Jeg hadde fransk i ett skoleår for mange år siden. Det eneste jeg husker er å spørre hvor mye klokka er. Jeg skal til Paris i mai, og hvis det fortsatt er slik at franskmenn helst ikke vil (eller kan) engelsk så bør jeg lære meg noe basis fransk.
Jeg har ikke tid til et kurs på Folkeuniversitetet. Noen tips til bøker eller cd'er jeg kan bruke hjemme?
Men det kan være verdt å kunne noen fraser, i hvert fall, jeg synes at de blir mye blidere om du i hvert fall prøver å starte samtalene på fransk, og så går de gjerne over til engelsk av ren medlidenhet etter hvert. :knegg:
Jeg kan kun en setning på fransk, og får alltid smil og videre samtale på engelsk. Jeg sier: Bon jour, je ne parle francaise, parle vous anglaise? Det betyr god morgen, jeg snakker ikke fransk, snakker de engelsk?
Den setningen funker som bare det den Meisje! Eksen min hadde en variant han gjorde stor suksess med da han besøkte meg da jeg studerte i Frankrike. Han var 193 høy og hadde stor bart akkurat da. Og følgende setning fungerte som bare tusan: "Je suis norvegienne. Je ne parle pas francais, parlez-vous anglais ou Allemagne?" (Rett oversatt: Jeg er en norsk jente. Jeg snakker ikke fransk, snakker De engelsk eller Tyskland?). Han spurte meg om det var riktig, men jeg syntes det var så morsomt at han hadde de små feila, og det funket også veldig bra. Ved hjelp av den setningen klarte han det utroligste mens jeg var på skolen.
Det går fint med engelsk i Paris. Ikke så lett i Provence. :humre:
Men min tidligere franske kollega kom også med det tipset, begynn med en fransk setning og gå deretter over på engelsk.
Ellers er min erfaring også at hvis man sier de to første setningene på fransk, og dermed avslører at man er fullstendig uten franskkunnskaper, så strekker de seg veldig langt i å forsøke å forstå engelsk etterpå. Jeg møtte ikke samme samarbeidsvilje hvis jeg durte i vei på engelsk fra starten av.
Dog ble denne erfaringen høstet i Provence tidlig på 90-tallet. Ting kan jo ha endret seg. :sparke: Fy fillern så gammel jeg er i ferd med å bli.
Haha! Det minner meg om en amerikansk jente jeg studerte sammen med i Russland. Hun snakket egentlig helt grei russisk, men hadde funnet ut at i noen situasjoner lønte det seg å spille på alle fordommene mot dumme amerikanere. Så da så hun tomt på dem og sa Ja ne ponedelnik!, som betyr «Jeg er ikke mandag», i stedet for Ja ne ponimaju, som betyr «Jeg forstår ikke». Funka som snus! Alle som vurderte å være ubehagelige mot henne, ga helt opp etter det! :knegg:
Kan bekrefte det. Franskmenn har sjelden så gode engelskkunnskaper at de hører forskjell på en nordmann og en engelskmann som snakker engelsk. Og de er ikke alltid så begeistret for engelskmenn. De mener hvertfall at de bør snakke fransk når de kommer til Frankrike.
Jeg synes det var supergøy at man til og med var nødt til å "snakke" fransk til billettautomatene på metroen et par skjermer før den gikk med på å bytte til engelsk. :knegg: