Akkurat nå driver jeg og leser den "Presidentens valg" av Anne H.
Det er ei bok jeg definerer som "lett bok"... ei bok jeg leser for underholdningen sin del.. :ja:
Noen ganger føler jeg at jeg trenger slike bøker.. som er lettleste, spennende, men ikke tunge, krevende eller dyyype ... :cool:
Det samme gjelder film.. innimellom trenger jeg filmer som ikke krever noe av meg.. hverken at jeg må følge med, tenke eller være filosofisk.. bare GI meg litt underholdning, og ferdig med det ;) (ofte komedie eller action)
Men innen boksjangeren så føler jeg ofte at det er litt sånn "ut" å like lette bøker? Man skal liksom lese tunge bøker, som er litt dype og krevende... Mens slike lette og underholdende bøker, feks krim, er mindre intelligent liksom?:rolleyes:
Jeg er kjempeglad i krim, Jo Nesbø og Henning Mankell er soleklare favoritter :hjerter:.
Men leser også andre bøker, som gjør meg mer tankefull, preget og dyptenkene ;)
Jeg leser temmelig mye fantasy, og har vel samme forholdet til det som mange jeg kjenner har til krim. (Noe av det er "dypere", noe er ren og enkel underholdning.) Og så har jeg alle Modesty Blaise-bøkene i hyllen og har lest dem mange ganger - det er noen år siden sist, men en lang periode leste jeg nesten konstant i dem når jeg skulle koble av. Og så leser jeg barne- og ungdomsbøker innimellom, og så leser jeg en god del tegneserier, både av den seriøse og den primært underholdende sorten.
Underholdningsfilm er jeg forresten også veldig glad i; bare de er godt laget, så liker jeg de fleste underholdningsgenrene, og setter pris på både action, skrekk og romantiske komedier. :)
Jeg liker ikke krim så godt, så det styrer jeg stor sett unna. Har dog lest Anne Holts bøker, og da for underholdningens skyld.
Ellers leser jeg stadig lette bøker som ikke har så mange andre kvaliteter enn at de er underholdende.
Jeg elsker bøker som er morsomme og litt romantiske, eller bare lettleste. "Bridget Jones dagbok" er i den første kategorien, Anne Karin Elstad sine bøker i den andre. Jeg koser meg med begge deler. Jeg leser også barne/ungdomsblader, tegneserier og ukeblader.
Me love eyecandy.:riktig:
Anbefaler Katty Lette på det varmeste, fant "The lamaparlor" på Flesland påvei til LA i 92, ser ut som en rosa romancenovel av værste sort, men nede på coveret står det i knøttsmå bokstaver "It chered me up" Salman Rusti
"Mad Cows","Featal atraction"(featal ikke trykkleif for fatal)og "Girls night out" er også hysterisk morsomme, hun er dronningen over oneliners.
Jeg er avhengig av å lese, men alt til sin tid. Er jeg travel, sliten eller lettdistrahert, orker jeg ikke de tunge bøkene som krever konsentrasjon og mye engasjement. Da synes jeg heller det er deilig å bare la seg rive med av en enkel handling og et kjent skrivemønster. I sommer leste jeg svigermors pocketserier, og ble jammen så hekta at jeg begynte å kjøpe noen selv også. -Venter spent på fortsettelsen av både Sønnavind og Rosehagen. (Her har jeg lyst til å slenge på en rødmesmily, men jeg får heller stå for at jeg liker slikt klisj også.) Barnebøker og ungdomsbøker er ofte enkle, og de kan være morsomme å lese med voksenbrillene på. Krim og slikt er også lett å la seg rive med i til tider. Mankell og Jo Nesbø er favoritter. Nå har jeg lest Anne Holts siste bok. Den var ikke veldig bra, men helt grei å lese på bussen.
Noen ganger er det kjekt med bøker som ikke gir seg ut for å være noe annet enn det de er. Jeg forventer ikke språklige finurligheter og spennende litterære grep når jeg leser slike ting. Og når jeg ikke forventer det, irriterer det meg heller ikke at det ikke er der. Mye verre er det med opphausede bøker som liksom skal være så ufattelig bra, men som bare kjeder meg nesten til døde, fordi jeg ikke finner dem halvparten så spennende som det alle skal ha dem til å være. Jostein Gaarder irriterer meg for eksempel grenseløst, til tross for at jeg bare har lest litt av det han har skrevet.
Og selvfølgelig er det deilig å ha ro, overskudd, tid, lyst og ork til å grave seg ned i riktig dype bøker som engasjerer på mange plan, og som får en til å tenke nytt og se på verden med et litt annet blikk enn før. For min del er det noen ganger bare litt tungt å finne engasjementet som skal til for å sette seg inn i slike bøker. Lesesirkler og tidsfrister håper jeg at kan få i gang lysten til å lese mer av slike bøker igjen.
Ok, jeg tilstår; :flau: Jeg har faktisk lest nesten 50 bind av "sagaen om Isfolket".
Dette skjedde for ca 20 år siden, en sommer da jeg hadde polakk-jobb hos onkel fruktbonde i Hardanger. Kusinen min hadde samlet hele serien, og jeg leste ca en bok pr. natt....
Forresten har jeg vært avhengig av Sandemoes pocketføljetonger hver gang jeg har vært gravid. Kanskje det er på tide å grave dem frem fra kjelleren igjen.
Jeg har lest så og si hele serien av "Arvesynd"... (Siden vi først er inne på tilståelser.)
Jeg fikk låne bøkene av ei tante, og så leste jeg ei bok for dagen, i den perioden vi bodde på sykehuset med Lillebror.
Ellers er jeg glad i mange typer bøker, og gjerne lettleste av typen krim eller bøkene til Mauve Binchy om jeg virkelig skal slappe av og kose meg.
På sydenferie i sommer med mann, 5 åring og 3 åring startet jeg med en litt tyngre bok som jeg hadde gledet meg lenge til å lese. Men jeg fant raskt ut at det ikke vår særlig lett når man skal holde øye med barn og alt som skjer rundt på bassenget, og da jeg fant ut at jeg leste samme siden 3 ganger ute å komme bestemte jeg meg for at denne boken ble bare kvelds lesning. Gikk til innkjøp av en triologi av en svanske dame, Denise Rudberg (den hadde de på hotellet ;) ) og det var veldig lettlest og gjorde ikke så mye om jeg ble avbrutt og mistet tråden. Den handlet i stor grad om at de hadde på seg ditt og datt, gikk ut og spiste der, hvordan håret og sminken var, traff de og de, hvor mye de drakk osv... :lol:
I løpet av mine 2 uker i syden fikk jeg lest hele triologien jeg :lol: - så nå vet jeg alt om overklassen i Stockholm.
Ellers så har jeg lest hele serien om Shoppaholiker Becky, den siste leste jeg på hytta i august. De fleste av bøkene til Marian Keynes, som også er det jeg vil kalle "jente litteratur", har jeg vel også lest.
Når jeg først leser, det går litt i rykk og nap - leser jeg også kvalitetslitteratur, men det avhenger at jeg har tid og ro til å konsentrere meg om det jeg leser. Jeg er ikke flau for å lese lette bøker, men jeg går ikke heller å forteller at jeg har lest det og det. Mannen min er utrolig glad i fiction/fantasy bøker og selv om det er mer akseptert lesning enn "mine" jentebøker mener jeg at det på mange måter er samme enkle litteratur.
Det har blitt mange lette bøker de siste årene.
Jeg må lese, men har liten tid til det ,og da er det greit at det ikke gjør noe om jeg hopper over en side, eller bare får lest to sider en kveld.
Når jeg sitter på terrassen med kaffe og røyk, leser jeg alt fra Donald og Barbieblader til reklameinstikk, aviser og interiørmagasiner.
Og Ikeakatalogen ligger fast på terrassebordet :flau:
Jeg elsker krim og er ikke flau over å innrømme det! Bøker til hvert sitt bruk, akkurat som film. Er jeg kjempesliten fredagskveld etter en lang uke orker ikke jeg å sette meg ned med tsjekkisk drama. Da blir det som regel noe av den lette, amerikanske sorten.
Syns for øvrig det finnes en god del kvalitet blant lett underholdning også, jeg syns absolutt Jo Nesbøs bøker og f.eks. Titanic-filmen har høy standard, selv om de følger en oppskrift.
Er jeg den eneste som aldri har sett Titanic, tro? :rolleyes: Så den aldri på kino, men leide den en gang på video. Jeg og sambo var unge og nyforelsket, og skulle kose oss en lørdagskveld. Vi la oss ned på sofaen, og etter en halvtime lå jeg og snorket. :D Jeg har heller aldri forsøkt å se den igjen senere.
:knegg: Du har nok ikke gått glipp av noe stort! ;)
Jeg har sett den flere ganger av to grunner:
Jeg er enormt fascinert over Hollywoods evne til å lage filmer som virkelig trykker på alle de riktige knappene selv om de har et kreativt forhold til historiske fakta.
Det er en film som både på grunn av sin populariet, budsjett og produksjon har fått en plass i filmhistorien, og det refereres til den i humor, andre filmer osv. Jeg liker å få med meg sånne geeky vitser.
Jeg leser alt mulig rart, det kan gjerne være lettbeint. Jeg er typen som slapper av fra lesing med ... lesing, og barnebøker og krim og andre underholdningssjangre opptrer rett som det er. Men godt skrevet må det være. Ellers irriterer jeg meg ut av mitt gode skinn. Jeg setter heller ikke særlig pris på forfattere som behandler meg som om jeg var stokk dum, og jeg orker ikke ting som er tydelig masseprodusert.
Særlig etter at jeg begynte å studere har jeg lest flere lette bøker, rett og slett for å koble av fra pensumlitteraturen. I eksamensperioden er det deilig å bare kunne koble av med å lese noe annet.
Om man kommer til et punkt der man føler at man må unnskylde at man leser "lett" litteratur er det på tide å stikke fingen i jorda. Jeg er for å dyrke lesegleden og det kan man like godt få fra lettleste som "grav seg ned i stoffet"-bøker.
Så lenge lesegleden er til stede, spiller det vel liten rolle om det er "lett" eller "tung" litteratur. Det hender at jeg leser krim, men jeg merker at jeg ikke klarer å engasjere meg helt i handlingen, så jeg styrer helst unna.
Når jeg skal lese en god bok, foretrekker jeg bøker av f.eks. Jens Bjørneboe, Aksel Sandemose, Erik Fosnes Hansen, Cora Sandel, Amalie Skram, Sigrid Undset, Lars Saabye Christensen, Tarjei Vesaas m.fl.
Jeg leser på langt nær så mange bøker som før, så når jeg finner tid, ønsker jeg å lese bøker som gir meg noe. På ungdomsskolen slukte jeg alt, og leste f.eks. alle bøkene i Sagaen om Isfolket.
En venninne av meg sier hun ikke kan forstå hva som er så imponerende med å fullføre Ulysses. Den leste hun på null komma niks hun. Da lurer jeg på hvorfor dette er noe hun støtt og stadig må nevne hvis hun ikke er ute etter å imponere. :blinke:
Jeg innrømmer det: Jeg leste ikke mer enn noen får sider. Jeg gidder bare ikke å sløse bort tiden min på å lese tunge bøker kun for å imponere andre. De må være interessante også. :rolleyes: Har dog en tendens til å ty til de lettere bøkene. Jeg har nok å bryne hjernen min på i hverdagen. Hvem er det forresten som definerer hva som er "lette" og hva som er "tunge" bøker?
Jeg har hatt litteraturemner i alle fag jeg har tatt omtrent som student, så jeg har kun lest "lette" ting i den perioden. Mye krim og mye Harry Potter og denslags. Mener ikke at krim eller fantasy ikke er stor litteratur, for det kan det absolutt være.
Når vi gikk i 5.-6- klasse leste vi også denne serien. Bøkene gikk på omgang. Jeg kom meg gjennom alle, bortsett fra de to siste, da var jeg så utrolig lei. Egentlig burde jeg lese dem, det er jo egentlig helt teit å gi opp etter så mange bøker!
Nei, det er jo også en diskusjon.. :jupp:
For ting kan jo være lette for noen, som er tunge for andre.. har jo med interesser å gjøre også ;)
Men jeg tenkte bare på "lette" bøker som bøker som ikke har en dyptgående mening.. om du skjønner.. det finnes jo bøker som er tunge, spesielle, filosofiske og med en dypere mening.. - som for mange er status å lese... :rolleyes:
Jeg leste Isfolket da jeg gikk på barneskolen. -Begynte i hvert fall, og så gikk jeg og ventet og ventet på hver nye bok i serien. Søstra mi og jeg hadde en liten sørgestund da Tengel og Silje døde. Det var SÅ utrolig trist, så vi satt og gråt sammen på jenterommet. På ungdomsskolen hadde jeg og klassens desidert smarteste jente stadig puggekonkurranser om Isfolket, der vi ramset opp navn, slektsforhold, fødsels- og dødsdatoer og alt mulig annet fra seriene. Da noen gikk opp i Isfolket på Kvitt eller dobbelt, kunne vi selvfølgelig svare på absolutt det meste hjemme i stua. Ingen skal si at bøkene ikke engasjerte i hvert fall. Etter så grundig lesing den gangen har bøkene fått hvile i mange år.
Sånn som livet mitt er akkurat nå. (Nettopp begynt i ny jobb og en god del å sette seg inn i), så ønsker jeg bare å lese bøker for underholdningens skyld. Det blir mye engelsk pocket (gjerne som jeg har lest tildligere til og med)
Jeg har alltid lest mye, og også mye lettbeint.
Jeg startet med Fr.Detektiv og Bobsey-barna i begynnelsen av barneskolen og fortsatte med Agata Christie-bøkene på løpende bånd. Jeg elsker britisk krim, men også amerikanske Californiabøker om kvinnelige privatdetektiver:)
Nå i det siste har jeg lest Shoppaholiker Becky-serien, til tider hysterisk morsom og var så godt i gang med sjangeren at jeg fortsatte med Nynnes dagbok. Har selvfølgelig lest Bridget Jones ja. Innimellom dette har jeg lest Orkestergraven av Unni Lindell, en bok av Mankell som ikke handlet om Wallander og nå skal jeg starte på Modellen av Lars Saabye Christensen.
Har hatt en lang periode med kun britiske krimbøker, bøker om 2 verdenskrig og overlevendes beretninger fra konsentrasjonsleirene. Burde forresten vært obligatorisk på skolen. Leste kun noen sider av Sofies verden, og kommer kanskje aldri til å fullføre. Liker også oppvekstromaner som Beatles.
Jeg gidder ikke utgi meg for å være mer intellektuell enn det jeg er, men er såpass "gjennomlest" at jeg kan se om en bok er godt skrevet og har godt plot utifra de første 2-3 sidene. Hvis de starter med at hovedpersonen har smaragdgrønne øyne, ibenholthud og ravnsvart hår med korketrekkere, så vet vi jo hvordan resten er:dulte:
Jeg er også av de som syntes Da Vinci-koden er bygget på et skikkelig dårlig krim-plot, skuffende.
Hehe, da har du sikkert også lest alle Anne Holt og Jo Nesbø. Og Beck-bøkene og filmene. Ser du på Barnaby, Frost og Morse? Og Politiagentene? Fniis, jeg blir skikkelig ledd ut av venner fordi jeg ser all krim på tv.
Er det ikke den som går på svensk tv4 eller tv2 nå? Mente jeg svippet innom den igår kveld. Med han psykologen? Uansett, jeg har sett "Arr i sjelen" men lurer på om jeg blander med noe annet...
Påskekrim er kult.
Ad Titanic-filmen. En bekjent av meg var og så filmen, og ble selvfølgelig spurt om hva hun syntes om den, hvorpå hun svarer; filmen var fin den, men slutten var så trist.
Spørsmålsstilleren: Trist, hvordan da?
Henne: Båten gikk jo ned.
Spsm: Ja, visste du ikke det?
Henne: Nei jeg trodde det skulle være happy-ending.
:dåne:
Jeg tror at de fleste av oss, ikke bare "noen ganger" men ofte har behov for å koble av med lette bøker eller filmer, men at mange av oss helst liker å fremstille oss slik at vi mesteparten av tiden leser dype og tunge bøker ;)
De fleste av oss har krevende jobber med stor informasjons(over)flow, i tillegg til at vi har barn som krever masse oppmerksomhet, så når vi endelig har litt fritid er det ikke rart vi har behov for å hvile hjernen.
Jeg synes man skal la være å skamme seg over ting man liker, hva enten det er chicklit ("Å gud, nå tror de jeg er helt dum!") eller Ulysses ("Å gud, nå kommer de til å tro jeg er en pretensiøs tulling!"). You may say I'm a dreamer …
Status og status, noen ganger føler jeg at man oppfattes bare som snobbete og pretensiøs fordi man skyr all reality og kiosklitteratur som pesten. Som om alle egentlig helst vil det, men noen snobber lar statusjaget komme foran lysten. :gaah:
Jeg kan ikke fordra kiosklitteratur, fordi jeg sitter med samme følelsen som når jeg har spist 2 kg potetgull. Nemlig at jeg er full av søppel. Jo Nesbø er et hederlig unntak, fordi han har et godt språk og skriver etter gode crime-regler.
