Guava sa for 8år siden:

Utgangspunktet var at 3+1 personer skulle inviteres uten partner og det i et svært selskap på 20-30 gjester.

Når du vet at de tre kommer og de vil trives med å være der uten partner og synes sånt er ok er det ikke noe problem.

Min vurdering av HI uten alle tillegg var at jeg syntes det er utenfor å ikke invitere tre partnere i et så stort selskap.

Neket sa for 8år siden:

Jeg tenker at du inviterer de du vil, og ferdig med det. Din bursdag, din fest.

Jeg er forresten invitert i bryllup i sommer uten mannen, det er til en fetter vi ikke har allverdens kontakt med, sees kanskje en gang i året, og jeg syns det er helt greit at det bare er jeg som er invitert, ikke mann og barn. Mannen er også ganske fornøyd med det tror jeg. :humre:

Avatar sa for 8år siden:

Det er fire kollegaer (dvs, hun ene jobber ikke her lenger). Ber jeg disse med følge (+ venninne av venninne med følge) er det bare min bestevenninne som kommer uten. Hun har ikke følge, ei heller noen å bare ta med av årsaker jeg ikke går inn på her. Det kjennes ikke greit det heller. Hvor hyggelig er det å komme som den eneste uten følge?

Må tenkte litt mer på det her kjenner jeg.

Guava sa for 8år siden:

Bestevenninne kjenner kanskje flere av de andre enn det kollegene gjør?

Kjenner kollegene bare hverandre?

Myria sa for 8år siden:

Jeg synes i utgangspunktet at det er uproblematisk å be venner uten partner, men jeg synes at det her blir litt skjevt hvor kun 5 av 20-30 inviteres uten partner.

I tillegg, med tanke på hvor opptatt du er av at din bestevenninne ikke skal føle seg utenfor fordi hun er skilt og fordi hun ikke kjenner alle som er invitert virker du veldig lite opptatt av at hennes venninne skal ha det like bra. Hun blir invitert kun som støtte for din bestevenninne, får ikke ha med partneren sin bare fordi din venninne er skilt og hun kjenner attpåtil enda færre av de inviterte (kun deg og din venninne, altså 2 av 20-30). Jeg tror ikke jeg ville gjort det slik i allefall.

Avatar sa for 8år siden:

Nei, dessverre. Det er en blanding av barndomsvenner, mine venner, felles venner, nye venner, mannens venner og hans og mine kollegaer. Folk fra hele landet fra sør til nord, varierende alder, forskjellig kultur/religion osv. Ingen tilhører "en stor gjeng", men flere har truffet hverandre i diverse settinger.

Kollegene kjenner hverandre og har også vært på fester med bestevenninne.

Bokormen sa for 8år siden:

Rent umiddelbart tenker jeg at kollegaer uten partnere kan få det vel så sosialt og morsomt. :jupp: Jeg synes i alle fall det er mer avslappet å treffe en gjeng (barndomsveninner f.eks, også i en større setting) om ikke alle har med partnere som ikke kjenner hverandre, som ikke kjenner resten av gjengen osv.

Avatar sa for 8år siden:

Neinei, da har jeg formulert meg feil. Min venninnes venninne inviteres fordi vi tre pleier gjøre ting sammen. Tanken om med eller uten partner var av hensyn til min venninne. Vi tre gjør ikke ting med menn (den gang alle var gift).

Det blir feil okke som skjønner jeg. :sukk: Kanskje droppe festen og heller bruke pengene på reise til NY. : orker ikke få dårlig samvittighet og lure på om noen blir fornærmet :

oslo78 sa for 8år siden:

Gjør som du vil! Jeg hadde gjort det helt likt. Jeg blir litt provosert over de som mener at det er en menneskerett å ha med partner overalt. Kollegaene kjenner hverandre og dine to venninner kjenner hverandre.

Dette blir IKKE feil okke som.

løve70 sa for 8år siden:

Enig i dette. Jeg synes også det blir litt problematisk dersom det bare er noen veldig få som ikke er invitert med partner (Kan alle de resterende følgene defineres som dine venner?).

Jeg skjønner at du bare vil det beste for venninnen din, men det vil jo i de fleste sånne sammemhenger være noen som er single?

Guava sa for 8år siden:

Inviter som du vil du. Folk kan da takke nei om de vil det.
Sånne funderinger er ikke verd å kutte selskap for.

