Hvis du vant litt penger, en god slump, nok til å gjøre nesten som du vil, men ikke nok til at du kan slutte å jobbe resten av livet. Hva ville du gjort da?
Ville du fortsatt i jobben du har?
Ville du tatt ny utdannelse?
Ville du satset på noe eget?
Det kom an på hvor mye penger det var snakk om, men om det var slik at jeg kunne levd greit om jeg hadde en annen jobb i tillegg så tror jeg at jeg hadde funnet meg en annen jobb. Jeg hadde ønsket å gjøre noe med noe mer mening rett og slett.
Jeg hadde fortsatt i jobben min slik jeg jobber i dag, og fortsatt på mn påbegynte utdannelse, og bare nytt at økonomien var romslig tror jeg. Mulig jeg hadde oppmuntret mannen til å ta noe utdannelse for å få ned på papiret en del av den kompetansen han har tilegnet seg gjennom årenes løp.
Jeg driver og utdanner meg til en jobb jeg aldri i verden hadde sluttet i, men jeg tror jeg hadde gjort den annerledes om jeg hadde masse penger. Hadde kanskje ikke jobbet fullt, men tilnærmet. Jeg trenger å jobbe. En periode hadde jeg antagelig jobbet i begravelsesbyrå, som er noe jeg virkelig kunne tenkt meg å gjøre.
Jeg liker jobben min, så jeg ville ikke sluttet å jobbe, men jeg ville kanskje gått ned i stilling en periode og tatt en master og hatt litt mer fleksibilitet i dagene, gitt at jeg kunne spare opp tilsvarende i pensjon så jeg ikke tapet noe på det. Ellers har vi mer enn nok å bruke penger på i huset, så det hadde vel kanskje gått mest dit, og så hadde jeg gitt bort noe til et godt formål. Nå spiller jeg ikke noe da, så jeg vinner neppe en gevinst ut av det blå. :humre:
Betalt ned på boliglån for å få mer romslighet i budsjettet nå, og hadde satt av det meste i langsiktig sparing slik at jeg kan gå av med pensjon tidligere enn 70.
Hadde det vært fantasi-mye, hadde jeg gitt en god slump til SOS Barnebyer, hvor jeg er fadder (eller tegnet flere fadderskap, litt ettersom).
Vi vant en slump penger for noen år siden, det er de som gjør at jeg har råd til å jobbe redusert nå, siden vi har et beskjedent huslån å betale på. Det er tidsbegrensa, bare mens ungene er små og ikke lenger enn at tariffavtalen gir meg full pensjonsopptjening likevel, men det hjelper på. Da har jeg ca. 40 timers uke og alle skoleferier fri, og det er deilig.
Hvis jeg fikk penger uten noen plan for nå, så hadde jeg bygd garasje, leid folk til å drenere den pokkers plenen og bygd drømmedrivhuset med mursokkel. Enda en slump, så skulle jeg tatt et års permisjon og studert historie, så jeg fikk et undervisningsfag til. Og så satt opp egen pensjonssparing og jobba maks 80 % stilling, som nå, enda lenger. Minst 50 %, ellers hadde jeg kjeda meg ihjel.
Spørs hvor mye det var. Bli gjeldfri her jeg bor, eller kjøpe ny leilighet (og fremdeles hatt gjeld, men ikke så mye som nå). Fikset noe til pensjonen min.
Over tre mill hadde fått meg til å tørre å satse på artige jobbprosjekter i stedet for safe inntekt.
Pusset opp, betalt ned lån, hvis det var nok penger kunne mannen tatt en mastergrad. Jeg hadde nok blitt i jobben, og hadde ikke giddet å jobbe redusert, det har en tendens til å bli samme jobb for mindre penger hos oss.
Jeg har allerede valgt å satse på noe eget, uten å ha vunnet pengene først. En lottogevinst hadde kommet godt med for å redusere stresset med å skaffe inntekt, men jeg ville fortsatt å jobbe likevel fordi jeg liker det jeg gjør.
En ting er iallfall sikkert: pengene skulle ikke gått til økt forbruk. Jo eldre jeg blir, desto høyere verdsetter jeg tid i stedet for ting.
Kuspa? Så kult, da kan du sikkert få astronomiske summer for kjøttet. Kjøtt fra bortskjemte kyr💕
Det hadde ikke forandret så mye for oss. Så lenge vi begge har jobb så har vi råd til det vi vil unne oss i hverdagen. Hvis jeg skulle ha sluttet i jobben måtte jeg ha ha vunnet rimelig mye. Ville nok ha unnet oss en bra reise, og et lite påbygg på hytta. Har en 5 år gammel bil, den duger noen år til.
Da ville jeg sagt opp jobben min og brukt god tid til å finne noe jeg virkelig har lyst til å gjøre som går an å gjennomføre og likevel lønner seg og som passer livssituasjon og sykdom. Tror også jeg ville ha brukt penger på noen drømmereiser og mninst en av dem invitert med min kjære pappa på. Pusset opp kunne jeg også tenke meg.
Jeg ville nok fortsatt i jobben min - jeg trives godt i den. Ser for meg at jeg heller hadde brukt pengene på å trappe ned stillingsprosent før jeg blir 67.
Jeg hadde kjøpt en ekstra bolig for utleie om summen var i den størrelsesorden. En lavere sum hadde jeg brukt på reiser, bare reiser, masse reiser og opplevelser.
Fortsatt i jobben min. Det er ikke noe alternativ å ikke jobbe og vi har nettopp startet noe for oss selv. Det er spennende og ikke noe jeg hadde gitt slipp på uavhengig av om jeg vant litt eller mye penger.
