Jeg har en teori om at hvilken telefon man foretrekker (iphone vs. android, for eksempel) handler mer om hvordan vi er skrudd sammen enn hvilken telefon vi tilfeldigvis har vent oss først til.
Jeg tror hodet mitt er strukturert slik iphone-skapere har tenkt seg et hode, mens Samsung-brukere rett og slett er helt annerledes i hodet sitt. :skeptisk:
Og så tenker jeg at det var jo sånn før også - jeg syns Nokia dum-foner var superlette å ha med å gjøre, uansett modell, mens Ericsson var et helvede på jord og fikk meg til å bli helt rasende flere ganger om dagen.
Litt enig, men tror det avhenger av hva man hadde først, altså hva man ble vant med. :jupp: Jeg hadde Nokia 5110, så 3310 (eller noe sånt), så var jeg innom Sony Ericsson klapptelefon som jeg likte veldig godt, og så fikk jeg iPhone 3, og siden har jeg bare hatt iPhone. Jeg kan ikke tenke meg noe annet, men det er nok fordi jeg er mest vant til det og synes det funker til mitt bruk.
Jeg synes fortsatt denne Sony Ericsson var knall altså. :knegg: z200i het den.
Min siste dumfon var nok en Sony Ericsson, tror kanskje jeg hadde denne etter at z200i knuste. Selvsagt i råsa.
Jeg tror ikke det stemmer. Jeg blir lynforbannet på alle idingsene mine daglig, fordi jeg oppriktig mener de er laget mer for å beskytte dumme mennesker for seg selv enn å gjøre telefonen best mulig.
Likevel orker jeg ikke å gå over til android, fordi jeg ikke gidder å lære meg et nytt system - og fordi alt annet er idings og jeg uansett må være support for alle i huset. Også er de preeeetty-preeeetty, da. Det skal de ha. : shallow Hal:
Jeg tror det er et tålmodighetsspørsmål. Jeg er svært utålmodig og blir irri av alle valgene og knappene på Androidtelefoner. iPhone skjønner meg. Jeg vil ha minst mulig prekkel, at ting samarbeider uten at jeg må styre med å få dem til å gjøre det og at det går fort og komme seg dit man vil. Jeg har prøvd noen Androidophoner, men aldri eid, og de er ikke like sømløse og lettvinte som Affone.
Også er de suverene på design :flashy:
Før hadde jeg Nåkkia. Og de skulle være minst mulig (tror jeg hadde den 8210 eller hva den het). Når Nåkkia falt av lasset og ikke kom med bildetelefon før alle andre hadde fixa biffen, hadde jeg en SonyEricsson.
Startet med Nokia og var innom et par modeller før jeg fikk med Sony Ericsson. Etter et par forskjellige SE prøvde jeg meg på en Samsung. Aldri mer sier jeg bare! :gaah: Siden har jeg stort sett holdt meg til SE med unntak av en veldig billig og simpel Nokia, og en Medion som fortsatt virker men trenger ny touchscreen. Har for tiden Sony Xperia M4 og er veldig fornøyd med den. Min mors iPhone forstår jeg meg ikke på. :knegg:
Jeg har litt teknoskrekk, men den eneste telefonen jeg har slitt med, var den der oransje walkman-telefonen. Den ble jeg aldri venner med. Jeg likte bedre Nokia-dumfonene mine. Av smarttelefoner hadde jeg HTC før og iPhone nå, og jeg ser rett og slett ikke de helt store forskjellene. :blond:
Jeg hadde også først Nokia, i 2001. Den druknet jeg i vesken fra en vannflaske som lakk. Så arvet jeg en Sony Ericson-dritt som jeg mislikte sterkt. Kjøpte kjapt en ny Nokia, en musikktelefon, som den het. Så ble jeg fristet av stor skjerm og nettilgang så har nå Samsung SIII som jeg har hatt siden 2013.
Jeg har hatt mange forskjellige, fra Nokia 5110 og flere i samme gate, Sony Ericsson, QTek, HTC, LG, men har nå Lumia 920. Har vært med Windows Mobile/Phone/Mobile fra tidlig, tidlig i løpet, og kommer aldri til å velge noe annet om jeg ikke blir tvunget. Nå sikler jeg på Lumia 950, må bare vente til nåværende konker før jeg får ny (jobbtelefon).
Divine, for eksempel at det ikke er mulig å laste ned en film eller et bilde på fonen eller paden uten å gå via apper som skal bestemme for deg hvordan det skal gjøres. Alt av file management, egentlig. :gaah:
Jeg har hatt både Nokia og Sony Ericsson, og likte vel best den siste (den du ikke likte, Poly). Det eneste var at batteriet var superdårlig, det holdt jo bare en 3-4 dager! :tullerdunisse:
:knegg: Jepp! Det har jeg også prøvd på. Sammen med "jeg hadde ikke mobiltelefon før jeg var 17 år gammel. Det var ikke vanlig at alle hadde sin egen telefon, man hadde telefoner hjemme som satt fast i veggen", så føles det nesten ut som om man skulle vokst opp uten elektrisitet på mottakelsen. Han ler og kan nesten ikke tro det.
Å, 5110 var jeg veldig glad i. Jeg hadde et sånt kromfarget deksel til den, og synes den var helt ufattelig pen. :knegg:
Jeg fikk en 8210 av mannen min, en knallrød. Den var plutselig borte en dag, og jeg lette overalt. Til jeg så noe rødt som snurret rundt og rundt inni vaskemaskinen... Triste greier, den var jo så liten og søt.
Jeg kan ikke fatte hva som skjedde i Nokia-hodene, da de skulle lage smarttelefon. Til å gå fra så enkle og lettforståelige usmarte telefoner, til verdens mest krøkkete smarttelefoner? De to Nokia Lumia'ene jeg har tatt i fikk meg nesten på gråten.
Mens jeg blir hysterisk om jeg må håndtere iOS og A-phones. :knegg: En vane, tenker jeg. Litt det samme som Mac/PC-preferanser. Eller nye windows-versjoner, du verden hvor mye gråt og tenners gnissel det kan forårsake. :knegg:
Sony, Nokia, Ericsson, Androidettellerannet, iPhone 4, Sony Android (pga. pris) Ønsker egentlig iPhone, vurderer sterkt å kjøpe det. Har Sony Xperia Z3 Compact til salgs sånn at jeg kan bytte.
:lol: Niobe! Ja, hva skjedde da? Rochermannen eide et eksemplar for noen år tilbake og det var den vanskeligste, rareste og dummeste smartphonen (jepp) noen sinne. Den endte sine dager da Rochermannen drev å manøvrerte seg gjennom telefonsvarerverden for å bestille billetter til noe og han måtte trykke seg ut av eks antall menyer for å komme til tastaturet som gjorde at han kunne trykke på talltastene, noe som igjen førte til at telefonen jobbet så saaaakte at telefonsvareren avsluttet samtalen før han hadde bladd seg frem til tastaturet. :knegg:.
Jeg har en teori om at mange av oss velger den telefonen som de andre på jobb har, og som det bestilles opp likt av til alle, helt uvitende om og uinteressert i hva som egentlig er mest funksjonelt. :knegg: Sånn er det i alle fall her; jeg gir en god dag i hva slags duppeditter jeg bruker. IT-ansvarlig kjøpte Ericsson til alle i 2005, og så har folk fylt på med iPhones etter hvert som disse har tatt kvelden. (For min del tok det 8-9 år.)
Min første var en arvet Motorola. Så har jeg hatt flere Nokia enn jeg bryr meg med å regne over, og så Sony Ericsson android. Deretter iPhone. Elsker Iphone. Det er nok i stor grad mannen min som har inspirert valgene mine, vi har hatt samme modeller mer eller mindre siden vi traff hverandre, med et par unntak.
:knegg:
Bluen er nok inne på noe. Da jeg begynte i ny jobb, og altså skulle ha meg en smarttelefon for første gang, sa Sjefen: "Hva slags telefon vil du ha da? Du kan få akkurat den du vil. :raus:"
Jeg var applemotstander og kjente til Samsung fordi mannen min hadde det, så jeg sa at jeg ville ha den nye Samsungen (Samsung II, tror jeg). Da bare ristet Sjefen på hodet og sa, nei, du vil ha iPhone. :nemlig:"
:knegg:
Han var vel så sikker på at alle som kunne velge fritt, ville velge iPhone, så han følte det var rimelig trygt å gi meg valget, og samtidig føle seg raus og gavmild.
Jeg kan ikke svare, fordi jeg har aldri valgt telefon selv, muligens valgt mellom den ene eller andre Noikiaen for 17 år siden. Nå får jeg iPhone 16 gb punktum.
Jeg kjøpte muligens en Ericsson eller Motorola i 1997, men det er så lenge siden. Jeg har hatt alle telefonene som er vist, pluss noen rare HTC eller annet i 2006/2008. Nå føler jeg meg gammel.
Jeg hadde arbeidshesten til Polyanna og den lille 8210 til Vianne Rochere, før jeg fikk min første Smartphone som jeg ikke husker merket til :humre: men som muligens var en HTC. Jeg har aldri hatt iPhone, og kan derfor ikke si om jeg har et iPhone-hode. Jeg har aldri hatt problemer med Androidtelefoner eller -brett i alle fall.
Her er det uaktuelt med Appleprodukt, siden mannen er i elektronikkbransjen og er den som forsyner oss med den slags. Og han driver ikke med Apple. Som de fleste teknofreaker liker han ikke Apple-produktene, på grunn av de begrensede mulighetene man har til å bytte ut og fikse ting. Jeg har ingen sterke preferanser, så hva jeg foretrekker har jeg ikke reflektert særlig nøye over. Jeg tar det jeg får. For øyeblikket vil det si en Sony Xperia z1 compact. Helt fornøyd med den, særlig med at den tåler vann og at den har gått i gulvet 1000 ganger uten at skjermen har blitt knust. De fleste jeg kjenner med iPhone har knust skjerm, i alle fall i perioder. Så de kan ikke tåle særlig mye (kommer sikkert an på modell da).
Jeg må innrømme at jeg ikke finnes det aller minste opptatt av mobiltelefoner. Ikke såpass at jeg synes det er spesielt gøy med en ny engang. Det er nødvendig, av og til, når den gamle konker, men det er et prakk å sette seg inn i en ny, tilrettelegge og legge inn alt. Det er aldri slik at jeg går rundt og ønsker meg en nyere og mer fancy mobil, jeg er sjeleglad så lenge jeg slipper.
Mannen min har bytta både skjermer og batterier på flere av våre epledingser, så det går jo an - men hadde absolutt vært en fordel om det var lettere å ordne det gjennom forhandler. Ellers har epledingser tålt overraskende mye - jeg har drept et par Nokia og, så har sammenlikningsgrunnlag. :humre:
Min første telefon var "Padda" fra Motorola. .
De neste var arbeidshesten fra Nokia, uten tvil en god og solid telefon. Jeg hadde den første Nokia uten synlig antenne, en liten klapse-sammen-sak på størrelse med en fyrstikkeske (ikke helt fornøyd), en HTC med en liten bøy nederst (min første smart-telefon, men ikke helt topp) og så fikk jeg iPhone. Det er det som er best/enklest/mest intuitivt.
Jeg husker ikke så langt tilbake annet enn at min første mobil var knall gul - skikkelig kul :hyper: Men jeg har aldri hatt en Nokia, ikke engang før smartphone :niks: Men hatt en god del (Sony) Ericsson. Ellers HTC, Sony og Samsung android. Har knapt nok vurdert Iphone annet enn da de kom i så freshe farger :knegg: Nei, jeg tviholder på android, selv om jeg er Apple all the way ellers.
Jeg har hatt både Nokia og Ericsson type dum, og stort sett iPhone type smart. Jeg var såvidt innom en Android mellom iphonene, men jeg var fornøyd når den tok kvelden etter at jeg datt i vannet fra en brygge. Da var det rett tilbake til iPhone. Den virker, er fin, og man trenger ikke å pese så mye med innstillinger og mas.
Eldste har en Samsung, jeg skjønner ingenting. Dessuten har hun en teit font på den så man kan ikke lese det som står der, og det syns jeg burde vært forbudt. :nemlig:
... jeg lurer litt på hva iPhone gjør med hodene til folk. Det er ikke første gang jeg har hørt iPhonebrukere jeg ellers ser på som både smarte og med relativt god teknisk innsikt si at de skjønner ingenting av en Androidtelefon. Det er da virkelig ikke så komplisert. :knegg:
Jeg hadde iPhone før og har Samsung nå. Jeg foretrekker helt klart iPhone og liker ikke Android, men byttet fordi jobben sa det og har ikke bytte tilbake fordi jeg innser at batteriet er utrolig mye bedre og at det er omtrent umulig å knuse samsungen (i motsetning til iPhone. :rødme: ).
Jeg synes Android er lite intuitivt og har lyst til å stappe alle disse valgmulighetene som androidtilhengere forfekter ned i halsen deres. :gaah:
Men er stuck med samsung en stund til fordi det er smart med en telefon som har batteri som varer og varer og som ikke knuser bare fordi man mister den I bakken bittelitt.
Har hatt Nokia, Ericsson (med og uten Sony), HTC og iPhone.
Sistnevnte tror jeg pinadø irriterer meg mest, men jeg har blitt vant til det. Den er jo laget for iDioter, og dermed blir jeg pissesur over manglende funksjonalitet støtt og stadig. :gal:
Jeg har for øvrig vurdert å ta i bruk en dumphone. Jeg er drittlei av å være så innmari tilgjengelig.
Begynte med Nokia. Så kom flere år med SE, og nå sverger jeg til Samsung. Har prøvd meg på Iphone, men det var ikke noe for meg. Liker Android mye bedre.
En Android er ikke bare en Android. Har du prøvd en, så har du ikke prøvd alle. Androidtelefoner kan ha en masse tilpasninger gjort av leverandør. Den telefonen som har det "reneste" Androidoperativsystemet er Google Nexus.
Jeg har hatt alle mulige telefoner, både før og nå. Har hatt flere iPhones, Androidtelefoner, flere modeller. Min soleklare favoritt er Samsung S6, som jeg har nå.
Ahahaha! Den (eller en nær slektning) var min første også! Deretter hadde jeg Siemens-telefoner fram til iPhonen kom, og så har jeg hatt det siden. Aner ikke hvorfor jeg aldri hadde noen Nokia sånn som alle andre, jeg tror ikke det var noe veldig bevisst valg.
Jeg mistenker at det heller har med trendbevissthet å gjøre. Før smarttelefonene så var det kun Nokia som var noe tess, blant de trendbevisste. Deretter har det vært iPhone. Så de som er opptatt av å ha det hotteste vil sannsynligvis ha hatt Nokia før, og iPhone nå. Men det var kanskje det du mente - et trendy hode? :knegg:
De litt mer trauste, som er mer opptatt av sånt som robusthet, fleksibilitet og varighet har vinglet litt mer fra det ene merket til det andre. Samme med nerder som er superopptatt av god lyd for musikk, eller kvaliteten på kamera, eller andre funksjoner, framfor brukervennlighet. Det varierer litt fra tid til annen hvem som ligger på topp der.
Her er heg også. Også er det jo ikke sånn at man hadde én telefon før man fikk iphone da. Jeg har hatt Nokia, Motorola, HTC og Ericsson. Når jeg skulle ha smartphone vurderte jeg veldig for og imot iphone, men den androiden jeg ville ha (på grunn av kameraet) var dustedyr.
Nå har mannen og jeg iphone, og Hiawata android. Vi er en PC-familie, men i min siste jobb var jeg nødt til å bytte til Mac.
Min første var en motorola, så en bosch, så en nokia og så en samsung. Det kan være en sony ericsson innimellom der, men jeg husker ikke helt,. Jeg liker samsung, og har ingen planer om å bytte den ut.
Jeg har hatt forskjellige typer telefoner, bl.a. både Nokia og Ericsson, men av de gamle telefonene likte jeg vel Nokia best. Nå foretrekker jeg Samsung (Android). Mannen min derimot hadde vel alt annet enn Nokia av de gamle telefonene, men foretrakk iphone av smarttelefonene før han sist han byttet telefon konverterte til Android.
Nokia er det merket jeg har hatt flest telefoner av tror jeg. :gruble: Men jeg er særdeles lite trofast, og prisen, samt at det er passende telefon til mitt bruk er det jeg vektlegger.
Jeg liker idingser, oppfostret i Apple-bransjen som jeg er. Hadde både Nokia og Sony Ericsson tidligere. Har generelt ikke så mye problemer med teknologi, for meg handler det om bra brukergrensesnitt.
Jeg begynte med Nokia (bodde i kollektiv med to finner, turte ikke annet. :knegg:) - jeg gikk over til Ericsson (og følte meg dermed som en sviker :sparke: ), og de siste årene har jeg hatt Samsung og er strålende fornøyd med det. (Og finnene har jeg ikke kontakt med lenger. :humre: )
Samme her. Da Sony Ericsson kom med bedre kameratelefon enn Nokia, gikk jeg over til det. Har hatt iPhone siden 3GS. For meg har det nok mest med at jeg var Mac-bruker fra ca. 1988-2002.
Jeg begynte med Sony Ericsson, så hadde jeg Motorola, deretter tror jeg det var Samsung, før jeg gikk over til min første smarte. Alle (begge) mine smarte er/har vært android. Men jeg har iPad, og synes den er like enkel å bruke som android-telefonen.
Motorola - Nokia - Ericsson- Ericsson- iPhone- Sony
Altså ikke av den helt trofaste typen, og blir fort vant til ny meny. Men liker av en eller annen grunn ikke Samsung, selv om jeg har android nå, og i hvert fall ikke Windows Mobile (Nokia)
Jeg hadde vidunderet over som min siste dumphone, Nokia E72, og så WOHOOOOO!!! skulle vi få Iphone som jobbtelefon. Iphone 3GS når man er vant til Nokia-vidunderet over.:confused: Det var pokker meg ikke en fungerende kalenderfunksjon en gang på iphonen. Ei heller mulighet for å stille inn lydprofiler.
Det ble med den ene iPhonen, gitt. :Ivrig android-tilhenger:
Jeg har faktisk fortsatt denne på jobb. :knegg: Egentlig har alle gått over til iPhone, men pga en glipp falt jeg ut av denne ordningen, og kontorsjefen ble bestyrtet da hun oppdaget at jeg fortsatt hadde Nokia. Men jeg har den nå fortsatt, og har ikke noe stort behov for å bytte. Jeg bruker ikke telefon så mye på jobb, det meste går på e-post. Når jeg bruker den er det kun for å ta imot innkommende samtaler, en sjelden gang (og da ber jeg den som ringer å oppsummere problemstillingen i en e-post, og jeg svarer kun på e-post, slik at jeg får arkivert svaret mitt), og jeg kunne sånn sett hatt fasttelefon. Jeg har privat telefon utenom, etter eget valg. Synes det er greiest slik.
Eg har variert mellom motorola, nokia, ein sånn flipptelefon (var den og motorola? Eller samsung?) og Sony Ericson. Nå sverger eg til iPhone, iPad og mac.
Jeg har ikke sjans i havet til å huske alle mobilene jeg har vært gjennom. Men det første var den arbeidshesten noen la inn bilde til over her. Den fikk jeg vel i 97, da jeg flyttet på hybel. Venninna mi hadde Doro, husker jeg.
Så hadde jeg den ericsson som noen viste her, den man kunne skifte deksel på. Så var det noen nokiaer, men hadde også noen ericson inni der.
I 2008 fikk jeg den første iphone, og har hatt det siden, minus noen mnd med en android-telefon.
Hjelpe meg så godt dere husker. Jeg tror at jeg hadde en Nokia og en HTC før jeg fikk Iphone. Jeg har hatt alle telefonene mine lenge.
Grunnen til at det ble Iphone var helt ærlig at mannen hadde det og da kunne han hjelpe meg. Jeg har for lenge siden gitt opp å lære meg ting som han uansett bare kan hjelpe meg med. :lat:
Jeg brukte egentlig aldri telefonen til noe annet enn telefonering og meldinger før jeg fikk Iphone, så jeg har ikke noe forhold til hvordan det fungerte. Nå har jeg hele livet mitt på telefonen, har jeg følelsen av. Og trives veldig godt med Iphone.
Jeg er også overrasket over at folk husker akkurat hvilke telefoner de har hatt. Den eneste jeg husker sikkert er min min første mobiltelefon som var en Nokia 1610 (jeg fant den igjen i en skuff da jeg var hjemme hos Mamma i fjor, den var diger!). Den fikk jeg da jeg i 1997. Etter det tror jeg at jeg hadde to ulike Nokia-telefoner til før jeg hadde en liten Samsung jeg likte veldig godt. Deretter var jeg vill og gal og kjøpte en Sony Ericsson som jeg hatet. Det var den siste dumfonen jeg hadde før jeg kjøpte smarttelefon og der har jeg holdt meg til Samsung.
Jeg er ikke overrasket over at folk husker alle telefonene de selv har hatt, når jeg ser hvor god oversikt enkelte har over hvilke telefoner alle barna i klassene til ungene deres, på over 20 elever har, jfr. annen tråd.
Selv har jeg ikke helt oversikt over noen av delene. :knegg:
Den første jeg fikk låne var en diger motorola sak mener jeg å huske. Deretter fikk jeg en Nokia med en liten dutt av en antenne som vist tidligere i tråden. Den varte en evighet husker jeg. Deretter har det vært Samsung. Først en klapptelefon før Samsung S og nå S4.
Jeg husker faktisk at mamma (som jobbet i ambulansetjenesten) hadde en "mobiltelefon" hun kunne ta med seg ut når hun hadde vakt. En diger metallisk grønn boks på størrelse med en cornflakespakke, med en snakketut med spiralledning hektet på, som veide mangfoldige kilo. :knirk: Du kunne virkelig slå i hjel en hest med den.
Jeg var Nokia-fan de første årene, så ble det noen Sony Ericsson'er, så HTC Desire, så Samsung Galaxy S2, før jeg så lyset da jeg fikk min første iPhone. Nå nekter jeg å gå vekk fra iOS. :nemlig:
Jeg har fortsatt en fullt fungerende Nokia 5110 liggende som jeg bruker å spille orm på innimellom. :nemlig:
Haha, eksakt som dette er det i hodet mitt også. jeg hadde en Erichsson-telefon som jeg hatet som pesten - og jeg kan ikke huske å ha hatet noen av Nokiaene mine. Og jeg bare :elsker: iPhonen min.
Først så var det Nokia, så Sony Ericsson og så har jeg endt opp med iPhone. Men det var tilfeldig, fikk en iPhone av mannen i gave. Og nå er det ikke noe annet som gjelder for min del.
Hm, husker ikke rekkefølge helt, men har vært innom diverse, inkludert noen obskure merker jeg hadde i Guatemala. Av smarttelefon har jeg hatt HTC og nå Samsung, den siste via jobb. Vi er egentlig Androidfolk, men på grunn av jobb har jeg måttet gå over til iPad, dermed blir det iPhone på meg nå som jeg skal bytte mobil. Jeg synes det er helt greit å manøvrere i ulike OS, så det går nok fint. Mannen har lovet å beholde meg selv om jeg får iPhone. :nemlig:
Ja, det er helt ukomplisert å ha begge deler, altså. Men jeg må forholde meg til apper i jobben som ikke finnes for Android, så da er det greiest å ha ios hele veien. Men jeg har hatt ipad og Samsungtelefon halvannet års tid uten store problemer.
Min første mobil var en klumpete Motorola. Etterhvert gikk noe galt med skjermen, så den viste alt speilvendt og i negativ, det var litt forvirrende når man skulle tekste!
Nå har jeg hatt Windows Phone i flere år, så jeg husker ikke lenger hvordan det var å ha Android. Jeg synes det er veldig oversiktlig med flisene på forsiden, og lett filsystem å navigere i og synke med PC-en min. Ulempen er at det er mye færre apper enn til Android og iPhone!
Nokia før, Xperia Z3 nå. Vurderte iPhone, men fant ut at den falt igjennom på de fleste områder i forhold til Xperia'en (i forhold til mine preferanser).
Jeg tror ikke jeg klarer å huske alle telefonene jeg har hatt. Jeg tror den jeg hadde i 1997 var en Motorola, den tålte ikke å bli overkjørt av en Caravelle. Neste, i 1999 var en Nokia - tror jeg. Etter det husker jeg ikke når jeg har byttet telefon og til hva. Jeg tror jeg har vært innom Sony Ericsson i hvert fall som dumtelefon og to eller flere Sony Xperia som smarttelefon. På en av jobbene mine fikk jeg en Nokia smarttelefon, den var et helvete å forstå. Nå har jeg Xperia privat og Galaxy på jobben. Enkelte av avkommet har hatt iPhone og andre iDingser, jeg blir helt gal av stengslene.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.
Jeg hadde den første Nokia uten synlig antenne, en liten klapse-sammen-sak på størrelse med en fyrstikkeske (ikke helt fornøyd), en HTC med en liten bøy nederst (min første smart-telefon, men ikke helt topp) og så fikk jeg iPhone. Det er det som er best/enklest/mest intuitivt.
.jpg)
fra 1990
.jpg)
