Sitron sa for 17år siden:

Her om dagen døde bestefaren til en venn, en overlevende fra dødsleirene.

Det fikk meg til å tenke på bevisstheten rundt dette med krigen. Tror dere at det vil bli mindre informasjon/bevisstgjøring rundt krigens tragedier nå som de siste dør i løpet av de neste par tiår?

Jeg leste en artikkel om barna fra overlevende her for litt siden, om hvordan mange av dem har psykiske problemer fordi de har fått overført problemene fra sine foreldre til seg. Man ser jo at det er land (Israel, USA o.l.) hvor man er mer bevisst på å huske. Mulig det bare er i enkelte miljøer, men jeg oppfatter det slik.

Jeg lurer litt på om hverdagsrasismen vil få en sterkere grobunn når det ikke er flere igjen som kan minne oss på hva som skjedde når hverdagsrasismen fikk gro vilt.

Tanker?

Røverdatter sa for 17år siden:

Jeg tror nok at mye av bevisstheten rundt annen verdenskrig i Norge dør ut med krigsgenerasjonen. Norge er på vei til å bli et land som har distanse til det å oppleve krig på kroppen. Verken jeg eller min foreldregenerasjon opplevde krigen, tvert imot så er vi vokst opp i et voksende velstandssamfunn og dette har antakelig preget oss langt mer enn tanken på at det kan bli krig. Allikevel tror jeg at temaet Andre verdenskrig fortsatt vil være sentralt i historieundervisningen og at de kommende generasjoner vil vite hva som skjedde og at Norge var en del av det. Men det er klart det er mer vanskelig å ta det innover seg når man ikke lenger har gjenlevende som direkte forteller oss historiene.

Jeg merker det godt når jeg ser forskjellen på meg og min farmor for eksempel at jeg er vant til å ha det godt og trygt, mens hun vokste opp under krigen og i årene etterpå og er mye mer nøktern enn jeg er i forhold til de fleste dagligdagse ting.

Når det kommer til hverdagsrasisme så tror jeg ikke krigsgenerasjonen er mindre rasistiske enn min generasjon og generasjonene etter meg. Erfaringsmessig så er de eldre mye mer skeptiske til fremmede kulturer enn jeg er. Etterkrigshistorien har en stygg skamplett når det kommer til hetsingen av tyskertøsene og tyskerbarna. Det virker ikke som om toleransen for andre mennesker økte hos "mannen i gata", snarere var det mange som bygde opp et solid hat.

Det vi kanskje kan bli flinkere til å huske på er at det er krig i verden hele tiden. Hver eneste dag blir det begått overgrep mot menneskeheten og Norge har de siste årene vært involvert i flere kriger ved å bidra med militærhjelp og ved å være våpenprodusent/investere i våpenproduksjon. Det er mulig dette ville hatt en mer negativ fokus om vi selv hadde hatt en nylig krig som referent i livet vårt.

kisha sa for 17år siden:

Jeg er vokst opp med den kalde krigen mellom Sovjet og USA. Vi ble vant til at vi en gang kunne få en atombombe i hodet. Hva skulle vi gjøre?
For noen år siden ble det kjent at min by holdt på å bli bombet pga av Cuba-krisen. Det var visst på hengende håret, men det ble offentliggjort kun for noen år siden. Jeg har hele tiden tenkt på at jeg ville være nærmest mulig der bomba falt, da ville det gå fortere.
Det er andre våpen nå enn under 2. verdenskrig. Nå er det kjemiske våpen som kan gjøre oss syke og gi oss forferdelige smerter.
En annen ting er at jordbruket her i landet er redusert kraftig siden 2. verdenskrig. Vi har ikke mulighet til å klare oss selv, vi kjøper jo alt i butikken. Hvis strømmen blir borte på vinteren, fryser vi ihjel.

Jessica sa for 17år siden:

Mye bra skrevet av Kasia og Kisha her.

Jeg har slektninger som vokste opp under krigen og min bestemor var småbarnsmor under krigen. Jeg husker en gang hun snakket om tyskere som var turister i Norge. Jeg ble helt sjokka over det voldsomme hatet hun hadde mot dem så lenge etterpå. Når jeg har snakket med den generasjonen så frykter de at muslimene skal overta i Norge etterhvert dersom de blir for mange. Med deres erfaringer så skjønner jeg at de kan tenke slik.

Faren pr. i dag er at vår velstand gjør oss alt for naive. Vi må innse at det finns alltid noen som vil utnytte systemet for å få det gode liv her i landet. Men å generalisere mennesker med utenlandsk bakgrunn er ikke riktig. Jeg omgås en del mennesker med utenlandsk bakgrunn og til tider opplever jeg dem som de verste rasehaterne.