Jeg ville fortsatt å jobbe, men ville ha pusset opp en god del i huset her vi bor nå. Når ungene blir store og har flyttet ut ville jeg kjøpt en flott leilighet i Oslo.
Jeg ville pusset opp i huset, evnt kjøpt noe litt større og nyere i samme skolekrets. Samt betalt på lån. I min stilling er det lite hensiktsmessig å redusere.
Jeg hadde investert i oppgraderinger av huset iallefall. Vi holder på å innrede kjelleren selv, men det tar tid. Og jeg kunne tenkt meg et ekstra bad og oppgradere badet vi har. Kunne også tenkt meg en stor garasje med leilighet på toppen, fordi jeg har et barn som kan ha behov for en myk overgang når det gjelder å flytte hjemmefra og da kunne vi leid ut før den tid kommer.
Nja, det kan hende jeg hadde funnet på noe annet å gjøre,men hva aner jeg ikke, men det hadde vært uaktuelt å ikke jobbe. Samtidig så er det jo greit i den jobben jeg har for der har jeg lange ferier. Kanskje jeg hadde vurdert å kjøpe meg leilighet eller hus.
Haha.. I wish
Nei, jeg er bare litt der; "lurer på hva jeg skal bli når jeg blir stor."
Det er mye lettere å tenke på hva man vil hvis man har større økonomisk frihet.
Og så lurer jeg på om det handler om at jeg ikke vet hva jeg vil, eller at jeg ikke lar meg tenke det fordi jeg uansett ikke tørr å satse.
Jeg hadde absolutt fortsatt i jobben, jeg gjorde valget som gav en jobb med mer mening allerede for noen år siden heldigvis.
Jeg ville brukt litt til ferie og mye på huset så vi hadde fått realisert oppussingsprosjektene og ferdigstilt litt. Pusset opp kjellerstua, bygd bad i kjelleren, drenert, pusset opp stue og kjøkken, leid inn maler til å fikse litt ellers i huset. Nok å ta av.
Jeg har ikke noen jobb akkurat nå, men jeg hadde definitivt jobbet med noe. Ledigang er roten til alt vondt i mitt liv.
Ny utdannelse eller realisert det jeg har drømt om i mange år kan det hende jeg hadde gjort. Men jeg tviler på det første. Den utdannelsen jeg evt. kunne tenkt meg får man dessverre ikke kjøpt for penger og jeg blir ikke noen realfagswiz av å vinne i Lotto :knegg:. Noe eget er nok svært sannsynlig. Jeg har hatt en plan i mange år, men livet med tre unger og behovet for en fast jobb og normale arbeidstider står i veien nå om dagen.
Jeg hadde satt bort ferdigstilling av huset mitt og fått dem til å sette opp et råflott drivhus. Dernest ville jeg nok betalt ned huslånet. :kjedelig:
Joa, en råflott familieferie og noen finere julegaver sikkert. Så er det en god sjans for at minst en av oss hadde skaffet oss en fridag i uka, for å Gjøre Noe Gøy, for eksempel i tidligere nevnte drivhus.
Drømmen er er hus på den franske riviera - et rolig sted, men da trengs en stor premie.
Jeg hadde nok investert i utleie-eiendom. Hadde ikke slutte å jobbe, kanskje litt mindre stillingsprosent, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal rekke alt jeg skal gjøre på 60 eller 80% der jeg er nå.
Hadde det vært en astronomisk sum hadde jeg startet for meg selv med noe helt helt annet enn hva jeg gjør i dag - noe kreativt, bunadstilvirker f.eks.
Jeg hadde kanskje jobbet mindre stillingsprosent og evt tatt et friår for å studere noe gøy. Og så hadde jeg leid inn folk til å mure mur og plante hekk rundt eiendommen vår. Ellers hadde jeg nok svidd av store summer på det jeg i dag bruker mest penger på: reising.
Det er akkurat det. Man trenger penger for å ha noe å leve av.
Men samtidig så tenker jeg litt at jobben min, den betyr ingenting i den store sammenhengen. Ikke det, jeg trives jo greit nok med det jeg gjør. Men jeg skulle ønske at jeg hadde en jobb med litt mer mening.
Jeg må si det er betryggende at så mange vil fortsette og jobbe og at så mange vil ha den jobben de har. Det er jo trist for de som bruker mye tid på en jobb de egentlig ikke liker eller finner meningsfull. Men hva ville jeg gjort?
Det er mange år siden jeg fant ut at yrket mitt faktisk er meningsfullt, og at jeg liker det. Jeg skulle gjerne redusert til 60 eller 70 %, men da måtte vi sannsynligvis ansatt en til for å få oppgavene til å gå i hop, ellers jeg ville alltid være for mye på etterskudd. Så jeg vet ikke. Ønskelista er i hvert fall dette:
Ytterligere redusert stilling
Bistand til f.eks. Redd Barna, Leger Uten Grenser, Norsk Folkehjelp og Amnesty International
Fikse på nordhuset
Garasje til fire biler og tre snøskootere (deling med flere naboer) nær nordhuset
Det spørs på summen. Om den var høy nok, ville jeg ha sluttet i jobben og studert et eller annet. Om det ikke var mulig, ville jeg ha oppgradert boligen (men ikke kjøpt ny, tror jeg), betalt ned litt lån og reist til Japan, Cuba og Guatemala.
Jeg ville nok puttet en del penger inn i boligen, enten ved oppgradering av kjøkken og utbygging eller ved å rett og slett kjøpe noe større og mer praktisk. Ville fortsatt å jobbe, men kanskje gått ned i stilling noen år, og kuttet ut helgevakter.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.