredagspils, fredagskaffe, vinlotteri osv. Hvis man ikke skjønner disse fenomener i en samfunnsmessig kontekst, så er det lett å havne utenfor det sosiale på en arbeidsplass. Og har en arbeidsgiver "brent seg" en gang, med å ansette en som ikke passet inn sosialt, ja da et det lett å ta på seg egnethetsbrillene ved neste tilsetting.

Polyanna sa for 8år siden:

Og så har vi ekstremt høye krav til "flytende" norsk, og legger i det at det skal være tilnærmet aksentfritt. Samtidig som at en del innvandrere TROR de snakker bedre norsk enn de gjør, ofte fordi mange referanser, ord og uttrykk og "koder" mangler. Man blir litt "off" i samtalene, og det kan være vanskelig for både innvandrer og nordmann å sette helt fingeren på hva det er som går trått, det blir bare feil. Jeg tror begge parter hadde tjent på en bevisstgjøring på hva som kan butte, og hvordan man kan møte det.

him sa for 8år siden:

Min erfaring med utlendinger er at det er vanskelig å ha det morsomme samtaler med dem. Det å spøke og tulle på et språk er ofte avhengig av en veldig god språkforståelse. Det går mye på dobbeltbetydninger, hentydninger, kulturelle referanser etc Og dette gjelder folk som ellers snakker og forstår norsk godt.

Gaia sa for 8år siden:

Men det handler om den norske humoren som er en blanding av ekstremt platt og veldig subtil. Vi dyrker det litt ekstreme, men tar samtidig ironisk avstand til det. Norsk humor er vanskelig altså, fordi den verken er det ene eller det andre, men er en blanding av rompehumor, ironi og deadpan.

Toffskij sa for 8år siden:

Neida, det er da fullstendig universelt. Humor er det siste man mestrer på et nytt språk.

Filifjonka sa for 8år siden:

Det tror jeg også. Mye mer enn at "norsk humor" er noe så veldig avvikende og spesielt. Og jeg syns ellers at innfødte nordmenn har veldig ulik humor også.
Humor krever jo ofte at en forstår de små nyansene, det er ikke lett når en ikke behersker språket fullt ut.

Billa sa for 8år siden:

Med en britisk far som snakker flytende norsk, så godt som uten antydning til engelsk vri, så kunne jeg jo selvsagt hatt krav til alle skal ha hans språkøre og evne til å tilegne seg språk raskt. Det er selvsagt ikke tilfelle, og jeg har egentlig ingen andre ønsker enn at folk jeg jobber med skal gjøre seg forstått og FORSTÅ hva jeg sier. Jeg jobber i en del av arbeidslivet (helse/medisin) som har en helt ekstrem mengde fremmede kulturer, men hvor det samtidig er helt avgjørende at vi snakker samme språk (bokstavelig talt). Vi jobber med mennesker, og er helt avhengige at informasjonen er god og riktig - og blir forstått slik som den er ment.

Katta sa for 8år siden:

Det er også vanskeligere å forstå hverandre når fremmedspråk møter fremmedspråk enn når morsmål møter fremmedspråk. Man skal kunne et språk ganske godt for å håndtere andres språkproblemer godt.

Gaia sa for 8år siden:

Det tror jeg deg på. Men det betyr vel ikke nødvendigvis at all humor er like vanskelig eller lett å forstå, selv om man er avhengig av å skjønne de språklige nyansene for å mestre humoren og kunne være morsom selv? Jeg opplever underfundig britisk humor som umiddelbart mye mindre "tilgjengelig" enn amerikansk humor, selv om jeg snakker flytende engelsk og absolutt skjønner begge humorsjangrene (og foretrekker den britiske).

Ikke at amerikansk humor ikke har sine finesser. Jeg flirte litt da jeg leste denne, hvor den norske journalisten blant annet skriver at New Yorkere ikke eier selvironi, siden jeg tenkte at det heller handlet om at hun hadde misforstått hvem som hadde, kulturelt sett, "lov til" å spøke med hva.

Lisa sa for 8år siden:

Helt enig, Gaia. Så er det forskjell på humor og ironi som også kommer inn i bilde.

Gaia sa for 8år siden:

"Unge lovende" har for øvrig et kjempegodt eksempel på at humor er vanskelig å oversette, og dermed kan være vanskelig å forstå. En av hovedpersonene har gjort stor suksess med et stand-up show i New York, men når hun forsøker å bruke det samme showet i Norge, bare på norsk, så faller hun gjennom fordi publikum rett og slett ikke syns det er morsomt. Og det til tross for at den kanskje hadde ledd hvis hun hadde fremført det samme showet på språket det opprinnelig ble skrevet på.

God norsk humor har mange flere likhetstrekk med den britiske enn med den amerikanske, samtidig som den også kan være ganske platt. Selv om det selvfølgelig finnes variasjoner, så er det en del ting "alle" nordmenn ler av, som ikke utlendinger nødvendigvis skjønner, og som det er vanskelig å oversette og forklare. Noen kulturer har humor som er lett å skjønne, hvis man får den forklart, andre har humor som er vanskeligere å få tak på, og som krever en dypere forståelse av den kulturelle konteksten. Og jeg ville tro at homogeniteten i samfunnet også påvirker hvor tilgjengelig humoren er for "utenforstående".

Teofelia sa for 8år siden:

Jeg kjenner din type arbeidsplass ganske godt, og jeg er helt enig med Lisas synspunkter. Det er oppsiktsvekkende hvor homogene de administrative miljøene er. (For fagfolkene er det selvsagt en litt annen historie.)

Teofelia sa for 8år siden:

Og jeg syns det er ufattelig nedlatende å avfeie de problemene som innvandrere (eller til og med nordmenn med utenlandske navn) har med å skaffe seg fornuftige jobber, som "manglende evner til å selge kompetansen sin".

Nenne sa for 8år siden:

Dette er jeg virkelig ikke enig med deg i. Tvert imot har jeg opplevd mange ganger at hvis noen bare er villige til å i det hele tatt prøve å snakke norsk, så er folk skikkelig velvillige og på tilbudssida for å hjelpe dem videre.

Det er klart det er ting som går tapt når man ikke har referansene på plass, men det betyr ikke at samarbeidet er veldig vanskelig av den grunn. I min avdelinge, hvis jeg ser alle 110 på to lokasjoner i Norge under ett, har vi nok nærmere 20 nasjonaliteter og det går forbløffende bra, selv om vi av og til må ty til engelsk for å sikre at alt blir rett.

EliseFriberg sa for 7år siden:

det er jo sånn

Charlie sa for 7år siden:

Rent statistisk sett er det helt sikkert sant at det er vanskeligere å få jobb i Norge om man har opprinnelse i et annet land, men det er ikke nødvendigvis "sant" at man er diskriminert fordi man sender 150 søknader uten å få napp.

Jeg kjenner folk som gjør det som begge har høyere samfunnsfaglig utdanning og begge er i sin beste alder og snakker bra norsk, men mens den østeuropeiske mener det er hennes herkomst som er årsaken, har ikke den andre unge damen så mye å "skylde på". Men begge går ledige selv om de veldig gjerne vil ha jobb, og prøver alt de kan.

Den første har gjennom sitt fremmedkulturelle nettverk fått en spesielt tilrettelagt praksisplass med svært relevante oppgaver, mens den andre neppe har noen slike muligheter i overskuelig framtid. Nå er ikke det "urettferdig" og "gi våre egne først" og blabla. Men jeg mener det er noen mekanismer som virker inn uansett. De utdanningene som den som har dem mener gjør deg "kvalifisert til alt", vil ikke gjøre at de utmerker seg til noe spesielt i en rekrutteringsprosess. Fordi de konkurrerer med hundrevis av andre med "potetutdanning". Mens andre utdanninger, ingeniør er et godt eksempel - er slik at man helst må være i jobb og i kontakt med faget, og er du "ute" i en lenger periode blir du fort "parkert", for da vil arbeidsgivere heller ha en fersk fra skolebenken som har lært det siste.

Da jeg drev med det, var det ganske utbredt at det kunne være vanskelig å få en eksakt godkjenning fra NOKUT som godkjente utdanningen din fullt ut som en norsk tilsvarende utdanning. Det som en del gjorde da, var at de søkte om å få godkjenning som adjunkt/ lektor m.v. Det VAR lettere å få det godkjent - da teller du studiepoeng i høyere grad. Og i en del land er tilliten høy til offisielle dokumenter, stempler og whatnot. Men godkjenning som adjunkt med opprykk er ikke nødvendigvis en billett til arbeidslivet. Da sitter du med en potetutdanning som det kan være en utfordring å konkurrere seg inn med. Hvis du skal undervise, er terskelen for norskkunnskaper mye høyere (og det bør det våre også, synes jeg), samtidig som det ikke er bare-bare å få brukt en adjunkt- godkjenning i det private.

Ellers er det da norske med høyere utdanning som har valgt renholdsbransjen også. Ganske frivillig. Jeg tviler på at jeg på en enkel måte kunne brukt min utdanning i arbeidslivet i et annet land. I hvert fall de første årene, Kanskje aldri. Det går mye på kravene til presisjon i språket, men også på fagkunnskap ifht lokale forhold. Så jeg er fullt ut forberedt på å vaske gulv.

Billa sa for 7år siden:

Jeg leste dette innlegget

[url]www.telegraph.co.uk/women/politics/want-to-separate-migrant-men-from-the-boys-ask-a-mother-with-a-t/[/url]

....og tenkte på denne tråden. Nedleggingen av The Jungle fører til Darwinisme i praksis når det gjelder aksess til UK, og denne forfatteren setter ord på litt av det jeg tenker når jeg lese om skjevfordelingen av alder og kjønn blandt asylsøkerne som kommer til Europa.

Hvordan er det mulig at ingen fanger opp at voksne menn later som de er barn, og dermed passerer betydelig mer sårbare grupper ("ekte"barn, unge kvinner, syke, gamle) i kampen om å stå først i rekka?