Og jeg er egentlig, som jeg har sagt før, litt stresset over alle de fantastiske leseopplevelesene som jeg aldri kommer til å rekke. Da kan jeg ikke bruke tiden på ting som gir meg søppelfølelse :grøss:
Jeg leser stort sett bare "lette" bøker. I en hektisk hverdag så blir det dessverre ikke så mye tid til lesing (og det er lettere å strikke foran tv, enn å strikke og lese samtidig.) Så det blir helst til at jeg leser et par sider på senga før jeg sovner. Da trenger jeg noe lett.
Men den dagen jeg kan slenge meg på sofaen sånn rett etter middagen med en god bok uten å bli forstyrra, ja da kan jeg kanskje finne meg noe annet å lese (om den dagen kommer da.)
Både fantasy og krim er gode greier innimellom. Og thrillere en sjelden gang.
Jeg leste også Isfolket, og koste meg stort sett.
I likhet med Gullet leser jeg det jeg har foran meg når jeg har pause. Etter en uke på ferie uten mannens bladhaug på do, kan jeg mye av produktbeskrivelsene til Libero og Always utenat på flere språk:glis:.
Jeg elsker krim, og det er nok det jeg leser mest av. Etter at jeg fikk barn og hverdagen har blitt mer hektisk så har det bare blitt "lette" bøker. Da setter jeg med ned med ei bok for å slappe av, og det klarer jeg ikke på samme måte dersom det er ei "tung" bok.
Jeg er en storforbruker av krim og chicklit. Særlig når jeg er gravid eller i ammetåkeheimen (noe jeg stort sett har vært de siste fire årene) så er slik litteratur helt perfekt for meg. Det er bøker jeg kan lese litt nå og litt da, uten å miste tråden fullstendig. Det er også bøker som egner seg godt til reising, og siden jeg har brukt litt tid på å fly mellom ulike hovedsteder i Europa, med jobben, så har jeg fått pløyd igjennom noen bøker da også. Bridget Jones leste jeg da jeg bodde på et bittelite hotell utenfor Zürich, og oppdaget litt for sent at det var litt lytt mellom rommene. Da hadde jeg storledd meg igjennom nesten en hel bok. Stakkars naboen min.
Drømmen er å få såpass overskudd i hodet at jeg får lest litt tyngre litteratur også, men enn så lenge så storkoser jeg meg med den litt mer lettvinte sorten.
Litt lett litteratur skal man aldri kaste vrak på.
Jeg er avhengig av å lese litt på sengen for å få sove, og da går det som regel i krim, eller fantasy.
Isfolket har jeg vært igjennom to ganger. Den første gangen til min mors fortvilelse. Det tok nemlig ikke lange stunden før hun fersket meg kl fire om natten, ivrig lesende i en av bøkene, til tross for at jeg skulle på skolen dagen etterpå :fnise:
Ja, det er pensumlitteratur, altså. Denne kommer i alle fall klart innunder kategorien "lett" bok, vil jeg tro. Bare forsideillustrasjonen er jo et kapittel for seg selv. ;)
Jeg orker ikke alltid å lese tunge bøker. Jeg er glad i krim, og akkurat nå er jeg inne i en periode med såkalt chicklit. I denne sjangeren leste Nynnes dagbok, usigelig kjedelig. Marian Keyes' bøker er bra, og Kinsella's bøker i shopoholkierserien er morsomme. Akkurat nå leser jeg en roman om livet til en prostituret i London på 1800-tallet, The Crimson Petal and the White. Det er jo ikke akkurat chicklit da men.
Nå for tiden leser jeg veldig sjeldent lette bøker - føler jeg får dekket mitt behov for lettere litteratur i ukeblader (leser fast KK og Henne) og i tegneserier. Jeg elsker tegneserier.
Tidligere har jeg lest mye lette bøker. Liker det godt. :)
Jeg leser ikke serielitteratur av den enkle grunn at det ikke er noe for meg.
Krim, derimot, oppdaget jeg i voksen alder og ble fascinert. Pløyde meg gjennom Mankell, syntes Anne Holt var bra helt til andre norske krimdamer kom fram i lyset. Jo Nesbø er dyktig, men akkurat nå gleder jeg meg veldig til å lese Stieg Larssons siste.
Jeg liker å lese "lette" bøker, og under den kategorien plasserer jeg Mankell, Lindell, Holt, Nesbø, George og Rendell bl.a. Noen ganger må jeg ha litteratur som er bra skrevet, men som jeg slipper å bruke min lille, grå celle på. Samme som jeg noen ganger må ha reinspikka underholdning å slappe av med på tv, sipping til Ekstrem oppussing eller chickfliks av filmer som Bridget Jones og Dirty Dancing. Tror det er naturlig for alle, å ha forskjellig behov og krav til underholdning til forskjellige tider.
"Flickan som lekte med elden" er nr. 2, tror ikke den har kommet på norsk enda. Så jeg går bare og venter. :sukk: Nr. 3 er ikke utgitt i Sverige engang, så jeg tror ikke den har noen tittel enda. Og nå er mannen død, så det blir aldri flere bøker. Det er forøvrig en trilogi, så det er samme hovedpersoner som i første boka. Her er hjemmesiden hans. :)
Etter at nr.2 ble født, har det blitt mer og mer chick-lit, og da særlig Mariann Keyes, og Shopaholiker-bøkene, og ellers bøker fra Bag of Fun.
Leser stort sett på senga før leggeitd, og da er det begrenset hvor tungt det kan være.
Liker godt relativt lette bøker eg. Å lese er avslapning, og for meg er det (for tida iallefall) greit med noko som er lett. Krim er favoritten for tida iallefall.
I grunn heilt utanfor tema, men eg har ein gong fått ei ku oppkalla etter meg :fnise: Ei eg var klarinettlærar for syntes at eg var så grei at ho ville kalle opp ein av kalvane etter meg...
Etter å ha studert i x antall år så har det blitt mye lette bøker. Jeg skammer meg ikke over å si at jeg liker å lese husmorporno og humorbøker. Liker også historier fra virkeligheten. I dag kjøpte jeg meg tre nye bøker, men får vel aldri tid til å lese de siden jeg har utrolig mye pensum som skal leses ved siden av jobben.
Bøker jeg leser på fritiden, leser jeg stort sett for å la meg underholde, og for å slappe av. Leser mye krim og spenningsbøker, og har ikke behov for å lese "tung" litteratur bare for å ha gjort det. Får nok "tyngde-påfyll" i jobb, hjemme vil jeg koble av.
Det er i grunnen i denne fasen jeg også er, når det først skal oppsummeres.
I bokhylla står det utrolig mye bra, og siden jeg er evig optimist tror jeg hele tiden at det straks blir mer tid til å kaste seg over godbitene. :)
Jeg leser mye pocketserier. Har lest Hannah, Arvesynd, Isfolket, Amulettens kraft, Hittebarnet Alicia, Holmegaard, Havets datter og sikkert mange fler.
Er nylig ferdig med Anne B. Ragde bøkene. De var underholdende.
Dette er veldig ofte ganske tunge bøker, da. :nemlig: I alle fall målt i gram. (Moderne lyrikksamlinger, derimot, veier ofte nesten ingenting. :riktig: )
Var på et foredrag med mannen som har gitt ut både alkymisten og Dan Brown i Norge, og han hadde et litt annerledes syn på lett litteratur. Men veldig forfriskende egentlig.
Jeg hørte alltid det samme av lærere i barndommen, og min norsklærer på barneskolen syntes det var lett å se at jeg leste mye. Det er viktig at barn begynner å lese så tidlig som mulig, slik at de lettere utvikler leseglede som er nyttig både på skole og ellers. Jeg tror det er vanskelig å innarbeide lesevaner hvis man begynner sent.
Er på et stadie i livet der jeg bare leser lette bøker. :(
Opplever livet mitt som veldig hektisk akkurat nå, og føler meg slitt i alle retninger. En bok må derfor IKKE gjøre annet enn å underholde meg, og den kan absolutt ikke kreve noe av meg.
Ikke får jeg lest så mye som jeg kunne ønsket heller, og klarer sjelden å slappe helt av og konsentrere meg 100% når jeg leser. Det er derfor en nødvendighet at bøkene er lette.
Jeg innrømmer likevel at jeg føler en lengsel inni meg nå jeg leser innlegg i litteraturtråder, og håper at ting roer seg mer etterhvert og gir meg mer kvalitetstid å bruke på skikkelig litteratur. :)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