Samtidig skal du ikke feire om du egentlig ikke vil. Om du synes tur til NY er en bedre løsning for deg så gjør du det, men da ikke av hensyn til andres eventuelle reaksjoner på en invitasjon.

Avatar sa for 8år siden:

Man er forskjellig. Selv blir jeg glad for å ikke bli invitert som +1. Men jeg har forståelse for at andre mener noe annet.

oslo78 sa for 8år siden:

Forøvrig hadde jeg likt best å bli bedt uten partner når partner ikke kjenner noen. Så slipper jeg å passe på at han har det bra hele kvelden. (Skrevet før jeg så ditt siste innlegg).

Avatar sa for 8år siden:

Jeg er sånn da, som lurer og tenker og funderer. Derfor trenger jeg også en realitetsorientering noen ganger (derav tråden).

Mannen fylte 40 for noen år siden og ville ikke ha selskap. Det syns jeg var litt stusselig og inviterte i hemmelighet hans nærmeste til fest hjemme. Det ble veldig vellykket og han ble superglad. Det kan være et alternativ det også. Lite selskap, bare de aller, aller nærmeste. Hjemme hos oss.

Tallulah sa for 8år siden:

Jeg leste ikke Avatar slik i det hele tatt. Jeg forsto det som en tråd hvor hun lurte på om det var sterke føringer i mot det hun hadde planlagt, og ble selvsagt glad når hun fikk støtte på at det hun hadde planlagt ikke var far off.

Myria sa for 8år siden:

Ok, da tolket jeg innlegget feil. Jeg trodde hun ble invitert mest som selskap for din venninne.
Som sagt synes jeg det er uproblematisk å inviteres uten partner, men jeg synes det bør være litt balanse.

Tuppen sa for 8år siden:

Jeg var nylig i en runddag hos en kollega. Det var en blanding av familie og venner. Familie og nære venner var bedt med partner. Vi var flere som var bedt uten partner, og jeg hørte ingen surmuling. Jeg tenkte vel egentlig ikke engang over at ikke min mann var bedt - han har ingen relasjon til kollegaen min, og ville heller ikke kjent noen andre enn meg.

Musemus sa for 8år siden:

Om jeg skulle hatt et stort lag nå, så hadde jeg gjort som deg, Avatar.

Vi tenker på å feire 10 års bryllupsdag neste år med stor fest (jeg var gravid og dritdårlig på bryllupsdagen) og da kommer de gode kollegaene mine til å bli invitert som en selvfølge - men det har faktisk aldri slått meg at jeg skal invitere mennene deres. De har jeg virkelig ingen omgang med. Noen av dem treffer vi som par, de som har barn på samme alder osv. Men noen av dem har jeg ikke møtt engang, enda vi har jobba sammen i 10 år. Det ville blitt rart. (Noen av mine beste venner er faktisk flere av mine kolleger)

Men ta med i betraktning at jeg ba ikke alle i nærmeste familie i bryllup, heller. Vi ville ha et lite, koselig selskap - med kun de nærmeste av familie og venner. Og jeg har et veldig dårlig forhold til et menneske i familien som egentlig for mange hadde vært en selvfølge å invitere, men som jeg utelot. Jeg visste at det ville komme spydigheter og div., og det ville jeg ikke på vår dag. Dessuten utelot jeg også ei gæren tante, jeg ba bare onkelen min.
Så ikke hør på meg. :knegg:

Niobe sa for 8år siden:

Sånn er det for oss også. I de aller fleste tilfellene ville det for vår del vært rart å utelate partner. De er som regel også venner av oss. Jeg har aldri tenkt over det før, og hvertfall ikke at det kanskje er litt uvanlig?

oslo78 sa for 8år siden:

Vi har ca ti vennepar. Dessuten har jeg ca ti venninner og kamerater hvor jeg ikke kjenner partner.

apan sa for 8år siden:

Jeg har flere venninner der jeg ikke kjenner partner, og jeg har ærlig talt ingen interesse av å bli kjent med dem heller. Vi har nok parvenner vi ser for lite, og det er mye lettere å få til treff når det er damene som skal treffes bare.
Jeg har også venninner der jeg kjenner partner, men ikke har noe behov for kontakt med dem, men slike partnere inviteres på fest da :humre: .

Partnerne til kollegaene mine er det helt uaktuelt å bli kjent med.

Jeg er bare glad når vi blir bedt alene et sted så slipper vi barnevaktstyret.

Pøblis sa for 8år siden:

Jeg synes det er helt greit å gjøre som du har tenkt, avatar, hvis du ikke kjenner mannen til venninnen til bestisen din. Men hvis du kjenner ham, synes jeg det er litt rart å ikke invitere, siden andre blir invitert med partner. Og helt ærlig, hvis jeg hadde fått invitasjon til fest, dukket opp alene og sett at alle de andre var der med partner, hadde jeg trodd at jeg hadde misforstått invitasjonen, og derfor unnskyldt meg til deg forat jeg ikke hadde skjønt at jeg skulle hatt med mannen min.

Libra sa for 8år siden:

Dette. :nikker:

Og dette. :nikker:

Esme sa for 8år siden:

Jeg tror det er forskjell på om man som oftest blir kjent som par med andre par eller om man er sånn at man har også mange venner på egenhånd.
Mannen min og jeg har noen vennepar, men jeg er veldig utadvendt og bruker mye mer tid på mine venner enn mannen min i tillegg til at jeg har mange fler. Jeg møter en god del av mine venner og kollegaer utenfor en parsetting slik at mannen min ikke blir særlig godt kjent med dem. På samme måte er det mange av vennene mine hvor jeg heller ikke kjenner partneren særlig godt.

Det er omtrent 20% av sosial omgang hvor det er en partnersetting, resten av tiden er det bare meg som møter noen. I det hele tatt er mannen min og jeg veldig individualister og driver mye med hver våre ting.

Niobe sa for 8år siden:

Tja, det spiller vel inn at vi ble kjent med hverandre som deler av samme vennegjengen, sånn i utgangspunktet. Så vi hadde mye felles venner før vi ble par. I tillegg studerte ikke jeg før etter vi var gift, og det påvirker jo sånn sett hvem man blir kjent med i studietiden. I senere tid har nok de fleste vennene våre vært mine venner først, og så har vi blitt vennepar, jeg er mer aktiv på vennefronte enn ham. At vi blir kjent alle fire har kanskje også med at jeg ofte har best tone med hankjønnene i første omgang.

Neket sa for 8år siden:

Dette var visst veldig rart, viser det seg - resten av familien er regelrett sjokkert, og mener det må være feil. Det er nok ikke det. :humre:

Niobe sa for 8år siden:

Jeg hadde blitt veldig overrasket om bare en av oss ble invitert i et bryllup.

Filifjonka sa for 8år siden:

At barna ikke er invitert i bryllup er jo ikke rart i det hele tatt, det er ikke alle som har barn i selskapet når de gifter seg. Men det er jo klart mest vanlig å bli bedt med partner i bryllup ja.

Myria sa for 8år siden:

Enig. Å bli invitert uten barn reagerer jeg ikke på, men bryllupsinvitasjon uten partner stusser jeg over.

Neket sa for 8år siden:

Hvorfor det egentlig? Hvis man har leid et lokale der det er plass til et bestemt antall personer, og det står mellom å invitere en partner man egentlig ikke kjenner så godt, eller en singel venn - er det ikke bedre at vennen får komme?

Jeg skjønner jo nå at det er sånn altså, men jeg syns det er rart. Jeg har ingenting imot å gå i bryllup uten mannen.

Guava sa for 8år siden:

Jeg hadde stusset veldig på å bli invitert i bryllup uten mannen. Jeg forventer ikke at ungene blir invitert.

oslo78 sa for 8år siden:

Jeg har blitt invitert i flere bryllup uten mannen. Det har vært venninner hvor mannen min ikke kjenner verken brud eller brudgom. Helt uproblematisk, jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være noe rart.

Pøblis sa for 8år siden:

Jeg har aldri blitt invitert uten følge i bryllup, og jeg synes det er rart å ikke bli invitert som +1 i bryllup.

Jeg har vært i bursdager både med og uten, og reagerer ikke på noen av delene.

Avatar sa for 8år siden:

Det er vel greit å konkludere med at noen vil reagere uansett. :knegg: Så da får vel hver enkelt avgjøre hva som er rett for seg (og sine).

Charlie sa for 8år siden:

Det Skilpadda sa. :popcorn: